Hvorfor er noen « kjærestetyper» fra de er 12 mens andre enstøinger?

[AnonymBruker]

Dette har jeg lurt litt på. Hva gjør at noen starter så tidlig, liker sex, kos og nærhet fra de er ungdomskoleelever mens andre venter til i 20- og 30 årene. Da mener jeg ikke de som er dømt til et liv i ensomhet pga. manglende sosiale ferdigheter eller dårlig utseende, men de som bare ikke føler noen som helst trang. 

Og hva har dette med sosioøkonomisk bakgrunn å gjøre? Ser jo ofte at de med problematisk oppvekst blir veldig sexuelt utforskende, får barn tidlig og hopper inn i forhold etter forhold. Hvorfor har de en større sexuell apetitt

Anonymkode: 3de11...ad9

[-Missi-]

Personlighetstrekk sikkert. 

Til det siste avsnittet tenker jeg et logisk svar er behov for nærhet og kjærlighet. Har man fått lite av det hjemme søker man det kanskje ekstra som voksen? 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, -Missi- said:

Til det siste avsnittet tenker jeg et logisk svar er behov for nærhet og kjærlighet. Har man fått lite av det hjemme søker man det kanskje ekstra som voksen? 

Spot on i mitt tifelle.

Vokste opp uten noen form for kjærlighet hjemme, og sex og nærhet er blitt kjempeviktig for meg i voksen alder. (Har dog hatt lange perioder/år som singel uten å være med noen menn underveis, så dette gjelder kun i forhold.)

Anonymkode: eb7da...ba3

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Dette har jeg lurt litt på. Hva gjør at noen starter så tidlig, liker sex, kos og nærhet fra de er ungdomskoleelever mens andre venter til i 20- og 30 årene. Da mener jeg ikke de som er dømt til et liv i ensomhet pga. manglende sosiale ferdigheter eller dårlig utseende, men de som bare ikke føler noen som helst trang. 

Og hva har dette med sosioøkonomisk bakgrunn å gjøre? Ser jo ofte at de med problematisk oppvekst blir veldig sexuelt utforskende, får barn tidlig og hopper inn i forhold etter forhold. Hvorfor har de en større sexuell apetitt

Anonymkode: 3de11...ad9

Store individuelle forskjeller.
Jeg har likevel et klart inntrykk av at barn som har vokst opp med trygge, samarbeidende, positive maskuline og feminine rollefigurer har store fordeler i konkurransen om å skaffe seg en partner.

Oppvekt i et miljø med gode og bærekraftige normer og med sunne naturgitte holdninger til det motsatte kjønn, kan ikke overvurderes.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som "alltid" har hatt kjæreste, og da jeg var yngre gikk jeg flere ganger rett fra en partner rett til en annen på tross av at intensjonen og ønsket mitt var å være singel lenge når det ble slutt.

Når jeg har forsøkt å analysere det, tror jeg rett og slett at det er fordi jeg blir så lett og så intenst forelsket. Jeg husker godt min første forelskelse i en gutt i 1. klasse. Husker navnet hans og hvordan han så ut.

Når et forhold har tatt slutt, har jeg falt for en ny veldig raskt. Blitt så forelsket at jeg ikke klarte å stoppe selv om jeg ville. Det hører med til historien at det alltid har vært gjensidig. Ellers ville det jo stoppet seg selv. 

Helt vanlig, trygg oppvekst med to foreldre. 

I voksen alder (etter 40-åra) har det roet seg. Har hatt samme mann i 15 år, og satser på resten av livet. Har ikke blitt betatt av andre siden jeg traff ham. 

 

Anonymkode: e1c6a...a39

[AnonymBruker]

Kanskje det er tilfeldig, men ja jeg ser noe av de samme tendensene. Er selv oppvokst i lav sosioøkonomisk status og debuterte tidlig seksuelt, og har hatt en haug med kjærester. 

Anonymkode: b1e74...6f9

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en slekt med 0 skilsmisser og 0 aleneforeldre. Har 7 onkler og tanter som alle er gift, og 20 søskenbarn hvorav alle som har barn enten er gift eller samboer med den andre forelderen.

Vi er ikke kristne eller noe, men vanlig A4 middelklasse. Ingen sykdom, rusproblemer eller arbeidsledighet i slekten heller. Stabile, ukompliserte og streite folk. 

Poenget jeg vil fram til er at det ligger noen underbevisste forventninger fra oppveksten om hva et samliv er.

Jeg skjønte tidlig at valg av livspartner var viktig, og at jeg sannsynligvis ikke kom til å gifte meg med «Theo fra parallellklassen». Derfor har jeg alltid hatt høy terskel for å innlede noe, og lav terskel for å avbryte hvis jeg så at dette ikke kom til å være på livstid. Jeg fokuserte mest på skole i skoleårene og har datet mer i studietiden.

Mange i slekta fant dessuten livspartneren sin ganske sent, typ starten av 30-årene, så føler ikke at jeg har noe hast. 

 

Anonymkode: 82832...ce4

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fantastisk oppvekst med 2 foreldre som aldri gjorde meg i tvil om at jeg var elsket over alt på jord. Ikke har jeg noe som helst av utfordringer med min mentale helse heller.

Jeg syntes sex kan være veldig godt, men ikke noe jeg trenger for å være lykkelig. Mye intimitet og kos har jeg egentlig alltid syntes vært mer masete en hva det er hyggelig.

Jeg trives best med å være alene med bikkja på fjellet. Meg, bikkja, telt og fiskestang/børse under jakta. Da kan jeg være på fjellet i dagesvis. Jeg har også en gammel, enkel hytte uten, Internett, vann og avløp som jeg kan storkose meg alene på så lenge som praktisk mulig.

Jeg har hatt kjærester opp i gjennom livet fra jeg var typ 14-15. så klart er det ikke for alle å være partner med en som trives så godt alene som det jeg gjør.

Hun som er min kone i dag er heldigvis kompatibel med meg. Hun har dagene sine fylt opp med diverse styreverv, forskningen sin osv osv. Nå vi først er sammen, så er vi tilstede for hverandre selvom vi kan ha lengre perioder fra hverandre.

 

Jeg tror behov/ikke behov for kjæreste, sex osv koker ned til personlighet, ikke oppvekst.

 

Anonymkode: eff04...132

[AnonymBruker]

Jeg begynte ha sex da jeg var 14 år, og liker både sex, nærhet og kos. 
Men jeg foretrekker også være singel. Nærmer meg 40 år nå. 

Vokst opp i typisk a4 familie, med hus og stasjonsvogn, helt ok økonomi. 
Søsken er gift med ungdomskjæresten sin, og har flere barn. 

Anonymkode: 74ec1...a46

[AnonymBruker]

Hadde ikke sex da jeg var så ung som 14 år, men i tenårene. 

Kjennte bare en stor nysgjerrighet og driv til gutter. Var en sjenert jente og flau over kjærlighet, men ble lett forelsket og hadde et indre liv fyllt med kjærlighetsdrama. 

Tror nok nettet og mobil gjorde jo mye en god del lettere enn om jeg hadde måtte prøve meg på noen fysisk.

Savner det drivet, var uviten til mange av kompleksene mine en periode. Gode tider.

Anonymkode: 60461...e0c

[AnonymBruker]

Noen blir lett forelsket. 

Anonymkode: 56678...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde en fantastisk oppvekst med 2 foreldre som aldri gjorde meg i tvil om at jeg var elsket over alt på jord. Ikke har jeg noe som helst av utfordringer med min mentale helse heller.

Jeg syntes sex kan være veldig godt, men ikke noe jeg trenger for å være lykkelig. Mye intimitet og kos har jeg egentlig alltid syntes vært mer masete en hva det er hyggelig.

Jeg trives best med å være alene med bikkja på fjellet. Meg, bikkja, telt og fiskestang/børse under jakta. Da kan jeg være på fjellet i dagesvis. Jeg har også en gammel, enkel hytte uten, Internett, vann og avløp som jeg kan storkose meg alene på så lenge som praktisk mulig.

Jeg har hatt kjærester opp i gjennom livet fra jeg var typ 14-15. så klart er det ikke for alle å være partner med en som trives så godt alene som det jeg gjør.

Hun som er min kone i dag er heldigvis kompatibel med meg. Hun har dagene sine fylt opp med diverse styreverv, forskningen sin osv osv. Nå vi først er sammen, så er vi tilstede for hverandre selvom vi kan ha lengre perioder fra hverandre.

 

Jeg tror behov/ikke behov for kjæreste, sex osv koker ned til personlighet, ikke oppvekst.

 

Anonymkode: eff04...132

Hvor møtte du kona?

Anonymkode: 82832...ce4

[AnonymBruker]

Jeg var veldig seksuelt og romantisk interessert fra 7-årsalder, men som dødelig sjenert gutt hjalp det jo ikke. Bortsett fra litt ferieklining da jeg var 14, så var det total tørke til langt ut i tyveårene. Jeg var en relativt pen ungdom også, men når man ikke mestrer det sosiale, så nytter det ikke. 

Jeg tror mange av disse kjærestetypene ender opp der, bare fordi de kan, og ikke fordi de har mer interesse av det enn andre. 

Anonymkode: a28a8...c0b

[AnonymBruker]

Er nok sammensatt. 

Jeg hadde ikke draget i yngre alder og har blitt komfortabel med å være alene. 

Nå i 30 årene dukker det opp muligheter en gang i blant, men jeg har ingen driv til å følge det opp. 

Anonymkode: eb0e7...0fe

[AnonymBruker]

Gener/utsende hovedsakelig, naturen har gjort livet lett for dem. Kombinert med god oppdragelse og folkeskikk fører til popularitet.

Anonymkode: cd8fb...65d

[Million]

Jeg hadde min første kjæreste da jeg var 14, og siden bare fortsatte det. Stadig nye kjærester, noen kortere varighet, noen lengre. Alt fra noen måneder til 1-3 år. Dette pågikk til jeg var 30, da traff jeg mannen min og var sammen med han i 18 år. Da jeg ba om skilsmisse og skilte meg, var jeg drittlei og hadde fått nok. Han ga meg avsmak på menn.

Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt "seksuell" av meg. Jeg hadde f.eks, ikke sex med den første kjæresten min da jeg var 14. Ikke noe spesiet tidlig, jeg var i lovlig alder da jeg hadde sex første gang. Det kom et par år senere med en annen kjæreste. Er egentlig ganske normal på det området. Ikke noe problematisk oppvekst, og jeg fikk ikke barn før jeg var 32 (da med mannen min).

Uansett, de åtte årene som har gått siden jeg skilte meg har jeg ikke vært på en eneste date med noen, etter eget valg. Har et par-tre gamle bekjente karer som jeg har kjent i mange år, som har tilbudt diverse "service", men jeg har høflig takket nei. Ikke interessert i noe FWB opplegg. Det er ikke noe for meg.

Jeg tror nok jeg nå blir singel resten av livet. Det føles som det er det riktige og det jeg vil. Jeg er i femtiårene. Men ja, jeg var nok en sånn "kjærestetype" i mine år fra ca 14 til 30.  

[AnonymBruker]

Hos oss var det litt motsatt. 

Min samboer hadde en utrygg barndom, men er likevel kjærestetypen, hatt relativt få ons, og gått singel et par år mellom forholdene.

Jeg hadde en veldig trygg og fin barndom, men traff en veldig dårlig mann sent i ungdommen. Var ganske ødelagt i hodet da jeg endelig klarte å bryte forholdet. Holdt problemene skjult lenge for å ikke bekymre venner og familie. I et par år etter dette hadde jeg relativt mange ons, hoppet raskt ut og inn av relasjoner, og var på en veldig dårlig sti kjærlighetsmessig. Fikk først snudd det da jeg skjønte at jeg bar med meg gamle traumer, og tok tak i problemene mine hos en psykolog. 

Handler nok en del om personlighetstrekk, selv om det antageligvis vil være ting i livet som man opplever som kan øke sannsynlighet for at man blir "sånn" eller "sånn". 

Anonymkode: bf6cb...f0e

[Irak]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dette har jeg lurt litt på. Hva gjør at noen starter så tidlig, liker sex, kos og nærhet fra de er ungdomskoleelever mens andre venter til i 20- og 30 årene. Da mener jeg ikke de som er dømt til et liv i ensomhet pga. manglende sosiale ferdigheter eller dårlig utseende, men de som bare ikke føler noen som helst trang. 

Og hva har dette med sosioøkonomisk bakgrunn å gjøre? Ser jo ofte at de med problematisk oppvekst blir veldig sexuelt utforskende, får barn tidlig og hopper inn i forhold etter forhold. Hvorfor har de en større sexuell apetitt

Anonymkode: 3de11...ad9

Dette stemmer ikke for min del. Jeg har hatt en fantastisk barndom. Fikk kjæreste, og debuterte seksuelt når jeg var 14 år. 

Så har mine erfaringer senere i livet påvirket meg i den grad, at sexlysten har økt. 

[AnonymBruker]

Det finnes en mellomting. Ikke alle er enten folk med ekstremt bekreftelsesbehov (kjærestetyper) eller sosialt utfordret (einstøinger). 

Anonymkode: ae10c...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Dette har jeg lurt litt på. Hva gjør at noen starter så tidlig, liker sex, kos og nærhet fra de er ungdomskoleelever mens andre venter til i 20- og 30 årene. Da mener jeg ikke de som er dømt til et liv i ensomhet pga. manglende sosiale ferdigheter eller dårlig utseende, men de som bare ikke føler noen som helst trang. 

Og hva har dette med sosioøkonomisk bakgrunn å gjøre? Ser jo ofte at de med problematisk oppvekst blir veldig sexuelt utforskende, får barn tidlig og hopper inn i forhold etter forhold. Hvorfor har de en større sexuell apetitt

Anonymkode: 3de11...ad9

For meg handler det om personlighet. Jeg er ingen ONS-type, jeg trenger mental connection for å ligge med noen. Det får man vanligvis i et forhold. Jeg ligger ikke med noen med mindre jeg er i en relasjon hvor vi er forpliktet til hverandre, det er bare sånn jeg er skrudd sammen. Det betyr ikke at vi har definert relsjonen som en kjæresterelasjon, men at man er ekslusive og har en intensjon og ønske om et forhold om alt går bra.

Anonymkode: 4a94d...a7a