Dere som har ubrukelige menn. Hvordan få en lettere hverdag hvor BEGGE bidrar?

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (På 2.9.2024 den 9.12):

Ikke lett å få seg noen bedre når alle menn er ubrukelige. Om kvinner klager på ubrukelige menn,har de seg selv å takke.

😂alle menn er ikke det

Anonymkode: f3c04...718

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (10 minutter siden):

Spørsmålet var hvordan begge kan få en lettere hverdag hvor begge bidrar?

Men løsningen din innebærer dobbelt arbeid for ts og en løsning som ikke fungerer i lengden. 

Schopenhauer skrev (11 minutter siden):

Tror de færreste ønsker ei ny mamma.

Da må dere slutte å oppføre dere som barn! Enkelt og greit. Vær en partner i stede. 

Anonymkode: 0197c...fcb

[AnonymBruker]

Husk at det ikke gjelder alle menn da 🙈 Jeg blir helt dårlig av å lese all denne generaliseringa for at noen har noe sure opplevelser. Noen har andre forutsetninger for at husarbeid ikke blir gjort. Kan være av årsaker dere ikke vet om engang, så ta en prat før dere klikker vilt på mobilene deres her inne

Anonymkode: f95f6...c4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 12.22):

Bilvask og sjekk tar et par minutter i uka. Gressklipping- mange har robotgressklipper. De fleste klipper ikke gress fra sept-febr.. 

Snømåking- det er ikke alle som bor steder det kreves. Vi har ikke måttet måke de siste 3 stedene vi har bodd. Oppussing har vi ikke gjort på flere år.

Oppussing er gøy å hvorfor skal manen drive med morsomme oppgaver mens kvinner har de kjedelige? Lære opp barna i utendørs aktiviteter greier alle. 

Anonymkode: e7073...6de

Nei opppussing er ikke gøy, måling tar masse tid her

Anonymkode: f3c04...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man bytter da virkelig ikke mann pga dette når han fungerer ellers

Anonymkode: f3c04...718

Fungerer og fungerer....... Når man ikke evner å gjøre hverdagslige gjøremål alle normale voksne mennesker må, så fungerer man vel ikke akkurat. 

Og desverre går det ikke langt tid før denne tafattheten går såpass mye utover ts at hun tilslutt ikke vil fungere. Ingen vil ofte seg slik for en fyr! 

 

Anonymkode: 0197c...fcb

[AnonymBruker]

Rosalilje84 skrev (På 2.9.2024 den 12.27):

Dette. Oppussing, kjøre gressklipper og skifte hjul er gøy. Det er også slik at barna som regel ikke med på disse oppgavene, slik at man får jobbe i fred.

Eh nei det er virkelig ikke gøy 

Anonymkode: f3c04...718

[AnonymBruker]

Klassisk kg, kast ut mannen ! Hva gjør mannen din? For du skriver kun hva du gjr

Anonymkode: f3c04...718

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.9.2024 den 12.46):

Har ikke orket å lese hele tråden, men har noen tanker. 

1) Mange kvinner klager over at mannen ikke "bidrar" men er bare villige til å diskutere de oppgavene de selv gjør. De enser ikke hva partneren sin faktisk bidrar med.  

Her blir det ofte sagt "i kveld skal jeg gjøre....", også skjer det ikke. Av og til tror jeg at han faktisk tror han har gjort det. Når jeg minner på dagen etter kan han si at han har fikset det.

2) Mange menn tror at å klippe gresset hver uke (eller annenhver uke), skifte hjul på bilen 2 ganger i året og klø seg i hodet når noe er ødelagt kan likestilles med å lage mat, vaske klær, gjøre rent hus, ordne med ungene, hver eneste dag. 

dette! Og jeg er villig til å feks ta over hans oppgave i huset den dagen han feks klipper plenen. Men ikke resten av året fordi han klipper plenen en gang i uken på sommeren.

3) Det er i realiteten en umulig oppgave å sammenligne og fordele 100% riktig.

enig i dette, men man fordele ca likt. Hvis begge velger noen oppgaver de ønsker også kan de kjedelige/tyngste oppgavene fordeles. 

4) Man må kjenne etter om irritasjonen handler mest om reell urettferdighet eller at man bare har blitt lei av å gjøre de samme tingene hver dag. 

jeg er lei av at han faktisk gjør mindre. Han har selv foreslått oppgaver han mener er ok for han. Mine oppgaver er også ok. Men når det sklir ut gang på gang...

5) Eneste løsning er at man diskuterer hele totalbildet av belastning i hverdagen og forsøker å bli enige om et liv hvor begge føler seg ivaretatt og har litt overskudd på slutten av dagen. 

Ta ett eksempel: Jeg hadde en jobb som jeg måtte pendle til og som var veldig krevende (men den var godt betalt og ha muligheter). Vi var enige om at dette var bra for familien.  Jeg dro på jobb før hun var ute av senga. Jeg kom hjem gjerne 2 timer etter henne og var gjerne ganske sliten. Hun har da vært hos venninne i mellomtiden eller rett og slett slappet av på sofa eller solseng når jeg kommer hjem. (for hun trengte å hvile) For meg var det null sjans for å sette meg ned og ta en hvil for har skulle det gjøres husarbeid og det eneste rimelige var 50/50 deling. I tillegg gjaldt den diskusjonen husarbeid kun. Så når hage skulle stelles, noe repareres (ja, jeg er veldig handy), pusses opp, sportsarrengementer for unga etc eller noe ordnes på andre arenaer, så var det jeg som tok tak i dette. Jeg liker å ta meg av familien min, men dette kokte til slutt over, og etter noen runder med harde diskusjoner så ble bildet mer balansert. Men ikke uten at kona påberopte seg å være undertrykt trad-wife i øynene til hennes venninner (og seg selv).

 

AnonymBruker skrev (På 3.9.2024 den 12.46):

Anonymkode: da543...a67

 

Anonymkode: 80037...77c

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei opppussing er ikke gøy, måling tar masse tid her

Anonymkode: f3c04...718

Om oppussing er gøy eller ikke er nok varierende. Jeg synes det kan være både kjempegøy og absolutt ikke gøy. Som den som utfører oppussing i vårt hus for det meste (han kan male litt/være håndlanger, er det uansett absolutt selvfølgelig at han tar det meste angående husarbeid og mat, eventuelt også barn (lite det nå, siden de er store, men litt taxi og slikt er man) AKKURAT NÅR jeg holder på med oppussing. Da er vi rimelig opptatt begge to akkurat mens slikt står på. Jeg med oppussing og han med alt annet. 

Jeg har SELVFØLGELIG ikke fri mellom oppussing!!!!! Min partner har jo på ingen måte fri når jeg pusser opp. Min partner skal aldri ha fri, og jeg skal ha fri mellom oppussing????? Hvordan er dette logisk? Fordi oppussing er tyngre? Nei det er det ikke totalt sett. Fordi oppussing gir mer verdiøkning? Hvorfor er det rettferdig? Å ivareta familien har uansett stor verdi, og både husarbeid/mat/barn og oppussing er å ivareta sin familie. Det samme!

Jeg pusser forøvrig opp betydelig mer enn de fleste menn. De tre siste boliger kjøpt har vært renoveringsobjekter. Jeg har mer eller mindre pusset opp jevnlig i 20 år nå. Hytte og båt i tillegg til boliger også. 

Endret 4. september 2024 av Trolltunge

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 12.09):

Min mor er alene. Tar 10min å bestille ved. Hvor ofte må hun gjøre dette utrolig slitsomme prosjektet.  EN GANG I ÅRET..😄 bære inn og stable ved tar heller ikke så lang tid . 

Jeg skifter dekk to ganger i året. tar meg 1t . Så mannen din har nå kommet opp i 1t jobb med dekkskift, kanskje to om dere har 2 biler. 

Ikke imponert over at mannen din vasker egne klær. Det gjør vår sønn på 10år og. Hadde ikke orket sånn tøv.

Anonymkode: e7073...6de

Du må kommentere alle punkter og ikke velge kun de som passer.

Jeg skrev også at det er mannen som rydder og vasker hele huset hver lørdag, samt lager middager 4 ganger i uka mens jeg sitter på tribunen og ser på barna, osv.

Vi gjør ulike ting,men man må se om det totalt sett er likt fordelt.

[AnonymBruker]

Schopenhauer skrev (1 time siden):

Tror de færreste ønsker ei ny mamma.

Spørsmålet var hvordan begge kan få en lettere hverdag hvor begge bidrar? M.a.o. er det løsninger vedkommende etterspør. Man kan godt hevde at denne mannen allerede skal besitte disse ferdighetene, men realiteten er ikke slik. Da kan man enten gi f, eller man kan forsøke noen alternative måter. 

Når jeg brukte ordet belønning, som kanskje var litt uklokt, presiserte jeg begge. På den måten forsterker man også samarbeid mot et felles mål. Allikevel er det overordnede budskapet at man (som oftest) kommer atskillig lenger med velvilje og positive tilbakemeldinger enn å komme med trusler og å være sint - hvis man skal endre atferd. Dette gjelder både for barn og voksne. 

 

 

 

For TS er det best å bytte mann.

Anonymkode: 6f4e0...b75

[Rosalilje84]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man bytter da virkelig ikke mann pga dette når han fungerer ellers

Anonymkode: f3c04...718

Jo da. En mann som verken elsker eller respekterer meg, har jeg ikke noe bruk for. 

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man bytter da virkelig ikke mann pga dette når han fungerer ellers

Anonymkode: f3c04...718

Man bytter ikke en mann når han ikke fungerer som partner? Hvordan fungerer man ellers om man ikke er en god partner og far? Ja for man er jo heller ingen god far om man er slik.

Om en mann er ingen god partner og ingen god far, hvorfor da beholde ham? Da fungerer han jo ikke. 

Hva ellers? Sex?

Man bør være helt ekstremt unik i senga for det skulle være verdt å ikke fungerer på ovennevnte. Utstyret til å duge til sex har hver eneste mann. 

Penger? 

Det er nok kun av særskilt interesse for en helt spesiell type kvinne å holde ut mye som ikke er optimalt kun for penger, og jeg har ikke inntrykk av at den typen kvinner finner seg i å være hushjelp. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 8.55):

Er så lei av alt jeg må huske på. Sørge for at barna har klart klær til riktig vær og årstid. Sjekke at regnbukse har strikk, at matpakker er klar, drikkeflasker vasket, klesskift i barnehage, vaske klær som er våt av tiss fra barnehagen osv. 

Og hjemme. Sørge for at klær er vasket så det ikke er tomt for rent og tørt ulltøy, henge opp vått yttertøy ig tørke våte sko. Sørge for å ta klesvask og oppvask før det flyter over og ikke blir plass å lage mat på kjøkkenet. Rydde leker (yngste er for liten til å gjøre det), vaske av bord med flekker etter middag, Sørge for at klær er i skittentøyskurv og ikke i stue, soverom, bad og gang. 

Hjelp! Jeg er så lei. Nå er jeg den "sure" hjemme, men jeg mener jeg har rett til det. Det fungerer ikke å "puse" og prate på en søt og vennlig måte. Ikke er det gøy å si "kjære, kan du være så snill å ta klesvasken" (som er 3 uker siden sist han gjorde). 

Han har andre bra kvaliteter, klarer seg veldig bra på jobb, er en god far osv. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker. For disse problemene er jo mye av hverdagen.  

Har dere noen løsninger? 

Har forsøkt å ha litt faste oppgaver, men hans oppgaver sklir ut og blir bare utsatt.

 

 

Anonymkode: 80037...77c

Har du satt deg ned med han og forklart dette her?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 9.00):

Kvinner som klager på at de har ubrukelige menn er det mest usjarmerende som finnes. Ofte er de noen usaklige og respektløse troll som er mer opptatt av å trekke mannen ned i søla enn å faktisk få husarbeidet gjort. Om nå denne mannen er så ille sier det ikke mest om deg som ikke klarte få noe bedre? Eller er kanskje mannen helt okay, men det er deg det er noe galt med? 

Anonymkode: b4d18...85f

Og hvorfor skal ikke han og gjøre husarbeid?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 9.47):

det må du jo om du velger bort mannen også? Gjøre det alene? 

Anonymkode: d7a18...ca5

Da har hun en mindre å rydde og vaske for 

[Miaiai]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Og hvorfor skal ikke han og gjøre husarbeid?

Ser kommentaren du svarte på og tydeligvis er det stakkars menn, og oss det er noe galt med når manne ikke bidrar men forventer en ny mamma og ikke partner. Når man er voksen og skaffer familie er det begges ansvar, ønsker man ikke det kan man enten la være og få barn og samboer/kone

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 10.58):

Er ikke så mye å gjøre tror jeg..

Hatt det sånn selv, i min/vår situasjon så var dette med ryddingen/oppfølging bare symptomet på alt det usagte som egentlig var viktig mellom oss.. Som ingen av oss verken tok ansvar for individuellt eller som par..

Han mente jeg stresset for mye med alt sammen( Er ikke krise om alt ikke er perfekt, han mente JEG bare trengte bedre rutiner og stresse mindre osv, osv..) 

Jeg mente han burde selvsagt skjønne dette selv, og ‘’bare gjøre det’’.. 

Men.. Vi sa ikke noe selvsagt til hverandre🙄 For vi ville ha dårlig stemning, det var ingen vits å si noe for det ble jo ingen endring uansett osv, osv…) 

Mitt problem var at grunnen til at jeg valgte få barn med han, var fordet at han var alene far til ett barn på 4 når vi treff hverandre, og han fulgte opp alt, og var skikkelig 100% PAPPA!! 
Så jeg så faktisk INGEN grunn til å ikke velge han som pappa til våre barn! DETTE var virkelig en mann som jeg ville ha som far til mine barn!!

Det jeg IKKE tenkte på eller ikke tok i betrakting eller var bevisst på var hvordan rollene skulle snu når jeg var i mamma permisjon.. Vi fikk to veldig tette så jeg var i betalt og ubetalt permisjon en stund. Jeg var i praksis hjemmeværende av forskjellige grunner med de minste fra juli 2016 til desember 2019, og når covid kom, så jobbet jeg hjemmefra..Og i begynnelsen så var det jo naturlig at jeg tok alt på hjemmebane, noe som var helt ok, både jeg og babyen var friske og raske, amming og søvn var null problem, så det virkelig ikke noe stress for meg ha alt med en på 5 år og en nyfødt. Han stod opp, dro på jobb, kom hjem til middag på bordet og fornøyde barn.. 

Blir så gravid igjen etter 7 måneder, og de siste 4 månedene av den graviditeten var mye tyngre.. Hadde da en i 1.klasse, og en på straks ett år, og høygravid! JEG VAR SLIIIIITEN!!

Spurte om far da enkelte dager kunne levere 1.klassingen på vei til jobb, og jeg burde sett tegnene da, men da var det uffing og far reagerte da med å passivt aggressivt stresse og levere 1. klassingen med ett kroppsspråk som om at jeg gjorde dette for å ‘’stresse’’ han😩 Og det var ingen tvil om at han mente at det var noe jeg ‘’måtte bare lære meg’’ å gjøre fremover.. Så her var det bare å ta seg sammen.. 😔 

Og ja da, jeg VET jeg burde sett det da! 
 

Men jeg var gravid, og jeg tenkte helt seriøst at dette var bare en fase🤷‍♀️ Jeg skulle jo ikke gå gravid så lenge til.

Jeg tenkte at han kanskje var bare stresset for noe på jobben, at jeg hadd spurt han for sent, og han skulle jo også bli far for 3. gang og, og han var kanskje bekymret for meg, for han så jo graviditeten begynte bli tung for meg osv, osv.. Så jeg følte jeg hadde forståelse for han, det var også viktig for han at jeg hadde det bra, og når jeg ikke hadde det bra, eller gav mildt og vennlig utrykk for at jeg trengte noe konkret fra han som, så følte han seg umiddelbart kritisert av meg… Så jeg sluttet spørre han om noe som helst… 
Jeg ville jo ikke gi han den følelsen❤️

Men jeg ble mer og mer sliten, og jeg fikk mindre overskudd til han, for jeg var jo super kvinne og super mamma hele dagen og hele natten, så sexlivet vårt ble naturlig nok med stor mage og påfølgende full amming, og to små, og en 1 klassing med alt som følger med der, nedprioritert av meg.. Han følte seg selvsagt avvist, og stemningen hans mugnet raskt! Altså, JEG hadde jo så mye overskudd til alle 3 barna og hus og hjem, og han følte jeg ‘’prioriterte’’ han, han følte jeg bevisst ungikk noe form for nærkontakt med han hele tiden.. 

Jeg prøvde forklare at jeg trengte tid til å føle at kroppen min var min igjen.. Jeg hadde en av barna konstant oppå meg, enten ammet jeg, bærte baby, og 1.åringen ville også selvsagt være nær med fysisk, og 1. klassingen som plutselig var blitt raskt storebror til 2, etter nesten 4 år som enebarn og ha pappa’en sin 100% alene, trengte også sitt for å si det sånn! 

Jeg var IKKE kåt, og jeg ble DESPERAT etter å bare IKKE bli tatt på hele tiden..

Så der var vi! Og istedet for å snakke ordentlig om det, så så vi bare alt som den andre gjorde ‘’galt’’..  

Så endte vi opp i det klassiske mønsteret.. 

Jeg ønsket mer initativ og engasjament fra han ift til barna (Herregud, han må da se og skjønne det og det, han virker jo ikke interessert i verken barna eller at jeg skal ha det bra)

Han ønsket mer initativ og engasjament fra meg fysisk og seksuellt. (Herregud, hun virker ikke interessert i meg lengre, hun VET jeg trenger fysisk kontakt og sex for å føle meg elsket, og hun velger å bruke dagen/kvelden på å stresse med alt som skal være klart til barna ) 

Så grovt oppsummert så følte jeg at jeg hadde 4 barn, og han følte at jeg var helt likegyldig til han) 

Dette ble langt, men prøver å gi ett større bilde på ‘’problemet’’ med at mannen ikke bidrar i vårt tilfelle… 

Hvert parforhold er forskjellig.. Og hvorfor det er blitt sånn hos dere, TS, vet jeg ikke, men ofte så tenker jeg at disse situasjonene ikke bare handler om at han ikke bidrar med det hun ønsker, eller at hun ikke bidrar med det han ønsker.. 

Så jeg har ingen konkrete tips egentlig, men kanskje jeg har bidratt til noe refleksjon hos noen🤷‍♀️

Vi tok aldri helt tak i vårt, så vi gikk fra hverandre i fjor, det var enighet i bruddet, og vi samabeider bra, vi bor i samme gate, og han er super pappa igjen🥰 Og jeg er igjen blitt meg selv🥰 
Vi har snakket om alt i ettertid, og selvom vi begge kan synes det er litt trist det ble som det ble med oss, så vet vi begge to, at de 4 siste årene som gift, drepte alle kjærlighets følelser mellom oss.. 

Så nå sier vi begge om hverandre: Han er en super mann, bare ikke for meg..

Hun er en super dame, bare ikke for meg.

❤️

Anonymkode: 29087...c56

Syns ikke mannen din fortjente det han ønsket fra deg når han overlot alt med hus og unger til deg

[Milly GeoCad]

Schopenhauer skrev (2 timer siden):

Det mest interessante her er motstanden mot å tilnærme seg denne utfordringen positivt. Slettes ikke uvanlig, og det er ikke bare blant husmorsmafiaen dette fenomenet kan observeres. Det som er sikkert at med denne holdningen er at mannen ikke vil endre seg, tvert i mot, og han vil  stort sett prøve å unngå dere. Det er kanskje det dere vil. 

 

Bare lurer, åssen gikk førstegangstjenesten for deg?  Spurte du troppsjefen om han kunne komme med et belønning eller finne på noe som gjør det mer motiverende for rekruttene for å gjøre pliktene sine?  😅 

[Schopenhauer]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men løsningen din innebærer dobbelt arbeid for ts og en løsning som ikke fungerer i lengden. 

Da må dere slutte å oppføre dere som barn! Enkelt og greit. Vær en partner i stede. 

Anonymkode: 0197c...fcb

Jeg er jo ikke uenig i at mannen skal bidra, og det skal være en rettferdig fordeling. De færreste menn oppfører seg som barn. Det er en grov generalisering.

Jeg kunne sagt at kvinner er overdrevent opptatt av hvordan ting ser ut på utsiden fordi de er livredd for å vise sannheten, og har tross alt brukt hele livet sitt på å sminke den vekk. Dere er overdrevent teatralske, og reagerer dramatisk på følelsesmessige inntrykk, osv. Umulig å diskutere med uten at dere bruker personlig opplevelser som argument, og krever konstant oppmerksomhet for å være fornøyde. Dette er en gammel teori, selvsagt sludder, men mange menn kan nikke anerkjennende til det etter erfaringer fra lengre og kortvarige forhold.  

Tror ikke dette medfører fryktelig mye arbeid, men det er ikke sikkert forslaget var veldig gjennomtenkt fra min side. Andre har kommet med gode forslag, og det handler først og fremst om å strukturere oppgavene, bli påminnet oppgavene (app), og positive tilbakemeldinger.