Dere som har ubrukelige menn. Hvordan få en lettere hverdag hvor BEGGE bidrar?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 8.57):

Jeg er jo redd for at det kan gå så langt. Eller at jeg må kompensere. Men da blir det surmulig resten av livet. For jeg klarer ikke gjøre alt alene med et smil. 

Anonymkode: 80037...77c

Å gjøre det alene alene er tusen millioner bedre enn å gjøre det alene når man egentlig skulle vært sammen om det. Jeg har aldri hatt så mye energi som nå etter jeg flyttet fra mannen. All frustrasjon, irritasjon, forsøk på å finne løsninger, snakking, alt stjeler så ufattelig mengder med energi. 

Anonymkode: fff41...da1

[Gjest takinova]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

De tingene du nevner er jo ikke ting som skal gjøres daglig da. Ikke en gang ukentlig. Det er kanskje LITT vesentlig eller?

Anonymkode: d605f...c41

Absolutt.

Mitt poeng var at mannen - om han er alene om dette - sikkert ergrer seg og tror at det utjevner. Derfor må man snakke om fordelingen. 

[lille_myyy]

Jeg skjønner godt at du er lei. Når hverdagen er så full av oppgaver, små som store, som stadig må huskes på og gjennomføres, blir det til slutt utmattende. Det er ikke rart at du føler deg som "den sure" hjemme når du står med alt ansvaret, spesielt når forsøk på å fordele oppgaver ikke har fungert.

Jeg tenker det er viktig at du får tydeliggjort hvor slitsomt dette er for deg – ikke som en irritert kommentar i farta, men i en roligere samtale hvor du kan få forklart hvordan denne hverdagsbelastningen påvirker deg og forholdet deres. Det handler jo ikke om at du ikke setter pris på hans kvaliteter, men om at du ikke kan bære hele hus- og familieansvaret alene.

Kanskje kan dere sette dere ned sammen og lage en tydelig plan for hvem som gjør hva, med faste rutiner som begge må følge. Det kan også være en idé å bli enige om konkrete konsekvenser når ting sklir ut, slik at det ikke bare er opp til deg å minne på og følge opp.

Hvis han fortsatt ikke tar mer ansvar, kan det være verdt å vurdere om det er en større underliggende utfordring, og om dere trenger hjelp til å finne bedre måter å samarbeide på hjemme. Det er ingen skam i å søke profesjonell hjelp, for dette er noe mange par sliter med. Det viktigste er at du får avlastning, og at du ikke står alene med alt dette ansvaret.

[Exinferis]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 8.55):

Er så lei av alt jeg må huske på. Sørge for at barna har klart klær til riktig vær og årstid. Sjekke at regnbukse har strikk, at matpakker er klar, drikkeflasker vasket, klesskift i barnehage, vaske klær som er våt av tiss fra barnehagen osv. 

Og hjemme. Sørge for at klær er vasket så det ikke er tomt for rent og tørt ulltøy, henge opp vått yttertøy ig tørke våte sko. Sørge for å ta klesvask og oppvask før det flyter over og ikke blir plass å lage mat på kjøkkenet. Rydde leker (yngste er for liten til å gjøre det), vaske av bord med flekker etter middag, Sørge for at klær er i skittentøyskurv og ikke i stue, soverom, bad og gang. 

Hjelp! Jeg er så lei. Nå er jeg den "sure" hjemme, men jeg mener jeg har rett til det. Det fungerer ikke å "puse" og prate på en søt og vennlig måte. Ikke er det gøy å si "kjære, kan du være så snill å ta klesvasken" (som er 3 uker siden sist han gjorde). 

Han har andre bra kvaliteter, klarer seg veldig bra på jobb, er en god far osv. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker. For disse problemene er jo mye av hverdagen.  

Har dere noen løsninger? 

Har forsøkt å ha litt faste oppgaver, men hans oppgaver sklir ut og blir bare utsatt.

 

 

Anonymkode: 80037...77c

Jeg antar du har forkortet innlegget ditt kanskje litt for å skåne mannen din da du sikkert gjør langt flere oppgaver enn dette. Jeg vil derimot gjerne høre med deg om hvem som gjør enkelte andre oppgaver i huset som må gjøres daglig/ofte.

Du nevner barn og klær - hvor gamle er barna? De finner seg jo ofte klær selv, eller tenker du på innkjøp eller rotasjon i klesskapet?

Regnbukse og strikk er jo en event som skjer 2 ganger i året max?

klesvask er den store tidstyven her - den tar tid, uten tvil.

Men gjør du også middag? innkjøp til husholdningen?  matpakke til ungene? legging? kjøring til og fra barnehage/skole/aktiviteter evt være med på selve aktivitet som trener evt annen generell dugnad? hjelpe ungene med lekser? gjøre andre aktiviteter med ungene? vaske hus? støvsuge? vaske bad? hage og bil er forsåvidt sesong, men kan bli noen timer likevel.

Som andre har nevnt her vil jeg nok tro at en slik samboerapp der en fører opp aktiviteter kan være med å belyse for den partneren en føler gjør for lite hvor stor skjevfordelingen faktisk er. Og så blir konklusjonen ut fra hva som skjer etter at en ser regnestykket. Jeg tror nok menn generelt sett er bedre tjent med faste gjøremål enn den litt mer typiske "se hva som må gjøres" type arbeidet. Dette er litt generaliserende såklart, men vil nok oftere være rett enn feil.

[Roci]

Bari skrev (22 timer siden):

Ubrukelig faktisk.. Det var sterke ord.

Er en mann/far også ubrukelig hvis han er mye borte, for eksempel i Nordsjøen i noen uker på rad eller ved at han reiser mye i jobben, men til gjengjeld bidrar med 1 million i lønn til husholdningen?

 

Ja, derav anførselstegnene, det er jo kraftig satt på spissen. Jeg tenker at graden av "ubrukelighet", eller kanskje man heller bør snakke om egnethet, handler mye om vilje til å bidra, så det vil naturlig nok stille seg noe annerledes med en partner som jobber offshore eller reiser mye i jobben. Personlig ville jeg nok uansett forventet en viss grad av deltakelse når han var hjemme.

[Roci]

Trolltunge skrev (23 timer siden):

Jeg brukte skryt og oppmuntring mye i prosessen der vi snudde om på at jeg gjorde for mye og han for lite, og resultatet ble det motsatte av det du hevder. Han var fryktelig usikker på seg selv og hvordan ulikt skulle løses da vi begynte prosessen med å få bedre ordninger, siden han ikke hadde erfaring med alt jeg til da hadde gjort. Å skryte og oppmuntre ga ham selvtillit og tro på at han kunne, og kunne godt nok for meg. At jeg ikke var misfornøyd med det han gjorde. 

Etterhvert første denne selvtilliten til at oppmuntring og skryt ble unødvendig, og at han ikke bare fikk selvtillit på egne oppgaver, men på at han var i stand til å ta avgjørelser og ta tak i ting uten at han spurte meg. Han ble ikke en mannebaby av å få skryt og oppmuntring, han ble trygg nok på egne avgjørelser til å ta stadig flere, og til å ta ansvar også utover det vi hadde avtalt. Plutselig kunne jeg komme hjem til at han hadde satt opp gang med diverse uten å ha spurt meg på forhånd, fordi han hadde fått selvtillit på egne vurderinger. 

Jeg skryter og oppmuntrer jevnlig fremdeles, men det er fordi det faller seg veldig naturlig nå når han er blitt så flink til å ta tak og ta ansvar. Hvorfor skal jeg ikke skryte av ham når han plutselig har malt gjerdet for eksempel? Det er jo supert gjort. Dessuten blir han da så fornøyd med å ha fått skryt at plutselig er også hagemøbler malt i samme slengen. Hvilket neppe hadde skjedd på bakgrunn av likegyldighet/kritikk. 

Skryt inspirerer selvfølgelig voksne mennesker også, og at jeg gir skryt betyr på ingen måte at han blir mindre selvstendig, men har gitt ham selvtillit til å ta stadig mer ansvar, langt utover hva vi har fast avtale om. (Vi har i bunnen en fordeling av oppgaver, men alt mulig er ikke avtale på. Mye vedlikehold som ikke er i avtale, men som han nå like gjerne som meg setter i gang med på eget initiativ. )

Hvis jeg ga inntrykk av at jeg er i mot oppmuntring og å vise partner at man setter pris på innsatsen, så uttrykte jeg meg dårlig 🙂 Og det er muligens flisespikkeri, men for meg er det en forskjell mellom å " legge til en eller annen belønning for den som gjorde oppgavene raskest/flest,  som @Schopenhauer snakker om, og den typen skryt/oppmuntring som du snakker om. 

På den andre siden forventer ikke jeg skryt eller oppmuntring når jeg har vasket klær, klippet plenen eller satt inn i/tømt oppvaskmaskinen, og jeg har vel inntrykk at det i større grad er slike enkle oppgaver, i tillegg til "familielogistikk" som TS' savner at mannen tar sin del av.

Jeg kan være helt på bærtur, men må innrømme at det fortsatt sitter litt langt inne å "belønne" voksne mennesker for daglige , huslige arbeidsoppgaver som burde være en selvfølge. 

[Trolltunge]

Roci skrev (1 time siden):

Hvis jeg ga inntrykk av at jeg er i mot oppmuntring og å vise partner at man setter pris på innsatsen, så uttrykte jeg meg dårlig 🙂 Og det er muligens flisespikkeri, men for meg er det en forskjell mellom å " legge til en eller annen belønning for den som gjorde oppgavene raskest/flest,  som @Schopenhauer snakker om, og den typen skryt/oppmuntring som du snakker om. 

På den andre siden forventer ikke jeg skryt eller oppmuntring når jeg har vasket klær, klippet plenen eller satt inn i/tømt oppvaskmaskinen, og jeg har vel inntrykk at det i større grad er slike enkle oppgaver, i tillegg til "familielogistikk" som TS' savner at mannen tar sin del av.

Jeg kan være helt på bærtur, men må innrømme at det fortsatt sitter litt langt inne å "belønne" voksne mennesker for daglige , huslige arbeidsoppgaver som burde være en selvfølge. 

Da er vi antagelig enig. Jeg belønner heller ikke, utover å være en glad og fornøyd fru. I motsetning til trist, frustrert og lei fru er det en belønning i seg selv egentlig. Mannen liker iallefall dette betydelig bedre har han kommet frem til. Han sier at det tok mye mer energi å være en dårlig partner og oppleve dårlig stemning enn det faktisk tar å være en god partner. Så det er så definitivt belønninger i dette, men jeg lokker altså ikke med noe belønning utover dette. Derimot skryter og bejubler jeg fort og lett når han har gjort en god innsats. Spesielt når den er uventet god selvfølgelig, men det faller meg lett å vise begeistring ganske ofte, for jeg er jo fremdeles og vedvarende utrolig begeistring over hvordan han har endret seg. Det blir kyss, klem, wow, "så flink du er!" og slikt veldig fort når jeg for eksempel kommer hjem til at han har tatt huset, og jeg merker jo at han setter veldig pris på det, men det kommer helt naturlig, fordi jeg oppriktig blir glad og imponert. For en mann! 🥰

Og hvilken kontrakt til tidligere!!!!!! 👏👏👏👏

Endret 5. september 2024 av Trolltunge

[Kygos]

AnonymBruker skrev (På 2.9.2024 den 8.55):

Er så lei av alt jeg må huske på. Sørge for at barna har klart klær til riktig vær og årstid. Sjekke at regnbukse har strikk, at matpakker er klar, drikkeflasker vasket, klesskift i barnehage, vaske klær som er våt av tiss fra barnehagen osv. 

Og hjemme. Sørge for at klær er vasket så det ikke er tomt for rent og tørt ulltøy, henge opp vått yttertøy ig tørke våte sko. Sørge for å ta klesvask og oppvask før det flyter over og ikke blir plass å lage mat på kjøkkenet. Rydde leker (yngste er for liten til å gjøre det), vaske av bord med flekker etter middag, Sørge for at klær er i skittentøyskurv og ikke i stue, soverom, bad og gang. 

Hjelp! Jeg er så lei. Nå er jeg den "sure" hjemme, men jeg mener jeg har rett til det. Det fungerer ikke å "puse" og prate på en søt og vennlig måte. Ikke er det gøy å si "kjære, kan du være så snill å ta klesvasken" (som er 3 uker siden sist han gjorde). 

Han har andre bra kvaliteter, klarer seg veldig bra på jobb, er en god far osv. Men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker. For disse problemene er jo mye av hverdagen.  

Har dere noen løsninger? 

Har forsøkt å ha litt faste oppgaver, men hans oppgaver sklir ut og blir bare utsatt.

 

 

Anonymkode: 80037...77c

Det var en meget begrenset andel av gjøremål som inngår i et samliv du tar opp. Er du sikker på at du ikke bare har hang up på noen særskilte gjøremål som er ekstra viktige og naturlige for deg, og som du bare må ha utført på den og den måten og til riktig tid? 

Du kan ikke være hans mamma, det kommer til å bli giftig. Når man kaller sin egen mann ubrukelig, så er det egentlig kjørt. 

Som en digresjon skulle jeg like å se responsen om en mann skrev om sin ubrukelige, kvinnelige samboer. Da tenker jeg mange svar ville dreiet seg om hun kanskje var syk, og at han ikke burde snakke sånn om sin samboer og heller hjelpe og støtte henne, for hun hadde det sikkert vanskelig, samt at det tilsynelatende var han som var problemet som karakteriserte kvinnen sin på den måten. 

[Maleficenta]

Kygos skrev (50 minutter siden):

Som en digresjon skulle jeg like å se responsen om en mann skrev om sin ubrukelige, kvinnelige samboer. Da tenker jeg mange svar ville dreiet seg om hun kanskje var syk, og at han ikke burde snakke sånn om sin samboer og heller hjelpe og støtte henne, for hun hadde det sikkert vanskelig, samt at det tilsynelatende var han som var problemet som karakteriserte kvinnen sin på den måten. 

Da jeg har noen i familien med en slik kone, kan jeg med hundre prosent sikkerhet si at jeg hadde svart det samme dersom rollene var snudd i dette tilfellet

Endret 6. september 2024 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Kygos skrev (51 minutter siden):

Det var en meget begrenset andel av gjøremål som inngår i et samliv du tar opp. Er du sikker på at du ikke bare har hang up på noen særskilte gjøremål som er ekstra viktige og naturlige for deg, og som du bare må ha utført på den og den måten og til riktig tid? 

Du kan ikke være hans mamma, det kommer til å bli giftig. Når man kaller sin egen mann ubrukelig, så er det egentlig kjørt. 

Som en digresjon skulle jeg like å se responsen om en mann skrev om sin ubrukelige, kvinnelige samboer. Da tenker jeg mange svar ville dreiet seg om hun kanskje var syk, og at han ikke burde snakke sånn om sin samboer og heller hjelpe og støtte henne, for hun hadde det sikkert vanskelig, samt at det tilsynelatende var han som var problemet som karakteriserte kvinnen sin på den måten. 

Jeg hadde ikke skrevet det annerledes. Hvis en mann hadde skrevet at kona verken tok seg av planlegging og logistikk i forbindelse med barn, eller bidro med husarbeid, så ville jeg ha svart at hun rett og slett var lat, og at han burde vurdere forholdet på nytt. 

For øvrig, de fleste mennESKER som driter i å bidra i sitt eget hjem, gjør det fordi de driter i partner og har det behagelig ved å la partner være tjeneren deres.

Anonymkode: 6f4e0...b75

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Da jeg har noen i familien med en slik kone, kan jeg med hundre prosent sikkerhet si at jeg hadde svart det samme dersom rollene var snudd i dette tilfellet

Poenget er at det er mye sjeldnere at kvinner melder seg totalt ut av barnepass, matlaging og husarbeid, derfor hører man som regel ikke om omvendte tilfeller, selv om de selvfølgelig finnes!

Anonymkode: 6f4e0...b75

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Poenget er at det er mye sjeldnere at kvinner melder seg totalt ut av barnepass, matlaging og husarbeid, derfor hører man som regel ikke om omvendte tilfeller, selv om de selvfølgelig finnes!

Anonymkode: 6f4e0...b75

Ja det er mindre vanlig. Helt sant det. 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde ikke skrevet det annerledes. Hvis en mann hadde skrevet at kona verken tok seg av planlegging og logistikk i forbindelse med barn, eller bidro med husarbeid, så ville jeg ha svart at hun rett og slett var lat, og at han burde vurdere forholdet på nytt. 

For øvrig, de fleste mennESKER som driter i å bidra i sitt eget hjem, gjør det fordi de driter i partner og har det behagelig ved å la partner være tjeneren deres.

Anonymkode: 6f4e0...b75

Helt enig. Man kan ikke være mye glad i sin partner når man behandler vedkommende slik