Ord om min kjære venn som jeg har mistet...

[Gjest Gjest]

Skriver nok et innlegg om min kjære hund. Det hjelper utrolig å skrive om det...

Han døde i går.. En dag som begynte så fint, nydelig vær og vi koste oss sammen hele familien med god middag.

Etterpå gikk pappan i huset på tur med lille voff, uoppmerksom et sekund, bil som kjørte fort.. plutselig skjedde det.

Vi fikk en tlf, lille voff var påkjørt, han var hos dyrelegen.

Dyrelegen var optimistisk først..men kunne egentlig ikke si noe før røntgen bilder var tatt.

Vi fikk en ny tlf, røntgen bildene var tatt og det så ikke bra ut. Jeg knakk sammen, beina brast.. jeg skjønte at min beste lille venn måtte avlives.

Vi gråt hele veien til dyrelegen hvor vi skulle få ta et siste farvel..

Jeg kommer aldri til å glemme synet av ham, nedopet i smertestillende, sløve øyner...Jeg håper bare at han merket at jeg gav ham et kyss,

Det aller værste er å tenke på smerten han må ha hatt da bilen kjørte over ham..han var så liten og uskyldig, skjønte nok ikke hva som skjedde. Jeg håper bare at han ikke led så lenge tross alt, at hunder også har en forsvarsmekanisme som slår til når smerter blir for store... det varte ikke lenge før han fikk smertestillende hos dyrelegen i allefall....

Jeg var så knyttet til denne lille skapningen, elsket han over alt på jord.

Han var så spesiell, så utrolig smart.. Jeg savner han så utrolig mye. Bare det å se hundeskålen hans gir meg en stor klump i halsen.

Trøsten oppi alt dette er at han var en gammel hund..10 år. Han hadde levd sitt liv, vi har gitt han alt han trenger, og han var verdens lykkeligste hund..han viste oss alltid sin takknemelighet.

Det er så utrolig selskap i dyr.. nå føles huset tomt. Han var som den lille babyen vår..

Han hadde bare uendelig mye ubetinget kjærlighet å gi..og vi gav alt vi hadde tilbake.

Han hadde vært litt småsyk de siste månedene, så jeg begynte å forberede meg tanken på å miste ham..visste at han var gammel og kanskje uhelbredelig syk..men man kan aldri helt forberede seg likevel, man vet ikke hvor jevelig vond det er før det skjer..før de virkelig er borte. I tillegg kommer sjokket, den uventede ulykken... bildene av ham under hjulet som snurrer i hodet mitt..

Hadde vært så uendelig mye bedre om han bare fikk sovne stille inn, uten den smerten han opplevde først.

Jeg elsker dyr, har alltid gjort det - så man kan jo tenke seg hvor uendelig gla jeg ble i Mitt lille dyr..min lille baby... Min pelsdott som holdt meg varm om natta, som gav meg labben når han ville ha sjokolade. Han var akkruat like sjokoladegal som meg

Jeg lurer på hvor han er nå..om han har det bra.. Hvem tar seg av ham nå..?

Jeg elsker deg lille vennen min! Du visste hvor mye du betydde for meg, det viste jeg deg hver eneste dag..du var så nydelig, ren og kjær godklump, snilleste venn i verden...

[Sheba]

Jeg vet hvordan du har det - stakkars, stakkars lille vofsen. Og stakkars deg...tårene triller her hos meg ihvertfall..uff. Blir helt satt ut jeg...

[Amanlis]

Dakkars deg og lille bofsen din.

[monikabrx]

Stakars deg og hunden din..

Vet desverre hvordan du har det, nuffe jenta mi ble påkjørt for litt over et år siden.

Kan ikke si noe for å trøste deg, men en klem skall du få.

[Lavendula]

STOR KLEM TIL DEG!

[Gjest Gjest]

Så trist. Klem fra en ukjent, dyreelsker. Har du planer om å skaffe en ny hund? Du høres ut som en perfekt hundemamma hvertdall!

[Ciara]

Huff, dette var vondt å lese Utrolig hvor knyttet man blir til dyr, og hvor mye de betyr for en. Det høres ut som om du og hunden din hadde det utrolig flott sammen - han har nok hatt et fantastisk liv sammen med deg.

[Gjest Catwoman]

Forstår godt hvordan du føler det. Det er så fryktelig trist.

[Xora]

Huff for en trist historie å lese på morgenen da. Tårene triller nedover kinnet.

Er sånne ting jeg er så redd for skal skje med min hund også. Så iblant blir man en "overbeskyttende mor" da.

Å miste et kjæledyr er som å miste et familiemedlem.

Du har lov å sørge og jeg føler med deg.

Håper du får lyst å skaffe deg en ny hund senere da, selv om det er trist og leit akkurat nå!

STOOORE

[Gjest Gjest]

Jeg mistet selv min kjære lille ilder i går, og ville gå gjennom forumet her for å finne andre i min situasjon - er alltid godt å føle at man ikke er alene om den grusomme sorgen det er å miste et familiemedlem... Min lille Birk ble 6 år (noe som er ganske bra for en ilder) og han fikk et langt og godt liv. Nå skal jeg ikke legge ut om min historie her, men jeg hadde ham med til ultralyd i går og det viste seg at han var full av kreft - noe som gjorde valget veldig "enkelt" for meg, han måtte få slippe...

Hunden din fikk også et godt og langt liv og det er nok noe som kan være til "trøst" i fremtiden. Grunnen til at jeg ville skrive inn akkurat her er det du skriver om hvor han er nå og om han har det bra. Vet ikke om du har hørt om regnbuebroen, men det diktet er ihvertfall noe som gir meg litt trøst i all sorgen. Jeg må bare tro at gutten min har det bra nå og at vi møtes igjen...

http://www.petloss.com/poems/maingrp/rainbowb.htm

[Murron]

Veldig sterkt å lese din historie. Har hund selv og det er utrolig hvor glade man blir i dem. Støtter meg til hva noen andre har skrevet lengre oppe på siden her, at du virker som en veldig flink hundemamma og han har vært heldig som har hatt deg! Du treffer han igjen på den andre siden..