Enorm selvhat etter brudd

[AnonymBruker]

Jeg og min eks gjorde det slutt for snart et år siden. Om 20 dager er det 1 år. Ingen dårlig stemning mellom oss, og gjorde det slutt på en sunn måte. Vertfall, eg er enda ikke helt over han og det har prega meg veldig mye. Jeg klarer ikke å komme over han uansett hvor bra jeg har det eller hvor sosial jeg er. Han har fått ny dame og alt det der. Eg var så utrolig forelska i han og gav alt av meg selv, han etter kvart mista følelser for meg. 

Eg har, siden første året på vgs (er nå 20) sammenlignet meg ein del med andre folk rundt meg. Folk er så bedre sosialt, penere, kulere og bla bla bla. Normalt i guess. Så eg har slitt ein del med selvhat. Også når det ble slutt med eksen så skylte eg så mye på meg selv i starten og angret på at eg ikke prøvde mer eller var bedre. Også har eg syns at eg er så utrolig stygg, ekkel og til bry til alle jeg går rundt. Har venner men ingen nære. Når jeg er med de føler jeg meg som en byrde. "hvorfor er jeg med de, de er sikker flau over at jeg kom". Ingen egt vil vere med meg og om noen spør meg med på ting så gjør de det bare for å vere hyggelig. Har ikke sosialt liv i forhold til andre 20 åringer, ingen gutter ser på meg. I mitt hode så har utseende så mye å si. Kjenner meg flau overfor min egen del at eg tørr å gå ut i offentligheten måten eg ser ut på, har ingen stor sosial liv, ikke god på skolen, ikke god til noe. Og eg sørger over samme gutten i eit år, selvsagt orker ikke folk å lenger snakke med meg om det. Er så irriterende og ekkel. Og har i det siste tenkt at ka om eg kommer til det punktet at eg blir kvalm av å vere i min egen kropp, kvalm i å eksistere i meg selv at eg vil dø, rettere sagt ta livet av meg? Jeg klarer ikke snu denne negative tankegangen etter å ha vert så ekstremt nedlatende til meg selv i så lang tid. Er farlig om eg faktisk blir komfortabel av tanken om å dø. Eg føler på ekstremt skam av å vere så lei meg etter en gutt som ikke engang følte på sorg etter meg.

Vet egt ikke hva jeg spørr om, men om noen vil kommentere om de føler på noe av det samme eller noe som kan hjelpe så hadde det vert fint. Takk på forhånd.

Anonymkode: 2b8bb...c3d

[Anjatapinjata]

Jeg var deg før. 

Det er vanskelig og uhyggelig. Jeg føler meg fortsatt som en utenforstående ofte, selvom jeg nå er 34år. Men ellers så har jeg det bedre enn noen gang😊 

Sett tilbake var vel 20årene de værste, jeg også slet med selvmordstanker og fikk tilslutt akutt hjelp av dps,  ikke at det egentlig hjalp nevneverdig men føltes på en måte bra å bli hørt alikevel.

Vanskelig å svare deg godt her om alt og ingenting, men du er bra nok, du er god nok og det blir bedre🥰 

Du kan evt sende meg en melding om du ønsker.