Gruer meg til å være borte en uke

[AnonymBruker]

Noen synes sikkert dette er teit men jeg skal på helsereise i en uke og gruer meg til å være borte fra tenåringene mine. Det har alltid bare vært dem og meg,så vi er veldig knyttet. 

Barna skal være hjemme med samboeren min denne uka men jeg har klump i magen og føler meg egoistisk som skal reise for å prioritere helsa mi. Spesielt sønnen min på 15 er veldig knyttet til meg og jeg tror han gruer seg også. Jeg er ufør og har liksom alltid vært hjemme og fulgt de opp og alltid vært tilstede i hverdagen deres. Det har vært operasjoner osv underveis i utviklingen så jeg har blitt litt hønemor og redd det skal skje de noe pga det vi har opplevd. 

Noen tips til at mammahjertet skal kunne slappe av og vite at de har det bra og klarer seg?

 

Anonymkode: 20b85...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen synes sikkert dette er teit men jeg skal på helsereise i en uke og gruer meg til å være borte fra tenåringene mine. Det har alltid bare vært dem og meg,så vi er veldig knyttet. 

Barna skal være hjemme med samboeren min denne uka men jeg har klump i magen og føler meg egoistisk som skal reise for å prioritere helsa mi. Spesielt sønnen min på 15 er veldig knyttet til meg og jeg tror han gruer seg også. Jeg er ufør og har liksom alltid vært hjemme og fulgt de opp og alltid vært tilstede i hverdagen deres. Det har vært operasjoner osv underveis i utviklingen så jeg har blitt litt hønemor og redd det skal skje de noe pga det vi har opplevd. 

Noen tips til at mammahjertet skal kunne slappe av og vite at de har det bra og klarer seg?

 

Anonymkode: 20b85...e73

Mine barn er 2,5 og 6,5 og jeg er borte en gang i måneden. Bare skjerp deg, du er ikke det viktigste her i livet.

Anonymkode: 9b4c3...fad

[AnonymBruker]

De er tenåringer ikke småbarn. Tror det gått helt fint. 

Har barna aldri vært på leir o.l i løpet av så mange år? Litt rart.

Anonymkode: 612b6...68e

[snurk]

Så søt du er ❤️ 

[mommyaka]

Kansje på tide at dere tar litt tid fra hverandre. Dere alle har godt av der

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig første gang, men dette har dere nok godt av alle sammen. Dessuten er det kjempeviktig å prioritere egen helse, slik at du kan være der for tenåringene dine fremover. Ha god samvittighet og håper du får en fin tur!!!

Anonymkode: 2350e...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Noen synes sikkert dette er teit men jeg skal på helsereise i en uke og gruer meg til å være borte fra tenåringene mine. Det har alltid bare vært dem og meg,så vi er veldig knyttet. 

Barna skal være hjemme med samboeren min denne uka men jeg har klump i magen og føler meg egoistisk som skal reise for å prioritere helsa mi. Spesielt sønnen min på 15 er veldig knyttet til meg og jeg tror han gruer seg også. Jeg er ufør og har liksom alltid vært hjemme og fulgt de opp og alltid vært tilstede i hverdagen deres. Det har vært operasjoner osv underveis i utviklingen så jeg har blitt litt hønemor og redd det skal skje de noe pga det vi har opplevd. 

Noen tips til at mammahjertet skal kunne slappe av og vite at de har det bra og klarer seg?

 

Anonymkode: 20b85...e73

Forstår deg godt! Når man er vant til å alltid være tilstede, og i tillegg har opplevd sykdom/ting som har skjedd i familien kan man få reaksjoner og problemer med å slippe kontrollen. 
 

Men jeg tenker at dette nok er værre for deg enn for barna. De er jo hjemme i vante omgivelser og faste rutiner. En uke går ganske kjapt😊 Det er også på tide å begynne å løsrive seg, de skal vel snart flytte ut av rede og leve sitt eget liv. Så du får ta det her som en øvelse på å være uten barna 🫣 

Anonymkode: 7b47b...4bc

[Gs1721]

Skjønner deg godt, jeg! Nå har jeg fortsatt ganske små barn, men gruer meg alltid til å være borte fra dem over natt, selv om pappaen er hjemme. Tror absolutt at det går helt fint med tenåringene dine! Fordelen med store barn er jo at det går an å prate skikkelig på telefon. Og du må ikke ha dårlig samvittighet! Så bra at du kan gjøre en slik reise som er bra for helsa di. Det er jo bra for både deg og barna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Men jeg tenker at dette nok er værre for deg enn for barna. De er jo hjemme i vante omgivelser og faste rutiner. En uke går ganske kjapt😊 Det er også på tide å begynne å løsrive seg, de skal vel snart flytte ut av rede og leve sitt eget liv. Så du får ta det her som en øvelse på å være uten barna 🫣 

Anonymkode: 7b47b...4bc

Eg skulle til å skrive nettopp dette. ❤️

Og vil legge til: kanskje det er veldig bra for deg å vere ei veke utan borna. Du kan bruke tida på å bli kjent med dine behov og kven du er utan barna. 

God tur!  

Anonymkode: 8e7e9...62a

[fru Alving]

Du gjør rett i å prioritere egne helse, da blir du også en mor med mer overskudd.

Og barna dine vil du sikker savne, men er det kanskje greit? Det kan være godt å være litt fra de vi er glade i også, så kjenner vi på de følelsene også.

Jeg tenker at du og tenåringene dine godt kan øve litt på å være vekk fra hverandre, og da er en sånn uke en fin start. Om noen år skal de kanskje flytte for seg selv, kanskje til en annen kant av landet. Dette er en naturlig utvikling som skjer for alle med store barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Mine barn er 2,5 og 6,5 og jeg er borte en gang i måneden. Bare skjerp deg, du er ikke det viktigste her i livet.

Anonymkode: 9b4c3...fad

Så hjelpsomt 🙄 håper barna dine lærer empati av noen andre

Anonymkode: 6c245...5b3

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg, men det går nok bra:)

Anonymkode: 6c245...5b3

[AnonymBruker]

snurk skrev (5 timer siden):

Så søt du er ❤️ 

Ja veldig søt, som "ødelegger" barna sine ved å ikke gjøre de selvstendige. En 15-åring skal klare seg helt fint uten mamma i én uke.

Anonymkode: 0b885...e0c

[AnonymBruker]

Takk for svar❤️ 

Klart man blir skjør når livet gir uforutsette og dramatiske ting. Det setter spor. Man blir nok litt hønemor når man har opplevd livets opp og nedturer, uten å bli kalt for ødeleggende🥴

Anonymkode: 20b85...e73

[AnonymBruker]

Han trenger å bli selvstendig. Ikke alltid det å sy puter under armene er tingen. Flyttet for meg selv når jeg var 16. 

Anonymkode: 211a5...840

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er sunt både for deg og tenåringene. Så veldig bra du har planer om å gjennomføre. Selv om det gjør vondt. 

Jeg har venninner som har vært helt knust, og føler livet er slutt, i det 19.åringen flytter langt unna for studier. Og så har jeg også sett de som har tenåringer som ikke kommer seg ut fordi forholdet er for tett, og det ødelegger muligheten for studier og nye impulser. 

Min erfaring er at det er veldig sunt å bruke tenårene på å bli vant til å være borte fra hverandre, være litt alene hjemme, få dra med venner på ferie, og at foreldre tar aleneturer. 

Anonymkode: 32abe...759

[AnonymBruker]

På tide å klippe navlestrengen. Nyt uka alene!

Anonymkode: 928db...aa0

[AnonymBruker]

Utvilsomt bra for alle.

Kanskje dere kan planlegge uken litt, og legge opp til noe hyggelig som distraherer dem? En pizzakveld hjemme med venner? Driver de med noen fritidsaktiviteter?

Anonymkode: 840fe...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar❤️ 

Klart man blir skjør når livet gir uforutsette og dramatiske ting. Det setter spor. Man blir nok litt hønemor når man har opplevd livets opp og nedturer, uten å bli kalt for ødeleggende🥴

Anonymkode: 20b85...e73

Så barna har aldri vært på skoleleir eller fotballcup feks? 

Anonymkode: 612b6...68e