Feil at sex skal få avgjøre fremtiden?

[AnonymBruker]

Legger denne under samliv, for det er der det viktigste spørsmålet hører hjemme.

Kort fortalt: hadde en flott kjæreste i nesten 3 år. Vi var ganske ulike, men hadde en «magnetisme» mellom oss som var ganske unik. Likevel ble sexlyst en verkebyll etterhvert. Jeg (k50+) har langt sterkere sexlyst enn ham. I tillegg sliter han med potensen – noe han selvfølgelig ikke kan noe for (alt er testet/prøvd ut). Jeg konkluderte egentlig med at jeg ikke ønsket å leve med så sjelden (og laber) sex resten av livet.

Men nå savner jeg ham veldig! Jeg vet han gjerne vil det skal være oss livet ut. Kanskje glemmer jeg all skuffelsen over et labert sexliv siden det har gått litt tid? Eller er det riktig – når man er så ulike på det punktet – å bare gi slipp?

jeg ønsker meg et lekende, levende og aktivt sexliv, men det kan jeg ikke få med ham. Han er stødig, lojal og trofast (sex med en tilfeldig og ukjent ville uansett ikke funket for ham ;)). Men er det nok? Kan man, om sex er veldig viktig for én, velge det bort? Eller vil det bli feil, igjen? 🤔

Anonymkode: a2bda...188

[AnonymBruker]

Vanskelig å si da sex ikke har en så viktig rolle i mitt liv. Et aktivt sexliv er ikke lenger et premiss for min lykke i er forhold.

Men jeg kan jo sammenligne det med noe som er viktig for meg og da tror jeg det hadde blitt vanskelig. Når en ting har en stor og viktig rolle i livet, så hadde jeg ikke kunne leve med en partner som umuliggjorde dette.

Anonymkode: 3f295...43a

[AnonymBruker]

Jeg hadde minnet meg selv på at vi ikke fungerer sammen i praksis, og holdt på avgjørelsen om at det ikke kunne fungere. 

Sikker på at du savner ham og ikke noen? Lett å idealisere og glemme når man føler på savn etter å være to, og har mulighet til det, bare man ofrer noe viktig. Så er det å ofre noe som er viktig noe så vesentlig at da blir det bedre å prøve å treffe noen andre, og akseptere at dem personen var feil. 

Anonymkode: 89e65...fbe

[AnonymBruker]

Jeg tror at når du først har gått fra ham så er det en grunn til det. Det var viktig for deg da, men du har fått det litt på avstand. Tror heller du bør satse på en ny.

Anonymkode: 4ac94...58e

[AnonymBruker]

Eller så kan dere åpne forholdet hvis resten er bra..

Anonymkode: 93d62...6a2

[AnonymBruker]

Prøv å finn noen andre. 

Anonymkode: 3c80f...1ee

[AnonymBruker]

Har du først tatt det valget å gå fra han, så har du jo tydeliggjort hva som er viktig for deg, og det er ingenting gale med det. For mange så er et aktivt sexliv veldig viktig og det er helt greit. 

Syntes du skal gå videre å finne noen som kan gi deg både i pose og sekk!

Anonymkode: 45d0b...fce

[Gjest goodbeforelong]

Du har jo allerede fått svaret ditt. Sex betyr mye for det. Tror det bare blir frustrasjon om du ikke er sammen med noen som kan møte behovene dine. 

[AnonymBruker]

Ikke helt i samme båt, men møtte en mann jeg synes var fin, snill og interessant. Vi hadde mye til felles og kunne sikkert hatt det fint sammen. Men vi fungerte overhodet ikke sammen i senga, så jeg klarte ikke gå videre med ham. Det er for viktig, da er jeg heller singel 🤷‍♀️

Anonymkode: 14661...123

[AnonymBruker]

Jeg lever sammen med verdens beste mann i mine øyne. Han sliter også med potensen, men det gjør ikke noe. Vi kysser og klemmer massevis i hverdagen likevel. Vi har ikke hatt sex på to år. Lever fint med det. 

Anonymkode: e702d...154

[Pippi Lotta]

Tror det er veldig individuelt. Du har lov til å menne at en mann ikke klafer med deg, samtidig som han kan være perfekt for en annen dame.... Det er trist nå, men du kommer over det og da kommer du til å være glad du ikke er låst til en mann du ikke passer med. Lykke til videre ❤️

Endret 1. september 2024 av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Vi har ikke hatt sex på to år. Lever fint med det. 

Anonymkode: e702d...154

Men er det fordi du ikke har så stort behov selv? Jeg klarer knapt å se for meg en uke uten sex i et forhold (vil helst ha hver dag). På et vis skulle jeg ønske jeg kunne lære å legge fra meg dette behovet, men på den annen side ønsker jeg jo ikke å leve sånn 🫣.

TS.

Anonymkode: a2bda...188

[AnonymBruker]

Jeg og kona har heldigvis et bra sexliv. Jeg ville savnet det veldig om hun aldri ville, men hun er en trofast, smart og flott dame, hun er mor til mine barn og hun er min beste venn og reisekamerat, derfor er jeg sikker på at jeg ville blitt ved hennes side selv om sexlivet skulle dø ut. Sex er viktig, men tryggheten og nærheten i vennskapet, stabiliteten i familien, og det gode og varme hjemmet vi har sammen er allikevel viktigere.

Anonymkode: 28876...a0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Legger denne under samliv, for det er der det viktigste spørsmålet hører hjemme.

Kort fortalt: hadde en flott kjæreste i nesten 3 år. Vi var ganske ulike, men hadde en «magnetisme» mellom oss som var ganske unik. Likevel ble sexlyst en verkebyll etterhvert. Jeg (k50+) har langt sterkere sexlyst enn ham. I tillegg sliter han med potensen – noe han selvfølgelig ikke kan noe for (alt er testet/prøvd ut). Jeg konkluderte egentlig med at jeg ikke ønsket å leve med så sjelden (og laber) sex resten av livet.

Men nå savner jeg ham veldig! Jeg vet han gjerne vil det skal være oss livet ut. Kanskje glemmer jeg all skuffelsen over et labert sexliv siden det har gått litt tid? Eller er det riktig – når man er så ulike på det punktet – å bare gi slipp?

jeg ønsker meg et lekende, levende og aktivt sexliv, men det kan jeg ikke få med ham. Han er stødig, lojal og trofast (sex med en tilfeldig og ukjent ville uansett ikke funket for ham ;)). Men er det nok? Kan man, om sex er veldig viktig for én, velge det bort? Eller vil det bli feil, igjen? 🤔

Anonymkode: a2bda...188

Jeg er i et 4 år+ langt forhold med en mann som har mye mindre lyst enn meg OG som har potensproblemer.

Vi har likevel et lekende, levende og aktivt sexliv. Med ham står tida stille. Selv om jeg drømmer om "mer" sex så er likevell det som er der, vanvittig bra. Ting må klaffe. - K44

Anonymkode: c1549...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

... Jeg klarer knapt å se for meg en uke uten sex i et forhold (vil helst ha hver dag).

Anonymkode: a2bda...188

Jeg fant meg en ny, intens hobby. Brenner opp alle tilløp til frustrasjon der.

Ville aldri trodd at jeg kunne trives med så lite sex men det er jo sex med HAM. 

Anonymkode: c1549...9bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Legger denne under samliv, for det er der det viktigste spørsmålet hører hjemme.

Kort fortalt: hadde en flott kjæreste i nesten 3 år. Vi var ganske ulike, men hadde en «magnetisme» mellom oss som var ganske unik. Likevel ble sexlyst en verkebyll etterhvert. Jeg (k50+) har langt sterkere sexlyst enn ham. I tillegg sliter han med potensen – noe han selvfølgelig ikke kan noe for (alt er testet/prøvd ut). Jeg konkluderte egentlig med at jeg ikke ønsket å leve med så sjelden (og laber) sex resten av livet.

Men nå savner jeg ham veldig! Jeg vet han gjerne vil det skal være oss livet ut. Kanskje glemmer jeg all skuffelsen over et labert sexliv siden det har gått litt tid? Eller er det riktig – når man er så ulike på det punktet – å bare gi slipp?

jeg ønsker meg et lekende, levende og aktivt sexliv, men det kan jeg ikke få med ham. Han er stødig, lojal og trofast (sex med en tilfeldig og ukjent ville uansett ikke funket for ham ;)). Men er det nok? Kan man, om sex er veldig viktig for én, velge det bort? Eller vil det bli feil, igjen? 🤔

Anonymkode: a2bda...188

For min del, så er min seksualitet og lyst en så viktig del av meg at det bare kunne ikke gått. Det ville ikke vært rettferdig overfor en kvinne som ikke matchet meg på dette området, om jeg ville hatt et forhold til henne. Hun ville ikke trivdes i et forhold med meg, og jeg ville blitt redusert til en kåt frustrert gris som bare maser og presser. Eneste muligheten jeg ser om jeg setter meg selv inn i din posisjon, er om jeg fikk ha sex med andre også. 

Anonymkode: 89e0e...f2f

[AnonymBruker]

Du har nok bare glemt hvor skuffet du var over sexen med han. Tenk tilbake, du synes han var så kjip i senga at det var viktigere enn alt annet dere hadde sammen i tre år.

Jeg tør omtrent garantere at du ikke vil synes han er bra nok denne gangen om dere prøver igjen. Hadde han vært bra nok for deg på andre områder, så ville du ikke dumpet han pga sex etter tre år.

Anonymkode: 00a41...27d

[AnonymBruker]

Jeg slo opp med min eks, men ikke på grunn av ikke fungerende sex, det var andre ting som ikke fungerte. Men etterpå angret jeg voldsomt, og savner han mye. Så kunne jeg gjort om igjen, hadde jeg aldri gått fra han, men heller godtatt det som ikke fungert, og jobbet med det. 

Dersom du savner han reelt, hadde jeg vurdert hva som var viktigst. 

Anonymkode: e2a33...c7f

[AnonymBruker]

Jeg er 42 år og sex er også veldig viktig for meg. Har kjæreste på 49 og han er også veldig seksuell og trodde han var aggressiv på den biten; inntil han møtte meg😅

Jeg tar meg til rette på dagtid, kveld, natt og morgen når jeg har mulighet. Han elsker det heldigvis. 
 

Hadde ikke vi hatt den biten hadde jeg nok blitt frustrert. Jeg trenger sex og bli begjært. Trenger å leke og flørte med kjæresten og kjenne at han blir hard og kåt på meg uansett hvor vi er. 

Anonymkode: 81a13...5a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg og kona har heldigvis et bra sexliv. Jeg ville savnet det veldig om hun aldri ville, men hun er en trofast, smart og flott dame, hun er mor til mine barn og hun er min beste venn og reisekamerat, derfor er jeg sikker på at jeg ville blitt ved hennes side selv om sexlivet skulle dø ut. Sex er viktig, men tryggheten og nærheten i vennskapet, stabiliteten i familien, og det gode og varme hjemmet vi har sammen er allikevel viktigere.

Anonymkode: 28876...a0d

Det er forskjell på å bli hos en langvarig partner og å etablere er forhold. Det er ting som ville vært en dealbreaker for meg ved en potensiell partner som samtidig ikke ville fått meg til å gå fra nåværende.

Anonymkode: 2b3a4...b89