Jeg gruer meg til bryllupet!

[Rose]

Høres det rart ut?

Vel, grunnen er ganske pinlig - jeg blir så veldig fort rørt at jeg er redd for at jeg kommer til å gråte så mye og ikke klare hverken å si "ja" i kirken eller si noen ord under middagen. Og heller ikke få med meg hva andre sier!

Hørte om ei som fikk beroligende av legen sin til sitt bryllup, og det var helt tragisk! Hun ble helt følesesløs og apatisk på bryllupet, og det er heller ikke moro da!!! Hva gjør man da? Jeg klarer jo knapt å se et bryllup med ukjente folk på TV før jeg bryter ut i krampegråt!!!

[Gjest KristinK]

Vet du hva? Dette høres akkurat ut som meg! Jeg har også så lyst til å holde tale i bryllupet vårt, men jeg vet at jeg ikke klarer å gjennomføre det p.g.a. at jeg blir så rørt og bare gråter. Jeg håper virkelig jeg klarer å ta meg litt sammen denne dagen og at ikke alle "slusene" åpner seg. Da vi forlovet oss gråt jeg av glede 2 dager is trekk, så hvordan skal det da gå med bryllupet?

Heldigvis har jeg tid til å forberede meg på dette, slik at jeg forhåpentlgivis kan holde noen tårer tilbake. Men det er jo flott når folk viser følelser. For min del vil jeg heller gråte litt enn å ikke vise at jeg er rørt i det hele tatt.

Husk bare å ha nok med papirlommetørkler ved plassn din. Må nok ha en egen eske alene jeg! Moren min og svigermoren min er også av den typen som blir rørt. Og når først de begynner, da er det fler som fortsetter. Det kan bli et spennende bryllup.

12

[Chrisse]

Ta det hgelt med ro og gråt så mye du vill. Du an vel be om å få talene skriftligt også - til minnesalbum eller noe - om du er redd for å ikke få dem med deg.

Det er en fölelseladdet dag for oss alle! Jeg tror selv at jeg kommer til å besvime når jeg kommer in og ser alle........

Legg ikke bånd på deg - de fleste kommer til å gråte like mye som deg og synes at det er sött

Lykke til

Tjingeling

[Rose]

Ler!

Vel KristinK - min mor sier klokt at det ikke er noe godt bryllup dersom man ikke får gråte en skvett!

Men når det er så ekstremt som til meg overskygger dette all gleden ved forberedelsene til tider!

[Gjest Anonymous]

For all del ikke ta valium før du gifter det. Ei jeg kjenner gjorde det og hu sleit noe innmari. Jeg er drit nervøs sjøl nå jeg foran bryllupet og det nærmer seg for hver dag nå. Det hjelper ikke akuratt at annenhver person jeg treffer spør om jeg ikke er nervøs nå før den store dagen.

Men så setter jeg meg ned og tenker jeg gleder meg - er jo redd for at noe skal gå galt - men jeg får mannen jeg elsker og da kan jo ikke ting være mer perfekt enn det,12

[Gjest KristinK]

Rose, nesten godt gjort om du er værre enn meg! Men det er godt å høre at vi er fler. Frykter dette skikkelig. Værst er det om jeg begynner å gråte når jeg går opp kirkegulvet. Klarer jeg å holde meg til etter vielsen skal jeg være fornøyd!

Bare jeg ser bryllup på TV blir jeg jo så rørt og gråter. Men kan virkelig lure på hvordan man skal klare seg i sitt eget bryllup. Men egentlig er det vel et luksus-problem? Vi er jo lykkelige og viser det virkelig! Selvom jeg virkelig skulle ønske at jeg var noen hakk bedre enn det jeg faktisk er!

12

[Rose]

Så fint å høre at det er flere - det er i alle fall en stor trøst!

[Gjest KristinK]

Det er sikkert fler enn vi aner som er som oss... Forloveden min synes heldigvis bare det er litt morsomt! Men som sagt håper jeg at jeg kan ta meg litt sammen på selve dagen. Forrige lørdag fikk jeg en nydelig bukett med røde roser og da gråt jeg også en del. Det skal neimen meg ikke mye til gitt!12

[Gjest perle]

Hørtes ut som et kjent problem.... Jeg har også tenkt mye på det der. Blir utrolig fort rørt, og stemmen blir borte og tårene kommer isteden. Men gjør det noe? Det var jo et ikke ukjent TV-overført bryllup i august i fjor hvor bruden hulket seg igjennom hele sermonien og hele middagen. Men er ikke det greit, da?

[Gjest KristinK]

Personlig synes jeg jo det er kjempekoselig når folk blir rørt på en slik dag! At Mette-Marit også tok til tårene synes jeg var kjempeflott! (Og selvsagt gråt jeg under det bryllupet også. Ja, forlovelsen og pressekonferansen også!)12

[prinsessa]

Hei alle gråtkvalte bruder!!

Jeg er overfølsom og griner for ingenting.

Derfor var jeg supernervøs før bryllupet, jeg begynte jo å grine 3 uker før når jeg tenkte på at pappa skulle ha på seg dress.

Ja så ille var det. Jeg vurderte sterkt å ta noe beroligende men lot være siden jeg hadde hørt at man ble helt apatsik og rar.

Men det som var så rart var at jeg overhode ikke var gråtkvalt på denne dagen. Ikke misforstå meg jeg var superlykkelig og rørt.

Men jeg var så utrolig glad, tror man kan sammenlignde den gleden jeg hadde som den gleden man har hvis man vinner i Lotto. (Nå har ikke jeg vunnet i Lotto før da)

Jeg kunne ha slått hjul oppover kirkegulvet. Og måtte ta meg sammen i kirken for å ikke bryte ut i gledeslatter.

Og slik var det hele dagen, jeg var et eneste stort glis. Og jeg holdt tale til mannen min og alt. Den eneste gangen jeg begynte å grine var når alle 10 vennindene min stilte seg opp å sang en sang til meg

som de hadde laget selv. Og det var nok for at jeg ikke viste om at jeg skulle få sang.

Det var også mange andre som hadde gifta seg før meg at det går så bra så, man gråter ikke så mye i sitt eget bryllup. Og da tenkte jeg; Greit, dere kjenner ikke meg!

Men det er helt sant!!

Når ikke jeg gråt kommer iallefall ikke dere til å gråte. For jeg var sikker på at jeg måtte "bæres" opp kirkegulvet i krampegråt.

Så det er ikke noe vits i å bekymre dere, alt kommer til å gå så bra!

klemmer fra prinsessa

[Fakse]

*

Endret 30. april 2008 av Fakse

[Gunhild]

Jeg er også lettrørt, og er rimelig overbevist om at jeg kommer til å gråte når jeg går nedover kirkegolvet, oppover gulvet også, selvfølgelig. har tenkt en del på dette,. og har bestemt meg for at jeg ikke skal bry meg noe om dette Hvis jeg slapper mer av, er det ikke sikkert det blir så ille. Jeg uler ikke når jeg gråter, men blir sikkert oppblåst/hoven i ansiktet. Det får stå sin prøve. bedre å vise følelser enn ikke å gjøre det. Synes det var en god ide å spørre om å få talene, slik at en ikke går glipp av noe. Og noen kan sikkert ta bilder/evt. filme selve vielsen, så går en ikke glipp av det og kan gjenoppleve det flere ganger. Husk at det er mange i samme båt som deg, og ikke skam deg over det! Vær stolt over at du viser følelser!

[Atilla]

Jeg griner nå jeg...først leste jeg om når Kristin forlovet seg, så leser jeg det dere skriver, og så tenker jeg litt på meg selv, og klumpen bare vokser!

Tenk så deilig vi har det akkurat nå. Her jeg er skinner sola, i ettermiddag skal jeg til frisøren, og deretter hjem til min kjære. Det er helg, og vi skal kose oss masse, stå på ski og være forelsket.

Vi er nok veldig lykkelige akkurat nå, og fylt med så mange forventninger. Tenk dere når det nærmer seg juni og flere av oss skal i ilden. Blir morsomt å surfe innom her da!!

[09.08.2002]

Henger meg på Atilla jeg! *snuf,snuf*

[Malla]

Bra at vi ikke er en gjeng mursteiner!!

Tror nok at det blir aller værst for meg hvis min tilkommende feller tårer!!!!

DA kommer jeg til å stortute!!

Og når pappa skal følge meg og når jeg skal gi en rose til mamman min og.... HELE TIDEN!!!

Kommer til å se ut som en vannmelon under fotograferingen

Blir vel mange salte bølger å surfe på her i sommer ja!!

Lykke til!!

[Snuppa]

For å berolige dere kommende bruder enda litt til - jeg er også ekstremt lettrørt og gråter over et hvert såpeoperabryllup jeg ser på tv. Jeg var selvfølgelig kjempenervøs for at jeg skulle gå gjennom hele dagen med maskara nedover kinnene, men slik ble det absolutt ikke! Idet dørene inn til kirken åpnet seg ble jeg bare ekstremt glad og svevet resten av dagen på en rosa sky! Prinsessas beskrivelse kjenner jeg meg veldig godt igjen i!

Tror mye handler om å være forberedt. Jeg hadde hørt om mange som begynte å gråte når de kom inn i kirken og prøvde derfor på forhånd å forestille meg hvordan det ville bli. Svigermor har det på samme måte som meg - så jeg bestemte meg for å ikke se på henne i løpet av vielsen, for da ville jeg sikkert bli "smittet" Det samme med taler - både min egen og de andres. I min egen tale holdt jeg meg til manuskriptet og konsentrerte meg om å snakke høyt og sakte nok til at alle skulle få med seg hva jeg sa og dermed klarte jeg ikke å tenke sentimentale tanker. I løpet av kvelden hadde jeg et par tårer i øyekroken, men noe krampegråt ble det aldri!

Gladfølelsen varte hele kvelden og jeg klarte ikke engang å kjenne at jeg var sliten - før vi satt i drosjen til hotellet...........

Lykke til

_________________

Snuppa 1212[ Dette Innlegg er endret av: Snuppa den 2002-03-15 14:46 ]

[Engel]

Tårer hører til under bryllup, så lenge det er gledestårer, og INGEN syns det er rart om vi gråter en skvett! Var i to bryllup i sommer, og måtte selv tørke tårer begge gangene når bruden kom opp kirkegulvet. Og brudene selv måtte tørke gledeståerne! Og tanten til hun ene holdt en så nydelig tale at bruden og halve selskapet strigråt! Og det var bare koselig. Tårene er bare et tegn på sterke følelser, og hva er vel et bryllup uten det?? Selv kommer jeg til å strigråte! Men hva gjør vel det? (Ok, det blir en utfordring for sminkøren )12

[nanban]

Deilig at noen tar dette opp. -Jeg griner også bestandig. BESTANDIG!! -Har vurdert å prøve noe beroligende jeg også.Men har aldri gjort det før, så har ikke lyst. Kanskje et halvt glass rødvin? Synes det er greit å grine, og Mette Marit var jo bare sjarmerende. Men det er ikke sånn jeg griner, og det hjelper ikke om 1000 av dere har gjort det før! Jeg tror ikke det kommer til å gå bra uansett!! Hovner skikkelig opp, de spøker med det til vanlig! Tar meg ikke nær av det i hverdagen, men som dere skrev: med sminke til masse penger, og den dagen du gjerne vil være penest av alle.... GRUER meg sånn. (Hadde egentlig bestemt at jeg ikke kunne gå opp kirkegulvet heller, men har blitt overtalt, så det er greit..) KOM med flere gode råd!!

[Tussilago]

Hei.

Jeg kjenner meg såå godt igjen i det dere skriver om å være lettrørt. Begynte nesten å grine da jeg var innom en side fra Røyken kirke som du kunne høre på forskjellige melodier som kunne brukes i kirken, det er rett og slett slitsomt å være så lettrørt. Spurte søstra mi om hun ville høre, tror dere hun var noe bedre da.....neida tårene kom på henne også, så dette kan nok bli et "vått" bryllup.