Hvorfor valgte dere å få barn?

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til at dere valgte å få barn og hvor gamle var dere? Er i slutten av 20årene og de jeg kjenner som har fått barn har fått barn med partnere de knapt har følelser for, men som sjekker av på punktlisten om å være snill, økonomisk ansvarlig, trygg osv.. Strategisk smarte valg. Livet deres består som regel av rutiner og stress, samt å komme hjem til en partner som i hovedsak fungerer som en ren samarbeidspartner i forhold til å få ting til å gå rundt og ikke mye mer. Egentlig tror jeg at det jeg lurer på er om det å få barn overgår alle kompromissene og friheten man må gjøre eller gi slipp på for å leve ut ideen av å tilhøre en kjernefamilie? 

Anonymkode: 5847e...e4e

[AnonymBruker]

Fordi jeg alltid har hatt lyst å oppleve det å få barn. Derfor har jeg barn. Fikk ikke første før jeg var 31. Skulle ønske jeg hadde truffet samboer og prøvd på barn tidligere. Ser for meg at 3-4-5 år før også fått siste når jeg var 31 hadde vært bedre. 

Anonymkode: 5b865...bfb

[Brunello]

De fleste mennesker er programmert til å ønske seg barn. Derfor får vi barn. Det er heller ikke noe unormalt at et par ikke er superforelsket hele tiden. Mennesket er skapt slik at vi søker det som gir oss et trygt liv. Derfor har mennesket evnen til å bli forelsket. Men når den første forelskelsen er over, vil de fleste innordne seg slik at man får et godt liv. En del mennesker klarer ikke dette. Det er de som går fra partner selv om det ikke er noe annet enn at de «glir fra hverandre». 

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og tanken på å ha noen som står i veien for friheten og selvstendigheten min var virkelig skremmende. Den ultimate skrekken min var at andre skulle være avhengige av meg, og at jeg ikke kunne gjøre 100% som jeg ville, når som helst.

Samtidig så jeg heller aldri helt for meg at livet som 50+ uten barn og kun holde på med selvdyrking ville være så fett heller, så det fremstod litt som et umulig valg. Heldigvis skjer det en modningsprosess i løpet av svangerskapet både for mor og den som skal bli far, og så gikk det etter hvert opp for meg at alle mine idoler har hatt flere barn og levd nøyaktig det livet de ønsket, og at det å få barn åpner flere dører enn det lukker. Man behøver heller ikke å leve i et klassisk kjernefamilie-samliv, det er i hvert fall ikke noe for meg. Det kan riktignok være lurt de første årene.

Anonymkode: c4f14...9a2

[AnonymBruker]

Fordi jeg hadde lyst på barn og egen familie. At det følger jobb og ansvar med visste jeg jo. 

Anonymkode: 1f89e...8b0

[Anononyma]

Fordi jeg hadde lyst til å oppleve det å få barn. Anser det som det største et menneske kan oppleve i livet. 

Ja, de første årene bærer preg av at samlivet er et rent samarbeid i familien AS og ja, det er helt overveldende mye jobb og stress. Men, for meg er den kjærligheten jeg får oppleve for barnet mitt så mye mer verdt enn et par år med frihet. Det er jo ikke sånn at jeg aldri kan sove til 12 eller dra på shopping-og-drinker-tur igjen liksom.

Akkurat nå er sønnen min liten og akkurat nå er vi i småbarnsbobla. Da vi valgte å få barn visste vi jo også at vi valgte bort en del ting for noen år, noen få år av et langt liv som vi fremover også skal få lov til å dele med den fine gutten vår  

[AnonymBruker]

Har aldri hatt lyst på barn. Aldri har tanken falt meg inn at barn, det ønsker jeg meg. Tvert i mot, jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha barn. Tok en abort da jeg var 17 år. Aldri angra på det. Og følte at jeg hadde all verdens gode grunner for å gjøre det.

Ble gravid igjen da jeg var 28. Men nå følte jeg at jeg ikke hadde gode grunner for å ta abort. I etterpåklokskapens navn, så er jo det å ikke ønske barn faktisk en god nok grunn til å ta abort.

Men akk, fikk da dette barnet. Og ungen i seg selv er en berikelse og ingen byrde i livet mitt. Men alt annet rundt, mas mas mas. Faren viste seg å være en drittsekk uten like, så har vært alene med henne i praksis fra dag 1.

Skal ikke ha flere barn.

Anonymkode: b61cb...9e9

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn da jeg var 28, et etterlengtet og høyt elsket barn. Det var biologisk riktig (kroppen sa fra, på en måte), og vi ønsket sterkt å skape en hyggelig familie og gjøre koselige ting sammen. Vi er hjemmekjære og rolige mennesker. Sånn ble det også. Og jeg fikk bare dette ene barnet, og er sjeleglad for det. Kunne ikke få fler.

Anonymkode: e2a83...ab9

[AnonymBruker]

Ventet til jeg nærmet meg midten av 30-årene, av akkurat de grunnene du nevner. Ville nyte siden sammen med samboer og ha det gøy med hobbyer, kunne være sosial og feste når det passet meg og sove lenge i helger.

Så, i slutten av 20 årene, ble alt dette gradvis mindre interessant. Vi så vennepar ha barn og hvor mye de koste seg sammen som familie. Så nå har vi en liten jente, og koser oss masse! Vi har rett og slett ikke lyst til å bruke tid på å "slappe av og gjøre ingenting" mer, og det er heller ikke like givende å dyrke hobbyer mer. Da er det like gøy å oppleve verden gjennom øynene på en unge.

Utenfra ser det kanskje ikke ut som jeg har så mye følelser for samboer, men det har jeg absolutt, det er bare veldig avslappet. Og livet med lite barn er klart slitsomt, men vi koser oss mye mer enn jeg trodde vi skulle. Og vi er begge veldig fornøyde selv om romantikken oss i mellom tar litt pause, vi er klare for å ta det opp igjen begge to, men at det tar litt tid er helt greit. Fortsatt veldig verdt det!

Så - poenget mitt er at det er lurt å få barn når man ikke lengre tenker at det man mister frister så mye mer. Og få det antallet barn som gjør at stresset er overkommelig (så vi tenker å stoppe på 1)

Anonymkode: fc28f...485

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva var grunnen til at dere valgte å få barn og hvor gamle var dere? Er i slutten av 20årene og de jeg kjenner som har fått barn har fått barn med partnere de knapt har følelser for, men som sjekker av på punktlisten om å være snill, økonomisk ansvarlig, trygg osv.. Strategisk smarte valg. Livet deres består som regel av rutiner og stress, samt å komme hjem til en partner som i hovedsak fungerer som en ren samarbeidspartner i forhold til å få ting til å gå rundt og ikke mye mer. Egentlig tror jeg at det jeg lurer på er om det å få barn overgår alle kompromissene og friheten man må gjøre eller gi slipp på for å leve ut ideen av å tilhøre en kjernefamilie? 

Anonymkode: 5847e...e4e

jeg ønsket meg veldig et barn ❤️ så derfor fikk jeg en..

Anonymkode: 23cb8...f4a