Hvordan forholde seg til eksmannen og elskerinnen?

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd om hvordan jeg kan klare å takle en absurd situasjon som jeg ufrivillig må forholde meg til nesten hver dag.

Jeg har nylig gått gjennom et vanskelig samlivsbrudd. Det var mannen som tok initiativ, og selv om ekteskapet ikke har vært spesielt bra de siste årene ville jeg egentlig gjort hva som helst for å ikke bryte opp familien. Det klarte jeg ikke, og ble forlatt.

I etterkant av bruddet kommer der frem at mannen i lang tid har hatt er forhold til en felles bekjent. De er ikke åpne om forholdte, nekter for at det er noe annet en et «hemmelig vennskap»  - men det er helt åpenbart at det snakk om både emosjonell og seksuell utroskap over flere år. 

Saken er at jeg må forholde meg til begge, nesten daglig basis, på grunn av barna våre. De går på samme skole, er mye sammen på fritiden, og elskerinna har også en sentral rolle i mitt barns fritidsaktiviteter. Barnet mitt inviteres stadig på overnatting og hytteturer, og elsker å være sammen med vennen sin og hns familie. 

Elskerinna prøver å unngå kontakt med meg, men det er praktisk talt ikke mulig på grunn av barna og andre sosiale forhold i miljøet hvor vi bor. Jeg blir uvel og stresset bare av tanken på henne og det som har foregått bak ryggen min, og vet ikke hva jeg bør gjøre for å takle dette på en best mulig måte…. Nå prøver jeg å være helt nøytral til henne, men jeg føler meg dum og uverdig både før og etter møtepunktene. Hva ville du gjort? 

PS: Barna vet ikke noe om forholdet (tror jeg). Elskerinna er/var i utgangspunktet singel. 

Anonymkode: 983f8...ad6

[AnonymBruker]

Det er jo dette som er så farlig. Du visste at forholdet ditt var dårlig men skulle beholde fasaden og bare beholde familien. Du har rett og slett ikke vanna det berømte gresset og nå sitter du der.

Det er bare å bite i seg realiteten. Både du og henne blir nok vandt til den nye hverdagen etterhvert.

Anonymkode: ad610...6ec

[AnonymBruker]

Flytt til et annet sted. For å få alt på avstand. Ellers tror jeg du kommer til å føle deg spist opp levende i 4- 5 år fremover. 

Anonymkode: 401b9...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo dette som er så farlig. Du visste at forholdet ditt var dårlig men skulle beholde fasaden og bare beholde familien. Du har rett og slett ikke vanna det berømte gresset og nå sitter du der.

Det er bare å bite i seg realiteten. Både du og henne blir nok vandt til den nye hverdagen etterhvert.

Anonymkode: ad610...6ec

Du veit jo ingenting om hvorfor ts har prøvd å holde familen samla, eller hvem som vanna hva i forholdet..

Det som er dumt er å ha en affære, det å utsette barn etc for det unødvendige dramaet det kan bli når man humper på ei singel mor i deres nærmiljø. 

Til ts, jeg hadde oversett henne fullstendig og latt barna pleie sin relasjon som vanlig. 

Anonymkode: 4dfb5...7fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Flytt til et annet sted. For å få alt på avstand. Ellers tror jeg du kommer til å føle deg spist opp levende i 4- 5 år fremover. 

Anonymkode: 401b9...f06

Jeg syns dette så slipper du å møte an med nye damer alle veier. Og skjelettet i skapet slipper du å møte. 

Anonymkode: 3dcb6...7b1

[AnonymBruker]

Flytt ubehaget over på hennes del. Konfronter henne om hva hun/de har gjort, og at du vet. Så kan du gå med hevet hode, og hun kan kjenne på ubehaget heller..

Anonymkode: cedce...ec0

[AnonymBruker]

Innlegget ditt fikk meg til å tenke på noe jeg leste for en stund siden. Det er fra en ganske typisk spørsmål og svar-spalte, der folk kunne sende inn problemer, og så få råd av en ganske klok dame som satt og tok imot. Spalten ditt innlegg minnet meg om har ikke helt samme problemstilling, men jeg husker at drøftingen til hun som svarte handlet mye om hvordan man forholder seg til en eks man helst ikke vil forholde seg til, og hvordan man finner motivasjonen til å gjøre det selv om det føles urettferdig og vanskelig. Den er ganske lang, men jeg tror kanskje du kan finne noe hjelp i den. Her er den.

Anonymkode: e5357...b14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Flytt til et annet sted. For å få alt på avstand. Ellers tror jeg du kommer til å føle deg spist opp levende i 4- 5 år fremover. 

Anonymkode: 401b9...f06

Skulle gjerne gjort det, men det ville være helt ekstremt egoistisk da vi har barn som er veldig knyttet til plassen hvor vi bor. Jeg vil ikke at de skal lide mer en nødvendig. 

Anonymkode: 983f8...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det er jo dette som er så farlig. Du visste at forholdet ditt var dårlig men skulle beholde fasaden og bare beholde familien. Du har rett og slett ikke vanna det berømte gresset og nå sitter du der.

Det er bare å bite i seg realiteten. Både du og henne blir nok vandt til den nye hverdagen etterhvert.

Anonymkode: ad610...6ec

Forholdet vårt gikk utfor kanten parallelt med at mannen møtte elskerinna (hun er tilflytter til nabolaget). Familien betyr alt for meg, og jeg har selvfølgelig kjempet for den. 

Anonymkode: 983f8...ad6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

De er ikke åpne om forholdte, nekter for at det er noe annet en et «hemmelig vennskap»  - men det er helt åpenbart at det snakk om både emosjonell og seksuell utroskap over flere år. 

Anonymkode: 983f8...ad6

Hvordan vet du at det er ei elskerinne?

Anonymkode: 33330...a65

[Nymerïa]

Jeg tror du må ta tilbake litt makt i denne situasjonen. Har du en venninne du stoler på eller en søster? Fortell hva som har skjedd og ta med denne personen når du skal møte denne dama. 

Det er viktig at du ikke står i dette alene, samtidig som jeg skjønner at du vil skåne barna dine for informasjonen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Skulle gjerne gjort det, men det ville være helt ekstremt egoistisk da vi har barn som er veldig knyttet til plassen hvor vi bor. Jeg vil ikke at de skal lide mer en nødvendig. 

Anonymkode: 983f8...ad6

Barn tilpasse seg fort nye steder. Bedre det enn at de vokser opp bekymret over at du er i sorg. Barn legger merke til sånt 

Anonymkode: 401b9...f06

[Brunello]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Barn tilpasse seg fort nye steder. Bedre det enn at de vokser opp bekymret over at du er i sorg. Barn legger merke til sånt 

Anonymkode: 401b9...f06

Ekstremt egoistisk tankegang. Da får heller ts flytte og ha barna annenhver helg slik at barna bor i sitt miljø til vanlig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg trenger råd om hvordan jeg kan klare å takle en absurd situasjon som jeg ufrivillig må forholde meg til nesten hver dag.

Jeg har nylig gått gjennom et vanskelig samlivsbrudd. Det var mannen som tok initiativ, og selv om ekteskapet ikke har vært spesielt bra de siste årene ville jeg egentlig gjort hva som helst for å ikke bryte opp familien. Det klarte jeg ikke, og ble forlatt.

I etterkant av bruddet kommer der frem at mannen i lang tid har hatt er forhold til en felles bekjent. De er ikke åpne om forholdte, nekter for at det er noe annet en et «hemmelig vennskap»  - men det er helt åpenbart at det snakk om både emosjonell og seksuell utroskap over flere år. 

Saken er at jeg må forholde meg til begge, nesten daglig basis, på grunn av barna våre. De går på samme skole, er mye sammen på fritiden, og elskerinna har også en sentral rolle i mitt barns fritidsaktiviteter. Barnet mitt inviteres stadig på overnatting og hytteturer, og elsker å være sammen med vennen sin og hns familie. 

Elskerinna prøver å unngå kontakt med meg, men det er praktisk talt ikke mulig på grunn av barna og andre sosiale forhold i miljøet hvor vi bor. Jeg blir uvel og stresset bare av tanken på henne og det som har foregått bak ryggen min, og vet ikke hva jeg bør gjøre for å takle dette på en best mulig måte…. Nå prøver jeg å være helt nøytral til henne, men jeg føler meg dum og uverdig både før og etter møtepunktene. Hva ville du gjort? 

PS: Barna vet ikke noe om forholdet (tror jeg). Elskerinna er/var i utgangspunktet singel. 

Anonymkode: 983f8...ad6

Hva jeg ville ha gjort og hva jeg hadde gjort er nok litt forskjellig. Helst ville jeg vært en person som kan heve seg over og ha den perfekte overfladiske kontakten til en hver tid. Men sånn er ikke jeg.

Jeg hadde nok skjelt henne ut minst en gang, ja hun var ikke den jeg skulle ha tillit til, men så lenge hun har visst om meg så er hun like ille. 

Så ville jeg ordnet meg en psykolog for å sortere tanker best mulig. 

Tenk at det kommer en dag hvor barna får med seg dette, hvor mange kommer de til å hate da? 

Nå hjelper det ikke lengre å tenke på fasaden, en dag knekker fasaden din mer. Barna og alle rundt dere får vite dette, vil du at barna dine skal fortsette å bo oppi dette? Og nei, du frarøvet ikke barna dette bostedet for det har mannen din allerede ødelagt. 

Anonymkode: 0cd72...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva jeg ville ha gjort og hva jeg hadde gjort er nok litt forskjellig. Helst ville jeg vært en person som kan heve seg over og ha den perfekte overfladiske kontakten til en hver tid. Men sånn er ikke jeg.

Jeg hadde nok skjelt henne ut minst en gang, ja hun var ikke den jeg skulle ha tillit til, men så lenge hun har visst om meg så er hun like ille. 

Så ville jeg ordnet meg en psykolog for å sortere tanker best mulig. 

Tenk at det kommer en dag hvor barna får med seg dette, hvor mange kommer de til å hate da? 

Nå hjelper det ikke lengre å tenke på fasaden, en dag knekker fasaden din mer. Barna og alle rundt dere får vite dette, vil du at barna dine skal fortsette å bo oppi dette? Og nei, du frarøvet ikke barna dette bostedet for det har mannen din allerede ødelagt. 

Anonymkode: 0cd72...d3e

Hun skriver at barna liker å tilbringe tid rundt vedkommende. Man kan ikke røske barn opp med rota bare fordi ens egen fitte har blitt sur. Dette er et voksenproblem som TS bør klare å stå i uten å involver barna.

Anonymkode: ad610...6ec

[Havspeil]

Begge to er løgnere og fasademennesker. 

Det viktige er ungene dine . De bør ikke flyttes på eller involveres i drama. De trenger hverdag og trygghet. Ille nok at du og far flyttet ifra hverandre. 

Du må nå være helten her ❤ 

De to andre er løgnere og fasademennesker. 

Mest sannsynlig holder de ikke ut med hverandre om 4 år. Der får du litt veksel tilbake. ( som ikke er verdt en dritt da familien gikk tapt - men du var ikke den som satte ting på spill - husk det.) Som tapere går de da videre. Du blir. 

Det viktigste er ungene dine. 

Du må nå være helten her ❤ - raknakket og med ryggrad .

Du kan også gå til innkjøp av en liten tøydukke og nåler. Men vær forsiktig. Fordi slikt har det med å fungere og slå tilbake 😉🧘‍♀️ . Tid,min kjære. Gi det tid. Du vil om 10 år se at han var intet tap. 

Du forholder deg med verdighet . En dyd de to ikke eier. 

Endret 1. september 2024 av Havspeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flytt ubehaget over på hennes del. Konfronter henne om hva hun/de har gjort, og at du vet. Så kan du gå med hevet hode, og hun kan kjenne på ubehaget heller..

Anonymkode: cedce...ec0

Elskerinna visste nok om mannen og ts, null ubehag der både under og etter forholdet til ts. 

Anonymkode: 347f3...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Hun skriver at barna liker å tilbringe tid rundt vedkommende. Man kan ikke røske barn opp med rota bare fordi ens egen fitte har blitt sur. Dette er et voksenproblem som TS bør klare å stå i uten å involver barna.

Anonymkode: ad610...6ec

Hun skriver også at dette startet da denne damen flyttet hit. Så hvor nære er de? Ikke fra de var babyer, hvor lenge har utroskapet foregått da? 

Det er ikke fitta som er sur, herregud, eier du ikke empati? 

Hvordan tror du det blir for barna når ryktet går og de får vite om alt dette? Det blir sikkert fint å leve i slikt når man er barn. 

Anonymkode: 0cd72...d3e

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bite det i deg, og later som om du ikke skjønnet at de var og er sammen. La dem steike i eget fett.

Få fokus et annet sted. Dra ut fra bygda på turer når du har barnefri osv.

Anonymkode: 3a634...923

[BobbySocks]

Møt henne (og han) med hevet hodet. Du er den eneste som kommer ut av dette med æren i behold.