Baby, lite søvn og fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

Har en baby på 6 mnd som er litt av en utfordring.  Han lager klagelyder dagen lang om han blir lagt på gulvet/satt i vippestol osv. Han begynner å grine om vi ikke tar han opp. Dette har pågått siden han var nyfødt. Vi går å bærer og bærer på han. Bæresele takler han ikke innendørs, vogn er russisk rullett. Flaske tar han heller ikke så barnepass mer enn 2 timer kan vi ikke ha. 
 

På natten er han totalt avhengig av pupp heeele tiden noe som gjør at jeg ikke får sove. Avlastning på natt er ikke et alternativ siden det kun er puppen som roer han ned. 
 

Pga klagingen skal vi til fastlege nå og evt videre sjekk på barneavdeling. HS sier søvntrening ikke er lurt nå som vi enda ikke vet om det er noe som plager han. Han har MPA så har holdt meg unna melk, soya, kokos og egg.
 

Vi er totalt utslitt og livet er et rent kaos. Jeg er skikkelig deprimert og ser ingen gleder med noen verdens ting. Gråter og gråter. Elsker babyen, men får samtidig angst av å være med han. Dette er så vondt å jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg er henvist til DPS å skal dit snart. Men dette blir værre og værre hver dag.

 

Nr1 er jo egentlig å få orden på søvnen- SÅ- noen som har vært i samme situasjon med puppeavhengig baby på natt? Hva gjorde dere med dette?

 

Har noen her slitt med fødselsdepresjon og hvordan gikk det? Hvor lang tid tok det før det gikk over med profesjonell hjelp? Trenger å høre noen solskinnshistorier for akkurat er alt håp ute å det virker ikke som om dette noen gang skal bli bedre igjen💔😭Anyone??🙏
 

 

Anonymkode: 2e977...9ce

[AnonymBruker]

Har du en partner? Kan partneren legge, uten pupp? Det er jævlig tøft, men kanskje man bare må stå i det…

Anonymkode: 814a4...66a

[mommyaka]

Bruker han smokk? Har dere skjekket reflux? Flaske? 

 

[AnonymBruker]

Trådstarter her: Han tar ikke smokk og flaske. Har prøvd og prøvd. Partnee er motivert for søvntrening, men råd fra HS er å venta til vi har fått utelukket div hos lege..

Anonymkode: 2e977...9ce

[AnonymBruker]

Kan dere få noen til å trille han et par timer, så du får sovet? 

Gi han pupp rett før han blir lagt i vogna, og send f.eks. bestemor på trilletur i 2 timer. Mulig han gråter da også, men ikke hele tiden, og du hører han ikke, så du kan sove. Og bestemor takler nok 2 timer med skriking. 

Man blir jo rett og slett sprø av skrikingen. Jeg har opplevd det, og føler virkelig med deg. 

Anonymkode: efbc5...91f

[AnonymBruker]

Har noen andre enn du og barnefar prøvd å gi han flaske? 

Av og til aksepterer ikke barn flaske av foreldrene, men hos noen andre tar de det. 

Anonymkode: efbc5...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har en baby på 6 mnd som er litt av en utfordring.  Han lager klagelyder dagen lang om han blir lagt på gulvet/satt i vippestol osv. Han begynner å grine om vi ikke tar han opp. Dette har pågått siden han var nyfødt. Vi går å bærer og bærer på han. Bæresele takler han ikke innendørs, vogn er russisk rullett. Flaske tar han heller ikke så barnepass mer enn 2 timer kan vi ikke ha. 
 

På natten er han totalt avhengig av pupp heeele tiden noe som gjør at jeg ikke får sove. Avlastning på natt er ikke et alternativ siden det kun er puppen som roer han ned. 
 

Pga klagingen skal vi til fastlege nå og evt videre sjekk på barneavdeling. HS sier søvntrening ikke er lurt nå som vi enda ikke vet om det er noe som plager han. Han har MPA så har holdt meg unna melk, soya, kokos og egg.
 

Vi er totalt utslitt og livet er et rent kaos. Jeg er skikkelig deprimert og ser ingen gleder med noen verdens ting. Gråter og gråter. Elsker babyen, men får samtidig angst av å være med han. Dette er så vondt å jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg er henvist til DPS å skal dit snart. Men dette blir værre og værre hver dag.

 

Nr1 er jo egentlig å få orden på søvnen- SÅ- noen som har vært i samme situasjon med puppeavhengig baby på natt? Hva gjorde dere med dette?

 

Har noen her slitt med fødselsdepresjon og hvordan gikk det? Hvor lang tid tok det før det gikk over med profesjonell hjelp? Trenger å høre noen solskinnshistorier for akkurat er alt håp ute å det virker ikke som om dette noen gang skal bli bedre igjen💔😭Anyone??🙏
 

 

Anonymkode: 2e977...9ce

Kutt ut nattamming🫣 Få orden på søvnen. Er far hjemme i permisjon? Hvis ikke, fiks så han er hjemme med deg. 
 

Du må ut av huset for å få pusterom, gå deg en tur eller dra på treningssenter. Sett av f.eks 1-2 timer hver dag på det. 
 

 

Anonymkode: 04ee8...9e0

[AnonymBruker]

Be de sjekke stramt tungebånd også❤️

Anonymkode: be998...44b

[AnonymBruker]

Høres nøyaktig ut som min baby. Det var beintøft, not gonna lie. 

Jeg samsov og rullet ut puppen når det trengtes, ungen var (og er enda) veldig avhengig av nærhet. Sov ikke natta gjennom før ungen var to år.

Det var til tider en sånn hinsides psykisk og fysisk tortur at jeg holdt på å klikke. Likevel så ville jeg ikke drive med søvtrening, det føltes fullstendig feil og gikk i mot alle mine instinkter. Så jeg holdt ut.

Det første året var verst, men det bedret seg mellom 1 og 1,5 år, og ved 2 år avvente jeg pupp og ungen sov natta gjennom ikke lenge etter. Nå ved 2,5 år kan ungen fortsatt våkne flere ganger, men det kan ikke sammenlignes med første året da ungen gjerne var våken 15-20 ganger hver natt og jeg var den som tok hver eneste natt.

Mange blir å råde deg til å avvenne pupp på natt, at far må ta over, at du må bare stå i skrikingen. Jeg fikk alle disse rådene og valgte å ikke høre på dem. Men du må selv velge om det blir riktig for deg. Jeg angrer ikke på at jeg stod i det og ammet og samsov og ga nærhet til ungen min. Det føltes riktig da og det føles fortsatt som et bra valg FOR OSS, tross søvnmangelen.

Om du velger å stå i det så er vel mine beste tips: forbered deg på å ikke få sove. Det høres teit ut, men jeg måtte omstille meg til at dette er min nye hverdag en stund og det varer ikke evig. Ellers så får du prøve å ta igjen søvn på dagtid. Om far kan ta over mer dagtids-aktiviteter med babyen, så kan du få mer pause på dagen. 

Lykke til❤️

Anonymkode: f7c40...240

[AnonymBruker]

Vårt første barn var slik og jeg kan dessverre si at slik var det hele første året, men etterhvert ble hun verdens enkleste barn. Men det er helt grusomt når det står på. Mitt tips er bæresele (forovervendt), hoftepute til å bære på og en god dose «det vil gå over» mantra.

Jeg går litt mot strømmen om å kutte ut amming/nattamming. Vi gjorde dette med nr 2 for å få roligere netter, men det gjorde alt mye værre. Vi klarte ikke gjenninnføre puppen igjen heller, så det ble til at vi måtte ut å trille i timesvis på kvelden og midt på natta. Det var liksom det eller hylgråting. Da er det faktisk mer magisk å bare slenge ut puppen på natta selv om det er veldig slitsomt på sin måte det også.

Anonymkode: df3af...d5c

[AnonymBruker]

Jeg hadde fødselsdepresjon med min første selv om babyen var veldig enkel.  Jeg ba ikke om hjelp, og gråt mye den tiden og angret på at jeg hadde fått barn. Det gikk ikke over før babyen begynte i barnehage, og jeg fikk litt tid til meg selv igjen og begynte å trene, og vi fikk barnepass og tid til å pleie forholdet. Med barn nummer to gikk jeg til samtaler under svangerskapet, og jeg fikk en fin barseltid. Med nr 3 fikk jeg en klistermerkebaby, og jeg har kun ligget i senga i 3 måneder for han vil være inntil meg hele tiden, og gråter om jeg legger han ned i senga/vogna eller blir borte i 5 minutter. Men han godtar nå å ligge i en babynest på natta så det har hjulpet oss mye. Han vil heller ikke ta flaske av meg, men godtok å ta flaske fra min samboer på tredje forsøk når jeg var ute av huset en periode. 

Sender deg mange klemmer for dette kan være en tøff tid når en får lite søvn, er utslitt og man har så mange forventninger til barseltiden. Si ifra på helse stasjonen og be om hjelp. Ingen skam det er nok mer vanlig å ha det tungt i barseltiden enn det mange tror. Mulig også babyen har problemer med refluks, eller bare rett og slett er et klistermerkebaby som har ekstremt behov for nærkontakt.

 

 

 

 

Anonymkode: ae965...099

[AnonymBruker]

Får han grøt?

Anonymkode: 6db94...2d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en baby på 6 mnd som er litt av en utfordring.  Han lager klagelyder dagen lang om han blir lagt på gulvet/satt i vippestol osv. Han begynner å grine om vi ikke tar han opp. Dette har pågått siden han var nyfødt. Vi går å bærer og bærer på han. Bæresele takler han ikke innendørs, vogn er russisk rullett. Flaske tar han heller ikke så barnepass mer enn 2 timer kan vi ikke ha. 
 

På natten er han totalt avhengig av pupp heeele tiden noe som gjør at jeg ikke får sove. Avlastning på natt er ikke et alternativ siden det kun er puppen som roer han ned. 
 

Pga klagingen skal vi til fastlege nå og evt videre sjekk på barneavdeling. HS sier søvntrening ikke er lurt nå som vi enda ikke vet om det er noe som plager han. Han har MPA så har holdt meg unna melk, soya, kokos og egg.
 

Vi er totalt utslitt og livet er et rent kaos. Jeg er skikkelig deprimert og ser ingen gleder med noen verdens ting. Gråter og gråter. Elsker babyen, men får samtidig angst av å være med han. Dette er så vondt å jeg har så mye dårlig samvittighet. Jeg er henvist til DPS å skal dit snart. Men dette blir værre og værre hver dag.

 

Nr1 er jo egentlig å få orden på søvnen- SÅ- noen som har vært i samme situasjon med puppeavhengig baby på natt? Hva gjorde dere med dette?

 

Har noen her slitt med fødselsdepresjon og hvordan gikk det? Hvor lang tid tok det før det gikk over med profesjonell hjelp? Trenger å høre noen solskinnshistorier for akkurat er alt håp ute å det virker ikke som om dette noen gang skal bli bedre igjen💔😭Anyone??🙏
 

 

Anonymkode: 2e977...9ce

Føler sånn med deg😭♥️ Hadde det på samme måte, og ble så frynsete og ustabil i psyken av det hele. Vi fikk klippet tungebånd, var hos manuellterapeut, ørten timer hos helsesøster, men ingenting hjalp. Jeg mistenkte sterkt reflux, men ble ikke trodd, før han nå som 10 år gammel fikk diagnosen. Jeg tror det var grunnen til all ammingen, for han ville ha mat konstant, sannsynligvis for å døyve sure oppstøt. 
 

Det bedret seg for oss da vi kunne bruke sittedel i vogn, og vi bygde opp hodeenden på sengen. Fast føde hjalp også, for mindre amming gav mindre luft i magen. 
 

Jeg hadde tidvis lyst å gi fra meg barnet, drømte om å kunne gi ham til den barnløse naboen og bare sove inn i evigheten. Men det ble bedre, og i dag er han en rolig og fornøyd gutt. 
 

Ikke sammenlign deg eller babyen med andre. Mye i babytiden er snakk om flaks/uflaks. Det er ikke slik at de med rolige babyer er supre mødre, og de med kavete babyer ikke er det. Du er verdens beste mamma til ditt barn, og ingen hadde gjort en bedre jobb♥️ Dere kommer dere gjennom dette, og de på DPS vil støtte deg gjennom♥️ 
 

Stor klem, flinke og gode mamma♥️

Anonymkode: 8435e...92f