Føler jeg hater min samboer, ingen følelser igjen men vanskelig økonomisk?

[AnonymBruker]

Min samboer har mange ganger behandlet meg dårlig, uten å gå i detaljer. Han har store økonomiske problemer, problemer når det kommer til alkohol i form av at han drikker seg full foran barna (vi har 2)). Eksempel var vi i en konfirmasjon der det blir servert vin, og han ender opp full. Barna var tilstede. Styrter nedpå glass. Når jeg kommer hjem er han frekk, snakker høyt, man ser at han er full og ekkel i øynene før han sovner. Dette skjer jul og nyttår også. Jeg føler jeg hater han for hvordan han har oppført seg! Når jeg tar det opp kan han si at jeg alltid må irritere han, og om jeg bare kan la han være i fred. Jeg føler alle mine følelser er totalt forsvunnet, jeg KLARER ikke tenke på ett liv med han mer. 
 

Så er jeg på den andre enden redd. Vi har to barn, jeg er 29 år og redd jeg ender opp alene for alltid. Jeg har fast jobb med ca 600 000 men kun 100 000 i egenkapital. Vet vi må leie og at dette vil gå fint men samtidig er det vanskelig. Det er så bittert og irriterende å tenke på at jeg har støttet han i så mye og han oppfører seg så bedritent tilbake. Jeg hadde ett ønske om en familie som aldri ble splittet og det knuser meg for barnas del. Har noen råd her? 
 

Kjenner meg så sint på han at jeg har lyst å rive han i håret og spytte på han, føler jeg hater han

Anonymkode: 9ad01...3e0

[AnonymBruker]

Ja. Rådet er å gå.

Anonymkode: 0aa8a...ed8

[svartkatt]

Synes du burde ta mer hensyn til deg selv og barna. Dere fortjener bedre.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt problemet her. Han er e bedriten drukkenbolt og du har fast jobb med en god inntekt. Det som faktisk burde bekymre deg er hvordan du skal beskytte barna med tanke på samvær med far. 

Anonymkode: 24676...70f

[AnonymBruker]

Gå fra han. Svært skadelig for barn å vokse opp med forelder som drikker seg full og blir ekkel. Snakker av erfaring 

Anonymkode: 120e6...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Når jeg tar det opp kan han si at jeg alltid må irritere han, og om jeg bare kan la han være i fred.

Jeg hadde ett ønske om en familie som aldri ble splittet og det knuser meg for barnas del. Har noen råd her? 

Anonymkode: 9ad01...3e0

Så la han være i fred og gå.

Ikke bra for barna det dere driver på med nå heller.

Anonymkode: ba1de...9a1

[Pippi Lotta]

Men hvorfor serverer dere vin i konfirmasjon, jul og nytt år om mannen din er alkoholiker? Høres jo ut som om mannen trenger behandling og at dere holder dere unna alkohol frem over! Så bør du kansje gå i tillegg, men han er jo faren til barna dine så prøv å hjelpe han uanset....

[AnonymBruker]

Gå.

Du har bare et liv. Og heller lykkelig alene enn ulykkelig i tosomhet.

Jeg ble singel alenemor og var ufør som 40 åring. Aldri vært lykkeligere.

Fant også en fantastisk ny kjæreste og vi skal se etter bolig sammen neste år❤️

Anonymkode: 32cb8...b63

[AnonymBruker]

Jeg er ei som mener man gir opp for fort i mange forhold. Men her mener jeg det er det rette å gå. Han har gitt opp. Derfor han drikker seg full når han absolutt ikke burde gjøre det. Han gir faen. På tide å tenke på seg selv og barna. Sett deg først. 

Anonymkode: 1e499...8bc

[Andro]

Ingen i Norge har vansker med å leve alene med to barn. Du vil få kontroll over økonomien. Det har du ikke nå.

Du har plikt til å gå. Å oppføre seg dårlig i fylla er barnemishandling, og han ødelegger alle dager som dere kunne ha gledet dere til. Vis ungene dine at man ikke skal bli værende i dårlige forhold, men at man setter grenser, og skaper et godt liv for dem.
Å leve med rusavhengige er traumatiserende for barn. Gi dem mer distanse til hans problemer.

[Pingvinen]

Hadde heller bodd i telt enn sammen med en sånn partner. 

[Jdz]

Pippi Lotta skrev (10 minutter siden):

Men hvorfor serverer dere vin i konfirmasjon, jul og nytt år om mannen din er alkoholiker? Høres jo ut som om mannen trenger behandling og at dere holder dere unna alkohol frem over! Så bør du kansje gå i tillegg, men han er jo faren til barna dine så prøv å hjelpe han uanset....

Det går fint an å ha et alkoholproblem uten å oppføre seg som en idiot og være et totalt rasshøl. Selv om man har et problematisk til rus, så er en del av nøkkelen til å få kontroll over livet sitt og faktisk mestre å være i situasjoner hvor rus er tilgjengelig, for der vil det på godt og vondt være nesten over alt til enhver tid.

Han kan heller ikke tvinges til hjelp. Så lenge han ikke selv viser noen som helst vilje til endring, så er det egentlig ikke så mye annet TS kan gjøre enn å gå. Og det mener jeg personlig hun bør gjøre, om ikke får sin egen del så i alle fall for barna.

TS, hva skremmer deg mest, et liv alene eller et liv sammen med han? Jeg skjønner absolutt at det er vanskelig, men jeg tror ikke det er noen vei ut av dette enn at dere tar en pause fra hverandre.

[AnonymBruker]

Jeg har vært deg! Dette klarer du selv om det ikke føles sånn. Du er 29 år og du vil møte noen og få den hele familien du ønske deg. Det begynner med at du finner en utleie leilighet der du vil bo. Pakk og dra. Mekling  på familiekontoret. Dette klarer du! 

Anonymkode: 2bb4b...3a5

[AnonymBruker]

Herregud, du er så ung. Gjør det nå, mens du fremdeles har hele livet forran deg! Du kommer til å få det så mye bedre uten han.

Anonymkode: a5f46...d30

[Hannah80]

Jeg tenker at du ikke hater han sterkt nok, siden du fremdeles ikke har forduftet. Ingen i Norge blir satt på gata med to barn:)

[AnonymBruker]

Du har penger nok i massevis til å gå. Du er ikke rik, men det er mer enn nok å leve komfortabelt på. Finn en leilighet/enebolig til leie. Du kan søke å få lån med 100.000 i egenkapital, noen banker låner deg hele beløpet. 

Anonymkode: ec90c...c6c

[Hmmmmmm]

Du er en egoist, redd for å være alene?! Hva med ungene. Snakk om å være desperat. Hva faen er så fælt med å være alene med barna sine, at du er villig til å ødelegge barndommen til to barn? 

[AnonymBruker]

Husbanken? Jeg fikk lån til å kjøpe ut eksen min. Da må du få avslag fra andre banker først.

Skriv ned episoder som har skjedd og når han har vært full. Kontakt familievernkontoret og fortell om hans alkoholproblemer. Meld deg inn i en alenemorgruppe og få råd der når man har barn med en rus/alkoholavhengig.

Tipper du er bekymra for hvordan det blir om han ønsker omsorg for barna. Det er f.eks. rusprøver du kan kreve. Lykke til, dette klarer du, det vil bli så mye bedre når du har kommet deg unna. 

Anonymkode: 30906...5dc

[AnonymBruker]

Gå! Uansett.

Fra ei som ikke gikk: du kommer til å ha så dårlig samvittighet, kanskje også et dårligere forhold til barna dine, om du ikke går og dermed lar de leve tett på dette alkoholmisbruket. Jeg klarte ikke dra fra min alkoholiker, og det ødela tenårene til barna mine. Helt forferdelig at jeg ikke klarte å sette deres behov først. Min største skam. Ikke gjør den feilen du også. Tro meg, det blir ikke bedre. Bare verre.

Anonymkode: 51b0b...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min samboer har mange ganger behandlet meg dårlig, uten å gå i detaljer. Han har store økonomiske problemer, problemer når det kommer til alkohol i form av at han drikker seg full foran barna (vi har 2)). Eksempel var vi i en konfirmasjon der det blir servert vin, og han ender opp full. Barna var tilstede. Styrter nedpå glass. Når jeg kommer hjem er han frekk, snakker høyt, man ser at han er full og ekkel i øynene før han sovner. Dette skjer jul og nyttår også. Jeg føler jeg hater han for hvordan han har oppført seg! Når jeg tar det opp kan han si at jeg alltid må irritere han, og om jeg bare kan la han være i fred. Jeg føler alle mine følelser er totalt forsvunnet, jeg KLARER ikke tenke på ett liv med han mer. 
 

Så er jeg på den andre enden redd. Vi har to barn, jeg er 29 år og redd jeg ender opp alene for alltid. Jeg har fast jobb med ca 600 000 men kun 100 000 i egenkapital. Vet vi må leie og at dette vil gå fint men samtidig er det vanskelig. Det er så bittert og irriterende å tenke på at jeg har støttet han i så mye og han oppfører seg så bedritent tilbake. Jeg hadde ett ønske om en familie som aldri ble splittet og det knuser meg for barnas del. Har noen råd her? 
 

Kjenner meg så sint på han at jeg har lyst å rive han i håret og spytte på han, føler jeg hater han

Anonymkode: 9ad01...3e0

Jeg har 3 små barn, to bhgregninger og en sforegning hver måned. Samlet har jeg 35 000 utbetalt i mnd, dette inkluderer barnetrygd og barnebidrag. Jeg har regnet ut at jeg klarer meg så lenge 40% av inntekt går til å bo. Så husleie, strøm og tv bør ikke ligge høyere enn 14 000. 

Da klarer jeg å spare et par tusen i mnd og likevel leve greit. Barna får Julegaver, bursdagsgaver, ferie, vi reiser uansett aldri utenlands. 

Samboeren min er litt som din, men drikker seg ikke full foran barna. 

Om forholdet er ille nok, hva kan du leve med/uten? Barna kan dele rom? Du kan ta det minste rommet, evt du kan ha en seng i stua eller ha sovesofa. Så lenge det er lett å varme opp boligen, det er dusjkabinett, barna får rom og det er en liten uteplass til barna så klarer jeg meg. 

Anonymkode: 15b6c...8ba