Flere som føler epikrisen fra DPS skjønnmaler situasjonen?

[AnonymBruker]

Hei, jeg fikk nylig avsluttet behandlingen min hos DPS.  Leste epikrisen min nå og der står det at jeg ikke lenger er deprimert og at jeg har kommet er i arbeid hun finner meningsfullt. 

Men dette "arbeidet som gir meg mening" er en praksisplass hvor jeg hele tiden føler at jeg ikke gjør en god nok jobb og det samme mener arbeidsgiveren for jeg har hatt praksisplassen i ett år nå uten å få jobb.  Jeg er redd for å ende som uføretrygdet for jeg har noen diagnoser som gjør at det er vanskelig å jobbe. 

Da vi avsluttet behandlingen så sa jeg også til psykologen at når jeg ikke er på jobb så ligger jeg i senga og angrer på alle feilene jeg har gjort og hater meg selv fordi jeg ikke klarer å gjøre en god nok jobb på arbeidsplassen jeg er på. 

Det er forresten helt greit å avslutte behandlingen min og jeg er mindre deprimert enn da jeg startet behandlingen. Men da jeg leste epikrisen så virket det nesten som jeg levde et liv jeg er fornøyd med. 

Selv følte jeg det var greit å avslutte behandlingen fordi jeg 

 

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Selv følte jeg det var greit å avslutte behandlingen fordi jeg 

 

Anonymkode: 4e650...4f7

føler psykologen ikke kan hjelpe meg. Psykologen kan ikke gjøre slik at jeg mestrer arbeidsoppgavene eller livet generelt. 

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Men dette "arbeidet som gir meg mening" er en praksisplass hvor jeg hele tiden føler at jeg ikke gjør en god nok jobb og det samme mener arbeidsgiveren for jeg har hatt praksisplassen i ett år nå uten å få jobb.  Jeg er redd for å ende som uføretrygdet for jeg har noen diagnoser som gjør at det er vanskelig å jobbe. 

Anonymkode: 4e650...4f7

Jeg har store konsentrasjonsvansker som gjør at jeg gjør mange feil. I tillegg til at jeg har lett for å gråte når jeg gjør feil.  Måtte gå tidlig fra jobben på fredag jeg ikke klarte å slutte å gråte. 

 

Anonymkode: 4e650...4f7

[luxifine]

Har inntrykk at god hjelp er vanskelig å finne, og langt i mellom..

Endret 31. august 2024 av luxifine

[AnonymBruker]

Ingen ser bak min "ressurssterke og sprudlende fasade". Jeg forteller, forklarer og prøver å nå frem, men de blir blendet av bildet jeg prosjekterer. Eh, min fasade er nettopp en del av problemet mitt. Det er en overlevelsesmekanisme og du som er kyndig burde vite bedre. 

Men nope. 

 

Anonymkode: 95042...72b

[AnonymBruker]

Nei, jeg har ikke samme erfaring. Jeg har heller tvert i mot omvendt erfaring der psykolog maler et svært riktig bilde av situasjonen og beskriver alvorlighetsgraden av den.

i ditt tilfelle kan du sende inn et skriv der du forklarer at epikrisen ikke er oppsummerende av situasjonen du befinner deg i, og hvor tilfreds/deprimert de anser deg. Dette skrivet må de journalføre, og vil ligge der i fall du trenger mer hjelp på dps en annen gang. Da vil de se at du kanskje ikke var moden for utskrivelse likevel, og det er vanskeligere å avvise deg.

Anonymkode: ae4b9...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ingen ser bak min "ressurssterke og sprudlende fasade". Jeg forteller, forklarer og prøver å nå frem, men de blir blendet av bildet jeg prosjekterer. Eh, min fasade er nettopp en del av problemet mitt. Det er en overlevelsesmekanisme og du som er kyndig burde vite bedre. 

Men nope. 

 

Anonymkode: 95042...72b

Min fasade ble avslørt ganske raskt. Jeg var ikke veldig bevisst denne fasaden en gang. Alle beskriver meg som supersosial, glad, positiv og entusiastisk. Jeg føler meg innadvendt og vil helst bare være alene med egne tanker. Jeg visste ikke at jeg maskerte før psykologen gjorde meg obs på at jeg er en ekstrem peoplepleaser uten evne til å forstå meg selv eller sette mine behov foran noe annet.

Anonymkode: ae4b9...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min fasade ble avslørt ganske raskt. Jeg var ikke veldig bevisst denne fasaden en gang. Alle beskriver meg som supersosial, glad, positiv og entusiastisk. Jeg føler meg innadvendt og vil helst bare være alene med egne tanker. Jeg visste ikke at jeg maskerte før psykologen gjorde meg obs på at jeg er en ekstrem peoplepleaser uten evne til å forstå meg selv eller sette mine behov foran noe annet.

Anonymkode: ae4b9...d8c

Du kan jo være alt dette på engang. Habdler ikke om å være falsk.

Anonymkode: a07a6...247

[AnonymBruker]

Slik du skriver virker det som om du har veldig høye krav til deg selv og at det er der skoen trykker. Alle gjør litt feil og det er ikke noe å gråte for, eller hate seg selv for, at man gjør feil.

Anonymkode: 38649...1bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min fasade ble avslørt ganske raskt. Jeg var ikke veldig bevisst denne fasaden en gang. Alle beskriver meg som supersosial, glad, positiv og entusiastisk. Jeg føler meg innadvendt og vil helst bare være alene med egne tanker. Jeg visste ikke at jeg maskerte før psykologen gjorde meg obs på at jeg er en ekstrem peoplepleaser uten evne til å forstå meg selv eller sette mine behov foran noe annet.

Anonymkode: ae4b9...d8c

Utad: supersosial, kreativ, boblende personlighet, blid, sterk, organisert, bein i nesen og kan ofte ta opp mye plass i et rom. Prater masse. Morsom og flink til å få med meg detaljer andre overser. Trassig og sta. Lojal.

Inni meg: dårlig selvtillit, people pleaser, flink pike syndrom, overanalyserer, overtolker, overtenker, alltid i "krigsmodus". Naiv så jeg overkompenserer ved å være skeptisk og trekke meg unna folk. Tydelig preget av psykisk og fysisk vold i hjemmet. Jeg sliter med å ha mine egne meninger og erstatter ofte andres meninger for mine egne. Jeg er liten og redd, jeg har angst og kontrollbehov. Jeg løper meg ihjel fordi jeg tør ikke stoppe opp og stå stille. Jeg får ikke puste og jeg føler at jeg drukner, jeg kjenner ikke oppriktig glede og sliter med å nyte øyeblikket.

Jeg har døvvet mine følelser så lenge at jeg er nærmest nummen, eneste følelse som fungerer er sinne. Jeg er sint når jeg blir redd, lei meg, sliten, skuffet, bekymret, usikker +++ knytter meg ikke til folk, selv ikke familien min, alt er alltid mitt ansvar og min feil. Det er ALLTID meg det er noe galt med.

Jeg kan fortsette, men det blir ikke trodd eller fanget opp. Jeg sier tydelig at jeg eksisterer, jeg lever ikke, og jeg er sliten. Ser frem til min tid er forbi (om mange år) slik at jeg kan hvile. 

 

Anonymkode: 95042...72b

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg har ikke samme erfaring. Jeg har heller tvert i mot omvendt erfaring der psykolog maler et svært riktig bilde av situasjonen og beskriver alvorlighetsgraden av den.

i ditt tilfelle kan du sende inn et skriv der du forklarer at epikrisen ikke er oppsummerende av situasjonen du befinner deg i, og hvor tilfreds/deprimert de anser deg. Dette skrivet må de journalføre, og vil ligge der i fall du trenger mer hjelp på dps en annen gang. Da vil de se at du kanskje ikke var moden for utskrivelse likevel, og det er vanskeligere å avvise deg.

Anonymkode: ae4b9...d8c

Takk for tipset. Nå er en av grunnene til at jeg er deprimert fordi jeg følte DPS ikke klarte å hjelpe meg. De klarte verken å hjelpe meg med å få jobb eller å akseptere at jeg kanskje ikke klarer å få jobb. Prøvde både terapi og medisiner. 

TS

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for tipset. Nå er en av grunnene til at jeg er deprimert fordi jeg følte DPS ikke klarte å hjelpe meg. De klarte verken å hjelpe meg med å få jobb eller å akseptere at jeg kanskje ikke klarer å få jobb. Prøvde både terapi og medisiner. 

TS

Anonymkode: 4e650...4f7

Har du riktig diagnose da?

Anonymkode: 5264a...d04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du riktig diagnose da?

Anonymkode: 5264a...d04

Jeg vet ikke. 

TS

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, jeg tror det er en personlighetstype. Høysensetiv empat

Anonymkode: 71a6e...32e

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Kjenner meg igjen, jeg tror det er en personlighetstype. Høysensetiv empat

Anonymkode: 71a6e...32e

Jeg er ikke høysensitiv empat, men jeg har mange av de samme trekkene. Så ja tror det handler om personlighetstype ja. Samtidig så er det også naturlig å være opptatt av å klare å få en jobb. Jeg hadde vært mindre opptatt av feilene jeg gjorde om ikke fremtiden min stod på spill. 

TS

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

Kanskje du ikke har riktig jobb for deg?

Har du utdannelse, hvilken type jobber søker du? hva har du jobbet med tidligere?

Du lister jo opp mange ressursterke trekk, så jeg er helt sikker på det finnes en løsning.

Anonymkode: 71a6e...32e

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog 1 år da jeg var 17, et halvt år da jeg var 28 og har gått 2 år nå til psykiater hvor jeg snart skal avslutte. Har lurt litt på hvor alt som blir journalført ligger. Har legen tilgang på alt? Kan jeg få,lese det som ble skrevet om meg da jeg 17 noen steder? Hvem spør jeg om å få lese alt som er skrevet om meg? De første gangene var dps og nå sist hos privatpraktiserende psykiater med offentlig avtale.

Jeg aner faktisk ikke hva de mener om meg. Har egentlig ikke fått noen diagnoser (som jeg vet). Psykiateren sier hun ikke er så opptatt av diagnoser… Dette sa hun selv om jeg var henvist til henne for utredning av en diagnose.

De syns jo tydeligvis jeg kvalifiserer for å få psykiatrihjelp, så hadde vært interessant å se hva de argumenterer med rundt dette.

Anonymkode: 80f46...832

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Kanskje du ikke har riktig jobb for deg?

Har du utdannelse, hvilken type jobber søker du? hva har du jobbet med tidligere?

Du lister jo opp mange ressursterke trekk, så jeg er helt sikker på det finnes en løsning.

Anonymkode: 71a6e...32e

Jeg tror ikke jeg har riktig jobb for meg. Men jeg har prøvd andre jobber og slitt der også. Så det jeg er redd for er at jeg vil gjøre det like dårlig i neste jobb og derfor tør jeg ikke prøve ny jobb. Føler om jeg prøver en ny jobb og feiler der også så er det siste spikeren i kista. 

Jeg har ingen utdanning. Så alle jobbene mine er jobber som ikke krever utdanning. I tillegg siden jeg gråter så har jeg jobber hvor jeg ikke jobber med kunder/pasienter/osv. 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg gikk til psykolog 1 år da jeg var 17, et halvt år da jeg var 28 og har gått 2 år nå til psykiater hvor jeg snart skal avslutte. Har lurt litt på hvor alt som blir journalført ligger. Har legen tilgang på alt? Kan jeg få,lese det som ble skrevet om meg da jeg 17 noen steder? Hvem spør jeg om å få lese alt som er skrevet om meg? De første gangene var dps og nå sist hos privatpraktiserende psykiater med offentlig avtale.

Jeg aner faktisk ikke hva de mener om meg. Har egentlig ikke fått noen diagnoser (som jeg vet). Psykiateren sier hun ikke er så opptatt av diagnoser… Dette sa hun selv om jeg var henvist til henne for utredning av en diagnose.

De syns jo tydeligvis jeg kvalifiserer for å få psykiatrihjelp, så hadde vært interessant å se hva de argumenterer med rundt dette.

Anonymkode: 80f46...832

På helsenorge.no kan du lese journaler:

https://www.helsenorge.no/

Slik jeg har forstått det så har ikke hele Norge fått tilgang enda. I tillegg så er det kun de siste årene det er tilgang til. Så journalen fra 10 år siden ligger nok ikke der.  Slik jeg har forstått det så er det også krav om at psykologene tar vare på epikrisen i en periode. Så mulig du kan kontakte din gamle psykolog fra da du var 10 år og få den epikrisen utlevert på papir. Men jeg er usikker på hvor lenge de tar vare på de gamle journalene. Og om ting som ligger i gamle systemer kun blir kastet. 

TS

Anonymkode: 4e650...4f7

[AnonymBruker]

Det er noe der. Jeg oppfattes at min journal skrives sånn at det blir lettere å avvise å gi meg hjelp. Min siste journal er vridd og vendt på og full av "misforståelser" eller feil. Og jeg fikk avslått behandling. 

Jeg er i en prosess hvor jeg klager og denne gangen skal jeg ikke gi meg.

Anonymkode: ea57c...5fc