Å kutte ut folk fordi man er svært ulik

[AnonymBruker]

Dere er enig i at man ikke skal prøve å redde vennskap bare for å være hyggelig? Om man er skikkelig ulik i hva angår verdier, holdninger, oppførsel, humor osv, så er det ikke liv laga?

Har en venninne fra barneskolen, vi har alltid vært gode venner og tatt vare på hverandre. At vi har vært en smule ulik, det har jeg skjønt siden vi var 11 år. Men jeg har likevel bevart vennskapet, for vi har det hyggelig og hun er en jeg bryr meg mye om.

Hun hadde i tjueårene korte og flyktige forhold. Nå i tredveårene fant hun en mann som hun har vært sammen med i noen år nå. Jeg forsto fort hvor ulik vi var og det er som at du kan ta på stemningen med hånden gjennom luften, om dere skjønner? Vi går ikke overens. Jeg prøver å være minst like hyggelig å inkluderende, men han har svært ulike holdninger, verdier og tanker til at det blir hverken hyggelig, gøy eller fint å være sammen. Han legger fort opp til unødvendige diskusjoner, ett spill feks kan han lage krangling om, det er som om han ikke leser rommet. 
 

Jeg skal ikke legge meg borti hvem venninnen min er sammen med, men det er vanskelig å omgåes når det er slik. Denne uken kunne hun fortelle meg at han stadig «slår opp» med folk rundt seg. Venner, søsken, foreldre osv. Noen ganger har det vært en «pause» mens andre ganger er det helt over. Dette har visst pågått over år, men hun fortalte meg det først nå. For meg, etter slik hun forklarer situasjonene, så er han skyld i alt selv og det gir meg store røde flagg for han. Men hun unnskylder han i alt. 
 

Jeg vil nødig såre min venninne, men det er vanskelig å be de sammen med andre venner av oss til middag, hytteturer, ferier osv. Ikke en gang flere par middager bare dem og oss, har ingen av oss lyst til. Så hva skal en gjøre?

Anonymkode: 2210e...a77

[AnonymBruker]

Er ikke svaret enkelt da? Noen venner vokser man jo i fra og det er bare slik livet er. Hvorfor skal du holde på denne relasjonen bare fordi dere har kjent hverandre lenge.. 

Anonymkode: 24121...d3c

[AnonymBruker]

Da forholder du deg til henne kun på melding/sosiale medier til den dagen han er ute av hennes liv. Du kan si at du ikke ønsker å omgås han pga hans væremåte men at du er der for henne om kun hun vil treffe deg. Det er lov å gjøre det slik. 

Anonymkode: cac1c...d03

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare sluttet å be de på parting, og heller vært med venninna mi bare meg og hun. 

Anonymkode: b2b8b...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Dere er enig i at man ikke skal prøve å redde vennskap bare for å være hyggelig? Om man er skikkelig ulik i hva angår verdier, holdninger, oppførsel, humor osv, så er det ikke liv laga?

Har en venninne fra barneskolen, vi har alltid vært gode venner og tatt vare på hverandre. At vi har vært en smule ulik, det har jeg skjønt siden vi var 11 år. Men jeg har likevel bevart vennskapet, for vi har det hyggelig og hun er en jeg bryr meg mye om.

Hun hadde i tjueårene korte og flyktige forhold. Nå i tredveårene fant hun en mann som hun har vært sammen med i noen år nå. Jeg forsto fort hvor ulik vi var og det er som at du kan ta på stemningen med hånden gjennom luften, om dere skjønner? Vi går ikke overens. Jeg prøver å være minst like hyggelig å inkluderende, men han har svært ulike holdninger, verdier og tanker til at det blir hverken hyggelig, gøy eller fint å være sammen. Han legger fort opp til unødvendige diskusjoner, ett spill feks kan han lage krangling om, det er som om han ikke leser rommet. 
 

Jeg skal ikke legge meg borti hvem venninnen min er sammen med, men det er vanskelig å omgåes når det er slik. Denne uken kunne hun fortelle meg at han stadig «slår opp» med folk rundt seg. Venner, søsken, foreldre osv. Noen ganger har det vært en «pause» mens andre ganger er det helt over. Dette har visst pågått over år, men hun fortalte meg det først nå. For meg, etter slik hun forklarer situasjonene, så er han skyld i alt selv og det gir meg store røde flagg for han. Men hun unnskylder han i alt. 
 

Jeg vil nødig såre min venninne, men det er vanskelig å be de sammen med andre venner av oss til middag, hytteturer, ferier osv. Ikke en gang flere par middager bare dem og oss, har ingen av oss lyst til. Så hva skal en gjøre?

Anonymkode: 2210e...a77

Hvorfor må det bare være par? Hvor gjorde du av de venninnene dine som ikke fant noen kjæreste, eller de som ble skilt? 

Sier virkelig sitt at du vil kutte ut venninna di fordi du ikke liker mannen hennes… Du trenger ikke omgås ham, normale folk klarer da å være sosiale uten partneren sin. 

Anonymkode: a19f6...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er ikke svaret enkelt da? Noen venner vokser man jo i fra og det er bare slik livet er. Hvorfor skal du holde på denne relasjonen bare fordi dere har kjent hverandre lenge.. 

Anonymkode: 24121...d3c

Eh, fordi mannen tydeligvis er det største problemet…. 

Anonymkode: a19f6...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da forholder du deg til henne kun på melding/sosiale medier til den dagen han er ute av hennes liv. Du kan si at du ikke ønsker å omgås han pga hans væremåte men at du er der for henne om kun hun vil treffe deg. Det er lov å gjøre det slik. 

Anonymkode: cac1c...d03

Men i alle dager. Hvorfor kan hun ikke treffe venninna uten mannen?

Anonymkode: a19f6...e19

[Bigote]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Dere er enig i at man ikke skal prøve å redde vennskap bare for å være hyggelig? Om man er skikkelig ulik i hva angår verdier, holdninger, oppførsel, humor osv, så er det ikke liv laga?

Har en venninne fra barneskolen, vi har alltid vært gode venner og tatt vare på hverandre. At vi har vært en smule ulik, det har jeg skjønt siden vi var 11 år. Men jeg har likevel bevart vennskapet, for vi har det hyggelig og hun er en jeg bryr meg mye om.

Hun hadde i tjueårene korte og flyktige forhold. Nå i tredveårene fant hun en mann som hun har vært sammen med i noen år nå. Jeg forsto fort hvor ulik vi var og det er som at du kan ta på stemningen med hånden gjennom luften, om dere skjønner? Vi går ikke overens. Jeg prøver å være minst like hyggelig å inkluderende, men han har svært ulike holdninger, verdier og tanker til at det blir hverken hyggelig, gøy eller fint å være sammen. Han legger fort opp til unødvendige diskusjoner, ett spill feks kan han lage krangling om, det er som om han ikke leser rommet. 
 

Jeg skal ikke legge meg borti hvem venninnen min er sammen med, men det er vanskelig å omgåes når det er slik. Denne uken kunne hun fortelle meg at han stadig «slår opp» med folk rundt seg. Venner, søsken, foreldre osv. Noen ganger har det vært en «pause» mens andre ganger er det helt over. Dette har visst pågått over år, men hun fortalte meg det først nå. For meg, etter slik hun forklarer situasjonene, så er han skyld i alt selv og det gir meg store røde flagg for han. Men hun unnskylder han i alt. 
 

Jeg vil nødig såre min venninne, men det er vanskelig å be de sammen med andre venner av oss til middag, hytteturer, ferier osv. Ikke en gang flere par middager bare dem og oss, har ingen av oss lyst til. Så hva skal en gjøre?

Anonymkode: 2210e...a77

Du burde først og fremst være ærlig med venninnen din om hvordan typen hennes oppleves og se om hun er villig til å korrigere settingene dere er sammen i og droppe å ta med typen om han kun lager kvalme..

Når det kommer til venninnen din  er det ikke slik at fundamentet i et godt vennskap skal være at man er helt like, og det å omgi seg med mennesker som kun er like som seg selv kan fort gjøre en person ensporet.. Så lenge dere har det bra i lag uten typen burde det vel gå fint?'

Det er ditt valg, men gjør det på en voksen og redelig måte i stedet for å bare droppe henne helt ut av det blå.

 

 

 

Endret 31. august 2024 av Bigote

[exictence]

Har dere veldig ofte parmiddager?

Jeg tenker vel egentlig at jeg ofte har middagsbesøk. Men ikke så ofte at jeg synes det blir vanskelig å ikke be noen sammen med noen andre. Jeg mener om noen ikke liker hverandre så godt, så kan man da likevel være "voksen" nok til å kunne komme sammen noen ganger og ha det hyggelig sammen.

Jeg har faktisk tenkt at det er noe av det verste jeg vet at noen folk ikke vil komme i besøk fordi den eller den skal og komme. Noe så tullete og barnslig. 

Det er noen man ikke kommer så godt overens med, men man kan da alltids møtes og være i samme rom/middagsbesøk en sjelden gang. Man behøver ikke å kutte ut noen. Kanskje bare ha det litt sjeldnere. Det er hyggelig å bli bedt i selskap. Ta vare på vennene dine. 

Endret 31. august 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om du liker noen av dem noe særlig. Bare reduser kontakt, ikke ta opp noe eller fortell at du ikke liker mannen hennes 

Anonymkode: 7880d...376

[AnonymBruker]

Det er jo bare å finne på ting med henne alene, hvorfor gjøre ting så mye mer komplisert enn det trenger å være?

Anonymkode: a026f...902

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Eh, fordi mannen tydeligvis er det største problemet…. 

Anonymkode: a19f6...e19

Nettopp! Hun er alltid sammen med han. Hun drar ingen sted uten han, hverken til familie eller venner. Til og med når vi snakker på telefonen så er han i bakgrunnen og tlf på høytaler. Ts

Anonymkode: 2210e...a77

[AnonymBruker]

Er enig i at vi kan finne på ting alene, jeg har alltid villet det etter de også ble sammen. Men så har hun lagt det for vane at de skal være sammen hele tiden. Det er ikke opp til meg, hun må klare å være selvstendig å sette ned foten for sin kjære, slik at hun får tid alene med de rundt seg også. Ts

Anonymkode: 2210e...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nettopp! Hun er alltid sammen med han. Hun drar ingen sted uten han, hverken til familie eller venner. Til og med når vi snakker på telefonen så er han i bakgrunnen og tlf på høytaler. Ts

Anonymkode: 2210e...a77

Nå synes jeg mer det høres ut som du burde hjelpe barndomsvennen din, dette er hverken sunt eller normalt. Jeg hadde blitt skikkelig bekymret? 

Anonymkode: b2b8b...99c

[AnonymBruker]

Det høres ut som om hun er i et forhold som ikke er spesielt sunt. Det kan ta lang tid å innse slikt, og enda lengre tid å gå ut av sånne forhold. Da er det viktig at man vet at man har gode venner som støtter en. Jeg ville aldri ha kuttet ut en venninne på grunn av en kjip kjæreste, snarere det motsatte.

Anonymkode: 9edcc...f7d

[AnonymBruker]

Hvordan snakker man med venner om det er slik de har det? Jeg tror ikke hun blir glad om hu skjønner hva jeg mener. For jeg tror hun er umoden og naiv, slik at hun mener det er jeg som tenker feil. At alt er bra og harmonisk mellom de to. Ts

Anonymkode: 2210e...a77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan snakker man med venner om det er slik de har det? Jeg tror ikke hun blir glad om hu skjønner hva jeg mener. For jeg tror hun er umoden og naiv, slik at hun mener det er jeg som tenker feil. At alt er bra og harmonisk mellom de to. Ts

Anonymkode: 2210e...a77

Fortsatt å inviter henne med på jenteting hverfall? Hun tar vel ikke han med dit? 

Anonymkode: b2b8b...99c

[AnonymBruker]

Jeg misliker mannen til en av mine beste venninner, men det er egentlig ikke et problem, for da møtes vi bare i hovedsak uten menn. I dette tilfellet er mannen hyggelig når han ikke drikker, så jeg klarer fint å forholde meg til ham utover sosiale par-ting hvor det er alkoholservering. Når han drikker blir han så ekkelt seksualisert at det er det bare å styre unna, men vårt vennskap (jeg og hun) trenger ikke påvirkes særlig av dette. Vi holder vennskapet til jentekvelder og opplevelser oss to mellom, eventuelt med andre venninner også. 

Anonymkode: 65558...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Men i alle dager. Hvorfor kan hun ikke treffe venninna uten mannen?

Anonymkode: a19f6...e19

Leser du hva ts skriver?

Anonymkode: cac1c...d03