Føler meg ikke velkommen i mitt eget hjem etter at samboeren til pappa flytta inn

[AnonymBruker]

Jeg mistet mamma da jeg var 14 år gammel, og siden har det bare vært pappa og meg. Pappa fikk seg en ny kjæreste/samboer tre år etter at mamma gikk bort. Den nye samboeren flyttet inn i huset vårt da jeg var 18 år gammel og de har fått barn sammen. Jeg flyttet ut rett etter at jeg var ferdig med VGS, føler at jeg ble presset av pappa og hans samboer. De snakket mye om hvor viktig det var å komme raskt i gang med studier og at det var viktig at jeg begynte å studere så fort som mulig. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle studere, men valgte å bare gå for noe fordi jeg ville komme meg vekk. 
 

Jeg tok ett årsstudium ved UiT, mistrivdes veldig der borte, både studiet og studiestedet var ikke noe for meg. Men jeg fullførte og holdt ut, selvom jeg var veldig deprimert og ensom det oppe. Jeg flyttet hjem igjen til Oslo nå i juni. Visste ikke hva jeg skulle videre og hadde ingen andre steder å gå til. Samboeren til pappa var drit skuffa, men pappa lot meg motvillig flytte inn igjen. Siden jeg har flyttet inn her har jeg blitt behandlet kjempedårlig. Mitt soverom er gjort om til barnerom, gjesterommet holder de på å gjøre om til barnerom for deres kommende unge. Jeg har fått rommet nede i kjelleren som ikke har godkjente rømningsveier en gang. Jeg hører samboeren til pappa snakke nedsettende om meg på telefon til vennene sine og synes det er så kjipt at jeg bor her. Enda jeg vasker mine egne klær, rydder opp etter meg og oppholder meg for det meste i kjelleretasjen for å unngå dem. Faste oppgaver i huset har jeg også. Jeg misliker å bo her jeg også, uten tvil. Jeg søker på alle jobber jeg kan, men får dessverre ikke napp noen sted. Søker på alt fra butikkmedarbeider stillinger til resepsjonist og sekretær. Men får ikke noe respons. Jeg har meldt meg som ringevikar i barnehage også, og jobber der hver gang de ringer meg. 

 

Samboeren til pappa prøver å overtale meg til å melde meg opp i noen tilfeldige emner på universitet slik at jeg kan få studenthybel og studielån. Jeg har sagt nei, fordi det er kjempedumt å ta opp studielån unødvendig, alt skal jo betales tilbake en dag. Jeg vil ikke flytte ut før jeg har fått jobb og spart opp nok til depositum og minst 2 husleier. Samme hvor mye jeg mistrives her. 
 

Jeg har snakket med mormor om dette og hun synes det er urettferdig at jeg blir behandlet slik. Dette er tross alt mitt hjem også, mormor fortalte at huset var nesten nedbetalt før mamma døde og at de (mamma og pappa) kjøpte huset sammen ett år før jeg ble født. Mormor mener det er trist at jeg ikke skal få noe etter min mor, hun har tross alt jobbet og stått på helt frem til hun døde. 
 

Jeg har snakket med pappa mange ganger om hvordan jeg har det og hvordan samboeren hans behandler meg, men han bryr seg ikke. 
 

Har dere noen råd til meg? 
 

 

 

 

Anonymkode: a5efb...072

[AnonymBruker]

Så trist å lese. 
 

Er det mulig å flytte inn til mormoren din for en periode? 

Anonymkode: bf994...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg mistet mamma da jeg var 14 år gammel, og siden har det bare vært pappa og meg. Pappa fikk seg en ny kjæreste/samboer tre år etter at mamma gikk bort. Den nye samboeren flyttet inn i huset vårt da jeg var 18 år gammel og de har fått barn sammen. Jeg flyttet ut rett etter at jeg var ferdig med VGS, føler at jeg ble presset av pappa og hans samboer. De snakket mye om hvor viktig det var å komme raskt i gang med studier og at det var viktig at jeg begynte å studere så fort som mulig. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg skulle studere, men valgte å bare gå for noe fordi jeg ville komme meg vekk. 
 

Jeg tok ett årsstudium ved UiT, mistrivdes veldig der borte, både studiet og studiestedet var ikke noe for meg. Men jeg fullførte og holdt ut, selvom jeg var veldig deprimert og ensom det oppe. Jeg flyttet hjem igjen til Oslo nå i juni. Visste ikke hva jeg skulle videre og hadde ingen andre steder å gå til. Samboeren til pappa var drit skuffa, men pappa lot meg motvillig flytte inn igjen. Siden jeg har flyttet inn her har jeg blitt behandlet kjempedårlig. Mitt soverom er gjort om til barnerom, gjesterommet holder de på å gjøre om til barnerom for deres kommende unge. Jeg har fått rommet nede i kjelleren som ikke har godkjente rømningsveier en gang. Jeg hører samboeren til pappa snakke nedsettende om meg på telefon til vennene sine og synes det er så kjipt at jeg bor her. Enda jeg vasker mine egne klær, rydder opp etter meg og oppholder meg for det meste i kjelleretasjen for å unngå dem. Faste oppgaver i huset har jeg også. Jeg misliker å bo her jeg også, uten tvil. Jeg søker på alle jobber jeg kan, men får dessverre ikke napp noen sted. Søker på alt fra butikkmedarbeider stillinger til resepsjonist og sekretær. Men får ikke noe respons. Jeg har meldt meg som ringevikar i barnehage også, og jobber der hver gang de ringer meg. 

 

Samboeren til pappa prøver å overtale meg til å melde meg opp i noen tilfeldige emner på universitet slik at jeg kan få studenthybel og studielån. Jeg har sagt nei, fordi det er kjempedumt å ta opp studielån unødvendig, alt skal jo betales tilbake en dag. Jeg vil ikke flytte ut før jeg har fått jobb og spart opp nok til depositum og minst 2 husleier. Samme hvor mye jeg mistrives her. 
 

Jeg har snakket med mormor om dette og hun synes det er urettferdig at jeg blir behandlet slik. Dette er tross alt mitt hjem også, mormor fortalte at huset var nesten nedbetalt før mamma døde og at de (mamma og pappa) kjøpte huset sammen ett år før jeg ble født. Mormor mener det er trist at jeg ikke skal få noe etter min mor, hun har tross alt jobbet og stått på helt frem til hun døde. 
 

Jeg har snakket med pappa mange ganger om hvordan jeg har det og hvordan samboeren hans behandler meg, men han bryr seg ikke. 
 

Har dere noen råd til meg? 
 

 

 

 

Anonymkode: a5efb...072

Du er voksen og må klare deg selv. Din far er ferdig med jobben

Anonymkode: 0643f...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er voksen og må klare deg selv. Din far er ferdig med jobben

Anonymkode: 0643f...c75

Man er for alltid en pappa og blir aldri ferdig med «jobben». Ekkel holdning å ha til sitt eget barn.

Anonymkode: dbc81...b6c

[AnonymBruker]

Om din mor er død, så sitter vel din far i uskiftet bo. Ville sjekket opp dette og hvilke krav du har.

Anonymkode: 0be0b...ed0

[AnonymBruker]

Det høres trist ut for deg. Vanskelig å miste barndomshjemmet (rommet) sitt. Hvis du oppfører deg pent og rydder etter deg/vasker klær og div, bør det ikke være et problem for dem at du bor i kjelleren. Men jeg skjønner at de ikke vil det i flere år.
 

Det er litt hardt å bli voksen. Man må jobbe og studere og holde på. Skjønner at det er trist at du mistet moren din, og du føler sikkert at alt dette ikke hadde vært et problem om hun levde. Jeg syntes hun stemoren din må være litt greiere. 

Anonymkode: e7a50...10c

[Erd]

Ta kontakt med JURK (juridisk rådgivning for kvinner) eller Jussbuss. Da får du vite hva du har krav på, og hvordan du bør forholde deg til situasjonen. Stå på: jeg heier på deg. 

[AnonymBruker]

Du kan jo fortelle de at du ikke hadde fått utdelt noen studiebolig i Oslo. Det er mange tusen i kø.

Anonymkode: 85f2f...9e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så trist å lese. 
 

Er det mulig å flytte inn til mormoren din for en periode? 

Anonymkode: bf994...eba

Nei, hun er veldig gammel og må ha hjelp av hjemmetjenesten. Hun bor også veldig langt unna Oslo.

Anonymkode: a5efb...072

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing! Kanskje faren din kan hjelpe deg med depositum? 
Du kan ikke bo hos bestemoren din en periode? 

stemoren din høres ikke ut som noen god stemor, trist at faren din også lar det bli slik. Men du er over 20 år, og må finne gode løsninger for deg selv slik du har det godt. Å bo slik høres ikke bra ut! 
 

kan du være ringevikar i flere barnehager? hva med sfo, de trenger ofte folk😄

Anonymkode: 012cc...e0d

[AnonymBruker]

Nå er jeg ingen advokat, men eier egentlig ikke du halve huset eller har du fått din morsarv? Far kan vel ikke stifte ny familie å så sitte i uskift bo?

Anonymkode: c36b9...9db

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing, dessverre antagelig ikke uvanlig. 
 

har du mulighet for å prate med din far alene? Bil ham forstå deg? Og hva med arv etter mor? Hva skjedde med den? Sitter din far i uskiftet bo?

Anonymkode: 4df01...e13

[AnonymBruker]

Dette var trist lesning og jeg får fryktelig vondt av deg. Enig med forrige innlegg, sjekk opp i dette med uskifte og om du kan ha rett på noe arv etter din mor. 

Anonymkode: c51a3...827

[AnonymBruker]

Dersom din far sitter i uskifte, har du krav på at boet skiftes dersom din far gifter seg på nytt/ samboer over 2 år/ venter barn med samboer. 

Anonymkode: d42c1...d94

[AnonymBruker]

Kan du få arven etter moren din? Da kan du kanskje kjøpe deg leilighet og starte ditt nye liv? 
 

Støtter deg fullt ut med å ikke velge tilfeldige emner på universitetet. Det kan være vanskelig å finne ut hva man skal bli. Et tips da er å tenke litt hjerte og interesser, men også litt lønnsmuligheter, muligheter for fleksibel arbeidstid og hjemmekontor. Ønsker du en 8-16 jobb hvor du har fri når du har fri, eller en jobb som gir deg mulighet til ovale helger, men da også litt kveldsjobbing. Hvis du ønsker en trygg jobb med ordnede arbeidsforhold og fleksibilitet er staten et godt sted. Hvis du vil bli rik, må du være villig til å jobbe mer.

Jeg trives med konkrete arbeidsoppgaver og er ikke så veldig kreativ. Juss i en statlig stilling passer meg derfor utmerket. 
 

Håper du finner ut hva du vil bli❤️😘

Anonymkode: 93454...74a

[AnonymBruker]

Regner med du har en god morsarv i vente. Faren din sitter i uskiftet bo og du skal ha en god del av dette. Ville undersøkt dette, men det har du sikkert gjort? 

Det hjelper nok å snakke helt ærlig med faren din en gang dere er sammen bare dere. De er slitne småbarnsforeldre, men de er og foreldre/stemor til en ung voksen, det moralske ansvaret forsvinner ikke noen gang. Flytt til mormor, men gjør det klart for faren din hvorfor du flytter. 

 

Anonymkode: 84a2c...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå er jeg ingen advokat, men eier egentlig ikke du halve huset eller har du fått din morsarv? Far kan vel ikke stifte ny familie å så sitte i uskift bo?

Anonymkode: c36b9...9db

Nei, det fungerer ikke slik. Det kommer an på hvor mange prosent av huset moren Eide før hun døde. Ektefelle har også krav på arv. 
 

sjekk om huset er skiftet om din mor hadde eierandel i huset og undersøk om hun hadde forsikringer du skulle vært begunstiget. 

Anonymkode: 4df01...e13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dersom din far sitter i uskifte, har du krav på at boet skiftes dersom din far gifter seg på nytt/ samboer over 2 år/ venter barn med samboer. 

Anonymkode: d42c1...d94

Hvis dette stemmer, så bør du kreve skifte. Du kan argumentere med at far og stemor kan kjøpe deg ut sammen, og at dette er positivt for henne med tanke på at det er viktig for hennes økonomiske sikkerhet å bo i eid bolig.

Jeg ville snakket med JussBuss før du sier noe til din far om dette. 
 

Be om takst på bolig fra 2-3 meglere og regn ut snittet. 

Anonymkode: 93454...74a

[AnonymBruker]

Her ville jeg nok sørget for å få ut morsarven før far og ny samboer forringer den, mye de kan gjøre innenfor love . En ting er når man er gammel når ektefellen dør, da er jeg enig i at uskiftet er det rette, men her kan du jo måtte vente i 30-40 år, veldig mye kan skje med arven før den tid.

Kanskje får du råd til en liten hybel, så har du i h ert fall et sted som er ditt. De vil held sikkert spille på samvittigheten din, men jeg liver at moren din ville ønsker at du fikk arven din etter henne nå som du er ung og trenger den.

https://www.arveoppgjor.no/uskiftet-bo/jeg-sitter-i-uskiftet-bo-og-har-fatt-meg-samboer-ma-jeg-skifte-boet/

Anonymkode: bf513...7e7

[bvp]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det fungerer ikke slik. Det kommer an på hvor mange prosent av huset moren Eide før hun døde. Ektefelle har også krav på arv. 
 

sjekk om huset er skiftet om din mor hadde eierandel i huset og undersøk om hun hadde forsikringer du skulle vært begunstiget. 

Anonymkode: 4df01...e13

Uten at jeg skal si det helt sikkert så tror jeg ikke forsikring skal blandes inn i arv.