Parterapi, funker det?

[AnonymBruker]

Kona og jeg vurderer parterapi etter 15 år sammen og nå begynner ting å falne litt. Jeg er noe skeptisk til dette… Vil gjerne høre erfaringer og om det har reddet forholdet eller om det har endt selv om man har gått i terapi og forsøkt.

Anonymkode: ec35e...749

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona og jeg vurderer parterapi etter 15 år sammen og nå begynner ting å falne litt. Jeg er noe skeptisk til dette… Vil gjerne høre erfaringer og om det har reddet forholdet eller om det har endt selv om man har gått i terapi og forsøkt.

Anonymkode: ec35e...749

Hva er grunnen til at dere vil prøve det?

Redde forholdet?

Uenigheter / krangler?

Finne tilbake til hverandre?

Er det barn i bildet? Hvor gammel?

 

Anonymkode: 6611c...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kona og jeg vurderer parterapi etter 15 år sammen og nå begynner ting å falne litt. Jeg er noe skeptisk til dette… Vil gjerne høre erfaringer og om det har reddet forholdet eller om det har endt selv om man har gått i terapi og forsøkt.

Anonymkode: ec35e...749

Nei, egentlig ikke. Begge to sitter der og vil at den andre skal endre seg og bruker parterapeuten som dommer

Anonymkode: edc38...6c5

[AnonymBruker]

Hva vil du gjøre for å gjøre forholdet bedre da? Helt konkret? 

Jeg tror mange skulle reist til parterapeut og i terapi tidlig i forholdet heller en sent. Det er så mye som har kjørt seg fast etter så mange år. 

Jeg tror absolutt det kan være en bra ting for forholdet, men begge to må være villige til å legge egoet hjemme og virkelig jobbe for å få ett bedre forhold. 

Om ikke begge faktisk vil jobbe mot ett felles mål så er det ingen vits i å gå i parterapi. Da er løpet allerede kjørt. Bare en person kan ikke redde ett ekteskap. 

Anonymkode: e5055...3c4

[ppfbtt]

Jeg og min samboer har vært i parterapi.

 

Det ble avklart i sommer at vi hadde behov for å ha en "dommer", men betydningen ble annerledes etter vi hadde vært der.

Jeg og min samboer er stikk forskjellig når det kommer til et par temaer. Jeg kan føle litt mer på saker og ting, og han burde føle litt mer på saker og ting. Så vi klarte på et punkt til slutt ikke å krangle eller ha rene diskusjoner. Alt ble bare et leven uten like, og en av oss endte med å kjøre seg en tur eller sove på gjesterommet... Ikke hyggelig, kjekt eller snilt mot noen av oss. 

Så, timen med terapeuten ble satt.

Vi møtte opp, nervøse og jævlige begge to - ante jo ikke hva som lå foran! (Vi hadde på forhånd bestemt oss for terapeut sammen, valget falt på en kvinnelig spesialist, ca 40 år.) 

Hun tok styringen gjennom hele besøket. 

Hun spurte han, like mye som meg. 

Hun gravde litt forsiktig og lirket ut svar her og der.

 

Til slutt etter 1 time og 15 minutter, kunne vi booke en ny time, men bestemte oss for å tenke litt.

Når vi kom ut av kontoret, og til i dag (4 uker siden) så har hverdagen en annen energi. Fra mitt perspektiv så var det veldig behagelig at terapeuten fikk forklart min samboer om tingene "jeg" står i, på lik linje som at hun fikk "litt ut av han" hva han står i - så jeg kunne få vite det og forstå han.

Dommer, ble ikke betegnelsen på terapeuten, men en oversetter. For det var nøyaktig det hun gjor, hørte oss begge ut, oversatt så hver av oss forstod og ellers fant jo jeg og samboeren min ut hvordan vi skal krangle, diskutere osv. så siste måneden har vært helt normal, uten noe bråk og krangling. 

 

Men, så er alle forhold forskjellige.

Vi har den fundamentale enigheten om at vi står i stormene sammen, og ikke slår opp eller går fra hverandre over ting en kan jobbe rundt eller med. Utroskap er vel det eneste temaet vi ikke kan tilgi.

Håper det ga litt lys i tunellen, samt kan det hjelpe å huske hvorfor dere ble sammen i utgangspunktet - og hva som har holdt dere sammen til dags dato. Jeg prøver alltid å tenke at ting kommer i bølger, men det er viktig og prate om hverandres behov - over 15 år kan nok disse ha endret seg - har begge parter fått med seg endringene? 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Nja… min erfaring er at parterapi er noe menn blir dratt med av kona til. Mannen mener at det å stille opp til avtalen er et bevis på at han tar forholdet og utfordringene seriøst, og at det er all innsatsen som skal til for at kona skal skjerpe seg og se at han prøver. Altså bryr han seg ikke om hva som blir sagt i timen, han er der, og det må være nok.

andre eksempler er der begge har en forventning om at terapeuten skal «fikse» den andre. Om kun en av partene tenker slik er det nok til at det ikke fungerer. 
 

jeg, som en kvinne med masse ord, tanker, meninger og følelser, har tillit til parterapi fordi jeg tror at kommunikasjon er nøkkelen til et godt samliv. Dessverre lever jeg med en mann som mener at dersom vi bare holder alle ord, tanker, meninger og følelser inni oss og aldri prater sammen, så krangler vi heller ikke. Han forstår ikke hvorfor ikke jeg (og alle andre som har problemer) kan leve  etter hans mantra, for da eksisterer det heller ingen konflikter. 
 

med andre ord; parterapi fungerte ikke for oss, og jeg er ufrivillig og ulykkelig gift, på god vei til å løse problemet på egenhånd ettersom det kun er jeg som har et problem. Han har tross alt funnet den perfekte løsningen på hvordan man skal la være å krangle, og i følge han er parterapeuter dermed en høyst unødvendig yrkesgruppe og bortkastet tid. 

Anonymkode: deb73...48c

[AnonymBruker]

For oss hjalp det helt enormt. Jeg tok mannen med for å «fikse» han (typisk lat mann, dårlig på husarbeid osv, sa han ikke ønsket barn). Fikk sjokk første time når det kom fram hvilke feil jeg hadde og at jeg jammen ikke var så enkel å leve med selv. Vi gikk ikke så mange gangene, men begge to var motivert og villige til å jobbe med forholdet og nå har vi det kjempe fint sammen, kommuniserer godt og er veldig fornøyde. Beste investeringen vi noen gang har gjort. Er super takknemlig for den jobben vi gjorde, har verdens beste mann og forhold føler jeg nå. Anbefales virkelig, men da må dere begge være åpne og motiverte. 

Anonymkode: 9d89b...8fc

[AnonymBruker]

Kona tar med mannen for å fikse han, han blir motvillig med, de finner ut at hun er problemet, hun vil ikke høre og avslutter terapien 

Anonymkode: edc38...6c5

[AnonymBruker]

Funket ikke her. Hovedsakelig fordi ex ikke klarte å se at han hadde gjort NOE feil og var perfekt 🙄

Anonymkode: cdab7...d21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kona tar med mannen for å fikse han, han blir motvillig med, de finner ut at hun er problemet, hun vil ikke høre og avslutter terapien 

Anonymkode: edc38...6c5

Her tok jeg min utro eks til terapi, og den mannlige terapeuten konkluderte at utroskap var min skyld og at jeg burde skjerpe meg 🤣🤣

Anonymkode: 6957d...8ae

[Isambard]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kona og jeg vurderer parterapi etter 15 år sammen og nå begynner ting å falne litt. Jeg er noe skeptisk til dette… Vil gjerne høre erfaringer og om det har reddet forholdet eller om det har endt selv om man har gått i terapi og forsøkt.

Anonymkode: ec35e...749

 

Jeg tenker at når en partner ber om dette så er siste sjanse til å unngå brudd.

Du kan ikke si nei og tro at ting vil fortsette som før.

Min erfaring er at det virker, men det er fordi begge ville redde forholdet og faktisk gjorde endringer.

[AnonymBruker]

For oss har det vært fantastisk å gå i parterapi, og det mener mannen min også, ikke bare jeg 😄

Som noen andre skriver over her: terapeuten ble en oversetter som hjalp oss å forstå hverandre. Det ga virkelig forholdet en ny boost. Nå er det ganske mange år siden, og vi tenker på å dra igjen. Ikke fordi det er krise i forholdet, men fordi vi merker at vi gradvis har falt tilbake til gamle mønstre og at kommunikasjonen blir litt låst.

Anonymkode: 2ec88...d4f

[AnonymBruker]

Parterapi hjelper om dere begge vil få det til å fungere, er villige til å lytte, jobbe for forholdet og gjøre endringer.

For noen funker det ikke, problemene er kanskje for alvorlige, kanskje parterapi er mer for å fasilitere et brudd.

Men du, hallo...  Når partner vil ha deg med i parterapi, så er jo det et tegn på at du/dere ikke akkurat klarer dere fint uten. Jeg hadde vært mer skeptisk til å bare la det skure og gå uten hjelp, om jeg var deg. Og hun vil også bli mer skeptisk til deg om du sier nei. Da vil du jo ikke gjøre en innsats, da bryr du deg ikke nok om forholdet eller henne.

Du har bare alt å tape på å si nei og absolutt ingenting å vinne på det, så skjønner ikke skepsisen. 

Ønsker du å jobbe for dette, å beholde forholdet, så må du faktisk bare svare ja selvfølgelig, og bli med. 

Anonymkode: c8911...797

[AnonymBruker]

Vært igjennom 2 runder. Saken er det at det ikke holder med den ene timen annenhver uke - en må faktisk gjøre det som blir snakket om i terapien. Hjemme. Med hverandre. Så det funket ikke for oss. Vi endte opp med å gå fra hverandre.

Anonymkode: 82bde...fb9

[Trolltunge]

Parterapi reddet vårt forhold. Vi satt liksom på hver vår knaus og så egne opplevelser og følelser i situasjonen, og var begge så såret og følte at ting var så vanskelig at vi ikke hadde kapasitet/lyst til å ta innover oss at den andre også slet i situasjonen. Ved hjelp av terapien måtte begge lytte til hverandre, og det var nødvendig for å komme oss ut av uvilje til å se ting fra den andre siden.  Noe som var nødvendig for å kunne begynne med å tenke på hvordan vi kunne løse flokene.  

Det vi lærte i terapien, angående hvordan vi må være villige til å jobbe med vår relasjon kontinuerlig, mer konstruktivt enn å "verne seg selv" når ting blir vondt/vanskelig, og hvordan unngå å komme til så vondt og vanskelig at ting går i stå, det har vi videre brukt bevisst, og resultatet er at vi de siste årene har hatt et bedre forhold enn noen gang tidligere. Vi er ikke blitt mer like, men mye bedre på å fungere godt sammen og holde hverandre trygge nok til at ting ikke blir vonde/vanskelige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kona tar med mannen for å fikse han, han blir motvillig med, de finner ut at hun er problemet, hun vil ikke høre og avslutter terapien 

Anonymkode: edc38...6c5

Her er det kona som vet at hun har problemer med kommunikasjon, og vil ha med mannen for å få hjelp til å kunne prate med ham om ting. Mannen mener på sin side at hvis kona bare åpner munnen og prater mer, så trenger vi ikke å ta skittentøyvasken foran en tredjeperson som kommer til å spre det over hele bygda likevel. Og da er kona like langt, for i hans øyne har enten han rett,  eller så tar kona feil ...

Anonymkode: bd4d3...cab

[AnonymBruker]

Har vært der, ble dratt med dit av eks-samboer. Fikk beskjed om at jeg ikke "så" hennes følelser. Virker som hele greia er lagt opp på kvinners premisser. At menn gjerne er logisk tenkende og rasjonelle mennesker passer ikke inn i den settingen. Det var heller ikke plass til mine følelser.

Det ble bare med to ganger, og eksen fikk nok ammunisjon til å avslutte forholdet som jo egentlig var planen.

Mann

Anonymkode: b0e83...6cd

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Her er det kona som vet at hun har problemer med kommunikasjon, og vil ha med mannen for å få hjelp til å kunne prate med ham om ting. Mannen mener på sin side at hvis kona bare åpner munnen og prater mer, så trenger vi ikke å ta skittentøyvasken foran en tredjeperson som kommer til å spre det over hele bygda likevel. Og da er kona like langt, for i hans øyne har enten han rett,  eller så tar kona feil ...

Anonymkode: bd4d3...cab

Når noe går galt mellom to mennesker som i utgangspunktet begge to er ok mennesker ligger som regel ikke feilen kun på ene personen. Veldig lett å tenke at ene (helst den andre) er den som tenker/føler/handler feil, men en relasjon er jo summen av hvordan to fungerer sammen. Det som har gått galt har begge to en del av ansvaret for. 

I vårt tilfelle var det veldig enkelt å gi ham skylden, og han var også den som måtte endre seg mest rent praktisk, men angående kommunikasjon og å faktisk legge til rette for at han kunne være en slik partner som jeg trengte måtte jeg også jobbe veldig med meg selv. Ikke mindre enn ham. Selv om det var lett å peke på hans helt faktiske feil måtte jeg også ta ansvar for at vi hadde kommet i den situasjonen som hadde oppstått, og ikke minst jobbe med å kommunisere på måter som la tilrette for en god utvikling, istedenfor å slå ihel en slik utvikling. 

At alle (til og med han selv, i etterkant) var enige om at han hadde vært en dårlig partner frittok meg ikke for å ha bidratt til at ting ble som de ble. Dette ble jeg bevisst på gjennom terapien, og jeg måtte såvisst jobbe like hardt for å rette opp i ting som han. Om kun han hadde endret seg, mens jeg fortsatte med å kommunisere og handle på måter som slo bena bort under nødvendig utvikling, så hadde vi aldri kommet særlig langt. 

Jeg skjønner hvor enkelt det er å gi den andre skylden, og å tenke at enten har ene rett eller dem andre, men slik er det nok oftest ikke. Selv når ene har mer påviselige feil har nok ting som regel gått galt på grunn av at begge to har undergravet det å kunne fungere godt sammen. 

Hendte faktisk under prosessen at jeg var litt misunnelig på ham, for han måtte endre seg mest praktisk, og det virket noe enklere enn det jeg måtte jobbe med; Å endre min kommunikasjon og litt grunnleggende personlighet, i det at jeg tok over/handlet/tok kontroll når jeg ikke stolte på at han klarte ting/ville. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2024 den 17.33):

Kona og jeg vurderer parterapi etter 15 år sammen og nå begynner ting å falne litt. Jeg er noe skeptisk til dette… Vil gjerne høre erfaringer og om det har reddet forholdet eller om det har endt selv om man har gått i terapi og forsøkt.

Anonymkode: ec35e...749

Det skader virkelig ikke å gå i parterapi. Om ikke annet så får dere begge lettet på trykket i trygge og kontrollerte rammer. Men det funket ikke for min del om det eneste beviset for at det funker er om par fortsetter å holde sammen. Men jeg tror det er mye av grunnen til at vi kan ha et så godt samarbeid med barna som vi har nå. Ingenting er usagt, og vi gikk fra hverandre med respekt for hverandre

Anonymkode: ada10...a8a

[Andro]

Det fungerer bare om begge ønsker hverandre vel, og er innstilt på å imøtekomme hverandres ønsker.
Når du er skeptisk, og ikke egentlig ønsker å prøve, er det kanskje like greit at hun pakker tingene dine.
Et forhold blir ikke bedre enn begges samtidige innsats.