AnonymBruker Skrevet 29. august 2024 #1 Skrevet 29. august 2024 Det går mot skilsmisse her. Vi har vært gift i 10år og det viser seg nå at kona synes forholdet funker ikke lenger. Selv om det er ikke noe jeg ønsker meg har jeg forståelse for det, i lengre perioder har jeg slitt med angst, depresjon og det siste året med alvorlig sykdom (kreft, men er frisk nå). Vi har to barn sammen, en på skolealder og den andre har siste år i barnehage. Vi flyttet hit for noen år siden og jeg er utenlandsk. Har blitt norsk statsborger, har fast jobb og er ikke dårlig betalt. Men hele livet mitt har blitt orientert mot familien, og eneste sosial kontakt jeg har hatt vært med svigerfamilien. Dette er jo et resultat av situasjonen, inkludert angsten, pandemien og småbarnsliv. Kona har uttalte seg villig til å flytte til hjemmelandet mitt, slik som det hjelper meg å etablere et nettverk selv om vi skal kanskje går fra hverandre (det blir uansett langt fra hjemmebyen men trolig lettere å skaffe meg et nettverk av venner, familier osv.). Jeg er så veldig usikker om dette. Det blir mye styr for ungene, rett opp i en stor endring, men samtidig så ser jeg ikke for meg hvordan jeg skal bygge opp et liv her uten min kone. Jeg har ikke vært så lykkelig her og opplever det som svært vanskelig å skaffe meg venner, noe som ikke har vært problematisk før vi kom hit. Selv med en god jobb her kommer jeg til å ligge mye dårligere an økonomisk sett enn henne og det preger også situasjonen. (språk er ikke et problem for barna) Anonymkode: 94f76...c7e
AnonymBruker Skrevet 29. august 2024 #2 Skrevet 29. august 2024 Dere drar ikke barna vekk fra venner og trygghet fordi du ikke klarer å skape et sosialt nettverk. Da tar du deg sammen og ser på dette som en mulighet til å skape nye relasjoner. Anonymkode: 674cd...597 10 1
AnonymBruker Skrevet 29. august 2024 #3 Skrevet 29. august 2024 Er du sikker at det blir så gale. Er innvandrer selv. Etter brudd må du fort stille opp mer på skolen og barnehagen (kommer ganske naturlig hvis fordeling er mer enn 30/70 og tom da). Fritidsaktiviteter må du også stille opp på når du har barn og ting må gjennom deg når du har dem hos deg. Blir mer kontakt med andre. Så får du også mere tid også med tanke på at du ikke må stille på ting med svigerfamilien. Kan trene, melde deg en plass. Er det kona som avslutter og ute drama så kan du jo fortsatt feire jul og slikt sammen med ex og familien hennes. Det er jo bare hyggelig for barna. Du har trygg jobb slik jeg har skjønt det, barna,er etablerte. Jeg ser Inge grunn å flytte. Og det med nettverk blir nok litt uteglemt i småbarnstid uansett overalt. Anonymkode: aeaa9...378
Anonioslo Skrevet 29. august 2024 #4 Skrevet 29. august 2024 (endret) 33 minutter siden, AnonymBruker said: Dere drar ikke barna vekk fra venner og trygghet fordi du ikke klarer å skape et sosialt nettverk. Da tar du deg sammen og ser på dette som en mulighet til å skape nye relasjoner. Anonymkode: 674cd...597 Det er ikke jeg som har enten foreslått eller vært så positivt til saken. Vi har lenge snakket om å flytte utenlands slik som barna kan oppleve andre kulturer. Jeg tror at kona er også mindre enn super happy med å bo her, selv om hun er norsk og mer enn godt etablert her - men jeg ser det som et forsøk på at barna skal ha to foreldre som er trygge, gode og helhetlige mennesker. Dette uten at jeg synes det er nødvendigvis en god ide. Endret 29. august 2024 av Anonioslo
fru Alving Skrevet 29. august 2024 #5 Skrevet 29. august 2024 Anonioslo skrev (14 minutter siden): Det er ikke jeg som har enten foreslått eller vært så positivt til saken. Vi har lenge snakket om å flytte utenlands slik som barna kan oppleve andre kulturer. Jeg tror at kona er også mindre enn super happy med å bo her, selv om hun er norsk og mer enn godt etablert her - men jeg ser det som et forsøk på at barna skal ha to foreldre som er trygge, gode og helhetlige mennesker. Dette uten at jeg synes det er nødvendigvis en god ide. Hvorfor vil din kone flytte utenlands, er dette permanent eller en midlertidig ting? Du har kanskje en formening. Det kan være fint at barna får bo i ditt hjemland noen år, men jeg tror det blir enda vanskeligere for deg å skulle komme tilbake til Norge igjen etter noen år ute. Og tror du din kone vil ønske å etablere seg permanent i ditt hjemland?
Anonioslo Skrevet 29. august 2024 #6 Skrevet 29. august 2024 14 minutter siden, fru Alving said: Hvorfor vil din kone flytte utenlands, er dette permanent eller en midlertidig ting? Du har kanskje en formening. Det kan være fint at barna får bo i ditt hjemland noen år, men jeg tror det blir enda vanskeligere for deg å skulle komme tilbake til Norge igjen etter noen år ute. Og tror du din kone vil ønske å etablere seg permanent i ditt hjemland? Det finns flere og bedre muligheter for karrieren hennes noe som er viktig for henne. Hun har bodd der før, kanskje litt under halvparten av livet sitt totalt og har et nettverk av en form der selv. Aner ikke om det ville vært permanent. Hun er ikke super glad i norge, og synes det hadde vært mye bedre for barna å oppleve noe annet.
AnonymBruker Skrevet 29. august 2024 #7 Skrevet 29. august 2024 Trodde først det var jeg selv som hadde skrevet dette. Men vi var i samme situasjon. Min mann (nå x mann) er utenlandsk og jeg er norsk. Vi var gift i 10 år og de siste 5 årene var han tungt deprimert, vi prøvde parterapi lenge før jeg tok valget med å forlate han. Jeg tilbudte ikke å reise med han utenlands, men jeg tilbudte at han tok over huset slik at han skulle få minst mulig forandring i en allerde vanskelig livssituasjon. Han fikk ikke lån som var stort nok til å ta huset, så da kjøpte jeg han ut. Han hadde ingen venner eller familie, men vi hadde to barn. Jeg støttet han i valgene han tok, om det skulle være å bli i norge eller å flytte og var på utallige visninger på leiligheter og kikket på flybilletter osv. Det første året for ham var tungt. Men så ble han mer og mer aktiv sosialt og tok opp igjen noen gamle interesser. Han flyttet til andre siden av byen og valgte å bli i landet. I dag har han kjæreste og venter barn, er tilsynelatende lykkelig. Men han hater meg da. Så vi har minimal kontakt, etter hans ønske. En skilsmisse er tungt. Og det blir nok tungt en god stund. Men når sørgeperioden går over, og du begynner å klare og se fremover, så kan du få et godt og lykkelig liv igjen, selv om det er vanskelig å se akuratt nå. Men jeg vil anbefale deg å få profesjonell hjelp med tankene dine i denne prosessen. Om du var eller er deprimert. For negative tanker kan fort komme tilbake i en sårbar situasjon. Anonymkode: 4cb77...114 1 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå