Er det bare sånt man skal akseptere fra menn?

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en fin mann, vi har bikket 30 begge to og har vært sammen i snart tre år. Første året vårt sammen var litt turbulent da jeg fant ut at han hadde sendt seksualiserte meldinger til en internettvenninne han hadde hatt før vi møttes. De snakket mest om en felles hobby, men etter hvert ble det en del meldinger med seksuelt innhold, hva han ville gjøre med henne osv. Jeg fant som sagt ut av det og konfronterte han, og han var helt knust og fra seg og ville gjøre alt for at jeg skulle tilgi han. Han sverget på at de aldri hadde møttes og at det kun var meldinger fordi han likte oppmerksomheten. Vi hadde litt tid fra hverandre (men fremdeles i et forhold og snakket sammen hver dag), og jeg bestemte meg til slutt for å tilgi han. Det er nå ca 2 år siden, men jeg har en stund angret litt på at jeg tilga. Grunnen til dette er at jeg ikke klarer å stole på han.

Fremdeles merker jeg at jeg tenker mye på det som skjedde, er redd for at det skal skje igjen, og at jeg da aldri vil få vite om det. Det verste for meg er å på en måte bli holdt for narr, at han er sammen med meg og jeg tror alt er fint selv om han har en på si, jeg synes det er en grusom tanke. Jeg merker at jeg i tillegg blir veldig sensitiv for ting som at han ser på porno og runker når jeg ikke er hjemme, at jeg vet at Instagram utforsk-siden hans har en del kropp og pupper (så det raskt i 2 sek når han skulle vise meg noe på Instagram) og jeg blir raskt stresset og paranoid når han er mye på telefonen, tar den med seg inn på do osv.

Og så er spørsmålet - hva gjør jeg med dette? Siden jeg har opplevd dette også i et tidligere forhold må jeg bare spørre dere: er dette sånt man bare må tåle? Er dette sånn menn er? At de alltid vil titte på penere damer, at mange av dem kan ha gått over streken selv når de er i forhold? Må jeg bare akseptere muligheten for at dette fremdeles kan skje? Jeg frykter at selv om jeg går ut av forholdet, så vil jeg ta med meg all den bagasjen videre og være like paranoid med neste, og alltid stresse over at sånne ting kan gjøres mot meg igjen.

Har dere noen råd? Denne mannen har begynt å snakke om at han kan tenke seg barn med meg om ikke så lenge, og jeg ser for meg krisescenarioer der jeg oppdager at dette skjer igjen men at jeg sitter der gravid eller med et småbarn, og at han svikter meg igjen på denne måten, bare at nå er jeg enda mer knyttet til han og ting har blitt enda mer seriøst mellom oss. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Har prøvd å snakke med han og fortelle om mine bekymringer, men han lover at ingenting skjer, at han ikke snakker med noen andre jenter, og at jeg er den han vil ha. Å høre det beroliger meg litt, men så går det litt tid og jeg faller rett ned i spiralen igjen.

Anonymkode: c2a0b...25f

[AnonymBruker]

Det er nok bra å lufte tankene og snakke ut om det. 

Det koker ned til at gjort er gjort. Det var et tillitsbrudd. Det er vanskelig å forholde seg til. 

Men du må nesten ta et oppgjør med det og enten legge det bak deg og ikke tenke mer på det og bestemme det for å ha ny tillit til ham eller så må du bestemme deg for at dette går aldri over, og da er det egentlig ikke noe vits å fortsette i et forhold med ham. 

Anonymkode: 4efdd...0d2

[AnonymBruker]

Dette hadde vært utilgivelig for meg. 

Kjenner meg igjen i beskrivelsen av tankene dine. Jeg har det hekt likt. Men jeg snakker med kjæresten min om det når tankekjøret tar overhånd og går ut over søvn for eksempel. 

Han sier han vil vite disse tingene. Han vil vi skal snakke om det som er vanskelig og vondt. Og han vil være der for meg. 

Jeg kjenner ubehag ved at han runker og fantaserer om damer han har hatt sex med før. Han er ikke glad i porno og han fantaserer kun om noe han faktisk har opplevd. Altså kvinner han allerede har lagt med. Jeg blir uvel av å tenke på det, og har vært åpen med han om at min automatiske reaksjon er et intenst ønske om å stikke, være singel, rømme fra han og utrygge følelser. Det er ekkelt når det skjer.

Anonymkode: b4fd1...c42

[AnonymBruker]

Det er aldri for sent å ombestemme seg-

Du angrer på at dere fortsatte - du kan avslutte nå.

 

Anonymkode: f18dc...1be

[Manna]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er i et forhold med en fin mann, vi har bikket 30 begge to og har vært sammen i snart tre år. Første året vårt sammen var litt turbulent da jeg fant ut at han hadde sendt seksualiserte meldinger til en internettvenninne han hadde hatt før vi møttes. De snakket mest om en felles hobby, men etter hvert ble det en del meldinger med seksuelt innhold, hva han ville gjøre med henne osv. Jeg fant som sagt ut av det og konfronterte han, og han var helt knust og fra seg og ville gjøre alt for at jeg skulle tilgi han. Han sverget på at de aldri hadde møttes og at det kun var meldinger fordi han likte oppmerksomheten. Vi hadde litt tid fra hverandre (men fremdeles i et forhold og snakket sammen hver dag), og jeg bestemte meg til slutt for å tilgi han. Det er nå ca 2 år siden, men jeg har en stund angret litt på at jeg tilga. Grunnen til dette er at jeg ikke klarer å stole på han.

Fremdeles merker jeg at jeg tenker mye på det som skjedde, er redd for at det skal skje igjen, og at jeg da aldri vil få vite om det. Det verste for meg er å på en måte bli holdt for narr, at han er sammen med meg og jeg tror alt er fint selv om han har en på si, jeg synes det er en grusom tanke. Jeg merker at jeg i tillegg blir veldig sensitiv for ting som at han ser på porno og runker når jeg ikke er hjemme, at jeg vet at Instagram utforsk-siden hans har en del kropp og pupper (så det raskt i 2 sek når han skulle vise meg noe på Instagram) og jeg blir raskt stresset og paranoid når han er mye på telefonen, tar den med seg inn på do osv.

Og så er spørsmålet - hva gjør jeg med dette? Siden jeg har opplevd dette også i et tidligere forhold må jeg bare spørre dere: er dette sånt man bare må tåle? Er dette sånn menn er? At de alltid vil titte på penere damer, at mange av dem kan ha gått over streken selv når de er i forhold? Må jeg bare akseptere muligheten for at dette fremdeles kan skje? Jeg frykter at selv om jeg går ut av forholdet, så vil jeg ta med meg all den bagasjen videre og være like paranoid med neste, og alltid stresse over at sånne ting kan gjøres mot meg igjen.

Har dere noen råd? Denne mannen har begynt å snakke om at han kan tenke seg barn med meg om ikke så lenge, og jeg ser for meg krisescenarioer der jeg oppdager at dette skjer igjen men at jeg sitter der gravid eller med et småbarn, og at han svikter meg igjen på denne måten, bare at nå er jeg enda mer knyttet til han og ting har blitt enda mer seriøst mellom oss. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Har prøvd å snakke med han og fortelle om mine bekymringer, men han lover at ingenting skjer, at han ikke snakker med noen andre jenter, og at jeg er den han vil ha. Å høre det beroliger meg litt, men så går det litt tid og jeg faller rett ned i spiralen igjen.

Anonymkode: c2a0b...25f

Du beskriver en mann som var emosjonelt utro fordi han likte oppmerksomheten og dette skjer svært tidlig i forholdet deres.

Hvis han liker oppmerksomhet fra andre, samtidig som han er nyforelsket- er det ikke litt rart?

Han forsikrer deg om at han ikke snakker med andre jenter, at han han tenke seg barn om ikke lenge. 
 

For noen vil gjerne behovet for oppmerksomhet alltid være der, godt forankret i personlighetstypen. 
Tankene dine og bekymringene dine er høyst reelle og viktige å tenke gjennom før du går så langt som å få barn med ham. Ta deg selv på alvor- hvilke preferanser har du egentlig for en partner du skal ha barn med? 

Alt det beste❤️

[Mardina]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er i et forhold med en fin mann, vi har bikket 30 begge to og har vært sammen i snart tre år. Første året vårt sammen var litt turbulent da jeg fant ut at han hadde sendt seksualiserte meldinger til en internettvenninne han hadde hatt før vi møttes. De snakket mest om en felles hobby, men etter hvert ble det en del meldinger med seksuelt innhold, hva han ville gjøre med henne osv. Jeg fant som sagt ut av det og konfronterte han, og han var helt knust og fra seg og ville gjøre alt for at jeg skulle tilgi han. Han sverget på at de aldri hadde møttes og at det kun var meldinger fordi han likte oppmerksomheten. Vi hadde litt tid fra hverandre (men fremdeles i et forhold og snakket sammen hver dag), og jeg bestemte meg til slutt for å tilgi han. Det er nå ca 2 år siden, men jeg har en stund angret litt på at jeg tilga. Grunnen til dette er at jeg ikke klarer å stole på han.

Fremdeles merker jeg at jeg tenker mye på det som skjedde, er redd for at det skal skje igjen, og at jeg da aldri vil få vite om det. Det verste for meg er å på en måte bli holdt for narr, at han er sammen med meg og jeg tror alt er fint selv om han har en på si, jeg synes det er en grusom tanke. Jeg merker at jeg i tillegg blir veldig sensitiv for ting som at han ser på porno og runker når jeg ikke er hjemme, at jeg vet at Instagram utforsk-siden hans har en del kropp og pupper (så det raskt i 2 sek når han skulle vise meg noe på Instagram) og jeg blir raskt stresset og paranoid når han er mye på telefonen, tar den med seg inn på do osv.

Og så er spørsmålet - hva gjør jeg med dette? Siden jeg har opplevd dette også i et tidligere forhold må jeg bare spørre dere: er dette sånt man bare må tåle? Er dette sånn menn er? At de alltid vil titte på penere damer, at mange av dem kan ha gått over streken selv når de er i forhold? Må jeg bare akseptere muligheten for at dette fremdeles kan skje? Jeg frykter at selv om jeg går ut av forholdet, så vil jeg ta med meg all den bagasjen videre og være like paranoid med neste, og alltid stresse over at sånne ting kan gjøres mot meg igjen.

Har dere noen råd? Denne mannen har begynt å snakke om at han kan tenke seg barn med meg om ikke så lenge, og jeg ser for meg krisescenarioer der jeg oppdager at dette skjer igjen men at jeg sitter der gravid eller med et småbarn, og at han svikter meg igjen på denne måten, bare at nå er jeg enda mer knyttet til han og ting har blitt enda mer seriøst mellom oss. 
 

Hva kan jeg gjøre for å få det bedre? Har prøvd å snakke med han og fortelle om mine bekymringer, men han lover at ingenting skjer, at han ikke snakker med noen andre jenter, og at jeg er den han vil ha. Å høre det beroliger meg litt, men så går det litt tid og jeg faller rett ned i spiralen igjen.

Anonymkode: c2a0b...25f

Nei, alle menn er absolutt ikke sånn... Heldigvis 😊

Men dette er nok et forhold som ikke har noen framtid, med mindre han slutter med det han gjør. Han har jo ikke gjort mange forsøk på å trygge deg. Jeg hadde ikke klart å stole på en sånn mann. 

Han har jo allerede brutt tilliten din en gang og det skulle ikke forundre meg om han gjør det igjen. I.o.m at han tydeligvis ser så lett på dette og ikke gjør noe særlig for å trygge deg og vise seg som en person man kan stole på. 

Så da må du jo spørre deg selv, er dette egentlig et forhold som du vil være i? Om du velger å gå ut av forholdet, så håper jeg du bruker litt tid på deg selv og bygger opp litt mer selvtillit ❤️

Bare det at forholdet var turbulent fra starten burde jo være et rødt flagg allerede da. Å være i et forhold med en man ikke stoler på, er ikke nødvendigvis noe man kan bygge videre på. Han har ikke vist deg tilliten verdig og skjønner tydeligvis ikke at han har gjort noe galt. 

Klem til deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Har nylig vært gjennom lignende situasjon (eller, er teknisk sett fortsatt i den), der det kom fram et enormt tillitsbrudd, ting som har vært skjult for meg over lang tid.

Dette er i utgangspunktet noe som ville vært en dealbreaker for meg, og på en måte skammer jeg meg og er skuffet over meg selv for at jeg har valgt å bli værende med ham (i hvert fall for nå).

Uansett, det jeg føler hjelper veldig på situasjonen, og er med på å bygge opp igjen tilliten, er at han har vært veldig ydmyk i det hele. Mye av det som har blitt gjort, var ting han ikke hadde tenkt på som utroskap, men som han nå ser at absolutt er det. Vi har hatt mange lange samtaler om dette, og selv når han egentlig er drittlei av å prate om det, svarer han ordentlig på spørsmålene mine og tillater meg å få holde på så lenge som jeg trenger det. Vi har egentlig ikke et forhold der vi kjefter og smeller, men det har hendt nå i det siste at følelsene har tatt fullstendig overhånd og jeg regelrett skjeller ham ut, og da sitter han bare og tar imot. Han gjør ingen forsøk på å skyve skylden over på meg, i motsetning til enkelte andre rasshøl jeg tidligere har vært sammen med. Det hjelper. Han har forståelse for at det han har gjort har gitt min egen selvfølelse et skikkelig trøkk. Tidligere brydde jeg meg ikke om at han så på porno, og ofret ikke hva som dukket opp for ham på sosiale medier en eneste tanke. Etter det som har skjedd ga disse tingene meg en veldig uggen følelse. Jeg ba ham slette enkelte mennesker fra IG (sånne lettkledde damer som helt åpenbart bare er der for å promotere OnlyFans-siden sin), og det gjorde han med en gang, uten diskusjon. Jeg spurte også om han kunne ligge unna porno, i hvert fall for en periode, og det gikk han også med på. Jeg får gå gjennom telefonen hans når enn jeg ønsker det (dette er ikke noe jeg vanligvis ville gjort, men etter et slikt tillitsbrudd føles det nødvendig for at tilliten skal bygges opp igjen og vi skal klare å komme oss videre), og der har jeg ikke funnet noe nytt siden sannheten kom fram. Det har også hjulpet på tilliten at han selv har tatt initiativ til å slette diverse innhold på pc og telefon.

Etter hendelsen, mens jeg fortsatt var usikker på om jeg ville bli værende i forholdet, tok jeg meg også tid til å skrive ned en liste over alle hans positive og negative sider. Tenkte nøye gjennom dette, og kom fram til at selv hvor mye han hadde såret meg, så var det langt mer positivt enn negativt i forholdet vårt. Tenker også på at nå har i det minste sannheten kommet fram, og at han er tydelig på at han tar tak i problemene. Om jeg heller hadde avsluttet forholdet, er sjansen stor for at jeg etter hvert ville funnet en annen en, er rimelig sikker på at jeg ville hatt problemer med tilliten der også etter det som har skjedd, og kanskje ville han gitt meg akkurat det samme problemet, og så er man tilbake der man startet.

For å svare på spørsmålet ditt: det er nok slik mange menn er, MEN de trenger ikke å være det! Jeg føler at mye av det kommer av at de rett og slett ikke tenker seg om, at man altfor lenge har tillatt at "boys will be boys" så de prøver ikke engang å styre impulsene sine, og porno har av en eller annen grunn blitt så normalisert at mange nå nærmest føler det er en menneskerett å få sitte og se på ukjente mennesker som har seg. Det er liksom ikke mange tiår siden det eneste man fikk av porno var noen bilder i enkelte snuskete blader, og nå er det plutselig helt normalt å sitte i timesvis og glo på mennesker som gjør alle mulige seksuelle handlinger. 

Jeg sitter selvfølgelig ikke med noen fasit, men jeg har stor tro på at det ikke trenger å være slik. At om menn (og en god del kvinner også, selvfølgelig) bare lærer seg å tenke seg om litt, og avlære seg de ugne mønstrene som har blitt så normalisert i dette samfunnet, så skal det ikke være noe problem å holde seg innafor streken når man er i et forhold, og det skal ikke være problematisk å vanne eget gress framfor å sikle på alt det andre grønne gresset man ser på sin vei.

Anonymkode: c0b81...617

[AnonymBruker]

Nei, er ikke noe dumt må forventer. Jeg har aldri vært utsatt utroskap eller lignende tillitsbrudd det jeg vet. Ville gått om noen bedro min tillit og spesielt tidlig i forholdet. 

Anonymkode: e5da5...b50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har dere noen råd? Denne mannen har begynt å snakke om at han kan tenke seg barn med meg om ikke så lenge, og jeg ser for meg krisescenarioer der jeg oppdager at dette skjer igjen men at jeg sitter der gravid eller med et småbarn, og at han svikter meg igjen på denne måten, bare at nå er jeg enda mer knyttet til han og ting har blitt enda mer seriøst mellom oss. 

Du må da ikke finne på å få barn med en du ikke har tillit til. Han ønsker å binde deg nærmere han, låse deg mer fast.

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og så er spørsmålet - hva gjør jeg med dette? Siden jeg har opplevd dette også i et tidligere forhold må jeg bare spørre dere: er dette sånt man bare må tåle? Er dette sånn menn er? At de alltid vil titte på penere damer, at mange av dem kan ha gått over streken selv når de er i forhold? Må jeg bare akseptere muligheten for at dette fremdeles kan skje? Jeg frykter at selv om jeg går ut av forholdet, så vil jeg ta med meg all den bagasjen videre og være like paranoid med neste, og alltid stresse over at sånne ting kan gjøres mot meg igjen.

Nei, dette er ikke noe du trenger å finne deg i. Dine grenser er dine grenser og du bestemmer selv hvor de skal gå. Du må ikke være i et forhold til en hver pris. Lær seg å leve med deg selv slik at du slipper å bli fanget i et meningsløst forhold for deg.

Anonymkode: d3845...f5a