Mitt livs kjærlighet har ødelagt meg

[AnonymBruker]

Jeg var gift med en mann, vi hadde noen fine år og etterhvert ble forandret han seg mye ,og jeg har innsett med hjelp med profesjonelle at jeg ble utsatt for ufrivillig samleie og psysisk vold en lang stund.

Jeg gikk fra han for et par måneder siden, jeg sliter med selvtilliten og har lagt på meg, føler meg ganske nedfor og kan ikke tenke meg at noen vil noengang elske meg igjen. Ikke at jeg tenker på ny mann,  men jeg avskyr meg selv og kroppen min.  Og jeg savner han til tider at det er veldig  rart.

Er det flere her som har vært gjennom lignende? Går det over?

Anonymkode: c6466...51b

[AnonymBruker]

Søk hjelp til å sortere litt i dine opplevelser. Du savner ikke han. Du savner «tryggheten» og det dere en gang hadde. Å

Anonymkode: b3314...a23

[AnonymBruker]

Hvordan forandret han seg?

Anonymkode: a3d10...52f

[AnonymBruker]

Har du noen du kan snakke med om dette? En god venn? Det du føler på er ikke rart i det hele tatt og 100% normalt. Det er lov å savne, men bare vær klar over at du ikke savner han, men tryggheten og bekreftelsen du fikk av han.

Anonymkode: 4d83a...748

[AnonymBruker]

Rekker opp hånda..

Vi hadde det fint i starten, men det var alltid en liten avstand som lå i mellom, men som jeg ikke klarte å sette fingeren på, og som jeg overså fordi jeg var forelsket. Men det ble på et vis verre og verre, og han evnet ikke å kommunisere. Kunne godt fortelle meg hvor uinteressant jeg var å snakke med, var nedsettende og kom med kommentarer som såret veldig. Det ble mye pliktsex, og mye vonde følelser. Jeg kom ut av det ekteskapet med null selvtillit og ingen følelse av selvverd. Sliter fortsatt med det mange år etter. Lagt på meg 20 kg, føler meg feit og verdiløs, og at jeg ikke er verdt å elske. Og det verste av alt er at han har gått videre og blitt en kjernekar som er så forelsket og lykkelig, og jeg sitter igjen som en nedtråkka lort, og føler på lite håp for fremtiden.. 

Jeg savner han også, men er fullt klar over at det jeg savner er å være en familie og tryggheten det var å være to. Men klarer ikke å se for meg at noen vil være interessert i å være med meg. Og uten selvtillit er det jo ingen som gidder heller, for de vil jo ikke bli sammen med en "case". 

Jeg jobber mye med det å bygge meg selv opp igjen, men det er tøft og mye arbeid. Men jeg skal komme i mål, det må jeg bare få til. 

Stor klem til deg fra en medsøster som forstår hva du går gjennom❤️

Anonymkode: d5ad9...2dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg gikk fra han for et par måneder siden, jeg sliter med selvtilliten og har lagt på meg, føler meg ganske nedfor og kan ikke tenke meg at noen vil noengang elske meg igjen. Ikke at jeg tenker på ny mann,  men jeg avskyr meg selv og kroppen min.  Og jeg savner han til tider at det er veldig  rart.

Er det flere her som har vært gjennom lignende? Går det over?

Ja det går over, var selv i et sånt forhold. Du må glemme andre menn, du må glemme ham, du må få medfølelse med deg selv igjen. Eneste veien ut fra dette er å finne seg selv. Vær snill med deg selv, tilgi deg selv, vis omsorg for deg selv og bli kjent med deg selv. Du er sikkert en veldig omsorgsfull person mot andre. Og din eks. Se for deg at du er en venninne som går gjennom dette, hva hadde du sagt til henne? 

Eksen din fikk sikkert gode middager, rent hus, vaska klær, og dette skal du også ha, innfør daglige rutiner bare for deg, alt du er villig til å gi til andre, skal du heretter gi deg selv også. 

Anonymkode: d277c...cb6

[AnonymBruker]

Det er vanlig, det kalles traumebånd. 

Anonymkode: 86dc7...786