ADHD og forhold

[AnonymBruker]

Noen som er i et forhold med en som har ADHD, eller som selv har ADHD.

Hvilke problemer har oppstått? 

Anonymkode: 22963...770

[AnonymBruker]

Folk med adhd er forskjellige da.  Vi var begge impulsive og engstelige, mens jeg er trygg emosjonellt, monogam og han er utrygg og veldig flørtete og vil ha oppmerksomhet og ikke monogam. Det som skjedde var at selv om vi hadde helt utrolig god kjemi, og lo stort sett sammen i ett sett, med og av hverandre.. så kjedet han seg. Og slo opp. impulsivt. Han ville date andre.

Anonymkode: 16baf...c29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Folk med adhd er forskjellige da.  Vi var begge impulsive og engstelige, mens jeg er trygg emosjonellt, monogam og han er utrygg og veldig flørtete og vil ha oppmerksomhet og ikke monogam. Det som skjedde var at selv om vi hadde helt utrolig god kjemi, og lo stort sett sammen i ett sett, med og av hverandre.. så kjedet han seg. Og slo opp. impulsivt. Han ville date andre.

Anonymkode: 16baf...c29

Hvor lang tid tok det før han slo opp!

Anonymkode: 22963...770

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor lang tid tok det før han slo opp!

Anonymkode: 22963...770

Hvorfor er det relevant? Det har ikke noe med adhd å gjøre.

Anonymkode: 16baf...c29

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og har ADHD, har akkurat fått diagnosen. Har ADHD kombinert hyperaktiv type og er i 30 årene. I tillegg har jeg en del traumer fra barndom som spiller inn på dette med relasjoner. Jeg er høyst fungerende med en god jobb, masse utdanning og det meste på stell. 
 

Når jeg ser tilbake på tidligere forhold, så ser jeg jo at hvis ikke kommunikasjon generelt og rundt behov, trygghet og tillit ikke fungerte optimalt, ble jeg usikker, utrygg og rastløs. Dette gjorde at jeg ikke trivdes i forholdet og søkte ut. Jeg har gjort noen dumme valg i tidligere forhold mtp utroskap og agert på irrasjonelle følelser, men nå når jeg har forstått hvorfor jeg er som jeg er og jobbet med dette, ser jeg ingen problemer med dette. Det har selvfølgelig krevet en god dose innsats og har holdt meg singel en stund nå for å få mer balanse i livet og ikke gå i samme fella igjen, verken for den andre parten eller meg selv. For meg er de viktigste behovene å få trent, egentid og god kommunikasjon. Ellers er jeg temmelig enkel å ha med å gjøre og håndtere. 
 

Det viktige her er åpenhet og kommunikasjon. Se hverandre for å gjøre hverandre trygge. Jeg har iaf behov for en som er trygg, stabil og som kan holde meg igjen når jeg kjører på. Jeg har så utrolig mye å gi en parter. Jeg er varm, raus, god på å lytte og kommunisere. I tillegg har jeg hørt av kolleger og familie at jeg er en gledesspreder som sprer mye god energi til de rundt meg. Så hvis man ikke ønsker å være i et forhold med en med ADHD, fair enough, men da går du glipp av mye fint og gøy. 

Anonymkode: a581d...a6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen som er i et forhold med en som har ADHD, eller som selv har ADHD.

Hvilke problemer har oppstått? 

Anonymkode: 22963...770

Det krever enorm tålmodighet og styrke for den som er sammen med en med adhd(lang erfaring)!

Men det fins mye glede og gøyt og aldri kjedelig!

Husk det er arvelig om dere skal ha barn!

Men alle med adhd er like forskjellige som andre uten adhd. 

 

Anonymkode: 4a7b5...db9

[AnonymBruker]

Har adhd selv og har vært i to lengre forhold. For min del gir nyforelska fasen meg masse spenning, energi og jeg kan fort virke veldig attached, interessert, gi masse av meg selv, og investere en del i den andre personen. Jeg tror også de jeg har datet opp gjennom fort har fått følelser og blitt betatt fordi jeg i starten gir mye av meg selv, er med på det meste, alt er gøy og jeg tror jeg generelt er relativt enkel å henge med. Meeen og det er et stort men, når det går over til noe mer permanent og langvarig, har jeg en tendens til å gå lei og på nytt ønske den spennende nyforelska fasen fordi den gir meg så mange positive følelser og  spenning. 

de gangene jeg ikke har gått lei, dvs. de to forholda jeg har vært i, har jeg vært redd for at de skal gå lei av meg, at de skal finne noen andre, at jeg krever for mye osv. jeg har hatt tendenser til å bli ganske sjalu, til tider kontrollerende og tvilt på min partner. 

jeg vet også at jeg er krevende å være i et forhold med. fordi jeg i perioder kan være ganske handlingslammet og vanlige gjøremål, som å vaske klær eller rydde kjøkkenet oppleves som store utfordringer for meg og jeg kan dessverre ha vansker med å ta tak selv og ta del i disse gjøremålene på lik linje som min partner.  Dette gjør at partneren kan oppleve en helt reel skjevfordeling på denne type ting. 
jeg har også hat en tendens til å bli overstimulert, noe som kunne komme til utrykk gjennom frustrasjon, som desverre kan gå ut over partner, eller total down shut, hvor jeg ikke orker noe eller vil snakke med noen. 

Nå er ting bedre og jeg er fortsatt i et av de to forholdene, jeg har tidenes mest forståelsesfulle og omsorgsfulle partner, som også klarer å gi beskjed når ting ikke er greit, på en slik måte at jeg klarer å ta det til meg og forsøke å gjøre endringer. Jeg har også jobbet meg opp en god dose selvinnsikt de siste årene som gjør at ting jeg har gjort før og som har gjort meg til en vanskelig partner, er ting jeg ikke gjør lenger, jeg har også opparbeidet meg mer hensiktsmessige og mindre utfordrende strategier for å takle ulike ulike følelser og situasjoner. Det er fortsatt et problem at ulike oppgaver i forholdet er skjevfordelt, men med mye innsats fra begge parter har dette også blitt bedre med tiden. 

Anonymkode: 4de2f...0b7