Hvordan få daten til å bli «min»?

[Venus68]

Jeg har omsider (!) etter 5-6 år på leten møtt en mann jeg virkelig kunne slå meg ned med og ha ved min side inn i alderdommen.  

Vi har møttes i helg og en dag eller to i hverdag, over halvannen måneds tid for gjøremål, hygge og kos, snakker sammen på telefon på kveldene vi ikke møtes og/eller chatter gjennom dagen.  Etter begges initiativ. Gjerne han først. 

Han fremstår trygg og moden - og er det også. I utgangspunktet en skikkelig stayer og seriøs i dating. Han er dessuten klar for forhold igjen etter brudd i et mange ti års ekteskap ( vi er begge godt oppi års) og han har en helt perfekt logistikk i mitt.  Vi har likt tenningsmønster og helt fantastisk sex og likt fokus på nettopp dette. 

Men jeg er så redd for å ikke lykkes; nærmere bestemt for at han ikke vil «ha meg» som kjæreste om noe tid når det er naturlig å gå videre som det. 

Jeg  har alt rukket å bli følelsesmessig mer «into him» han han er i meg. Vi har vært ærlige på date og spiller ikke spill. Han sier «han har trua» men dessverre ikke er det. 

Jeg har opplevd to brudd i «bli kjent relasjoner» der mannen har gått etter 4-5 måneders bekjentskap.  Med begge disse har  jeg   3-4 dates, hatt sex etter mannens tilnærming til slik det skjedde også nå. Lyst og seksuell kompababilitet er viktig for meg og de gangene vedkommende ( daten) ikke har vært på og ventet lenge (halvannen måneds tid) har det vært av en grunn; disse mennene har i varierende grad slitt mer erektil dysfunksjon uten å sagt noe om dette. Og det har vært skikkelig nedtur - og også vanskelig å komme seg ut av. ( ja jeg kommer lett ved penetrering så piv er viktig for meg. Og jeg har droppet ut. 

De to gangene jeg har villet bli og gå videre har vi også hatt veldig bra sex. It takes two as we all know. Det har oppleves som gjensidig veldig bra match og de har også betegnet sexen med ord som helt unikt, fantastisk, magisk gjentatte ganger og jeg har observert at de har hatt kraftige orgasmer som meg. Bare responsen er jo tennende i seg selv for begge! 

Men når begge er seksuelt beviste ender det i starten naturlig med mye begjær. Selvsagt i tillegg til andre gjøremål - men i undertoner og fokus. Men det har altså ikke vært nok. - Jeg har virkelig jobbet knallhardt for å by på alle goder sider av meg selv - og vist sårbarhet og styrke. Har heller ingen problemer eller issues. Ingen hang ups på exer. Det føles nesten som de heller vil ha en som er mindre seksuelt kompatibel for de jeg ender med å bli betraktet som en «lover» - og ikke et kjæreste» selv om det er de de også vil ha tilsynelatende. 

Hva skal jeg gjøre denne gangen for at han skal falle for meg på alle plan? Jeg vil så inderlig ha HAN og det hadde vært så fantastisk å kunne lande denne vanskelige jakten på kjærligheten omsider og med ham. 
 

(Har ikke skrevet her før. Ser ut som veldig stor skrift hos meg selv om jeg har valgt standard) 🙈

Endret 29. august 2024 av Venus68
Forbehold om skrift

[AnonymBruker]

Det som skjer, det skjer. Du kan dessverre ikke tvinge frem noe som ikke er der. Vær åpen med hverandre, og tydelig på hva du ønsker - mer får du ikke gjort. I innlegget ditt høres du nesten litt desperat ut for å få det til å funke, kanskje det vil lette det for både deg og han at du roer ned. Stol på intuisjonen din. Er han den rette, vil det falle seg naturlig. Er han ikke den rette, så er du en frosk nærmere å møtte drømmeprinsen. Lykke til🥰

Anonymkode: b739e...f83

[AnonymBruker]

Svarer deg seriøst selv om jeg lurer på om du bare troller her..:

Slapp av. Hvis du stresser for mye med det så ødelegger du bare for deg selv.

Du sier du er voksen, da får du opptre voksent og snakke ordentlig med han uten å klenge. Ha litt tillit til at hvis han er rett for deg så vil han velge deg.

Er dere eksklusive? Det er ihvertfall det første å ta opp. Hva ønsker dere på lang sikt? Fast forhold og samboere? Særboere? Eller hoppe rundt fra den ene til den andre etter noen måneders mellomrom? Flott med sex og hyggeprat, men hvor mye snakker dere om reelle ønsker og behov og håp utover sex?

Anonymkode: f42ab...a3e

[Venus68]

Er seriøs hvis du skulle være i tvil om det. Vi er eksklusive. Har slettet tinder. Ønsker begge å finne en livspartner. Han sier han ikke vil gå for for frem. Han har opplevd i to siste dater at kvinnene fort har begynt å snakke konkret om fremtid og at han da fikk hetta. Det gjør jo at jeg ikke tørr spørre om alt det jeg tenker.

[Venus68]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det som skjer, det skjer. Du kan dessverre ikke tvinge frem noe som ikke er der. Vær åpen med hverandre, og tydelig på hva du ønsker - mer får du ikke gjort. I innlegget ditt høres du nesten litt desperat ut for å få det til å funke, kanskje det vil lette det for både deg og han at du roer ned. Stol på intuisjonen din. Er han den rette, vil det falle seg naturlig. Er han ikke den rette, så er du en frosk nærmere å møtte drømmeprinsen. Lykke til🥰

Anonymkode: b739e...f83

Det tenker jeg også er fornuftig, men ikke så lett.  Forsøker å ro ned. Ikke sende påtrengende emojis og ta for mye intitativ, men ikke lett. Vil jo ikke virke avmålt heller. Og så er det så deilig å bare kunne følge flow’en og være helt seg selv. Men vil jo ikke være for mye. 

[Engel]

Det veldig kjedelige svaret er at det eneste du kan gjøre er å være deg selv og håpe på det beste. De må velge deg, som den personen du er. Om du prøver å gjøre noe for å få dem til å velge deg så kan du ende opp med at det velger deg basert på hvem de tror du er, ikke hvem du faktisk er, og da kommer smellen senere istedet. Og det er verre tenker jeg.

Jeg skjønner deg godt da. Jeg har selv vært gjennom et par runder med dating i 5-7 mnd før det har havarert, og det er tøft. Men det tar tid å bli virkelig kjent med en person, og derfor tar det tid å finne ut om man virkelig passer sammen også. 

Kanskje kan det hjelpe deg litt å endre fokuset ditt. Det virker som du nå er veldig opptatt av om mannen liker deg. Men det du bør fokusere på er om han faktisk er rett for deg. Gir han deg den tryggheten du trenger, både når dere er sammen og når dere er fra hverandre? Har han samme verdier som deg? Har dere samme tanker om fremtiden? Gjør han deg lykkelig?

Og ellers, prøv å nyte reisen.❤️ Det som skjer det skjer, og du rår ikke stort over det dessverre. Det er få bekymringer det faktisk blir noe av, så det er i grunnen bortkastet tid å bekymre seg.

[AnonymBruker]

Venus68 skrev (3 timer siden):

Jeg har omsider (!) etter 5-6 år på leten møtt en mann jeg virkelig kunne slå meg ned med og ha ved min side inn i alderdommen.  

Vi har møttes i helg og en dag eller to i hverdag, over halvannen måneds tid for gjøremål, hygge og kos, snakker sammen på telefon på kveldene vi ikke møtes og/eller chatter gjennom dagen.  Etter begges initiativ. Gjerne han først. 

Han fremstår trygg og moden - og er det også. I utgangspunktet en skikkelig stayer og seriøs i dating. Han er dessuten klar for forhold igjen etter brudd i et mange ti års ekteskap ( vi er begge godt oppi års) og han har en helt perfekt logistikk i mitt.  Vi har likt tenningsmønster og helt fantastisk sex og likt fokus på nettopp dette. 

Men jeg er så redd for å ikke lykkes; nærmere bestemt for at han ikke vil «ha meg» som kjæreste om noe tid når det er naturlig å gå videre som det. 

Jeg  har alt rukket å bli følelsesmessig mer «into him» han han er i meg. Vi har vært ærlige på date og spiller ikke spill. Han sier «han har trua» men dessverre ikke er det. 

Jeg har opplevd to brudd i «bli kjent relasjoner» der mannen har gått etter 4-5 måneders bekjentskap.  Med begge disse har  jeg   3-4 dates, hatt sex etter mannens tilnærming til slik det skjedde også nå. Lyst og seksuell kompababilitet er viktig for meg og de gangene vedkommende ( daten) ikke har vært på og ventet lenge (halvannen måneds tid) har det vært av en grunn; disse mennene har i varierende grad slitt mer erektil dysfunksjon uten å sagt noe om dette. Og det har vært skikkelig nedtur - og også vanskelig å komme seg ut av. ( ja jeg kommer lett ved penetrering så piv er viktig for meg. Og jeg har droppet ut. 

De to gangene jeg har villet bli og gå videre har vi også hatt veldig bra sex. It takes two as we all know. Det har oppleves som gjensidig veldig bra match og de har også betegnet sexen med ord som helt unikt, fantastisk, magisk gjentatte ganger og jeg har observert at de har hatt kraftige orgasmer som meg. Bare responsen er jo tennende i seg selv for begge! 

Men når begge er seksuelt beviste ender det i starten naturlig med mye begjær. Selvsagt i tillegg til andre gjøremål - men i undertoner og fokus. Men det har altså ikke vært nok. - Jeg har virkelig jobbet knallhardt for å by på alle goder sider av meg selv - og vist sårbarhet og styrke. Har heller ingen problemer eller issues. Ingen hang ups på exer. Det føles nesten som de heller vil ha en som er mindre seksuelt kompatibel for de jeg ender med å bli betraktet som en «lover» - og ikke et kjæreste» selv om det er de de også vil ha tilsynelatende. 

Hva skal jeg gjøre denne gangen for at han skal falle for meg på alle plan? Jeg vil så inderlig ha HAN og det hadde vært så fantastisk å kunne lande denne vanskelige jakten på kjærligheten omsider og med ham. 
 

(Har ikke skrevet her før. Ser ut som veldig stor skrift hos meg selv om jeg har valgt standard) 🙈

Du må bare være deg selv. Om han er the one så vil han ha hele deg, ikke bare sex. Prøv å ta det litt med ro, det har gått veldig kort tid enda. Menn generelt tar seg ofte bedre tid enn kvinner, muligens fordi kvinner er naturlig "flinkere" til å kjenne etter hva de føler og dermed vet tidligere hva de vil? 

Anonymkode: afe25...c29

[AnonymBruker]

Det der "vær deg selv" greiene er passivt og bare piss. Det er synonymt med å ikke prøve. Vi alle må tilpasse oss og lære oss nye mennesker. Hvis ikke man gidder det så kommer man aldri til å passe sammen noen.  

Det er viktig å lære om partneren. Følge med på hva hen trenger og hva hen responderer på. Det kan man gjøre ved å observere men også å bruke det gode gamle snakketøyet og kommunisere.  

Det er noen do's and don't: 

Ting som er turn-off for de fleste menn er : 

- Needness og mas

- Sjalusi og manipulasjon 

- Alle former for toxic adferd

- "Jeg gir faen" adferd, ignorering og fravær. Men obs: finn balansen mellom dette og Needyness. 

Men kan ha litt "hard to get" holdning av og til slik at han føler han må strekke seg litt etter deg. Men ikke overdriv. Det er bare toxic. 

Å være på samme bølgelengde:

Et enkelt veikart du kan studere er "love language" (eller kjærlighetsspråk) Detter enkelt (forenklet) men ikke mumbo-jumbo.  Det handler om hvordan det faller han naturlig å uttrykke sin kjørlighet til deg (slik at du ikke overser det) og hvordan han ønsker å motta kjærlighet. 

De 5 "språkene" er: 

1. Anerkjennende ord

2. Tid for hverandre

3. Gaver

4. Tjenester

5. Berøring

Her er det viktig å skjønne at alle liker alle 5, men poenget er at noen av dem slår mer av en streng enn andre.  Nr 5 handler ikke om sex!  Jeg vil si min primære er nr 5.  Jeg holder alltid på kjæresten og tar på henne og jeg elsker når hun gjør det tilbake.  Kan sitte inntil hverandre i sofa osv. Min sekundære er nok nr 1 "Ord" eller oppmerksomhet. Jeg liker å få vite at hun tenker på meg.  Min minst interessante er gaver. Jeg liker litt bedre å gi gaver enn å få. Min kjæreste ga meg en dyr gave helt ut av det blå. Jeg blir mest perpleks og det er leit å si det, men det betyr mindre for meg enn hun tror. Når jeg atpåtil senere forstår hvor dårlig råd hun egentlig har, så får jeg bare dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke sette pris på det. Dersom hun uoppfordret tar meg i hånda eller sender meg en hyggelig snap når hun er avgårde så blir jeg mye mer glad og varm i kinna. Det å lære seg dette betyr at du kan legge inn innsatsen der den gir deg mest effekt. Hvis du bare gir ham ting han ikke bryr seg om så blir det distanse mellom dere. 

Tilknytningsstil

Også en forenklet greie, men fortsatt ikke mumbo jumbo det heller. Google det. Det hjelper å forstå hva slags tilknytningsmønster man har. Det alle burde hige etter er et "sikkert" forhold. Men mange har engstelige og unnvikende trekk. 

 

Anonymkode: 67926...bf0

[AnonymBruker]

Dere har ikke datet så lenge. Slapp av. Bare nyt selskapet hans. Fokuser mer på om han egentlig er for deg enn på hva du skal gjøre for å ende i et forhold med han. Ta ting rolig. Fokuser på å bli bedre kjent. La ting komme naturlig. Ikke stress. Pust med magen. Og ikke legg alt av dine følelser over på han. Om noen mnd kan du si at du har følelser, og har ikke han fått følelser for deg innen noen mnd så avslutter du. 

Anonymkode: eca91...f1a

[Cornix]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 14.48):

Det der "vær deg selv" greiene er passivt og bare piss. Det er synonymt med å ikke prøve. Vi alle må tilpasse oss og lære oss nye mennesker. Hvis ikke man gidder det så kommer man aldri til å passe sammen noen.  

Det er viktig å lære om partneren. Følge med på hva hen trenger og hva hen responderer på. Det kan man gjøre ved å observere men også å bruke det gode gamle snakketøyet og kommunisere.  

Det er noen do's and don't: 

Ting som er turn-off for de fleste menn er : 

- Needness og mas

- Sjalusi og manipulasjon 

- Alle former for toxic adferd

- "Jeg gir faen" adferd, ignorering og fravær. Men obs: finn balansen mellom dette og Needyness. 

Men kan ha litt "hard to get" holdning av og til slik at han føler han må strekke seg litt etter deg. Men ikke overdriv. Det er bare toxic. 

Å være på samme bølgelengde:

Et enkelt veikart du kan studere er "love language" (eller kjærlighetsspråk) Detter enkelt (forenklet) men ikke mumbo-jumbo.  Det handler om hvordan det faller han naturlig å uttrykke sin kjørlighet til deg (slik at du ikke overser det) og hvordan han ønsker å motta kjærlighet. 

De 5 "språkene" er: 

1. Anerkjennende ord

2. Tid for hverandre

3. Gaver

4. Tjenester

5. Berøring

Her er det viktig å skjønne at alle liker alle 5, men poenget er at noen av dem slår mer av en streng enn andre.  Nr 5 handler ikke om sex!  Jeg vil si min primære er nr 5.  Jeg holder alltid på kjæresten og tar på henne og jeg elsker når hun gjør det tilbake.  Kan sitte inntil hverandre i sofa osv. Min sekundære er nok nr 1 "Ord" eller oppmerksomhet. Jeg liker å få vite at hun tenker på meg.  Min minst interessante er gaver. Jeg liker litt bedre å gi gaver enn å få. Min kjæreste ga meg en dyr gave helt ut av det blå. Jeg blir mest perpleks og det er leit å si det, men det betyr mindre for meg enn hun tror. Når jeg atpåtil senere forstår hvor dårlig råd hun egentlig har, så får jeg bare dårlig samvittighet. Jeg klarer ikke sette pris på det. Dersom hun uoppfordret tar meg i hånda eller sender meg en hyggelig snap når hun er avgårde så blir jeg mye mer glad og varm i kinna. Det å lære seg dette betyr at du kan legge inn innsatsen der den gir deg mest effekt. Hvis du bare gir ham ting han ikke bryr seg om så blir det distanse mellom dere. 

Tilknytningsstil

Også en forenklet greie, men fortsatt ikke mumbo jumbo det heller. Google det. Det hjelper å forstå hva slags tilknytningsmønster man har. Det alle burde hige etter er et "sikkert" forhold. Men mange har engstelige og unnvikende trekk. 

 

Anonymkode: 67926...bf0

Greit nok å kunne tilpasse seg i en viss grad om man får beskjed fra vedkommende at man er "redd" - men man skal selvfølgelig være seg selv. Spille at man er hard-to-get blir for dumt om man er genuint interessert i vedkommende. Tenker man ikke matcher om personen blir for mye bare ved å vise interesse. 

Men det er en slik dame du faller for - andre kan synes det er fint å være åpen og autentisk - på den måten vet man hva man går til før det blir for seriøst. Relasjonen vil jo raskt bryte når man ikke klarer å "late" som man ikke er interessert lenger. 

Dessuten kan den som er "på" raskt gå lei om vedkommende trekker seg unna - den personen må jo også kunne tilpasse seg den andre. Det skal være respekt og balanse. 

Er forøvrig enig med deg i kjærlighetsspråk og kommunikasjon. 

Endret 31. august 2024 av Cornix
Ekstra kommentar