Lev livet når du er ung!

[AnonymBruker]

Jeg lever livet som gammel og har det kjempefint. Ungdomstiden var ikke noe grei.

Anonymkode: 7ce80...f45

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 7.20):

Utnytt sen tenårene og 20 årene så mye du kan.  Omndu vil ha barn, vent til sltten av  20  årene. Alt etter mid 30 årene er herk. Hilsen en som har latt  livet gå meg forbi. Og angrer grusomt

Anonymkode: 96f5f...7c1

Du sitter da ikke med fasit!

Selv fikk jeg barn veldig tidlig, og har nå i midten av 40-årene ikke lenger hjemmeboende barn - jeg lever et helt fantastisk liv nå jeg 🙂 

[AnonymBruker]

Youth is wasted on the young.

Anonymkode: a65ba...671

[Trolltunge]

Stå på når du er ung og sterk, så nyter du godene av det når du er voksen. Det anbefaler jeg mine barn. 

Selvfølgelig anbefaler jeg dem også å nyte livet, men enda en fyllefest og enda en tilfeldig person man har sex med er ikke hva jeg vektlegger som å leve og oppleve, og nyte livet. Opplevelser med venner og familie, og å reise derimot... 

Fester og sexpartner kommer det, men det er ikke slikt som blir sterke minner og erfaringer. Å lære, erfare, ta utdanning, reise, finne kjærligheten, etablere seg, legge et godt grunnlag for et godt liv, det er hva som blir bra. 

Endret 2. september 2024 av Trolltunge

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 7.20):

Utnytt sen tenårene og 20 årene så mye du kan.  Omndu vil ha barn, vent til sltten av  20  årene. Alt etter mid 30 årene er herk. Hilsen en som har latt  livet gå meg forbi. Og angrer grusomt

Anonymkode: 96f5f...7c1

Jeg levde livet som tenåring. Med mine nørdete kristne venner (jeg er selv ateist), starten av tyveårene var en tur med å lære seg å lede soldater i krig og så fag på universitet (med andre nørdete venner) og se hva trening kunde gjorde med funksjon. 

Så helt enig. Lev livet. Når jeg var 30 var jeg gift og hadde barn og hatt gleden å møte masse spennende mennesker å teste mine grenser på mange ulike måter.

30 årene var herlige, akkurat som tiden videre.

Gleden å oppleve at en datter svarer kontant "ja, selvfølgelig" på spørsmålet om hun kan dø i strid for Norge, eller når samme datter fikk sin første skikkelige jobb etter ferdige studier. 

Er mange måter å leve livet, alle må finne mening å glede i det liv dem faktisk lever. Så helt enig. Bortsett fra det om at det er kjipt etter fylte 30.

[Amossa]

Hører denne holdningen rett som det er, og forstår den ikke.  Hvorfor skulle livet før 30 være bedre enn livet senere?  I 20-årsalderen kan vi ofte fokusere bare oss selv, men hvorfor skulle det kjennes som å leve mer enn om man har partner, barn, jobb og forpliktelser?  
En svenske, som jeg ikke husker navnet på, sa det sånn:  "Alle disse dagene som kom og gikk - ikke visste jeg at de var selve livet".  Kloke ord som sier noe om hvordan man virkelig bør leve levet.
 

[Gjest Påhanigjen]

Du får aldri tilbake fortiden så lev livet NÅ🥳

[AnonymBruker]

Jeg tenker motsatt. Skaff deg utdannelse, jobb, bolig og barn så tidlig som mulig. Da blir du ikke vant med å ha tid og penger som bare skal gå til deg selv. For en nedtur å sitte med småbarn i 40 årene, pengene du er vant med å bruke på deg selv skal nå rekke til så mye mer, mens dine venner har store barn og begynner å få både mer tid og ressurser. 

Anonymkode: e03aa...518

[AnonymBruker]

"Levde livet" til jeg ble 30 og fikk barn. Med det mener jeg at jeg levde egoistisk, og kunne gjøre alt jeg ville. Studere, jobbe mye, feste, reise, flytte rundt osv. Ingen å stå til ansvar for, flyttet for meg selv da jeg var 18,5. 

Det hjalp tydeligvis, for ikke hatt behov for masse barnevakt og egentid. Ikke glad i festing lenger. Ikke rastløs. Veldig fornøyd med rolig familieliv.

Anonymkode: 8bf80...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.8.2024 den 9.48):

Jeg har aldri levd livet uansett alder. Jeg bare eksisterer men lever ikke.

Anonymkode: 876c7...018

På tide å få ut fingeren å leve livet nå da.

Anonymkode: f4013...df2

[AnonymBruker]

M41, føler at jeg ikke har levd livet, og ikke hatt like mye sex som kompisene mine og liknende. Men nesten uansett hvor jeg går, så dukker det opp en jente som gir meg en klem (som svelga for 20 år siden), eller en dame jeg har hatt et lite platonisk forhold med, med litt klining og blowjobs, som vil fortelle intenst om livet sitt når jeg møter henne etter mange år, eller så treffer jeg ei elskerinne fra da jeg var ung og hun litt eldre, eller så blir jeg kastet ut fra et sted, fordi en vennene av eks jobber der og ikke liker meg. Som oftest mens jeg klager over at det ikke er kvinner i livet mitt. Og jeg tok en liten støyt #MeToo, og p.d.d. er jeg ufrivillig barnløs, og lever et liv uten de helt store utfordringene, nesten ingen gjeld, bygget meg (på egenhånd) verdier for mange millioner og er "hemmelig" arving til ganske store verdier, har et par forhold som jeg kjører på likt (i åpenhet), takler ikke singel-livet (blir incel i løpet av 2 uker uten fast dame, og kan bli der i 2 år), så tørr ikke å satse mer. Jeg er verken spesielt kjekk eller har noen høy status, kjører lav profil. Men, dette livet er sannsynligvis resultatet av en burn-out da jeg var 22, og ønsket å leve livet etterpå. Det er ikke noe galt med det, men, har det norske samfunnet egentlig rom for levemenn og levekvinner? Kan du komme på møtet i organisasjonsutvalget på mandag og fortelle om den fantastiske sopp-trippen på lørdag, og hvordan du oppnådde en ny innsikt i denne problemstillingen dere nå skal diskutere? 

Norge er et land for nisser og troll. Holde deg på samlebåndet og bli der, så blir det et godt og innholdsrikt liv etter alle normerte faktorer.

Skål.

Anonymkode: 780a3...7a2

[AnonymBruker]

Jeg har levd hele livet jeg. Livet stopper ikke opp selv om man får barn - det blir bare annerledes.

Tok utdannelse, fikk jobb, barn når jeg var 25. Og hadde gjort det igjen! 
Men for meg har aldri «å leve livet» vært å drikke meg dritings, og ligge rundt.

Vi har alltid reist mye med barna, tilbrakt mye tid samme, funnet på mye gøy og elsker å leve livet sammen med flokken (som nå er ungdommer). 

At man får barn før man er 30 er ikke ensbetydende med at man trenger masse barnevakt fordi man ikke har «festet fra seg», som en skrev over her. Det tror jeg er avhengig av hvordan men er som mennesketype. Observerer mange rundt meg som har fått barn rundt 30-35årene, som fester flere helger i mnd, som hele tiden er ute med venner etc (så det kan jo være fordi man er vandt med den livsstilen).

Anonymkode: 10019...ac2

[AnonymBruker]

Lev NÅ, ikke vær flink slave for samfunnet med å kaste bort masse tid på arbeidslivet. Kaste bort penger på materialisme, kjøpe seg ting man ikke trenger for å føle seg bedre....

Du vet IKKE hvor lenge du vil leve, derfor. Jeg levde for arbeidslivet i mange år, skulle ha karriere! Tenk på alt jeg forsaket..

- Hilsen ei med hjernesvulst grad 4...løpet er kjørt for meg. 46år.

Anonymkode: 97c21...f0e