5-åring som snakker ihjel folk, gjerne helt oppi tryne!!

[Penelope87]

Jeg har en gutt på 5-år som er fin på så mange måter. Det som jeg opplever litt problematisk siste året er at han nok snakker mer enn hva jeg føler er normalt. Kort fortalt: Uansett om vi er hjemme, sammen med andre eller i barnehagen, så har han tusen ting å fortelle. Han er høylytt, snakker kun om seg selv, avbryter andre og går helt oppi tryne på folk om han ikke får god respons. 
Vi voksne får aldri snakke uten at han prøver å avbryte oss. Når vi forteller at han må vente på tur blir han sint å sier at han aldri får snakke. For ordnes skyld så prater vi masse med han, vi lytter interessert om marken de fant i barnehagen, spør og viser interesse. Men føler det begynner å gå over til å være litt ufint mot andre og oss. Vi har prøvd å snakke med han om å vente på tur, ikke være oppi ansiktet på folk, gi litt pusterom, men vi når ikke helt gjennom da alt alle andre har å si er helt uinteressant. Noen som har tips eller har et like pratsomt barn?  

[AnonymBruker]

Det er nok ikke uvanlig. Venninna mi har en sånn gutt, litt eldre, ingen andre slipper til i samtalen. Og hun lytter til alt han sier hele tiden og synes det er så intelligent alt sammen men for alle andre er det bare kjedelig. Han er belærende og minner meg om svigerforeldrene mine 🙄
 

Kanskje dere kan lese høyt for han, trene på å lytte?
Trene på å ta turer «Nå skal alle si én fin ting som skjedde i dag». Evt med timeglass?

Har han søsken? Da må man jo la søster/bror også si noe?

Anonymkode: ae7cc...a49

[AnonymBruker]

Har en nevø som er slik. Og han skal aller helst snakke til den som snakker. Han avbryter kun for oppmerksomhet. Ofte vet han ikke hva han skal si før han har klart å avbrutt den som snakker, der han leter dypt i et par sekunder før han kommer opp med en helt jåssete historie. 

Det handler ikke om munndiarè, men oppmerksomhetsbehov. Og er utrolig irriterende. For hver gang voksne holder samtaler så sitter barnet der og roper navnet på den som snakker helt til han får oppmerksomheten.

Slik har han holdt på å mange år uten at foreldrene bryr seg. 

Anbefaler dere å ta kampen mot han slik at han vet når tid han skal/kan snakke og ikke. Dere må ta kontroll og legge føringer, omså han blir sur, ellers kan ungen deres ende opp som et mareritt rundt bordet.

Anonymkode: 3d218...9e9

[Penelope87]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har en nevø som er slik. Og han skal aller helst snakke til den som snakker. Han avbryter kun for oppmerksomhet. Ofte vet han ikke hva han skal si før han har klart å avbrutt den som snakker, der han leter dypt i et par sekunder før han kommer opp med en helt jåssete historie. 

Det handler ikke om munndiarè, men oppmerksomhetsbehov. Og er utrolig irriterende. For hver gang voksne holder samtaler så sitter barnet der og roper navnet på den som snakker helt til han får oppmerksomheten.

Slik har han holdt på å mange år uten at foreldrene bryr seg. 

Anbefaler dere å ta kampen mot han slik at han vet når tid han skal/kan snakke og ikke. Dere må ta kontroll og legge føringer, omså han blir sur, ellers kan ungen deres ende opp som et mareritt rundt bordet.

Anonymkode: 3d218...9e9

Ja det høres veldig kjent ut, og handler nok om oppmerksomhet som du sier. Vi aktiviserer han mye både inne og ute, men lærer også att innimellom er det "kjedeligere" stunder å da må han klare å aktivisere seg selv.

Jeg ønsker å hjelpe han, er redd han ikke skal få nye venner neste år når han skal i skole fordi han rett og slett blir for slitsom. 
Føler også det er slitsom for alle rundt oss. 
 

Håper på flere gode innspill her, så skal vi bli flinkere på å sette grenser. Takk for svar

[Penelope87]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er nok ikke uvanlig. Venninna mi har en sånn gutt, litt eldre, ingen andre slipper til i samtalen. Og hun lytter til alt han sier hele tiden og synes det er så intelligent alt sammen men for alle andre er det bare kjedelig. Han er belærende og minner meg om svigerforeldrene mine 🙄
 

Kanskje dere kan lese høyt for han, trene på å lytte?
Trene på å ta turer «Nå skal alle si én fin ting som skjedde i dag». Evt med timeglass?

Har han søsken? Da må man jo la søster/bror også si noe?

Anonymkode: ae7cc...a49

Skjønner godt det blir mye mas for andre, blir det for oss også.

Han har en lillesøster på 3 år. Føler hun får lov å snakke når hun vil og de kommer oftest godt overens. Men er det en interessant samtale så skal han etterhvert gjerne ha med et ord han også, eller spørre masse om hva vi snakker om.

Takk for gode forslag, skal prøve på det. Blir interessant å se hvordan han takler når tiden er ute og så vente på sin tur igjen

[AnonymBruker]

Han skal jo som du sier snart på skolen... Da får han andre tilbakemeldinger som gjør at dette forhåpentligvis regulerer seg litt.

Det første jeg tenkte var at så flott at han deler ig prater! Men jeg skjønner jo hva du mener. Hvordan er han ift å vente på tur generelt bortsett fra prating? Kan dere bruke det pedagogisk? Snakke om at dette gjelder også når andre snakker feks?

Anonymkode: 90a0a...c44

[Penelope87]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han skal jo som du sier snart på skolen... Da får han andre tilbakemeldinger som gjør at dette forhåpentligvis regulerer seg litt.

Det første jeg tenkte var at så flott at han deler ig prater! Men jeg skjønner jo hva du mener. Hvordan er han ift å vente på tur generelt bortsett fra prating? Kan dere bruke det pedagogisk? Snakke om at dette gjelder også når andre snakker feks?

Anonymkode: 90a0a...c44

Ja jeg håper på det beste. Han får mange gode tilbakemeldinger i barnehagen om han han er snill og hjelpsom. Men prater veldig mye der også.

Er fint at han er utadvendt og har et kreativt sinne, bare håper vi kan hjelpe å regulere trangen å måtte si noe hele tiden og kanskje vekke interesse å lytte til hva andre kan han å si og selvsagt pausa innimellom. Han kan vente på tur på andre ting selv at han er litt ivrig og nok innerst inne syns det er litt frustrerende. Vi må nok finne på noen øvelser om å snakke på tur  fikk et tips her.

Takk for innspill.

[AnonymBruker]

Hva sier barnehagen om denne snakkingen?

Min nevø på 7 år er slik, og han utredes nå for adhd og Asperger

Anonymkode: 5159c...526

[AnonymBruker]

Det kan hende fem år er litt tidlig, men hva med å avbryte ham litt innimellom, eller overse ham mer når han bryter inn sånn at han får kjenne litt på det selv? Barn har en tendens til å bli midtpunktet i enhver sammenheng, det er ikke alltid heldig. 

Anonymkode: 90a0a...c44

[Penelope87]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva sier barnehagen om denne snakkingen?

Min nevø på 7 år er slik, og han utredes nå for adhd og Asperger

Anonymkode: 5159c...526

De sier ikke noe om det egentlig. Jeg tok kontakt nå som barnehagen startet etter sommeren og har spurt om de kan følge med litt på han, hvordan samspill med andre er. Tidligere har han egentlig bare fått gode tilbakemeldinger, men at han blitt mye mer utadvendt nå enn tidligere. Deltar på samlinger og snakker mye. Når han var mindre trakk han seg litt tilbake.

Asberger er jeg ikke så kjent med, men har snakket om adhd med mann min. Vi skal følge med og spørre om oppfølging ved behov. Viktigst er at han mår bra.

[Penelope87]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det kan hende fem år er litt tidlig, men hva med å avbryte ham litt innimellom, eller overse ham mer når han bryter inn sånn at han får kjenne litt på det selv? Barn har en tendens til å bli midtpunktet i enhver sammenheng, det er ikke alltid heldig. 

Anonymkode: 90a0a...c44

Er bare redd om vi avbryter han, at han spiller på at vi også gjør det. Prøver ofte å lære han at det vi gjør mot andre må vi akseptere at de gjør mot oss også.

Derimot så blir vi streng om han ikke gir seg når vi ber han om å la oss bli ferdig med vår samtale før det er hans tur. Men da vinner han også oppmerksomheten selv om vi ikke snakker om akkurat det han ønsket. Vanskelig å finne riktig måte her, burde kanskje overse han etter første beskjed om å vente på tur.

[AnonymBruker]

Penelope87 skrev (32 minutter siden):

Er bare redd om vi avbryter han, at han spiller på at vi også gjør det. Prøver ofte å lære han at det vi gjør mot andre må vi akseptere at de gjør mot oss også.

Derimot så blir vi streng om han ikke gir seg når vi ber han om å la oss bli ferdig med vår samtale før det er hans tur. Men da vinner han også oppmerksomheten selv om vi ikke snakker om akkurat det han ønsket. Vanskelig å finne riktig måte her, burde kanskje overse han etter første beskjed om å vente på tur.

Prøv å bare fortsette å prate, overse når han avbryter. Ikke gi det oppmerksomhet. 

Anonymkode: 90a0a...c44

[AnonymBruker]

Penelope87 skrev (8 timer siden):

Jeg har en gutt på 5-år som er fin på så mange måter. Det som jeg opplever litt problematisk siste året er at han nok snakker mer enn hva jeg føler er normalt. Kort fortalt: Uansett om vi er hjemme, sammen med andre eller i barnehagen, så har han tusen ting å fortelle. Han er høylytt, snakker kun om seg selv, avbryter andre og går helt oppi tryne på folk om han ikke får god respons. 
Vi voksne får aldri snakke uten at han prøver å avbryte oss. Når vi forteller at han må vente på tur blir han sint å sier at han aldri får snakke. For ordnes skyld så prater vi masse med han, vi lytter interessert om marken de fant i barnehagen, spør og viser interesse. Men føler det begynner å gå over til å være litt ufint mot andre og oss. Vi har prøvd å snakke med han om å vente på tur, ikke være oppi ansiktet på folk, gi litt pusterom, men vi når ikke helt gjennom da alt alle andre har å si er helt uinteressant. Noen som har tips eller har et like pratsomt barn?  

Bare fortsett å si dette, ikke gi dere! Det funket for vår snakkesalige 6 åring. Altså han snakker masse enda, men har fått hakket bedre forståelse for at andre også må få si noe. 

Anonymkode: c3eb2...d43

[Sandie]

Min 6-åring har også vært sånn, frem til nå nylig. Vi har rolig korrigert henne hver gang hun gjør dette og nå ser det ut til at det begynner å synke inn 😅 

Tror det er ganske vanlig for alderen og går over etter hvert. 

[AnonymBruker]

Vi har en lik fyr! Og jeg bekymrer meg titt og ofte for hvordan han tas i mot av andre barn. Han mener enormt mye (er ikke av typen som ikke har noe å si når han får ordet) og er en voldsomt dårlig lytter. Jeg får han til å lytte til meg fordi jeg er en pedagogisk voksen, men for andre barn er det ikke lett å nå inn. Han lytter litt, men laaaangt i fra like lenge som han selv prater. Han trenger barn med veldig sterk personlighet for at han selv skal dempes.

 

Vi prater med han om viktigheten av å lytte og vi øver selvsagt på det her hjemme. Her går det forsåvidt greit fordi han må. Men der ute i verden har jeg lite jeg skulle ha sagt, vårt barn går på skole og der er det ikke særlig tett oppfølging slik det er i barnehagen.

Vi er ikke i mål med å løse dette, langt derifra. Han har dessuten nære slektninger, voksne, med samme problematikk. Jeg vil helst at han skal lære seg å regulere det bedre før han ender der. Jeg følger tråden for å finne gode råd.. foreløpig føler jeg at vi har prøvd alt og at det er lite råd å finne?

Anonymkode: 6024c...ffa