Gå til innhold

Ungene er frekke mot gjester og jeg blir så flau


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ungene mine er frekke mot gjester som kommer til oss og jeg blir så flau. Det er ofte spontan besøk, så ikke alltid jeg har mulighet til å forberede dem på å snakke pent, hilse og være hyggelig (!). Skolen og barnehagen sier de er kjempesnille og enkle å ha med å gjøre. Alle liker å ha de på besøk. 

Jeg har en jente på syv år og en gutt på tre. Treåringen kan jeg egentlig ikke forvente så mye fra, men enkelte kommentarer var ganske ille.

Men idag kom det en eldre dame fordi hun skulle kjøpe noe av meg. Vi pratet litt, og plutselig roper treåringen at vi skulle være stille. At han ikke hører tv. Deretter at jeg skulle sitte hos han og høre på han. For så å si at den gamle dama skulle gå vekk. Jeg ble kjempeflau og beklaget meg, men hun sa at hun forstår godt det å ha barn og hvis han har vært i bhg hele dagen at han sikkert er sliten... 😕

Han roper ofte slike ting at ingen skal snakke til han og at de skal være stille. 

Samme med eldste. Hun nekter å svare når gjester spør henne om noe. Vi har en nabo som kommer en tur innimellom, kjempesnill, på min alder, og ofte tar med seg noe til barna. Hun pleier å spørre dem om hyggelige ting, og får ikke noe svar eller bare frekke svar tilbake. At de ikke vil snakke med henne og at ingen får komme inn i huset. 

Jeg snakker alltid med dem etterpå, og forklarer at det ikke er pent å snakke sånn, tenk om noen sier det samme til dem osv. 

Ingen snakker sånn i huset til hverandre :( jeg er alltid hyggelig mot alle. Det er bare andre folk på fritiden de blir frekke mot :(

Det er ikke ofte vi har besøk, max to ganger i uka. 

Hva kan jeg egentlig gjøre her??

Skal jeg virkelig bestille de med skjerm og godteri for at de skal være hyggelige ? 

Inkludering i samtalen hadde jo vært supert, men det vil de ikke bli med på. De skal bare ha meg for seg selv.

Anonymkode: 32690...6f3

  • Liker 1
  • Hjerte 7
Videoannonse
Annonse
Skrevet

De er barn.. Ingen stresser med at barna dine kommer med en morsom kommentar. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har en jente på syv år og en gutt på tre. Treåringen kan jeg egentlig ikke forvente så mye fra, men enkelte kommentarer var ganske ille.

Det er klart du kan forvente mer av 3-åringen. Oppdragelse er noe man gjør hele tiden. Du må nok ta deg flere prater om å være høflig og hvordan man snakker til andre, uansett om de er familie eller ukjente.

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skal jeg virkelig bestille de med skjerm og godteri for at de skal være hyggelige ? 

Nei, du skal ikke det. Du skal ignoere uønsket adferd (så lenge det ikke utgjør en fare) og rose ønsket oppførsel.

Men husk at der er en balansegang på å sette grenser overfor seg selv og være høflig.

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg snakker alltid med dem etterpå, og forklarer at det ikke er pent å snakke sånn, tenk om noen sier det samme til dem osv. 

Fortell heller hva de skal gjøre framfor ikke å gjøre, det er langt lettere for barn å forholde seg til.

Anonymkode: 177e3...84e

  • Liker 12
  • Nyttig 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sier du snakker med dem i ettertid, men irettesetter du dem der og da også, så det faktisk får en umiddelbar reaksjon? Og nei, bestikkelser er ikke veien å gå  - de skal ikke belønnes fordi de ikke oppfører seg.

Anonymkode: badc7...825

Selvsagt, av respekt for gjesten. Jeg sier gjerne noe ala at det var ikke pent sagt av deg/ det var stygt sagt av deg / sånn kan du ikke si. Jeg vet at ungene gjerne er i dårlig humør, så å presse frem et unnskyld vil nok gjøre vondt verre, så jeg sier unnskyld på vegne av dem. 

lillevill skrev (1 minutt siden):

De er barn.. Ingen stresser med at barna dine kommer med en morsom kommentar. 

Det er ikke morsomme kommentarer..

Anonymkode: 32690...6f3

  • Liker 10
Skrevet

Jeg synes sånne kommentarer er bare morsomme, men jeg er ganske trygg i meg selv da. 

  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er ofte spontan besøk, så ikke alltid jeg har mulighet til å forberede dem på å snakke pent, hilse og være hyggelig (!).

Hva kan jeg egentlig gjøre her??

Anonymkode: 32690...6f3

Du må nok legge skylden på tidligere oppdragelse og ikke at du har mulighet til å forberede dem. Altså.

Send dem på rommet hvis de ikke kan oppføre seg.

Anonymkode: b3257...352

  • Liker 11
  • Nyttig 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er klart du kan forvente mer av 3-åringen. Oppdragelse er noe man gjør hele tiden. Du må nok ta deg flere prater om å være høflig og hvordan man snakker til andre, uansett om de er familie eller ukjente.

 

Nei, du skal ikke det. Du skal ignoere uønsket adferd (så lenge det ikke utgjør en fare) og rose ønsket oppførsel.

Men husk at der er en balansegang på å sette grenser overfor seg selv og være høflig.

Fortell heller hva de skal gjøre framfor ikke å gjøre, det er langt lettere for barn å forholde seg til.

Anonymkode: 177e3...84e

Veit egentlig det at det er lettere å få noe konkret hva de skal gjøre. Jeg har slitt med å finne noe god formulering å si til dem. Jeg har sagt noe for å få dem med i samtalen, bedt dem si noe hyggelig eller morsomt, finne en leke, men det blir bare slått hardt ned på med et "ikke snakk". Kjenner jeg blir skikkelig provosert, hvorfor tror de det liksom er greit å snakke sånn til folk ? Jeg har tatt tak i det hver gang. Det neste blir vel noe gammeldags som pepper på tunga, men sånn skal man vel ikke gjøre 😢

Tror jeg sliter med å finne den balansegangen mellom å rose ønsket atferd og likevel ta tak. Blir jo bare kaos og jeg føler meg mislykka som mor. 

Verste er, jeg jobber i barnehage og utdanner meg som pedagog, og klarer ikke veilede egne unger engang. Blir helt matt.

Anonymkode: 32690...6f3

  • Hjerte 4
Skrevet
lillevill skrev (5 minutter siden):

Jeg synes sånne kommentarer er bare morsomme, men jeg er ganske trygg i meg selv da. 

Kunne jo bare ignorert det selvfølgelig, men det blir vel feil det og på en elr annen måte.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du må nok legge skylden på tidligere oppdragelse og ikke at du har mulighet til å forberede dem. Altså.

Send dem på rommet hvis de ikke kan oppføre seg.

Anonymkode: b3257...352

Joa.. kanskje jeg skal det, så kan de sitte der og furte istede ..

Anonymkode: 32690...6f3

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Verste er, jeg jobber i barnehage og utdanner meg som pedagog, og klarer ikke veilede egne unger engang. Blir helt matt.

Ikke stress for mye med dette. Barn på 7 og 3 er ikke ferdig oppdratt. Er dere normalt høflige så blir nok barna også det. 

Som gjest vil jeg heller høre altfor ærlige barn eller ikke få svar, enn stressa foreldre som kjefter på barna for min skyld. Nei takk. 

Astrid Lindgren har et fint sitat her. Gi dem kjærlighet og mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv. 

Anonymkode: 5abae...24b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Verste er, jeg jobber i barnehage og utdanner meg som pedagog, og klarer ikke veilede egne unger engang. Blir helt matt.

Anonymkode: 32690...6f3

Omtrent det eneste jeg har tatt med meg fra ped.utdannelsen, er positiv forsterkning.

Anonymkode: 177e3...84e

Skrevet

Du kan snakke med dem etterpå å si "i stad når jeg snakket med damen så sa du at hun skulle gå." ja? "sånn kan vi ikke snakke til gjester. Vi må ønske dem velkomne." feks. Men jeg tenker det går over da. Dere kan øve på å si tusen takk og rose god oppførsel. Feks. Når jnts hjelper broren sin. Så kan du si. Du jeg så at du hjalp broren din i stad og da tenkte jeg at jeg ble så glad og stolt. Hvorfor det? Fordi da er du en veldig snill og god søster som er snill mot broren sin. Åja. 

  • Liker 1
Skrevet

Jeg ville hatt rollespill for dem, enten med dukker eller at du selv spiller gjest som de skal ta imot på en god måte. Øv på det du ønsker at de skal si/gjøre.

Og der og da når det skjer, så må det være konsekvenser for uønsket oppførsel, ellers blir det bare tomme ord fra deg. F.eks. at du skrur av TV-en når sønnen din ber dere være stille. Eller sender dem på rommet når de svarer frekt.

Anonymkode: 2c818...5cf

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Skrevet

Det hadde jeg overhodet ikke akseptert. Blir flau sier du? Jeg hadde blitt forbannet. Sånn får ikke mine barn lov til å oppføre seg.

Anonymkode: e05dc...e43

  • Liker 14
  • Hjerte 1
  • Nyttig 6
Skrevet

Virker som de er litt opptatt av at de vil ha hjemmet sitt for seg selv. Det er faktisk ganske slitsomt i barnehage og skole hvor man må dele og ta hensyn til alt og alle. 

Du får snakke med dem at du setter pris på, og at det er viktig for deg at du kan få gjester på besøk, uten at de ikke blir snakket frekt til. 

Anonymkode: 2960c...072

  • Nyttig 2
Skrevet

Du er jo den som sitter med makta hjemme, den snilleste og klokeste slik man skal være som forelder, så jeg ville prøvd å ikke bli irritert der og da, og heller tenke at du nå får du muligheten til å oppdra litt ekstra, så lenge du beholder roen og humøret. 

For eksempel ved å respondere med "Gunda, vent 2 minutter er du snill... *gå bort til ungen, snakke blidt og overtydelig*. Theodor, du vet du ikke kan be voksne gjester dempe seg, vi snakket helt vanlig. Vil du fortsette å se på TV likevel, selv om vi prater, eller skal jeg skru av for deg? Ikke? Ok.*gå tilbake og fortsette samtalen*"

Anonymkode: d0be3...e24

  • Liker 2
Skrevet

Flau? Jeg hadde blitt sint, og det hadde ungene fått tydelig beskjed om selv om det var besøk til stede.

Hadde kjapt skrudd av TVen for det barnet som satt der og snakket sånn til andre (hadde barnet sagt "kan dere være så snill å snakke litt lavere?" så er det noe helt annet!).

Hvordan man henvender seg til andre må man selvfølgelig terpe på ellers også, men det hadde ikke kostet meg en kalori å irettesettelse barna selv om andre er til stede. Det har jeg alltid gjort, også på offentlige steder. Og jo, treåringen skal kunne vite bedre, ihvertfall etter tilsnakk....

  • Liker 14
  • Nyttig 5
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ungene mine er frekke mot gjester som kommer til oss og jeg blir så flau. Det er ofte spontan besøk, så ikke alltid jeg har mulighet til å forberede dem på å snakke pent, hilse og være hyggelig (!). Skolen og barnehagen sier de er kjempesnille og enkle å ha med å gjøre. Alle liker å ha de på besøk. 

Jeg har en jente på syv år og en gutt på tre. Treåringen kan jeg egentlig ikke forvente så mye fra, men enkelte kommentarer var ganske ille.

Men idag kom det en eldre dame fordi hun skulle kjøpe noe av meg. Vi pratet litt, og plutselig roper treåringen at vi skulle være stille. At han ikke hører tv. Deretter at jeg skulle sitte hos han og høre på han. For så å si at den gamle dama skulle gå vekk. Jeg ble kjempeflau og beklaget meg, men hun sa at hun forstår godt det å ha barn og hvis han har vært i bhg hele dagen at han sikkert er sliten... 😕

Han roper ofte slike ting at ingen skal snakke til han og at de skal være stille. 

Samme med eldste. Hun nekter å svare når gjester spør henne om noe. Vi har en nabo som kommer en tur innimellom, kjempesnill, på min alder, og ofte tar med seg noe til barna. Hun pleier å spørre dem om hyggelige ting, og får ikke noe svar eller bare frekke svar tilbake. At de ikke vil snakke med henne og at ingen får komme inn i huset. 

Jeg snakker alltid med dem etterpå, og forklarer at det ikke er pent å snakke sånn, tenk om noen sier det samme til dem osv. 

Ingen snakker sånn i huset til hverandre :( jeg er alltid hyggelig mot alle. Det er bare andre folk på fritiden de blir frekke mot :(

Det er ikke ofte vi har besøk, max to ganger i uka. 

Hva kan jeg egentlig gjøre her??

Skal jeg virkelig bestille de med skjerm og godteri for at de skal være hyggelige ? 

Inkludering i samtalen hadde jo vært supert, men det vil de ikke bli med på. De skal bare ha meg for seg selv.

Anonymkode: 32690...6f3

Høres ut som du forventer for lite av 3 åringen. Du må irettesette barna med en gang, ikke 2 timer etterpå…. 

Anonymkode: bc7d2...173

  • Liker 17
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Her ville jeg overhørt de frekke kommentarene og latt som ingenting. Hvis de ikke var mulig, ville ungen rett og slett fått streng beskjed der og da. Ingen kosemose med dette, for det er ikke vanskelig eller umulig for barn å oppføre seg ok i slike sammenhenger. Helt greit at de kan være unnvikende, ikke svare, osv, men å begynne p diktere andre på den måten kan de bare glemme.

Så - ignorere - gi streng beskjed om det må til - og snakke om det etterpå.

Anonymkode: dfdad...ddc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...