Dachs

[Tinkiwinkiii]

Hvordan er hunderasen Dachs som familiehund?Vil gjerne høre litt erfaringer.😀

[AnonymBruker]

Svigerforeldrene mine hadde en, verste kjøteren jeg har vært borti🤪 Også naboen hadde en.

De gneldrer. Og de gneldrer HØYT og MYE. Det ligger naturlig til rasen. Denne bikkja gneldra hver gang den hørte, så eller følte noe. Naboens hund kunne vi omtrent høre gjennom hele bygda. Det var konstant gneldring fra den kom i hus til den døde.

De er vanskelige å trene og er generelt lite samarbeidsvillige. De er selvstendige jakthunder. Bikkja til svigers lød ingen verdens ting og skulle bestemme. 

De har lett for å bite. Er vel en av de rasene som biter mest. Bikkja til svigers bet mannen min en gang da han var tenåring. Den har glefsa etter flere. De kunne f.eks ikke ta bort mat den hadde fått tak i for da bet den.

Subjektivt så synes jeg også de er grusomt stygge. Og de har lett for å få ryggproblemer.

Anonymkode: f3718...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Svigerforeldrene mine hadde en, verste kjøteren jeg har vært borti🤪 Også naboen hadde en.

De gneldrer. Og de gneldrer HØYT og MYE. Det ligger naturlig til rasen. Denne bikkja gneldra hver gang den hørte, så eller følte noe. Naboens hund kunne vi omtrent høre gjennom hele bygda. Det var konstant gneldring fra den kom i hus til den døde.

De er vanskelige å trene og er generelt lite samarbeidsvillige. De er selvstendige jakthunder. Bikkja til svigers lød ingen verdens ting og skulle bestemme. 

De har lett for å bite. Er vel en av de rasene som biter mest. Bikkja til svigers bet mannen min en gang da han var tenåring. Den har glefsa etter flere. De kunne f.eks ikke ta bort mat den hadde fått tak i for da bet den.

Subjektivt så synes jeg også de er grusomt stygge. Og de har lett for å få ryggproblemer.

Anonymkode: f3718...806

Hadde du unnlatt stygge kommentarene hadde innlegget ditt virket mer seriøst. 

Anonymkode: 2833e...96c

[AnonymBruker]

Mannen hadde en dachs. Den var bare så snill, bjeffet nesten aldri. Den var ikke verdens tøffeste hund, men elsket å sitte ved siden av en foran tv. 
Hvordan de er som familiehunder kan jeg ikke uttale meg om, men det er en hunderase jeg liker godt. Og jeg er ikke spesielt glad i hunder.

Anonymkode: b6570...282

[NissUlf]

Hei,

Dachs er ofte brukt som en jakthund og har instinkter for dette. Kan være krevende og knytter seg ofte til en person.

Men med trening kan de bli en fantastisk familiehund.

Hadde selv en i 12 år, og den elsket tur, jakt, familie og meg overalt. Den var i utgangspunktet sta og stri, men med trening ble den min beste venn og hund. Rasen er tøff i gemytt og må trenes for å bli den ønskede venn.  
Alle jeg kjente elsket denne da den elsket kos og klapp og hadde ett godt gemytt.
Er en ikke vant med hund ville ikke jeg valgt dachs - men annen hund. Er du vant med hund hadde jeg valgt en slik igjen.

[Myrmica]

Husk at de er jakthunder, og er avlet for å være tøffe og selvstendige. De skal ha mot nok til å følge en grevling ned i hiet, og de skal kunne bite fra seg om nødvendig. 
Så historiene om at dachs er stri og at de kan bite, er ikke så overraskende.

De er også avlet lengre og lavere enn de opprinnelig var, og mange får ryggproblemer.

Det kan sikkert være fine individer blant rasen, men det er ikke en type hund jeg ville valgt (i hvert fall ikke som familiehund). 

[AnonymBruker]

De er fantastiske familiehunder, vi har tre. Rasen er kjent for å bjeffe, men vi har trent bort dette. De er utrolig sta, kosete og lojale. Verdens beste venner. 

Anonymkode: f0d62...408

[AnonymBruker]

De jeg har vært borti har for mye jaktinstinkt for min del. Og jeg håper de fortsetter å ha det, for de er veldig gode jakthunder, så synd hvis instinktet avles bort for at rasen skal bli selskapshund. 

Anonymkode: ed4c6...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hadde du unnlatt stygge kommentarene hadde innlegget ditt virket mer seriøst. 

Anonymkode: 2833e...96c

Hva du mener om mitt innlegg merker jeg at jeg driter litt i.

Anonymkode: f3718...806

[Pippi Lotta]

De har MYE ryg problemer! Forstår ikke folk som får seg sykke hunder med vilje.... I tillegg er det en jakthund med instinkter som einer seg til jakt, ikke familiehund. Tror veldig mange andre raser vil ha bedre forutsetning for å bli en lykkelig familiehund. 

[AnonymBruker]

Ville på generelt basis ikke anbefalt jakthunder til folk som ikke skal bedrive jakt. Instinktene kan være sterke, og når de ikke får utløp for den driften, kan de bli vanskelig å holde fornøyde.

Hvis det er en liten hund dere vil ha, så er det mange gode selskapshundraser å velge i. 😊

Anonymkode: 266ba...a79

[Leo]

Dachs er ikke en hunderase. Det er ni! Og det er stor forskjell på en langhåret kanindachshund og en korthår eller strihår standarddachs (Som kanskje er avlet med vekt på jaktegenskaper i tillegg...) både når det gjelder størrelse og egenskaper for øvrig. Vi snakker altså om alt fra en liten selskapshund (2+ kilo) til en ganske stor jakthund (Hannhunder på 13 - 14 kilo er ikke uvanlig). 

Jeg vil altså gjerne vite hva slags type dachshund TS ser for seg før jeg svarer 🙂 

Endret 29. august 2024 av Leo

[AnonymBruker]

Vokste opp med dachser, og synes de er fantastiske, men som alle hunderaser må man sørge for at de får nok aktivitet og stimuli, være forberedt på valpe- og unghundperiodene, og vite hva man driver med i trening.

Anonymkode: 5a09c...93f

[AnonymBruker]

Det er MYE lyd i dem og de er ikke nødvendigvis veldig glad i fremmede, verken dyr eller mennesker. Vi har et par i nabolaget og de utagerer noe voldsomt på forbipasserende hunder.
Husker også en dachs jeg vokste opp med, den hang i armen på eieren både titt og ofte.

Anonymkode: a7cbd...156

[Nosika]

Har selv hatt en langhåret dvergdachs (mellomstørrelsen). Snill og god, bjeffet om hun ble sluppet ut uten oppsyn i hagen, men ikke på andre hunder på tur eller i andre settinger generelt. Var faktisk litt pysete i møte med andre hunder, ikke noe tøffing. Det var veldig praktisk, for det oppstod aldri problemer på tur da hun unngikk de fleste hundene (med mindre vi stoppet opp for å hilse og gav henne tid). Det er jo selvsagt inviduelt hvor tøffe/pysete de er. 

De langhårete er generelt rnklere, mindre jaktinstinkt enn strihåret eller glatte. Ville anbefalt langhåret, med mindre dere skal bruke hunden på jakt.

På dyrbar.no kommer langhåret dachs ut som en selskapshund, og kommer godt overens med barn også. Det står på dyrbar at langhåret dachs er å regne som en familiehund. Min erfaring er at de er veldig lojale, og glad i eierne sine. Vil helst fotfølge deg om man ikke lærer de til å ligge stille på plassen sin. Ikke agressive, men de er litt sta. Må bruke tid på trening, men så sitter det. Det jeg lærte min hund kunne hun livet ut. Som å ikke ta mat uten at jeg sa "værsågod", komme på kommando, gå fint, gå bak på skitur, etc. Kunne ta hva som helst fra henne, hun viste ingen tegn på aggresjon.

Ingen problemer med rygg her forøvrig, men man må holde dachsen slank (og ikke la den hoppe ned fra store høyder, selv om det skjedde litt for ofte hos oss).

Altså, jeg tror problemadferd beskrevet her i tråden handler vel så mye om hundehold. Problemadferd ser man jo hos de fleste hunderaser om man ikke er konsekvent og trener hunden godt. Det ser man ganske gode eksempler på "Fra bølle til bestevenn", rett og slett. 

 

[AnonymBruker]

Nosika skrev (3 timer siden):

Har selv hatt en langhåret dvergdachs (mellomstørrelsen). Snill og god, bjeffet om hun ble sluppet ut uten oppsyn i hagen, men ikke på andre hunder på tur eller i andre settinger generelt. Var faktisk litt pysete i møte med andre hunder, ikke noe tøffing. Det var veldig praktisk, for det oppstod aldri problemer på tur da hun unngikk de fleste hundene (med mindre vi stoppet opp for å hilse og gav henne tid). Det er jo selvsagt inviduelt hvor tøffe/pysete de er. 

De langhårete er generelt rnklere, mindre jaktinstinkt enn strihåret eller glatte. Ville anbefalt langhåret, med mindre dere skal bruke hunden på jakt.

På dyrbar.no kommer langhåret dachs ut som en selskapshund, og kommer godt overens med barn også. Det står på dyrbar at langhåret dachs er å regne som en familiehund. Min erfaring er at de er veldig lojale, og glad i eierne sine. Vil helst fotfølge deg om man ikke lærer de til å ligge stille på plassen sin. Ikke agressive, men de er litt sta. Må bruke tid på trening, men så sitter det. Det jeg lærte min hund kunne hun livet ut. Som å ikke ta mat uten at jeg sa "værsågod", komme på kommando, gå fint, gå bak på skitur, etc. Kunne ta hva som helst fra henne, hun viste ingen tegn på aggresjon.

Ingen problemer med rygg her forøvrig, men man må holde dachsen slank (og ikke la den hoppe ned fra store høyder, selv om det skjedde litt for ofte hos oss).

Altså, jeg tror problemadferd beskrevet her i tråden handler vel så mye om hundehold. Problemadferd ser man jo hos de fleste hunderaser om man ikke er konsekvent og trener hunden godt. Det ser man ganske gode eksempler på "Fra bølle til bestevenn", rett og slett. 

 

Jeg tror dachsen lettere kan utvikle seg til en problemhud fordi den blir misforstått. En langhåret dachs er vakker og liten, men meget intelligent. Det er en stor hund i liten kropp og må behandles deretter. Den trenger utfordringer, mentalt stimuli og konsekvent oppdragelse. Da kan de bli kjempefine. Hvis jeg var ute etter en typisk familiehund så ville jeg nok gått for en hund med høyere samarbeid og mindre selvstendighet. 

Anonymkode: 1acd6...315

[AnonymBruker]

Vi fikk en strihåret dachs da jeg var i tidlig tenårene.

Han var sta og stri, absolutt, så vi var nøye med oppdragelsen. De er jakthunder, og selv om vi trente på innkalling så gikk instinkter foran trening. 

Som familiehund var han kjempefin. Kosete sofagris når han ikke var på tur. Opplevde aldri biting, men han var voldsom når vi fikk besøk. Skikkelig overlykkelig, og selv med trening var det noe vi slet litt med i mange år. Han var også på vakt hvis det kjørte/ gikk noen utenfor, det ringte på osv. Sto aldri og bjeffet, men ga fra seg et par dype boff.

Han ble 14 år, og hadde ikke problemer med ryggen. Han ble sparket av et annet dyr en gang, men ellers var vi aldri hos dyrlegen annet enn vaksinering og en sjekk her og der.

Anonymkode: 759d8...706

[LadyGrey]

Av alle hunderasene som finnes, vær så snill å velg en rase som har en kropp med proporsjonene i orden. Det er ca 400 å velge mellom.

Dachshunder er disponert for prolaps og andre ryggplager. 

[Fant80]

On 8/29/2024 at 2:11 AM, AnonymBruker said:

Svigerforeldrene mine hadde en, verste kjøteren jeg har vært borti🤪 Også naboen hadde en.

De gneldrer. Og de gneldrer HØYT og MYE. Det ligger naturlig til rasen. Denne bikkja gneldra hver gang den hørte, så eller følte noe. Naboens hund kunne vi omtrent høre gjennom hele bygda. Det var konstant gneldring fra den kom i hus til den døde.

De er vanskelige å trene og er generelt lite samarbeidsvillige. De er selvstendige jakthunder. Bikkja til svigers lød ingen verdens ting og skulle bestemme. 

De har lett for å bite. Er vel en av de rasene som biter mest. Bikkja til svigers bet mannen min en gang da han var tenåring. Den har glefsa etter flere. De kunne f.eks ikke ta bort mat den hadde fått tak i for da bet den.

Subjektivt så synes jeg også de er grusomt stygge. Og de har lett for å få ryggproblemer.

Anonymkode: f3718...806

Har total annerledes bilde av dachs en det der. 

[Leo]

LadyGrey skrev (19 timer siden):

Av alle hunderasene som finnes, vær så snill å velg en rase som har en kropp med proporsjonene i orden. Det er ca 400 å velge mellom.

Dachshunder er disponert for prolaps og andre ryggplager. 

Da vil jeg få nevne at i Norge/Norden så er dachsene blant de hunderasene som lever lengst og har minst helseproblemer. Jfr. rasestandarden skal de heller ikke være spesielt lange eller ha veldig korte bein (Bildene man ofte ser av ekstremt lange og kortbeine dachser med enorme brystkasser er ofte fra USA hvor man ikke følger den tyske standarden som brukes i de landene som er medlem av FCI).

At dachsen er disponert for ryggproblemer er det dog ingen uenighet om. Det har derfor i veldig mange år vært drevet et utstrakt arbeid i de nordiske landene for å få ned forekomsten. Seriøse oppdrettere tar nå bl.a. ryggrøntgen av alle hunder som skal brukes i avl for å kunne utelukke de hundene med forkalkninger som kan være en indikasjon på at de er disponert for proplaps. I tillegg pågår det et prosjekt hvor man gentester så mange som mulig i populasjonen for å kunne avle videre på de genene man antar gir mindre forekomst av ryggproblemer. 

Velger man å kjøpe dachs fra en seriøs oppdretter med fokus på bl.a. helse (Det gjelder for så vidt uansett hunderase) og sørger for at hunden holdes i god form og ikke blir overvektig, så er vel risikoen for helseproblemer mindre enn hos mange andre hunderaser.