Ensom i forholdet

[AnonymBruker]

I dag som i går, som i forgårs. Alt var harmoni og fred. Jeg har hatt en slitsom periode og drister meg til å få utløp for dette ved å si « skal dette vedvare, blir ikke jeg gammel». Alt jeg trengte var forståelse, et nikk, litt galgenhumor eller noe som kunne anerkjenne følelsen.

Men som alltid ble det møtt med noe bittert dritt som at gubben har det verre og det oppgitte blikket som ikke tillater meg å snakke om følelser. 
 

Jeg snakket tidligere mye om min far til min partner. Jeg er glad i han,  men han kan også si mye spydig, så jeg har delt følelsene rundt dette med min parnter når jeg har vært nedfor. Sist krangel ble det brukt mot meg at jeg klager over min far i det ene øyeblikket og forguder han i det neste. Jeg lengter jo etter aksepten fra min far, som de fleste mennesker av kjøtt og blod søker aksept fra foreldre. Jeg tror ikke dette er unikt.

Jeg har ingen å dele tankene mine med og det er vanskelig å ha munnkurv i eget hjem. Savner « noen». 

 

Andre med lignende erfaring?

Anonymkode: bb656...3c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I dag som i går, som i forgårs. Alt var harmoni og fred. Jeg har hatt en slitsom periode og drister meg til å få utløp for dette ved å si « skal dette vedvare, blir ikke jeg gammel». Alt jeg trengte var forståelse, et nikk, litt galgenhumor eller noe som kunne anerkjenne følelsen.

Men som alltid ble det møtt med noe bittert dritt som at gubben har det verre og det oppgitte blikket som ikke tillater meg å snakke om følelser. 
 

Jeg snakket tidligere mye om min far til min partner. Jeg er glad i han,  men han kan også si mye spydig, så jeg har delt følelsene rundt dette med min parnter når jeg har vært nedfor. Sist krangel ble det brukt mot meg at jeg klager over min far i det ene øyeblikket og forguder han i det neste. Jeg lengter jo etter aksepten fra min far, som de fleste mennesker av kjøtt og blod søker aksept fra foreldre. Jeg tror ikke dette er unikt.

Jeg har ingen å dele tankene mine med og det er vanskelig å ha munnkurv i eget hjem. Savner « noen». 

 

Andre med lignende erfaring?

Anonymkode: bb656...3c2

Det høres ikke ut som han er en særlig god partner for deg. Jeg har også følt meg veldig alene på samme måte i et tidligere forhold, jeg ga opp å prate med han om noe som helst i mitt liv og tok det heller med venner og familie. Etter et år med den praksisen hvor han heller aldri stilte spørsmål eller gadd å prate med meg så ble det veldig tydelig at han hverken kjente meg eller visste hva som foregikk i livet mitt lengre og jeg følte meg ikke lengre særlig knyttet til han så jeg gikk. Hvorfor være sammen med noen som ikke bryr seg? Det finnes så mye bedre der ute!

Anonymkode: 31669...395

[AnonymBruker]

Uff da. Forlat forholdet. Finn deg noen bedre. Du fortjener bedre.

Anonymkode: fd9f4...8ae