Gravlagt under feilt navn

[AnonymBruker]

Føler de iallefall kunne ha brukt fornavn og så heller bare brukt det gml etternavnet.møttes på halvveien liksom.

Anonymkode: cccb9...b4d

[AnonymBruker]

Sannhetsøkende skrev (3 timer siden):

Samboere i 20 år. Det burde betydd noe. Synd hans familie ikke tok hensyn til hans sitt ønske.

Det er fordi mange ikke innser at deres bror faktisk er noe annet enn deres bror. Min onkel gikk bort for noen år siden. En kjør onkel som jeg har hatt mye kontakt med. Min mors bror. Hadde ikke egne barn, men tante (hans kone gjennom 30år) hadde barn fra før som han så på som sine egne, da tante var enke da hun traff ham. Etter begravelsen var et par av mors søsken såå sure for at DE ikke hadde så stor plass i minnetalen… De skjønte visst ikke at onkel faktisk var ektemann og bonusfar og bestefar. Hans primære liv var med kone og barn. Hans søsken var da mer perifere, i den store sammenhengen… Hadde de ikke vært gift kan jeg gjerne tenke meg at mine tanter ville tatt full overstyring over både begravelse, minnetale og gravstein, uten å tenke på at han hadde et liv utenom sine søsken. Veldig glad for at de var gift, og at tante (fullverdig tante for meg selv om hun «bare» var gift med onkel) som nærmeste pårørende fikk ta valgene for sin manns begravelse. 

Noen klarer bare ikke å akseptere at de ikke er de primære pårørende. Men uten ekteskap er det desverre vanskelig å gjøre noe med. Så derfor er det en god ide å være gift, også i 2024. 
 

Anonymkode: 6d270...90b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Føler de iallefall kunne ha brukt fornavn og så heller bare brukt det gml etternavnet.møttes på halvveien liksom.

Anonymkode: cccb9...b4d

Dersom han er gravlagt på hjemstedet tenkte de kanskje at folk der ( slekt og gamle venner etc)  forbinder han med det gamle navnet? ❤️

Anonymkode: e0a03...e84

[AnonymBruker]

De ville ikke ha noe med han og gjøre når han levde.

Men plutselig så er de så glad i han når han er død? Det er det som gjør at jeg kjenner på fortvilelsen og er samtidig veldig skuffet(forbanna er vell rette ordet)

Anonymkode: cccb9...b4d

[Sannhetsøkende]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er fordi mange ikke innser at deres bror faktisk er noe annet enn deres bror. Min onkel gikk bort for noen år siden. En kjør onkel som jeg har hatt mye kontakt med. Min mors bror. Hadde ikke egne barn, men tante (hans kone gjennom 30år) hadde barn fra før som han så på som sine egne, da tante var enke da hun traff ham. Etter begravelsen var et par av mors søsken såå sure for at DE ikke hadde så stor plass i minnetalen… De skjønte visst ikke at onkel faktisk var ektemann og bonusfar og bestefar. Hans primære liv var med kone og barn. Hans søsken var da mer perifere, i den store sammenhengen… Hadde de ikke vært gift kan jeg gjerne tenke meg at mine tanter ville tatt full overstyring over både begravelse, minnetale og gravstein, uten å tenke på at han hadde et liv utenom sine søsken. Veldig glad for at de var gift, og at tante (fullverdig tante for meg selv om hun «bare» var gift med onkel) som nærmeste pårørende fikk ta valgene for sin manns begravelse. 

Noen klarer bare ikke å akseptere at de ikke er de primære pårørende. Men uten ekteskap er det desverre vanskelig å gjøre noe med. Så derfor er det en god ide å være gift, også i 2024. 
 

Anonymkode: 6d270...90b

Ene søsteren min mistet sin samboer gjennom mange år. Han var mange år eldre enn henne.  De hadde ikke barn. Da han døde så var hans brødre veldig snille og lot min søster få det som hun ønsket. De to var jo sammen hver eneste dag. Hans brødre var det lite kontakt med. Sikkert pga avstand og diverse. Tror ikke det var ondt blod mellom dem. 

Som du sier, så får søsken ofte en egen familie de også, enten med eller uten barn. Derfor syns jeg en samboer de hadde det bra med burde fått hatt enda mer å si. En annen ting er å respektere den avdøde sine ønsker. Stolthet hører ikke hjemme i sånne valg. Det er så egoistisk. 

 

Fint du har et godt forhold til din tante.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

De ville ikke ha noe med han og gjøre når han levde.

Men plutselig så er de så glad i han når han er død? Det er det som gjør at jeg kjenner på fortvilelsen og er samtidig veldig skuffet(forbanna er vell rette ordet)

Anonymkode: cccb9...b4d

Det kan jo også godt være at han ikke ønsket å ha noe med de å gjøre, men at de likevel var glade i ham og ventet på at han skulle ha kontakt.

Anonymkode: 25272...a77

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De ville ikke ha noe med han og gjøre når han levde.

Men plutselig så er de så glad i han når han er død? Det er det som gjør at jeg kjenner på fortvilelsen og er samtidig veldig skuffet(forbanna er vell rette ordet)

Anonymkode: cccb9...b4d

Jeg forstår det er vondt og at du skule ønske det har anderledes, men det er desvere familien hans som har siste ordet. Du fik alikeveld 20 år med han i livet, som er mye viktigere en hva som står på en sten når han er død! Så prøv å fokusere på minnene og akseptere at gravsteinen ikke ble som ham ønsket. Det kan ikke plage han når han er død og han hadde ikke ønsket at det skulle plage deg heller ❤️ 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg skjønner jo hva du mener, men det behøver ikke være sekt-liknende tilstander. Hun skriver feks de har tatt hennes mors pikenavn og skulle flytte ( dit der det navnet kommer fra?). Moren hans har lagt han i samme grav som far hans, og jeg kan enkelt forestille meg at hun ønsker deres familienavn på feks felles eller nabostein der. Å bytte fornavn er sjeldnere, men likevel noe som forekommer, og kan jo være de har gjort det samtidig når de først byttet etternavn og da måtte få nye papirer på alt likevel. 

Anonymkode: e0a03...e84

Hvor ofte forekommer det at begge i et vanlig par bytter fornavn? Svarer er så og si aldri.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi han ville ikke ha noe med familien og gjøre.

Han meldte seg ut av familien sa han til moren da ingen av de stlllte opp for han.

Dette sa han var årsaken til at han byttet navn

Anonymkode: cccb9...b4d

 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

De ville ikke ha noe med han og gjøre når han levde.

Men plutselig så er de så glad i han når han er død? Det er det som gjør at jeg kjenner på fortvilelsen og er samtidig veldig skuffet(forbanna er vell rette ordet)

Anonymkode: cccb9...b4d

Du skriver jo først at han ikke ville ha noe med de å gjøre, og at han meldte seg ut av familien. De har antagelig vært veldig glad i ham hele tiden og derfor er det kanskje sårt at han har valgt å bytte både for- og etternavn. Da blir konflikten veldig synlig for alle som ikke har vært involvert i den tidligere. 

Tror det er veldig mye du ikke forteller av denne historien. 

Anonymkode: af402...adc

[AnonymBruker]

Brunello skrev (26 minutter siden):

Hvor ofte forekommer det at begge i et vanlig par bytter fornavn? Svarer er så og si aldri.

Nei, jeg er jo enig - og det har jo kommer frem at forholdet til familien ikke var så bra. Men ts er jo likevel nå i sorg over samboer i 20 år, og er fortvilet over dette. Juridisk er vi vel alle enige om at hun kommer ingen vei, så det koster oss lite å heller gi et trøstende ord og oppfordre til å forsone seg med dette. Har det noen betydning for deg hvorfor de byttet navn, utenom for å diskutere med Ts? Som er i sorg? La det gå 😊

Anonymkode: e0a03...e84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du kan ikke gjøre noe. Familien bestemmer hva som står på gravstein.

Dette er en av veldig mange grunner til at jeg alltid vil anbefale ekteskap. På et sted i livet er det mer naturlig å etablere en ny familie. I stedet for at din nærmeste juridiske familie er mor og far, der både helsevesen, jussen, staten, og alt, vil se på disse som din nærmeste familie. 

Anonymkode: 57d8b...748

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Syns det er rart familien gravla med et navn han ikke brukte

Dette viser og hvor mye samboere mister av rettigheter å være med å bestemme ved død. Etter 20 år burde dere enten skrevet et testament om ønske eller gifter dere

Anonymkode: d91b5...529

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Men hva/hvem bestemmer hvem som er fester/nærmeste pårørende? Vil tippe det er mange der ute som kan gå på denne smellen og som ikke vet at ens foreldre automatisk har denne retten?? 

Det var ikke ts som skrev det. 

Anonymkode: d3325...768

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Moren er nærmeste pårørende etter loven, du kan bare ha en fester om gangen. De var ikke gift og hadde tydeligvis ikke andre kontrakter som dikterte noe annet. 

Anonymkode: e0a03...e84

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

https://www.kirken.no/nn-NO/fellesrad/lindesnes/gravferd/hva-skjer-etter-et-dodsfall/   «Gravferdsloven foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år.».          - Her var ingen ektefelle, ingen barn, da er gjenlevende mor nærmeste pårøre de. Loven må nesten være litt tydelig på slike ting som dette, avgjørelser etter et dødsfall må tas rimelig kjapt, og man kan ikke ha mange kokker i sving da. Når det er sagt skjønner jeg godt at TS synes dette er vondt, spesielt siden de snart skulle gifte seg ❤️ 

Anonymkode: e0a03...e84

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Loven er ganske klar der. Gift så er det kona. Ikke gift så er det barna. Ikke barn så er det foreldre. Ikke foreldre så er det søsken. Ikke søsken så er det søskenbarn. Ikke søskenbarn så har dem som regel en person som tar seg av dem på en måte som det faller naturlig at dem tar ansvar. Ingen som tar ansvar så er det kommune som tar over. Men det aller fleste lar kjæreste/ samboer ta ansvar. Det er det fineste å gjør. Men det finnes noen som kanskje ikke liker den partneren dem er med så da vil dem ikke slippe dem til. Fester på grava kan hvem som helst være. Men det er den som har loven på sin side som i utganspunktet kan deiligere den oppgaven. Og det skrives under papir på hvem som er fester. Avdøde er registrert med det navnet som står i folkeregisteret. Og man kan skrive det man vil på gravsteinen. Så lenge det ikke er støtende det som står der. 

Anonymkode: bbc72...b8c

Dere som påstår at samboer ikke har rettigheter ang. begravelse:

https://lovdata.no/lov/1996-06-07-32/§9

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Her står det tydelig at samboer har samme rettighet som ektefelle og står først i "køen". 

Anonymkode: c9f67...b44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 

 

 

 

 

Dere som påstår at samboer ikke har rettigheter ang. begravelse:

https://lovdata.no/lov/1996-06-07-32/§9

§ 9.Hvem som sørger for gravferden.

Den som har fylt 18 år, kan i skriftlig erklæring fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Erklæringen skal være underskrevet og datert.

Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tidspunktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevilling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted.

Her står det tydelig at samboer har samme rettighet som ektefelle og står først i "køen". 

Anonymkode: c9f67...b44

Dette fordrer at de har en samboerkontrakt eller testament eller liknende på plass som sikrer dette. En samboer uten juridisk kontrakt er ikke likestilt med ektefelle nei…. Nå vil jo selvfølgelig de fleste familier der det ikke er konflikt samarbeide rundt dette, men så har du av og til tilfeller som dette. Jeg har påpekt det til det kjedsommelige i en Haug med tråder at samboere må spandere på seg en time hos advokat og sikre seg juridisk, både i forhold til det økonomiske og desverre tilfeller som dette. At folk bor sammen lengre enn et år uten å ha dette på plass begriper jeg ikke… men det er uansett for sent for TS sin del her, så hun må jo prøve å gi slipp på det. 

Anonymkode: e0a03...e84

[AnonymBruker]

Fester er den som er ansvarlig for gravstedet og dermed hva som står på steinen. Det er ikke nødvendigvis en kobling mellom navn i folkeregister og det som står på steinen.

Folkeregistert navn kommer inn når man skal sende papirer til tingretten og gravlegge/bisette en avdød. 

Var du ansvarlig for gravferden? Hvis ikke så har du dessverre ingenting du skulle sagt om hva som står på gravstøtten. Dette er det den ansvarlige som bestemmer. 

Anonymkode: 587cc...554

[Melus]

Jeg forstår at dette er vondt for deg. Hva med å lage et lite minnehjørne hjemme, med bilder, blomster og lys? Eller finne et sted i skogen i nærheten hvor du kan minnes ham? Et sted dere pleide å gå sammen? Plant et tre til ære for ham? Eller kjøp en plante, hent litt jord fra gravstedet hans og ta nedi med planten? Jeg vet ikke om det vil kunne hjelpe deg, men jeg håper du finner en måte å klare å leve med dette på, for det høres ut som du har det veldig vondt. 💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.8.2024 den 8.49):

Dette fordrer at de har en samboerkontrakt eller testament eller liknende på plass som sikrer dette. En samboer uten juridisk kontrakt er ikke likestilt med ektefelle nei…. Nå vil jo selvfølgelig de fleste familier der det ikke er konflikt samarbeide rundt dette, men så har du av og til tilfeller som dette. Jeg har påpekt det til det kjedsommelige i en Haug med tråder at samboere må spandere på seg en time hos advokat og sikre seg juridisk, både i forhold til det økonomiske og desverre tilfeller som dette. At folk bor sammen lengre enn et år uten å ha dette på plass begriper jeg ikke… men det er uansett for sent for TS sin del her, så hun må jo prøve å gi slipp på det. 

Anonymkode: e0a03...e84

Det står sort på hvitt i gravplassloven at samboer i ekteskapslignende forhold i dette tilfellet er likestilt med ektefelle: "Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for person som levde i ekteskapsliknende samboerskap med avdøde da dødsfallet fant sted." Dette krever da ingen skriftlig erklæring av noe slag, og dette lovavsnittet omhandler da også hvem som skal sørge for gravferden når ingen skriftlig erklæring foreligger.

Det er ingen som påstår noe om hvordan det forholder seg med samboere utenfor gravplassloven her. 

Anonymkode: ba7c2...324

[AnonymBruker]

Det er jo helt sykt.

Vi er mange som har skiftet navn juridisk, betyr det at familie kan bare ignorere dette og bruke det gamle navnet uansett? Hvor er lovgyldigheten i dette når den avdøde føres inn i offentlige og kirkelige registre? 

Familien burde brukt hans nye navn og heller satt det gamle i parantes på stenen. 

Anonymkode: a72b9...4e6

[Melus]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er jo helt sykt.

Vi er mange som har skiftet navn juridisk, betyr det at familie kan bare ignorere dette og bruke det gamle navnet uansett? Hvor er lovgyldigheten i dette når den avdøde føres inn i offentlige og kirkelige registre? 

Familien burde brukt hans nye navn og heller satt det gamle i parantes på stenen. 

Anonymkode: a72b9...4e6

Det kan de. De kan også velge å ikke ha navn på steinen din, men feks bare fødsels-og dødsdato. Eller et kallenavn. Så lenge det ikke er krenkende, bestemmer fester av graven din. 

[AnonymBruker]

Derfor gifter man seg, når man er der i livet at den andre er din nærmeste familie.

Ja, man kan lage avtaler, kontrakter, det finnes lovtekst her og der... Men det er noe styr å sikre at alt er vanntett, alt er tenkt på, alt er oppdatert. Og mye kan faktisk overprøves likevel. Eller det kan ta tid før man klarer å bevise sin rett, og i mellomtiden kan familie ha tatt full styring over alt fra medisinsk behandling, organdonasjon, begravelse, med mer.. 

Fatter ikke voksne mennesker i etablerte forhold, som fortsatt har egne foreldre som sin juridisk nærmeste. 

Anonymkode: 57d8b...748

[AnonymBruker]

Hvor var du da alt dette ble bestemt? Du tok jo ikke tak, det gjorde hans familie. Mye de synes deres forhold bare var noe tull, og ikke minst deres nye navn. Forstår mor godt jeg. Men, kondolerer, håper du lar dette slippe snart

Anonymkode: 235f2...6c4

[AnonymBruker]

Det er en fryktelig trist situasjon du er i, men dessverre er det nok ikke mye du kan gjøre nå uten evt. å ta det via advokat. Så lenge du ikke er den som står ansvarlig for graven så har du dessverre ingenting du skulle ha å si. Du sier du var syk i tidsrommet og derfor ikke signerte papirene. Som samboer så går du faktisk foran andre, men det er før papirene er signert.  Du kan evt. ta en telefon til sjefen for gravferd hvor han er gravlagt og spør om råd, men alt i alt så tror jeg ikke du kommer noe vei. 

Anonymkode: 587cc...554