AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #1 Skrevet 28. august 2024 De siste årene har vært belastende. Jeg er sliten etter en rekke familietragedier og en lang IVF-reise med spontanaborter til optimisme. Endelig barn, men med en del moderate helseutfordringer. Barnet er to, men sover svært lite på nettene. Det er generelt sinnsykt mye uro, krangling og slit. Vi står i nye jobber, jobber fulltid og har flyttet pga. jobb. Vi har ingen besteforeldre rundt oss, så på 2 år har vi ikke hatt barnepass. Pga. helseutfordringene har det vært bekymring og lite harmoni. Kolikk ble erstattet med sutring, dårlig nattesøvn og utredninger. Vi gir ikke hverandre alenetid fordi barnet er så krevende så ingen klarer å hygge seg, vel vitende at den andre slites ut. Hvordan overleve dagene? Min samboer sier han ikke orker mer. Jeg sier aldri det, men knekker nesten sammen. Anonymkode: 1f97f...e7c 5
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #2 Skrevet 28. august 2024 Dere er i det mest slitsomme akkurat nå fordi det fremdeles er mye strev og dere allerede er utslitte. Det blir bedre. Tips som gjorde at jeg og mannen «overlevde»: 1) Vi fikk en dag hver i uka (enten lørdag eller søndag) hvor vi fikk sove ut eller hvile alene på soverommet så lenge vi ville på formiddagen. Mannen min tok lørdager, jeg tok søndager. 2) Vi tok begge en uke fri fra jobb samtidig. Denne uken sendte vi barnet i barnehagen mens vi selv bare sov, hvilte, og etter noen dager faktisk pratet litt sammen og fikk kost oss med litt med sex. Ingen planer denne uken utover hvile. 3) Gi hverandre pauser og pusterom. F.eks mulighet til å gå en times tur alene på kveldstid for bevegelse og luft mens den andre passer barnet. 4) Jeg gikk ned i stillingsprosent. Hvis dere har råd til dette vil jeg anbefale det. Bedre med godt liv enn ekstra penger på konto. Anonymkode: 4ff0d...783 3 2
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #3 Skrevet 28. august 2024 Jeg ble alene med 3 barn under 6 åt, der minste var ett, uten familien. Det gikk. Så gikk det veldig fint. Nummer 2 hadde kolikk, og det var vel over da, men lite søvn utløste bipolar hos far. Han hadde dem ikke på to år. Du må slappe av. Dere må ta etapper, unne hverandre fri, skape god stemning. Dere er voksne. 2 stykker med ett barn. Søk ro der det er mulig. Skap harmoni der dere kan. Vær god mot hverandre og barnet. Der handler om å bli voksen og ta ansvar for deres eget velbefinnende. Se humor og glede i ting. Finn roen, og det smitter gjerne over på barnet. Hvor trodde du alle stressa voksne kom fra? Dere har mye å gå på. Men dere kan og ordne arbeidsliv og hjem- balanse. Anonymkode: cf928...640 1 1
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #4 Skrevet 28. august 2024 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): De siste årene har vært belastende. Jeg er sliten etter en rekke familietragedier og en lang IVF-reise med spontanaborter til optimisme. Endelig barn, men med en del moderate helseutfordringer. Barnet er to, men sover svært lite på nettene. Det er generelt sinnsykt mye uro, krangling og slit. Vi står i nye jobber, jobber fulltid og har flyttet pga. jobb. Vi har ingen besteforeldre rundt oss, så på 2 år har vi ikke hatt barnepass. Pga. helseutfordringene har det vært bekymring og lite harmoni. Kolikk ble erstattet med sutring, dårlig nattesøvn og utredninger. Vi gir ikke hverandre alenetid fordi barnet er så krevende så ingen klarer å hygge seg, vel vitende at den andre slites ut. Hvordan overleve dagene? Min samboer sier han ikke orker mer. Jeg sier aldri det, men knekker nesten sammen. Anonymkode: 1f97f...e7c Skaff dere barnepike og begynn å gå litt tur eller trimme på annen måte. Anonymkode: 51886...762
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #5 Skrevet 28. august 2024 Vi bor ikke rundt besteforeldre, så de har aldri passet vårt barn. Vi betaler for barnepass innimellom. Anonymkode: a10d3...b53
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #6 Skrevet 28. august 2024 Har det veldig likt, det eneste som holder meg gående er tanke på at det verste mest sannsynlig er over og at mang ting naturlig vil bli lettere fra barnet er tre år. Anonymkode: 5e79e...522
AnonymBruker Skrevet 28. august 2024 #7 Skrevet 28. august 2024 Det er med IVF som med naturlig befruktning; man vet aldri hva slags barn man får. Men man gjør det da frivillig og må ta vare på barnet når det kommer. Håper han/hun får det bedre. Husk at barn er bare små noen få år. Anonymkode: d2a8c...93c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå