Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Typen min har bestemt seg for å jobbe hjemmefra hver dag i ny jobb. Usikker på hva jeg synes om det.

For det første har han lite sosial kontakt i utgangspunktet, så dette blir bare enda mer dyrking av eremittlivet som allerede er en stor negativ faktor i forholdet etter at vi flyttet til et nytt sted. Jeg får meg lett venner, men ikke han.

Han er alltid hjemme og får ingen impulser utenfra. Jeg får aldri tid hjemme for meg selv.Jeg har et stort behov for alenetid, men må være sosial i tillegg for å ikke bli deppa. Jeg vil også ha alentid, men når blir det min tur? Vi kommer til å gå oppå hverandre 24/7 hvis jeg er hjemme på dagen.

Han et mye sur, og det blir neppe bedre av sosial isolasjon.

Jeg vet jeg kommer til å være grønn av misunnelse når vinteren kommer og jeg må ut mens han kan fyre på peisen og drikke te. Redd dette blir en stort irritasjonsmoment.

Han har også mer ferie enn meg og sparer mye mer pga. høyere lønn.

Jeg trodde han skulle få seg en lederstilling og oppfordret han til det. Jeg har etterutdannet meg og stått på for å stige i gradene. 

Mulig det er teit å tenke sånn, men jeg har veldig ambivalente følelser. Kjenner på snev av avsky som om dette gjør han mye mindre maskulin, en misunnelse, bitterhet. 

Anonymkode: 7ce20...267

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her synes jeg det var mye sauset sammen. Det å bli for eremittaktig er jo forsåvidt et gyldig argument dersom han har tendenser til det. Men at dere går opppå hverandre når du er hjemme får dere finne ut av, han skal vel jobbe - og sitter på eget rom feks? At du blir misunnelig fordi du må ut er 100 % noe du må jobbe med selv 😂 og at han ikke vil være leder - men samtidig tjener han jo mer enn deg - dette tenker jeg han må velge selv…

Anonymkode: 7420f...1f6

Skrevet

Jeg forstår han, og jeg forstår deg. Jeg ELSKET hjemmekontor, introvert og innadvendt som jeg er. Jeg valgte allikevel å få meg ny jobb pga jobbsituasjonen. 

Men, er han aldri sosial? Har han ingen venner? Ingen han møter? Eller har han venner han snakker med på nettet?

Uansett. Du sier du er hjemme på dagen. Hvorfor skal du få være hjemme på dagen, men ikke han? Hvorfor har du mer "rett" på det enn han? 

Og hvorfor kan dere ikke gjøre ting for dere selv, selv om dere er sammen? Har dere så liten plass slik at dere må være i samme rom hele tiden? 

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår problemstillingen, siden jeg er ekstremt introvert og trenger mye alenetid. Da tar jeg meg alenetid, enten ved å gå i et annet rom, eller gjøre andre ting selv om mannen er der. Jeg tar på f.eks høretelefonene og gamer, mens han gjør noe annet. Eller er det sånn at du må ha HELE huset for deg selv? 

Og så blir det litt rotete. Hvorfor er det så viktig for deg at han har en lederstilling? Er det ikke viktigere at han har en jobb han trives med? Det er mer avskyelig at han skal tekkes deg og dine følelser, enn at han har en jobb han trives i (hvis det er tilfellet). Om han derimot har en jobb han til stadighet klager over, blir saken en annen.

Skrevet

Jeg og mannen har begge full frihet til hvor vi jobber, men;

1. vi ser vi trenger å møte andre mennesker fysisk gjennom jobb, være en del av et miljø.

2. det blir for mye om begge skal gå hjemme hver dag.

Så vi snakkes hver søndag om hvordan uka ser ut, og ofte velger vi ulike dager å være hjemme på. Selv om vi har stort hus og hvert vårt kontor er det noe med å være helt alene hjemme. 

Anonymkode: 3dc50...2a8

Skrevet

Heter han Sambo? Stakkars mann...

Anonymkode: 536c1...331

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...