Rådvill ang voksne datteren til mannen min

[AnonymBruker]

Synes alt dette er så vanskelig å forholde seg til. Kanskje noen har noen gode råd til meg? 

Det er mye mer til situasjonen, men skal prøve å holde meg kort 😅

Mannen min har en voksen datter i midten av 20 års alderen. Hun bor noen timer unna oss med kjæresten sin. 

Humøret hennes er av og på (for å forenkle forklaringen). Vanskelig å forholde seg til da det er som natt og dag. I løpet av de siste 3 årene har ting blitt mye verre. Før dette hadde vi en god relasjon og var mye sammen. 

Perioden hvor hun er på er ting ok. 

Periodene hun er av er hun frekk, gjør og sier sårende ting, går bort fra avtaler, kverrulerer, manipulerende, lyver mye, alt vi gjør og ikke gjør er galt etc. Tar bare kontakt når hun skal såre. Eller når hun trenger noe, og da som regel via meg. 

Vi vet hun sliter psykisk. Men hun motsetter seg all hjelp og alltid en unnskyldning for å ikke få hjelp. 

Hun har mistet de fleste vennene sine og nære familiemedlemmer pga oppførselen. Halvsøksene ønsker ingen relasjon lengre med henne. Ufattelig trist.

Eneste hun har relasjon til er de som gir henne det hun vil og alltid jatter med henne. Hun er og alltid vært svært selvsentrert, har ingen ansvar for livet sitt, alt er alle andres feil etc, men tror det kommer av at hun ikke har det så godt. 

Ja, kanskje det største problemet her er mannen min. Han er konfliktsky, redd for å miste henne og setter ikke ned foten ordentlig. I tillegg klarer hun lett å manipulere han. Jeg tror han også har brukt meg som en hvilepute når ting ble vanskeligere, og våknet litt opp nå, når jeg sa at dette godtar jeg ikke lengre fra hverken han eller hun. Ønsker de å fortsette slik, tar jeg avstand. 

For så lenge han godtar oppførselen hennes, blir ting aldri bedre. Og relasjonen mellom hun og oss blir på ingen måte bedre. 

Dette tærer veldig på meg. Hun har gjort og sagt så mye sårende nå, at jeg ikke kan la det passere mer. Vi må virkelig snakket ut om ting. Men hun nekter. Hun vil virkelig ikke snakke med noen, bare holde ting overfladisk. Uansett hvordan det tas opp. Blir sint bare jeg (eller andre) spør, kutter helt kontakten og kommer tilbake senere som om ingenting har skjedd og stiller seg uforståelig hvis vi ikke bare har lagt alt bak oss. 

Jeg vurderer nå å trekke meg helt tilbake. Fjerne meg fra alt som har noe med henne å gjøre og hver gang hun tar kontakt, si at hun må spørre/snakke med pappa. Samtidig være åpen hvis hun ønsker å prate eller far og datter har pratet om ting og jobbet seg igjennom ting. 

Jeg ønsker virkelig at hun er en del av familien, at vi er en trygghet for henne, at vi kan prate samme om ting etc. Synes hele situasjonen er ufattelig trist for alle oss. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen hvis dere var meg? 

Anonymkode: 9526e...4bd

[AnonymBruker]

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

[AnonymBruker]

Fra en som har vært psykisk syk selv: Det er utrolig underkommunisert hvor j****g det er å være pårørende til psykisk syke mennesker. Og det er som regel ingen hjelp/støtte å få fra helsesektoren heller. 

Nå er det dessverre sånn at det bare er den psyke som kan gjøre noe med situasjonen, og for å kunne bli bedre av behandling, må hun være motivert. Det er en stor jobb som skal gjøres, og hun må gjøre den selv.

Da jeg var psyk (dette gjelder altså kun meg, alle tilfeller er ulike), forstod jeg at sykdommen påvirket mine nærmeste negativt. Jeg valgte å snakke med dem om det, forsøkte å skjerme dem så mye som mulig og bad om unnskyldning etter episoder. Jeg mener helt klart at man skal be om unnskyldning selv om det er sykdommen som utløser oppførselen. Dette fordi det er den beste måten å beholde gode relasjoner, og fordi det å ta ansvar for eget liv og helse er helt grunnlegende for egen verdighet og for å bli bedre.

Jeg har ikke dessverre ikke så mange råd, annet enn at du og din mann må først og fremst ta vare på dere selv. Deretter er det jo fantastisk for stedatter å ha en stemor som bryr seg slik som du gjør. Kanskje kan det være en løsning å være åpen med henne og si at dere klarer ikke dette lenger. At når hun er klar for å ta imot hjelp, så er dere der for henne, men at dere nå må skjerme dere selv.

Utrolig vanskelig, men nøkkelen til det hele er henne selv.

Anonymkode: 0a175...098

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

Vi har vært behjelpelig. Både økonomisk, finne ulike behandlinger, hvem hun kan snakke med, tilbudt å være med osv. Sagt at vi er der hvis hun trenger uansett. Men det vil hun ikke 😔 Vi kan ikke tvinge henne, og hun må være klar for det selv. 

Vi er der selvsagt om hun ønsker, trenger etc. Men uansett syk eller ikke kan man ikke godta alt. Da vil man jo være medskyldig i oppførselen og status quo. Noen ganger må man nå bunnen for å ta steget for å søke om hjelp og få motivasjonen. Nå er det desverre slik at alle som ikke setter ned foten bidrar til at hun står fast og ting blir verre 😔 Jeg har vært der selv. 

Jeg ønsker aldri å kutte kontakten helt. Jeg har hele veien vært tydelig på at jeg er der. Men jeg har på en måte gjort det jeg kan. Tolerert ekstremt mye, hatt stor forståelse og tålmodighet. Samtidig er jeg åpen om å jobbe med meg selv for å kunne få en bedre relasjon, men da må vi nesten kunne snakke sammen da jeg ikke er en tankeleser. Jeg synes det er vondt å være vitne til og kanskje derfor jeg har tolerert det såpass lenge. 

Ts

 

Anonymkode: 9526e...4bd

[AnonymBruker]

At hun er psykisk syk unnskylder ikke all dårlig oppførsel. Nå for tiden virker det som at alt hele tiden bare kan unnskyldes med «h*n sliter jo psykisk», og det er ikke rett. Å være (p)syk gir absolutt ingen rett til å være ett bedritent menneske som bare er ekkel med alle rundt seg. Det gjelder både psykiske og fysiske lidelser. Vanlig høflighet og folkeskikk gjelder og forventes av alle uansett. 

Anonymkode: f70e6...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At hun er psykisk syk unnskylder ikke all dårlig oppførsel. Nå for tiden virker det som at alt hele tiden bare kan unnskyldes med «h*n sliter jo psykisk», og det er ikke rett. Å være (p)syk gir absolutt ingen rett til å være ett bedritent menneske som bare er ekkel med alle rundt seg. Det gjelder både psykiske og fysiske lidelser. Vanlig høflighet og folkeskikk gjelder og forventes av alle uansett. 

Anonymkode: f70e6...f2d

Jeg godtar selvfølgelig en del, men det må kunne snakkes om. Ikke bare skyve alt under teppet, unngå å ta ansvar, ikke lære og ikke bry seg. 

Kan vi snakke om ting er det også lettere å ta hensyn, være der for hun og være en god støtte. 

Det føles ut som det mangler mye selvinnsikt. Hun skal kunne gjøre og si hva hun vil til andre. Kreve at alle stiller opp, leser tankene hennes og tar hensyn uten at man vet hva man skal ta hensyn til. 

Jeg bare føler jeg ikke klarer mer, at det ikke er sunt for noen og at det holder. Føler at jeg har gitt så ekstremt mye, samtidig som hun blir verre mot oss og andre. 😔

Ts

Anonymkode: 9526e...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

Haha Nei, man skal ikke sy puter under armene på narcissister. Dette er helt forferdelig råd. Det beste man kan gjøre er å si sannheten til folk og holde sunne grenser så de ikke tærer en fullstendig ned. De trenger å skjønne at de lever i en fantasi der de er perfekte og alle andre er objekter som kan brukes- på tide å poppe bobla!

Anonymkode: c987e...3fd

[AnonymBruker]

Kan du snakke med kjæresten hennes for å høre hvordan hun egentlig har det?

Anonymkode: 4473c...398

[AnonymBruker]

Dette høres ut som eksen min som hadde BPD. Hun var et flott menneske som satte fyr på alt rundt seg…..

Det er ikke mulig å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp, og det beste du kan gjøre for deg selv er å ta avstand. Kanskje det betyr avstand fra mannen din og.

 

Anonymkode: c75c7...aa6

[AnonymBruker]

Er hun noen ganger snill, empatisk og hjelpsom uten at det er for å få noe? 

Vi har kuttet kontakt med mitt eldste barn. Det vil si, han kuttet kontakten fordi vi omsider måtte sette grenser for at han utnyttet oss og besteforeldre veldig ugreit, og det var fryktelig vondt en stund, til det gikk opp for meg at vi alle pustet lettere. Høres grusomt ut når det er ditt eget barn, og jeg elsker virkelig mitt barn høyt, men er jeg 100% ærlig er han enklest å elske på avstand, uten kontakt. Jeg var fysisk og mentalt utslitt og gikk på eggeskall konstant da han var i livet vårt. Så vant til det også at jeg knapt merket hvordan jeg gikk på eggeskall, på en tynn sti, hvor det var dype avgrunner på begge sider. 

Folk tenker bestandig at foreldre må ha feilet veldig når barn utviklet seg slik, og jeg har gransket meg selv grundig og funnet mange feil jeg har skyldt på. Dem gangen jeg misforsto noe, dem gangen jeg måtte si nei, dem gangen jeg tydeligvis sa noe så feil at hans øyne gikk i svart, dem gangen jeg var så syndig å be ham sette seg på feil stol, og så videre. Haugevis av feil! Tilsvarende feil har jeg også gjort ovenfor de to andre forsåvidt, men uten slike konsekvenser. Faktisk har jeg gjort mer feil ovenfor de to yngste, fordi eldstemann måtte få viljen sin, eller prioriteres først, for ellers ble det krise. 

Barn er ikke feil, foreldre er feil. Slik er det, og dette tror vi slik på at vi holder fast ved det nærmest uansett hvor ille det blir. Jeg også. Vi også. Min mann, søsken, besteforeldre og tante og onkler. Vi slapp fri ved at han valgte å straffe oss slik. Jeg vet det er grusomt feil, men endelig klarer vi å puste uten å føle på konstant uro. Vi kan faktisk ha en familiemiddag med avslappet stemning, smil og latter nå, uten å føle det tilgjort, fordi samtlige er nervøs for å si noe feil.

Noen ganger tror jeg man trenger avstand for å kunne begynne å se klart. Ett menneske skal ikke styre en hel familie. 

Anonymkode: d5703...725

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

Vel, nå går det en grense for hva en skal godta av oppførsel uansett . 
Fordi om en en er psykisk syk så er en ikke hjernedød . 
En kan ikke behandle sånne mennesker som små barn heller siden de før eller senere må innse at de trenger hjelp, og de må også være villige til å ta imot hjelp.  
Det går et skille mellom de som er psykotiske og de som har gode perioder der de får utrettet det de vil 

Anonymkode: 70ad3...4be

[AnonymBruker]

Dere har ikke ansvaret for en voksen. Du kan altså trekke deg tilbake, det er helt etisk uproblematisk. Det som er etisk problematisk er å repeterende formidle til en voksen at «vi søker å endre dine frie livsvalg». For hun, som voksen, står fritt til å leve i dårlig psyksik helse. Det er et valg hun kan ta, og dermed et valg som fortjener respekt. Trenger dere omgåes henne? Nei. Kan dere dermed endre henne? Også nei. Det er helt ok og udramatisk at en ender opp med å mislike slektninger. Slekt er uansett bare tilfeldige folk man har gener til felles med. 

Anonymkode: b7f8f...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

Nei denne unnskyldningen her holder ikke vann.  Er selv vokst opp i en familie med psykiske sykdommer og du skal være ganske syk med en strek virkelighets brist som alvorlig schizofreni for å kunne slippe unna ansvar og selv da så vet man at hva det vil si å være ond er. Denne dama høres mer ut ut som en narsissist , og de er ikke psykisk syke bare hensynsløs og full av ego. og Oppfører seg som om andre mennesker er deres tjenere og skal bøye seg for dem ellers så blir det et helvete ! Nei den dama er bortskjemt og har aldri lært annet enn selv realisering på bekostning av andre. Mine tanker går til den stakkars kjæresten hennes som må lide under hennes tyranni. Håper han unngår å få barn men henne så han kan bli fri fra tyranniet...

Anonymkode: d57d7...38b

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hun er psykisk syk (sier du selv i alle fall). Hun er ikke slem eller ondskapsfull eller ute etter å såre andre, hun er syk. Du kan ikke behandle henne som om hun er frisk. Hun trenger hjelp til å skaffe hjelp. Løsningen er ikke å droppe kontakt, det gjør man bare ikke med noen som er syk. Det hun trenger er støtte og kjærlighet. "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for da trenger jeg det mest."

Anonymkode: dea9c...b0f

Et sted går grensen. Slik jeg forstår det har ts forsøkt det meste for å hjelpe 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei denne unnskyldningen her holder ikke vann.  Er selv vokst opp i en familie med psykiske sykdommer og du skal være ganske syk med en strek virkelighets brist som alvorlig schizofreni for å kunne slippe unna ansvar og selv da så vet man at hva det vil si å være ond er. Denne dama høres mer ut ut som en narsissist , og de er ikke psykisk syke bare hensynsløs og full av ego. og Oppfører seg som om andre mennesker er deres tjenere og skal bøye seg for dem ellers så blir det et helvete ! Nei den dama er bortskjemt og har aldri lært annet enn selv realisering på bekostning av andre. Mine tanker går til den stakkars kjæresten hennes som må lide under hennes tyranni. Håper han unngår å få barn men henne så han kan bli fri fra tyranniet...

Anonymkode: d57d7...38b

Hæ? Nå er dette datteren til mannen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er hun noen ganger snill, empatisk og hjelpsom uten at det er for å få noe? 

Desverre 😔 Ikke empatisk og hjelpsom selv om hun vil ha noe. 

Hun kan være snill i perioder, men alt skal være på hennes premisser. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har kuttet kontakt med mitt eldste barn. Det vil si, han kuttet kontakten fordi vi omsider måtte sette grenser for at han utnyttet oss og besteforeldre veldig ugreit, og det var fryktelig vondt en stund, til det gikk opp for meg at vi alle pustet lettere. Høres grusomt ut når det er ditt eget barn, og jeg elsker virkelig mitt barn høyt, men er jeg 100% ærlig er han enklest å elske på avstand, uten kontakt. Jeg var fysisk og mentalt utslitt og gikk på eggeskall konstant da han var i livet vårt. Så vant til det også at jeg knapt merket hvordan jeg gikk på eggeskall, på en tynn sti, hvor det var dype avgrunner på begge sider. 

Folk tenker bestandig at foreldre må ha feilet veldig når barn utviklet seg slik, og jeg har gransket meg selv grundig og funnet mange feil jeg har skyldt på. Dem gangen jeg misforsto noe, dem gangen jeg måtte si nei, dem gangen jeg tydeligvis sa noe så feil at hans øyne gikk i svart, dem gangen jeg var så syndig å be ham sette seg på feil stol, og så videre. Haugevis av feil! Tilsvarende feil har jeg også gjort ovenfor de to andre forsåvidt, men uten slike konsekvenser. Faktisk har jeg gjort mer feil ovenfor de to yngste, fordi eldstemann måtte få viljen sin, eller prioriteres først, for ellers ble det krise. 

Barn er ikke feil, foreldre er feil. Slik er det, og dette tror vi slik på at vi holder fast ved det nærmest uansett hvor ille det blir. Jeg også. Vi også. Min mann, søsken, besteforeldre og tante og onkler. Vi slapp fri ved at han valgte å straffe oss slik. Jeg vet det er grusomt feil, men endelig klarer vi å puste uten å føle på konstant uro. Vi kan faktisk ha en familiemiddag med avslappet stemning, smil og latter nå, uten å føle det tilgjort, fordi samtlige er nervøs for å si noe feil.

Noen ganger tror jeg man trenger avstand for å kunne begynne å se klart. Ett menneske skal ikke styre en hel familie. 

Så vondt og tøft valg. 

Jeg tenker at det er viktig og sunt med klare grenser, kommunisere grensene og snakke sammen. 

Her går vi også på eggeskall. Det blir verre for hver gang. Selv yngre søskene hennes reagerer på oppførselen. Skjønner henne ikke, synes hun gjør slemme ting og vil ikke ha noe med henne å gjøre. Det er virkelig hjerteskjærende. 

Ts

Anonymkode: 9526e...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

 

 

Periodene hun er av er hun frekk, gjør og sier sårende ting, går bort fra avtaler, kverrulerer, manipulerende, lyver mye, alt vi gjør og ikke gjør er galt etc. Tar bare kontakt når hun skal såre. Eller når hun trenger noe, og da som regel via meg. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen hvis dere var meg? 

Anonymkode: 9526e...4bd

Trenger konkrete eksempler.  Hva mener du med frekk, sårende, gå fra avtaler osv? Hvis hun er bare ærlig,  og endrer/avlyser så er det jo ikke noe spesielt.  

Jeg tror jeg hadde tenkt litt over om alt det som skjer er så sårende fordi dere ikke får viljen deres eller fordi det er virkelig noe spesielt 

Anonymkode: 608ea...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger konkrete eksempler.  Hva mener du med frekk, sårende, gå fra avtaler osv? Hvis hun er bare ærlig,  og endrer/avlyser så er det jo ikke noe spesielt.  

Jeg tror jeg hadde tenkt litt over om alt det som skjer er så sårende fordi dere ikke får viljen deres eller fordi det er virkelig noe spesielt 

Anonymkode: 608ea...7a7

Hun er desverre veldig uærlig og lyver åpenlyst. Vi ønsker ærlighet. 

Vi blir selvsagt ikke såret av å ikke få viljen våre annet enn at det er en veldig trist situasjon. Atferden hennes har gjort at de aller fleste venner og familiemedlemmer har kuttet kontakten. Mange har prøvd å nå frem til hun, men gitt opp etter de får samme respons som oss gang på gang. 

Ts

Anonymkode: 9526e...4bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun er desverre veldig uærlig og lyver åpenlyst. Vi ønsker ærlighet. 

Vi blir selvsagt ikke såret av å ikke få viljen våre annet enn at det er en veldig trist situasjon. Atferden hennes har gjort at de aller fleste venner og familiemedlemmer har kuttet kontakten. Mange har prøvd å nå frem til hun, men gitt opp etter de får samme respons som oss gang på gang. 

Ts

Anonymkode: 9526e...4bd

Hva lyver hun om?

Sånn generelt så lurer jeg på hva dere ønsker ærlighet om? Og hva forventer dere? Alle er voksne og slik jeg forstår er ikke relasjonen veldig nært. Da bør det jo holde å ta en kaffe innimellom,  bytte gaver ved bursdag/jul og at hun innimellom kommer til julemiddag/bursdagsfeiring.  Hvor dypt graver dere? 

Anonymkode: 608ea...7a7

[AnonymBruker]

Jeg har også en sånn stedatter. Hvordan oppfører biologisk mor seg? Kan dere samarbeide med henne? Tror det er viktig å sta samlet i tilbakemeldinger og ikke jatte med her. Hun tuller seg inn i seg selv og trenger nok noen som gir en reell tilbakemelding. Forferdelig slitsomt - så sender deg en varm tanke, ts. Å være stemor er ekstremt krevende. 

Anonymkode: 7e359...49c