Flytte sammen og alenetid

[SandraG]

Jeg og kjæresten har vært sammen halvannet år. Vi er mye hos hverandre, men hver for oss et par ganger i uka, minst. Etterhvert har jeg jo et ønske om at vi skal bo sammen, vi snakker litt om det, men jeg kjenner jo hvor glad jeg er i alenetiden min. Kvelder jeg driver med mine ting og er i min egen boble. Jeg tror kanskje jeg har over gjennomsnittet behov for det. Kjæresten min er veldig forståelsesfull med alenetiden min, men jeg ser for meg at det vil bli vanskelig å få dekket behovet hvis vi flytter sammen. Noen som har hatt samme utfordring og som har innspill på det?

[AnonymBruker]

Bo alene er det beste, punktum.

Har man endelig klart å kjøpe seg egen bolig, så aldri selg den for å flytte sammen med noen!

Anonymkode: 483f0...74f

[Queen19]

Tenker dette kommer an på hva som teller som alenetid for deg? Både samboeren og jeg trives godt med egentid, men for oss «dekkes» det behovet ved at vi gjør våre egne ting, i to forskjellige rom. Vi trenger ikke å være alene hjemme for å føle at vi får alenetid, men vi setter selvsagt stor pris på de gangene vi får egentid i en ellers tom leilighet. 
Så; må du være alene hjemme for at det teller? Dekkes behovet for egentid hvis du gjør noe alene, utenfor hjemmet? Dekkes behovet selvom begge er hjemme, men gjør deres egne ting? 

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bo alene er det beste, punktum.

Har man endelig klart å kjøpe seg egen bolig, så aldri selg den for å flytte sammen med noen!

Anonymkode: 483f0...74f

Det var da voldsomt kategorisk.
Hvis mange tenker som deg, er det ikke merkelig at mange ender opp som ensomme og barnløse.

Det er fullt mulig og et sunnhetstegn med noe egentid når man er samboer.
Det tyder på gjensidig respekt for samboers hobbyer, interesser og sosiale nettverk.

[AnonymBruker]

Flytt sammen når dere er godt inn i forholdet, ha som minstekrav at boligen har enten to stuer (loft eller kjellerstue) eller nok soverom så man kan innrede ett som kontor/tvstue. 
Hvordan er han med venner, hobbyer og familie? Bruker han mye tid på dem? I såfall så er han jo mye ute og du får alenetid. Viktig å huske på at når man ikke bor sammen, men er sammen så føler man at man må være sammen-sammen. Dette endrer seg når man er samboere, da kan du drive med dine ting, uten å føle at du må være tilstede for han og være sosial med han hele tiden. 

Anonymkode: 7859c...e1c

[AnonymBruker]

Dette er så individuelt. For meg/oss betyr ikke samboerskap manko på egentid, men vi liker å være under samme tak da. Kan godt finne på ulike ting, inne eller ute. Er en naturlig dynamikk det der hos oss. Vi trener begge to, jeg er mer sosial enn han, vi følger barn på trening, han hjelper familie, jeg jobber ekstra  han reiser på seminar osv. 

Vi synes det er bedre enn å føle på at man mååå være sammen hver helg. Vi har jo selvstendige liv utenom "oss". 

Men to sofapoteter under samme tak opplever det nok langt mer utfordrende å finne egentid. Og de burde nok absolutt forholde seg som særboere.

Anonymkode: cfa11...455

[AnonymBruker]

Jeg trenger mye egentid. 

Da vi flyttet sammen, valgte vi å bruke en stue som soverom. Der kunne jeg trekke meg tilbake uten problem, hadde alt jeg ønsket der, både kaffemaskin og kjøleskap. 

Så bygde vi hus, og soverommet vårt har egen walk in garderobe og bad. Og fortsatt kjøleskap og kaffemaskin  

Både mann og bonusbarn har full forståelse. 

Anonymkode: c8b5a...e9f

[AnonymBruker]

Surpomp skrev (53 minutter siden):

Det var da voldsomt kategorisk.
Hvis mange tenker som deg, er det ikke merkelig at mange ender opp som ensomme og barnløse.

Det er fullt mulig og et sunnhetstegn med noe egentid når man er samboer.
Det tyder på gjensidig respekt for samboers hobbyer, interesser og sosiale nettverk.

Man er ikke automatisk ensom bare fordi man bor alene.

Anonymkode: e4307...498

[svartkatt]

Ser for meg at man kan ha egne rom. 

[AnonymBruker]

Man er forskjellige - noen vil helst sitte oppå den andre, mens andre trenger alenetid. Vær ærlig om det, si at det handler ikke om han, men at du trenger tid for deg selv. Hva med å ha en greit loft/kjellerstue der du kan trekke deg litt tilbake? 

Anonymkode: e9bab...df0

[AnonymBruker]

Det hjelper MYE at han er forståelsesfull. Det betyr at du kan trekke deg tilbake uten at han tror det er noe galt med følelsene dine for han.

Da jeg var ungdom, så jeg for meg at jeg aldri ville kunne bo sammen med andre pga behov for egentid. Men så blir man så vant til hverandre, at selv om han sitter i sofaen ved siden av meg, så "teller det" som egentid. I tillegg så er det null stress at jeg trekker inn på kjellerstuen og leser en bok eller ser favorittserien min. Vi har også egne interesser og aktiviteter som vi går på uten den andre.

Hvis jeg skal vaske hus eller gjøre i stand til middagsbesøk, så liker jeg å ha fred. Det samme med mannen

Skal dere bo sammen, så er det lurt med flere oppholdsrom enn hovedstuen, så en kan være for seg selv uten å jage andre ut av huset, eller måtte sitte i sengen å se på serie.

Anonymkode: 67097...9f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man er ikke automatisk ensom bare fordi man bor alene.

Anonymkode: e4307...498

Stemmer, ensom og alene er ikke det samme. Tenk om folk flest kunne forstå det.

Anonymkode: 483f0...74f

[AnonymBruker]

Vi har løst det ved at vi har bolig med kjellerstue. Den ene sitter oppe og den andre nede når det er behov for egentid. Funker fint her i hvert fall. Vi er begge på jobb hele dagen og ser hverandre ikke før til middag. Så er det trening på kveldene, og da ikke alltid sammen. 

Anonymkode: 457d7...6df

[AnonymBruker]

Jeg som samboer har egne rom. Funker fjell for oss. Noen ganger i uka sover vi hver for oss også, dette har vi en grei forståelse på. Det er innmari praktisk å ha en samboer som er like keen på egentid som meg.

Anonymkode: 15b16...36d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg som samboer har egne rom. Funker fjell for oss. Noen ganger i uka sover vi hver for oss også, dette har vi en grei forståelse på. Det er innmari praktisk å ha en samboer som er like keen på egentid som meg.

Anonymkode: 15b16...36d

Samme her 😊 Noen ganger er det godt å bare sove alene 😅 

Anonymkode: 0ca6a...772

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samme her 😊 Noen ganger er det godt å bare sove alene 😅 

Anonymkode: 0ca6a...772

Å sove alene er best synes jeg..  

Anonymkode: 483f0...74f

[AnonymBruker]

Det er jo ikke slik ar når man flytter sammen, så tilbringer man all våkentid sammen?

Han vil helt sikkert fortsatt være med kompiser , besøke familie, trene, jobbe etc og da vil jo du ha en event leilighet alene? 
 

Han kan sitte i stuen, du kan sitte på soverommet, du kan gå en tur. Er jo hundrevis av muligheter?

Anonymkode: ed71d...fb8

[Surpomp]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Stemmer, ensom og alene er ikke det samme. Tenk om folk flest kunne forstå det.

Anonymkode: 483f0...74f

Selvfølgelig kan single ha mange venner.

Men er det optimalt for samfunnet generelt og barn spesielt å vokse opp med en forelder/person som kun elsker seg og sitt ?

[Perle]

SandraG skrev (2 timer siden):

Jeg og kjæresten har vært sammen halvannet år. Vi er mye hos hverandre, men hver for oss et par ganger i uka, minst. Etterhvert har jeg jo et ønske om at vi skal bo sammen, vi snakker litt om det, men jeg kjenner jo hvor glad jeg er i alenetiden min. Kvelder jeg driver med mine ting og er i min egen boble. Jeg tror kanskje jeg har over gjennomsnittet behov for det. Kjæresten min er veldig forståelsesfull med alenetiden min, men jeg ser for meg at det vil bli vanskelig å få dekket behovet hvis vi flytter sammen. Noen som har hatt samme utfordring og som har innspill på det?

Dette her avhenger jo om hvor i livet du/dere er. 

Er dere unge, og du ser for deg en famile, er det jo naturlig å slå sammen husholdningene, men hvis du ikke vil ha barn/famile, eller er voksen med barn fra før, er det jo ikke noe i veien for å være særboere. 

Blir jeg alene igjen skal jeg iallefall ALDRI bo sammen med en mann igjen. Å være alene hjemme er det absolutt beste jeg vet om.

 

[AnonymBruker]

Jeg trenger "bobla mi" om jeg har hatt en slitsom dag på jobb. Da sier jeg bare fra om det, og vi lever parallelle liv her hjemme. Selv om vi stort sett trives best med felles middag og felles serier, så trenger man jo ikke ha det slik hver dag. 

Anonymkode: c9208...111