Redd for å være andrevalget.

[AnonymBruker]

Hei 👋 Jeg er redd for å være andrevalget, og er usikker på om dette er noe jeg har overtenkt til de tusen i hodet mitt, eller om det er noe i det. Hva tenker dere?

Da jeg ble kjent med han jeg dater nå var han opptatt med noen andre, og var derfor ikke interessert i meg på en romantisk måte. (Det tenker jeg jo er en bra ting, at han fokuserer på den han er med). Men det tok slutt med denne jenta fordi hun ikke ville ha kjæreste, og han var klar for et forhold. Altså, han ble dumpet. Han var ikke særlig lei seg over det sånn jeg husker det, synes jo det var leit og litt trist, men etter et par uker virket han å være helt over det. Han sa den gangen at det gikk greit fordi han egentlig aldri ble ordentlig forelska, og fremsto veldig troverdig i det.

Spol noen måneder frem i tid, og jeg og han begynner å date fordi han nå er singel og vi får øynene opp for hverandre. Vi har det utrolig fint sammen, masse sommerfugler for oss begge, latter og trygghet. Men i blant kommer jeg på hun før meg, og tanken på at det kanskje hadde vært de to om hun ikke avsluttet det, er sår. Føler meg som andrevalget da, tross at han aldri har sagt eller gjort noe som burde gi meg den følelsen. Han prater jo aldri om henne, virker for han å ikke være noe han tenker på.

Prøver å minne meg selv på at det jo ikke var så tungt for han emosjonelt, men jeg kan jo ikke vite det med hundre prosent sikkerhet. Jeg er jo ikke inni hodet hans. Han har, fra første date, vært helt tydelig på hvor mye han liker meg, og jeg kan virkelig se at han gjør det. Han vil at det skal bli oss to, og ønsker at vi skal bli kjærester, men jeg har dette i bakhodet.  Jeg er så redd for at han ville valgt henne om han kunne, tross at jeg både så fra utsiden at dette ikke preget han særlig + at han var den som ville date meg og nå vil være kjæresten min. Prøver også å tenke at mange av oss har blitt avvist av folk vi trodde vi ville ha, men som vi ikke lenger ønsker når vi møter drømmepartneren. 

Er dette meg som er forelska og derfor litt på tuppa? Hva tenker dere? Er jeg andrevalget? Huff! Kjærlighet er så sårbart og skummelt, føler at jeg holder litt igjen i frykt. Viktig å si at jeg generelt i livet sliter med å overtenke, så det er vanskelig for meg å se hva som er reelt i blant. 

Anonymkode: f0315...093

[AnonymBruker]

Leste ikke alt, men forstår veldig godt hva du føler. Du gjør lurt i å glemme hun damen før, han dater deg nå. Fokuser på å utvikle forholdet og følelsene i mellom dere to. 

Anonymkode: 32aab...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei 👋 Jeg er redd for å være andrevalget, og er usikker på om dette er noe jeg har overtenkt til de tusen i hodet mitt, eller om det er noe i det. Hva tenker dere?

Da jeg ble kjent med han jeg dater nå var han opptatt med noen andre, og var derfor ikke interessert i meg på en romantisk måte. (Det tenker jeg jo er en bra ting, at han fokuserer på den han er med). Men det tok slutt med denne jenta fordi hun ikke ville ha kjæreste, og han var klar for et forhold. Altså, han ble dumpet. Han var ikke særlig lei seg over det sånn jeg husker det, synes jo det var leit og litt trist, men etter et par uker virket han å være helt over det. Han sa den gangen at det gikk greit fordi han egentlig aldri ble ordentlig forelska, og fremsto veldig troverdig i det.

Spol noen måneder frem i tid, og jeg og han begynner å date fordi han nå er singel og vi får øynene opp for hverandre. Vi har det utrolig fint sammen, masse sommerfugler for oss begge, latter og trygghet. Men i blant kommer jeg på hun før meg, og tanken på at det kanskje hadde vært de to om hun ikke avsluttet det, er sår. Føler meg som andrevalget da, tross at han aldri har sagt eller gjort noe som burde gi meg den følelsen. Han prater jo aldri om henne, virker for han å ikke være noe han tenker på.

Prøver å minne meg selv på at det jo ikke var så tungt for han emosjonelt, men jeg kan jo ikke vite det med hundre prosent sikkerhet. Jeg er jo ikke inni hodet hans. Han har, fra første date, vært helt tydelig på hvor mye han liker meg, og jeg kan virkelig se at han gjør det. Han vil at det skal bli oss to, og ønsker at vi skal bli kjærester, men jeg har dette i bakhodet.  Jeg er så redd for at han ville valgt henne om han kunne, tross at jeg både så fra utsiden at dette ikke preget han særlig + at han var den som ville date meg og nå vil være kjæresten min. Prøver også å tenke at mange av oss har blitt avvist av folk vi trodde vi ville ha, men som vi ikke lenger ønsker når vi møter drømmepartneren. 

Er dette meg som er forelska og derfor litt på tuppa? Hva tenker dere? Er jeg andrevalget? Huff! Kjærlighet er så sårbart og skummelt, føler at jeg holder litt igjen i frykt. Viktig å si at jeg generelt i livet sliter med å overtenke, så det er vanskelig for meg å se hva som er reelt i blant. 

Anonymkode: f0315...093

Les det du har skrevet en gang til.

Og tenk fornuftig. 

Anonymkode: 0c467...641

[AnonymBruker]

Du overtenker.

Ifølge den logikken (at du såkalt skulle være andrevalget), måtte jo alle ha latt være å date folk som noensinne har blitt dumpet!

Legg disse dumme tankene fra deg og kos deg med kjæresten din.

Anonymkode: 691c9...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du overtenker.

Ifølge den logikken (at du såkalt skulle være andrevalget), måtte jo alle ha latt være å date folk som noensinne har blitt dumpet!

Legg disse dumme tankene fra deg og kos deg med kjæresten din.

Anonymkode: 691c9...b73

Trådstarter her. Men hva om han egentlig tok det veldig tungt og ikke ønsket å dele det med meg? Det er jo veldig typisk menn n

Anonymkode: f0315...093

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trådstarter her. Men hva om han egentlig tok det veldig tungt og ikke ønsket å dele det med meg? Det er jo veldig typisk menn n

Anonymkode: f0315...093

Igjen, du overtenker. 

Nyt dagen og morgendagen, ikke tenk på det som har vært. 

Anonymkode: 0c467...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Trådstarter her. Men hva om han egentlig tok det veldig tungt og ikke ønsket å dele det med meg? Det er jo veldig typisk menn n

Anonymkode: f0315...093

Oi, kom borti. Skulle si: det er jo veldig typisk menn å være stolt og ikke ville vise sårbarhet når de blir avvist.

Anonymkode: f0315...093

[Ardenus]

Han gjorde jo det rette, han avviste deg fordi han holdt på med hun, men så skar det seg og etter at alt var over, så gikk han til deg.

Du er ikke andremann i rekka, for det var ingen KØ. Du sto ikke i køen engang. Hadde du stått i køen, så hadde han vist interesse for deg mens han holdt på med hun andre, men da avviste deg fordi han valgte henne. Dette skjedde jo ikke. 

[AnonymBruker]

Folk fra begge kjønn kan rote seg inn i denne tankegangen, som er helt håpløs. Kjæresten min hang seg opp i at jeg hadde blitt dumpet av et par damer, som hun mente var penere å se på enn henne, og at det ville bli en trussel, hvis en av dem kom etter meg. Min tanke er at det handler om å finne den rette, i en kombinasjon av flaks, timing, og kompromisser, og voksne mennesker har stort sett en historie, nær eller fjern. 

Anonymkode: a3890...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Folk fra begge kjønn kan rote seg inn i denne tankegangen, som er helt håpløs. Kjæresten min hang seg opp i at jeg hadde blitt dumpet av et par damer, som hun mente var penere å se på enn henne, og at det ville bli en trussel, hvis en av dem kom etter meg. Min tanke er at det handler om å finne den rette, i en kombinasjon av flaks, timing, og kompromisser, og voksne mennesker har stort sett en historie, nær eller fjern. 

Anonymkode: a3890...b2a

Men har hun litt rett? Er de jentene penere og deiligere enn damen din? Om ei av de plutselig viste interesse da forholdet deres var ferskt, kunne det vært fristende?

Anonymkode: b6042...049

[AnonymBruker]

Du overtenker, uansett om han tok det lett eller tungt. Alle kan ha kjærlighetssorg, men man kommer over det og går videre. Det betyr ikke at ny partner er andrevalget. 

Anonymkode: 9fc3c...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men har hun litt rett? Er de jentene penere og deiligere enn damen din? Om ei av de plutselig viste interesse da forholdet deres var ferskt, kunne det vært fristende?

Anonymkode: b6042...049

Nei. 

Anonymkode: 9fc3c...77f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men har hun litt rett? Er de jentene penere og deiligere enn damen din? Om ei av de plutselig viste interesse da forholdet deres var ferskt, kunne det vært fristende?

Anonymkode: b6042...049

Jeg hører deg, men jeg var ikke så forgapt i noen av dem, at jeg ikke så skjær i sjøen. Da nåværende dukket opp, så var det en match av en annen verden. Hun er også pen.

Anonymkode: a3890...b2a

[AnonymBruker]

Jeg forstår tankegangen din ts... den kommer til å lage krøll for deg på ett eller annet tidspunkt om du ikke får parkert tankene. Men jeg forstår hvor slikt kommer fra. 

Er selv sammen med en mann jeg har aktivt valgt å være sammen med. Jeg valgte bort kontakt med andre menn for å bli bedre kjent med, date og potensielt bli sammen med han som er kjæresten min idag. Jeg er overvektig etter hormonsykdom, men fortsatt søt og tiltrekkende i mange sine øyne og det er ikke manko på muligheter og tilbud.

Kjæresten min derimot han holder seg sykt bra og trent tross hektisk hverdag med jobb og barn, og det viser seg at han ikke har ligget på latsiden i enkelte perioder av livet og har minst 40 sexpartnere i minnebanken. Han derimot har en litt introvert og sær personlighet som gjør det vanskelig for han å komme dit at det faktisk blir et forhold. Han kan være interessert, men tar lite initiativ og er treig. Dette resulterte i at han hadde gitt opp å finne ny dame, og var lei av å ligge rundt. 

Vi møttes, jeg tok et aktivt valg, men jeg føler tidvis at jeg ikke er valgt over noen andre. Jeg er bare den som gadd å holde ut den vanskelige fasen til han blir varm i trøya og viser seg som en flott kjæreste. 

Han sier han tenner på meg, vi har sex hver dag vi sees, han gir uttrykk for å like det. Men når vi ikke sees er det lite flørt og ord om lengsel eller begjær. Han har også kommet med noen glipper av kommentarer der han sier han trenger fantasier når vi har sex. Han forsøker etterpå å bortforklare eller vri på det som er sagt. Det bare bekrefter hva det egentlig er han mener.

Jeg ser annerledes ut enn de 40 han har hatt sex med. Sånn er det bare. Tipper han liker personligheten min, at jeg er smart, selvstendig, en god mor, omsorgsfull og at jeg begjærer han. Det har han sagt er det han liker aller best, at jeg viser med hele meg at jeg vil ha han.

Så da... ja... han liker vel ikke kroppen min spesielt godt og fantaserer om erfaringene med de faste og fine han har nytt naken før meg.

Så på sett og vis er jeg vel da et solid andrevalg...

Anonymkode: b6042...049