Finne kjærligheten når man nærmer seg 40.

[AnonymBruker]

Er det egentlig mulig? 

Har kastet bort 15 år av livet på et forhold som skulle vært avsluttet for x antall år siden. Sitter nå på "bar bakke" med tanke på kjærlighetslivet. Og har egentlig mistet håpet. Det er så mye som skal klaffe for at man skal passe sammen, at jeg vet ikke om det lar seg gjøre. 

Ikke lyst på en mann som har barn fra tidligere forhold heller, så bare der skjærer jeg sikkert bort en haug av menn og sitter igjen med de "rare"...

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

Ja. Men vi har alle vårt. 

Anonymkode: b2043...7a9

[Nymerïa]

Statistikken sier vel at det er flere barnløse menn enn kvinner på 40, så det burde være mulig.

[AnonymBruker]

Ja, møtte min drømmemann da jeg var 38, han var 42. Han er ikke barnløs da. Når det er sagt så var ikke jeg giret på en mann i 40-årene med barn og ekskone, 35 minutt unna i bil. Men kjærligheten er som den er. Lynet slår ned og da måtte jeg bare la relasjonen få utfolde seg og se hvor det bar. Ikke alltid universet gir deg hva du ønsker, men hva du trenger. Jeg har nok blitt litt mannevond med årene etter flere opplevelser med svik og utroskap, og jeg kan bli aktivert i rolige og harmoniske romantiske relasjoner. Slik som nå. Jeg må utforske dette ved meg selv og jobbe meg gjennom det. Er åpen og ærlig med partner om dette.

I utgangspunktet var tanken å bo hver for oss, men vi kjenner begge at savnet etter hverandre i hverdagen er for stort. Vi har begynt prosessen med å klargjøre ene huset for salg og vi ser etter felles bolig. 

Ting ble ikke helt sånn jeg så for meg, men dette er mannen jeg skal dele dagene mine med, og han jeg skal bli gammel sammen med ❤️

Hva er viktigst, at man fyller kriteriene man har listet opp for seg selv, eller finne den riktige som føles som hjemme..?

Anonymkode: fcade...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, møtte min drømmemann da jeg var 38, han var 42. Han er ikke barnløs da. Når det er sagt så var ikke jeg giret på en mann i 40-årene med barn og ekskone, 35 minutt unna i bil. Men kjærligheten er som den er. Lynet slår ned og da måtte jeg bare la relasjonen få utfolde seg og se hvor det bar. Ikke alltid universet gir deg hva du ønsker, men hva du trenger. Jeg har nok blitt litt mannevond med årene etter flere opplevelser med svik og utroskap, og jeg kan bli aktivert i rolige og harmoniske romantiske relasjoner. Slik som nå. Jeg må utforske dette ved meg selv og jobbe meg gjennom det. Er åpen og ærlig med partner om dette.

I utgangspunktet var tanken å bo hver for oss, men vi kjenner begge at savnet etter hverandre i hverdagen er for stort. Vi har begynt prosessen med å klargjøre ene huset for salg og vi ser etter felles bolig. 

Ting ble ikke helt sånn jeg så for meg, men dette er mannen jeg skal dele dagene mine med, og han jeg skal bli gammel sammen med ❤️

Hva er viktigst, at man fyller kriteriene man har listet opp for seg selv, eller finne den riktige som føles som hjemme..?

Anonymkode: fcade...108

Følger tråden, er 36år og må begynne på nytt etter 12års samboerskap. Føles umulig men godt å lese dette🥰 Finner bare "fuckboys", menn som vil ha sitt, så har gitt opp tinder. 

Så det er mulig å finne mannen for resten av sitt liv. En som kjenner deg like godt som hab nesten kjenner seg selv. 💙❤

 

Anonymkode: 593de...023

[AnonymBruker]

Mitt syn er at det faktisk er bedre at han har barn enn ikke, sånn at han vet hva det innebærer, siden jeg også har barn. Da forstår han at barna går først og at hensyn må tas til de bl a. Ideelt sett, siden jeg er 44, hadde jeg foretrukket en litt eldre mann med voksne barn, men jeg har funnet meg en mann i begynnelsen av 50-årene med et barneskolebarn, så mine barn er eldre. Enn så lenge er vi serbere og det tenker jeg er greit når barn er involvert. 

Anonymkode: ec15e...c00

[AnonymBruker]

Klart du kan! Jeg ble enke når jeg var 40, og mente at jeg skulle være alene resten av livet- som et aktivt og ønsket valg. 

Men, et år senere møtte jeg en mann helt tilfeldig. Singel, barnløs. Ryddig og skikkelig mann, med eget hus og alt. Skjønner ikke hvorfor han har var singel. Men, vi klikket veldig fort og nå har vi kjøpt hus og fått et kjærlighetsbarn. Har det bedre enn på veldig mange år.

For å balansere litt, mitt største problem med han bunner i min usikkerhet. For han er av typen som kikker på fine damer både på SoMe og i det virkelige liv. Slår meg absolutt ikke som den utro typen, men øynene vandrer. Det plager meg veldig, men jeg vet også at det er fordi jeg er så usikker på meg selv. Alt annet er supert, og han både viser og sier at han elsker meg. Så dette bare lever jeg med.

Anonymkode: e97a9...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Følger tråden, er 36år og må begynne på nytt etter 12års samboerskap. Føles umulig men godt å lese dette🥰 Finner bare "fuckboys", menn som vil ha sitt, så har gitt opp tinder. 

Så det er mulig å finne mannen for resten av sitt liv. En som kjenner deg like godt som hab nesten kjenner seg selv. 💙❤

 

Anonymkode: 593de...023

Jeg var singel i 10 år fordi jeg slet med tilliten til menn, og for så vidt tilliten til egen vurferingsevne når det kom til menn.

Vi møttes faktisk ikke på tinder, men via felles venner. Det syntes jeg var skikkelig godt. "Dessverre" ser han veldig bra ut, har drevet med idrett stort sett hele livet, og i et par faser av livet har han vært en player. En sånn som jeg skyr som pesten. Han har forklart at han alltid har vært ærlig med kvinnene om hva han er ute etter, men jeg tenker han har nok vært uklar med enkelte og såret/skuffet en del. Han har også gitt god forklaring på hvorfor det ble slik, for eksempel et ekteskap uten sex,  nærhet eller kos i 5 år. Det påfølgende året eller to var han ute etter det fysiske, å bli begjært, men ikke gå inn i et nytt forhold. Jeg forstår han. Men han ble lei av det opplegget etterhvert, og sluttet både med dating og byturer årene før han møtte meg.

Jeg har måttet jobbe med egne fordommer og automatiske tanker rundt menn. Ikke minst akseptere han med sin fortid og bagasje, men også meg selv. Jeg ser ikke akkurat ut som de deilige damene han har hatt sex med.

Budskapet mitt er vel at alle kan overraske. Det bor mer i folk enn det man ser på overflaten. Viser seg at kjæresten min er verdens snilleste og herligste mann. Selv etter snart to år flørter han og koser med meg, lar meg aldri stå alene med oppgaver, spretter opp av sofaen og tilbyr hjelp eller selskap, lojal som få, fantastisk stefar til mitt barn helt på eget initiativ, prioriterer meg og familien over alt, henter meg om jeg er ute med venninner, tar seg fri fra jobb for å følge barnet mitt til idrettsarrangement, hjelper begge våre foreldrepar med praktiske ting, tar seg fri noen dager før vår felles ferie for å vaske alle sine klær og gjør klar til pakking, listen er endeløs.

Hadde jeg hengt meg opp i alder, barn og historie (noe jeg GODT kunne funne på å gjort for noen år siden) så hadde jeg gått glipp av alt dette. 

Nå glemte jeg å nevne sexen. Å herreguuuuud så deilig det er å ha sex med en erfaren mann 😄😄😄

Bare gled deg til eventyret du nå skal begynne på 🥰🥰

Anonymkode: fcade...108

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Er det egentlig mulig? 

Har kastet bort 15 år av livet på et forhold som skulle vært avsluttet for x antall år siden. Sitter nå på "bar bakke" med tanke på kjærlighetslivet. Og har egentlig mistet håpet. Det er så mye som skal klaffe for at man skal passe sammen, at jeg vet ikke om det lar seg gjøre. 

Ikke lyst på en mann som har barn fra tidligere forhold heller, så bare der skjærer jeg sikkert bort en haug av menn og sitter igjen med de "rare"...

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

Du beskriver broren min. Han er litt over  40, singel og på leting etter fast forhold. Han klarer seg fint selv på de nødvendige tingene i motsetning til mange andre menn der ute. Mulig han er lever litt strengt for mange da han ikke drikker alkohol, ikke fester og er veganer (krever ikke at andre skal være like strenge i livsstilen som han selv).
 

Han har ikke barn, men han vil heller ikke ha barn i fremtiden. Jeg vet at han ville godtatt en alenemor (men hadde håpet at ungene ikke var veldig små).

 

Det finnes mange folk der ute av alle typer. Ikke gi opp! Jeg kjenner til en veldig overvektig dame som i slutten av 50-åra fikk seg en veldig god kjæreste etter hun hadde blitt skilt. Du trenger ikke være veldig ung eller modell for å finne en god mann, så lenge du ikke krever mer av han enn du krever av deg selv. Kjærlighet, være åpen for noe du ikke hadde forestilt deg og å ikke gi opp håpet er stikkord her.

Anonymkode: f82c2...d9f

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det egentlig mulig? 

Har kastet bort 15 år av livet på et forhold som skulle vært avsluttet for x antall år siden. Sitter nå på "bar bakke" med tanke på kjærlighetslivet. Og har egentlig mistet håpet. Det er så mye som skal klaffe for at man skal passe sammen, at jeg vet ikke om det lar seg gjøre. 

Ikke lyst på en mann som har barn fra tidligere forhold heller, så bare der skjærer jeg sikkert bort en haug av menn og sitter igjen med de "rare"...

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

Mann her. Kastet bort 13 år av livet mitt med en kvinne. Fikk ingen egne barn med henne, og vi holdt på med IVF i 3 år. Fikk fosterbarn med henne - noe som. Var hennes drøm, men ikke min. Motvillig gikk jeg med på det. Angrer dog ikke på det i etterkant.

Vi vokste fra hverandre, men hun brøt min tillit ved slutten. Valgte og separere meg og skilsmissen ble faktum. Sånn sett ingen barn, og har min fosterdatter hver 3 helg. 
 

startet nylig dating igjen - og server gøy men også mye rart der ute. Møtt på gode mennesker og rimelige dårlige mennesker. Er oppegående. Fast jobb. Master og egen leilighet. Vokst opp med foreldre som lærte meg selvstendighet og holder det meste på stell. Så for å svare på spm ditt. Ja, vi finnes. Men menn uten barn i den alderen er det få av. Kanskje du bør revurdere om det er noe du må la gå forbi? Mange flotte fyrer med et barn eller flere der ute. 

 

Anonymkode: ab944...708

[AnonymBruker]

Fra den andre siden: M47 her, har barn som er blitt forholdsvis voksne og føler meg nå klar til å se etter "kjæreste" uten for mye ballast i livet. Virker som det er mange flotter kvinner der ute, men spørsmålet blir hvor man skal møte dem, og i hvilken setting dette skjer. Min erfaring fra tidligere i livet er at jeg trenger å bli godt kjent før de store følelsene oppstår, så tilfeldige møter på byen gir meg lite. 

Anonymkode: e5ac2...0a0

[Fulltank]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det egentlig mulig? 

Har kastet bort 15 år av livet på et forhold som skulle vært avsluttet for x antall år siden. Sitter nå på "bar bakke" med tanke på kjærlighetslivet. Og har egentlig mistet håpet. Det er så mye som skal klaffe for at man skal passe sammen, at jeg vet ikke om det lar seg gjøre. 

Ikke lyst på en mann som har barn fra tidligere forhold heller, så bare der skjærer jeg sikkert bort en haug av menn og sitter igjen med de "rare"...

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

Ja, selvfølgelig er det mulig. Men at en mann ikke har barn behøver ikke bety at det er noe bedre. Folk er forskjellige. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mitt syn er at det faktisk er bedre at han har barn enn ikke, sånn at han vet hva det innebærer, siden jeg også har barn. Da forstår han at barna går først og at hensyn må tas til de bl a. Ideelt sett, siden jeg er 44, hadde jeg foretrukket en litt eldre mann med voksne barn, men jeg har funnet meg en mann i begynnelsen av 50-årene med et barneskolebarn, så mine barn er eldre. Enn så lenge er vi serbere og det tenker jeg er greit når barn er involvert. 

Anonymkode: ec15e...c00

Når man har barn selv må man jo akseptere at den andre har det. Litt annerledes hvis ts ikke har barn selv og ikke ønsker å involveres i andres "barnedrama", se hans ekskone etc hver uke. 

Anonymkode: 0d877...24f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Når man har barn selv må man jo akseptere at den andre har det. Litt annerledes hvis ts ikke har barn selv og ikke ønsker å involveres i andres "barnedrama", se hans ekskone etc hver uke. 

Anonymkode: 0d877...24f

Er mer barnedrama når begge har barn

[SPOCA]

Ja, selvfølgelig er det mulig.  Mannen og jeg var henholdsvis 37 og 35 (nesten 36) da vi traff hverandre. 

[AnonymBruker]

Vi var 28 og 36 da vi møttes. Beste forholdt jeg har vært i. Jeg med barn og mye bagasje. Han med noe bagasje, men en helt nydelig sjel. Både utenpå og inni ❤️

Anonymkode: 9d916...9e4

[AnonymBruker]

Ikke lest alle svarene, men jeg tror det er enklere når man er 40 enn 30.

Når man er 30 er alle de normale og gode mennene opptatt. Når man er 40 så har de statistisk sett skilt seg en del av dem. Og ofte skilte de seg ikke fordi det var noe feil med dem men fordi det ikke funket med den de var sammen med (som hos deg).

Dette høres ut som et flåsete tullesvar, men helt seriøst så er det jo faktisk slik. 

Anonymkode: 63787...e69

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er det egentlig mulig? 

Har kastet bort 15 år av livet på et forhold som skulle vært avsluttet for x antall år siden. Sitter nå på "bar bakke" med tanke på kjærlighetslivet. Og har egentlig mistet håpet. Det er så mye som skal klaffe for at man skal passe sammen, at jeg vet ikke om det lar seg gjøre. 

Ikke lyst på en mann som har barn fra tidligere forhold heller, så bare der skjærer jeg sikkert bort en haug av menn og sitter igjen med de "rare"...

Fins det menn over 40 uten barn som  greier å vaske, rydde av seg selv og har normalt god hygiene?

Anonymkode: 0d877...24f

Ja utrolig nok så fins dem 😂. 

Endret 28. august 2024 av Irak

[AnonymBruker]

Det finnes selvfølgelig masse hyggelige, normale, voksne menn ( og damer) som av en eller flere grunner ikke har stiftet familie. Kanskje de bare ikke har møtt den rette som det klaffet med? Men du blir ikke kjent med de dersom du pga fordommer tillegger de en haug med dårlige egenskaper de ikke har. 

Anonymkode: 18d18...9f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ikke lest alle svarene, men jeg tror det er enklere når man er 40 enn 30.

Når man er 30 er alle de normale og gode mennene opptatt. Når man er 40 så har de statistisk sett skilt seg en del av dem. Og ofte skilte de seg ikke fordi det var noe feil med dem men fordi det ikke funket med den de var sammen med (som hos deg).

Dette høres ut som et flåsete tullesvar, men helt seriøst så er det jo faktisk slik. 

Anonymkode: 63787...e69

Håper ikke det, hva med de som skilles/slår opp i slutten av 20 årene/starten av 30? Skilles ikke folk i alle aldre?  

Anonymkode: 1fb41...d7d