Råd til å bygge opp relasjon med valpen

[AnonymBruker]

Hei. Jeg merker jeg trenger noen råd. Jeg føler jeg og valpen min har kommet inn i en litt dårlig spiral, og her om dagen skjedde noe som ikke skulle skjedd i det hele tatt. Først en liten forhistorie. Vi har alltid sett at hun har mye energi, har hatt mye såkalt «zoomies» inne og vært litt vilter. Etter litt gjennomgang på valpekurset vi var på tidligere, så skjønte vi det at vi måtte hjelpe henne til å regulere seg gjennom dagen ift en balanse mellom aktivitet og hvile. Etterhvert så følte vi at vi kom inn i en god flyt på passelig aktivitet, litt mindre lek og engasjement fra vår side (dette med tanke på å roe ned inne), og rikelig med hvile. Vi prøvde også å tilpasse turer etter hennes nivå - hun er en nå 20 uker gammel cockapoo blanding, vel å merke. 

 

Vi har også prøvd å hjelpe henne til å mestre ting med positiv forsterkning som når hun piper inne i dyrebutikken at vi setter oss ned med henne og lar henne ta det i sitt tempo, eller at vi generelt roser ønsket atferd. Ofte så haster hun veldig i det hun gjør og jeg PRØVER så godt jeg kan å justere etter behov og grenser. Etter at hun ble rundt 17 uker, så begynte jeg å gå litt lengre turer med henne. Dette var KUN da antall minutter som hun er uker. Vi gikk da ofte inn igjen etterpå for hvile, mat og egen-aktivisering. Jeg har også prøvd å være flink til å gjøre lydighet, triks, mental stimuli. Vi har blant annet et puslespill vi pleier å bruke så hun kan bruke tid på + latt henne snuse ute i eget tempo. Hun har vært med på ulike aktiviteter og jeg føler hun har sett mye. Problemet er bare det at jeg ser nå at hun kanskje skulle blitt introdusert på en bedre måte. I mitt hode har jeg tenkt det at - åja nå har hun opplevd det og det, vi gjør det igjen snart, men dette var jo bra å få ned på lista. Vi har der igjen fokusert mye på hvile og ro i mellom dette. Generelt sett, så har hun vel fulgt vår hverdag - en dag kanskje litt mer å gjøre enn den andre. Samtidig føler jeg at det er dager som kanskje er litt for stille..

 

Dette var litt helheten av vår tidligere situasjon - Her kommer det som dessverre har ødelagt veldig. Vi har en katt i huset, og hun har hatt en tendens til å løpe helt villt og ukontrollert etter pus. La meg bare punktere at vi har prøvd alt: rolig tilvenning, gitt de mat ved siden av hverandre, gjøre det positivt, la pus ha sin space, prøve å lære valpen at hun ikke skal løpe etter, lære henne stopp signal, stoppe fysisk & regulere ved å ha bånd inne for å lære henne at hun ikke skal løpe etter. Ofte er situasjonen helt grei og rolig, men den kan å være VELDIG dramatisk. Vi blir ofte veldig frustert og fortvilet; da vi kun ønsker at begge skal ha det greit. Det som skjedde her om dagen var at valpen seriøst sprang etter pus mot et hjørne og hoppet henne ned, BOKSTAVELIG talt. Jeg merket at det kokte over for meg, så jeg kjeftet veldig høyt verbalt. Jeg så at valpen ble skremt, og jeg ble så utrolig lei meg etterpå. Vi har tidligere også vært litt småstrenge, fjernet henne fysisk og latt henne roe seg ned i buret hennes. Når jeg nå så at hun ble redd, så fikk jeg helt sammenbrudd, satt meg ned og begynte å gråte.. hun skjønte nok dette og kom da løpende med logrende hale for å gi meg kos. Men jeg føler tilliten nå er brutt mellom oss. Dagen før hadde jeg også vært uheldig å klippet kloen hennes for langt, og jeg føler alt bare har rast :(( 

 

føler hun ikke liker oss lengre, ikke trives og synes vi er kjedelige. Også å merke ute på turer, at hun lukker ørene mye mer, men vet ikke om dette har litt med trassalder å gjøre? Samboeren min mener jeg er overdramatisk, men jeg ønsker kun å gjøre ting bra - det å heve stemmen på hunden gjør ingenting bra, det er jeg 100% klar over. Samtidig er det vel helt menneskelig å bli sinna av og til… kanskje har hun i tillegg havnet i en liten trassalder, der hun lukker ørene helt… jeg prøver å se etter tegn på om hun faktisk liker meg… foreløpig så blir hun glad av å se meg etter jeg har vært borte, hun kommer bort til meg for å legge seg ved siden av for å for eks tygge på bein og hun oppsøker meg for å leke hvis jeg har startet leken for eks, hun slikker meg i øret ved kos og viser magen til meg når jeg koser eller hun leker.  Jeg føler bare det at hun kanskje unnviker meg også litt og er litt skeptisk… kanskje også stresset? Hun tygger ekstremt mye på tyggebeinet sitt føler jeg… hvordan kan jeg redde forholdet vårt og danne gode assosiasjoner igjen ? Og hvordan kan jeg balansere det med at hun er for seg selv og leker uten min oppmerksomhet, og tid der vi henger sammen? Hun synes det er gøy å leke, men har skjønt det at å jage etter ball og pinne også øker stresset mer. Vil ikke gjøre henne mer stresset enn jeg føler hun er.. Jeg vil jo bare være gøy å være med, men føler jeg bare er et mas egt… 

 

Vi skal melde oss på lydighetsskurs ved anledning, men ønsker gjerne noen råd herfra..

 

 

takk på forhånd 🥹

Anonymkode: 23e0e...afa

[AnonymBruker]

Slapp helt av. Ideelt sett vil man gjøre absolutt alt rett med valpen, men det er umulig for oss alle. Man tråkker feil noen ganger.

Valpen ble skremt. Valpen vil komme over det. Du krisemaksimerer akkurat nå, og det er fordi du bryr deg og fordi du har dårlig samvittighet. Prøv å rist det av deg, for det er ikke hjelpsomt for valpen. 

Google hund motbetinging. Det er en treningsmetode man kan bruke på hunder som trigges av ting i miljøet. Én av mine var fæl på å slenge seg etter lastebiler og hengere. Nå når det kommer en henger og hun kjenner på impulsen til å slenge seg etter, snur hun seg istedenfor mot meg. Triggeren har blitt et kontaktord, for å si det enkelt.

Ha valpen i bånd rundt katten. Hver gang valpen ser på katten, si bra og gi en godbit. Etterhvert vil valpen automatisk snu seg mot dere når den ser katten. Da kan dere begynne å si bra og belønne idet valpen snur seg mot dere istedenfor akkurat når den ser på katten.

Her kan dere også øke vanskelighetgraden ved å få katten til å løpe/leke med samboer i én del av rommet, mens du sitter med valpen i bånd og trener motbetinging.

Husk også at valpen er ung enda. Den vil roe seg når den blir eldre.

Motbetinging og sladretrening er flotte treningsmetoder å bruke når en hund er så opptatt av noe at det blir et problem. Les deg opp om det og ha 2-3 korte treningsøkter i løpet av dagen.

 

Anonymkode: f57c0...16a

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med motbetinging og sladretrening. Men jeg ville også sett på å få henne til å leke med deg, ikke løpe etter ball og pinner. 

Ha gjerne to leker. Dra litt i den ene, la så denne bli helt passiv, og bytt til den andre. Ta forsiktig dragkamp i hennes tempo og styrke. La henne vinne innimellom, forsøk så å få henne til å komme tilbake og ta den andre leka. 

Byttelek og det å komme inn til deg, tenker jeg er fint for relasjonen når man har en blanding med puddel i seg,iallfall. Håndtarget kan også være fint å jobbe med, og å komme inn mellom dine bein. Da får hun positive assosiasjoner til å komme helt inn til deg, noe som er fint med tanke på for eksempel innkalling senere, og ikke minst relasjon 😊

Og raptuser overser jeg, eller jeg stopper dem med mat, bein eller lignende. Her ble det mye bedre på kort tid. 

Og mange pudler jeg kjenner reagerer på eiers stress, de blir mer stressa og får mer raptuser. Så pust med magen. Om nødvendig, gå ut og tell til ti. 

Anonymkode: 3218f...f93

[AnonymBruker]

Valper kan være fryktelig slitsomme og noen bruker bare lang tid på å lære å slappe av. Husker den alderen med skrekk selv, men hunden vår roa seg heldigvis og nå har jeg en med god avknapp innendørs. 

Regel nr 1 er alltid IKKE STRESS! Valper plukker opp på stress og sinnstemninger så lett som bare det og ut/agerer deretter... 

Gå turer etter hva valpen trenger og har behov for, ikke tenk for mye på alder og minutter. Gode snuseturer er gull verdt, så bruk tid på å rusle og snuse. 

Ikke ha for høye forventninger til valpen. Det tar tid å lære alt vi vil de skal lære. 

Angående katten er det et problem og du må regne med å bruke endel tid på å lære valpen å ikke styrte etter katten. Dessverre har valpen allerede fått smaken på denne jakten, men det vil uansett lønne seg å bruke tid på å trene på å ikke jage. Her må du frem med supergodis som frister mer enn kikket valpen får av å jage katten, tube med leverpostei, baconost whatever.. Begynn med å belønne valpen hver gang den ser på katten, det er egentlig sladretrening. Etterhvert er målet at valpen kommer for godis heller enn å jage katten. 

Anonymkode: 1e4e7...528

[Tabris]

Det er helt normalt at man mister hodet litt noen ganger. Vi mennesker er ikke perfekte, og de fleste hunder tåler det så lenge det ikke skjer for ofte og de fleste samhandlinger mellom dere er positive.

Valper har ingen "trassalder". En hund hører ikke på deg fordi du sier det. Den hører på deg hvis den er motivert til det. Motivasjon kan komme av at hunden oppnår et gode om den gjør som du sier (f.eks en godbit) eller at den unngår et ubehag om den gjør det du sier (f.eks klyp i øret hvis hunden ikke setter seg når du sier "sitt"). Sistnevnte er gammeldags oppdragelse som de fleste er på vei bort fra.

Men etterhvert som valpen blir eldre så blir den mindre avhengig av eier, mer nysgjerrig og får mer utforskertrang. Dermed kan det virke som om den "lukker ørene", men det betyr bare at valpen har en sunn utvikling hvor omgivelsene begynner å bli mer spennende. Da er det bare å ta noen steg tilbake, ikke forvente mer enn det valpen klarer å gi, og huske og belønne og belønne det man vil ha mer av (ros er som regel ikke nok, i hvert fall ikke når man konkurrerer med spennende lukter og lyder ute).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hei. Jeg merker jeg trenger noen råd. Jeg føler jeg og valpen min har kommet inn i en litt dårlig spiral, og her om dagen skjedde noe som ikke skulle skjedd i det hele tatt. Først en liten forhistorie. Vi har alltid sett at hun har mye energi, har hatt mye såkalt «zoomies» inne og vært litt vilter. Etter litt gjennomgang på valpekurset vi var på tidligere, så skjønte vi det at vi måtte hjelpe henne til å regulere seg gjennom dagen ift en balanse mellom aktivitet og hvile. Etterhvert så følte vi at vi kom inn i en god flyt på passelig aktivitet, litt mindre lek og engasjement fra vår side (dette med tanke på å roe ned inne), og rikelig med hvile. Vi prøvde også å tilpasse turer etter hennes nivå - hun er en nå 20 uker gammel cockapoo blanding, vel å merke. 

 

Vi har også prøvd å hjelpe henne til å mestre ting med positiv forsterkning som når hun piper inne i dyrebutikken at vi setter oss ned med henne og lar henne ta det i sitt tempo, eller at vi generelt roser ønsket atferd. Ofte så haster hun veldig i det hun gjør og jeg PRØVER så godt jeg kan å justere etter behov og grenser. Etter at hun ble rundt 17 uker, så begynte jeg å gå litt lengre turer med henne. Dette var KUN da antall minutter som hun er uker. Vi gikk da ofte inn igjen etterpå for hvile, mat og egen-aktivisering. Jeg har også prøvd å være flink til å gjøre lydighet, triks, mental stimuli. Vi har blant annet et puslespill vi pleier å bruke så hun kan bruke tid på + latt henne snuse ute i eget tempo. Hun har vært med på ulike aktiviteter og jeg føler hun har sett mye. Problemet er bare det at jeg ser nå at hun kanskje skulle blitt introdusert på en bedre måte. I mitt hode har jeg tenkt det at - åja nå har hun opplevd det og det, vi gjør det igjen snart, men dette var jo bra å få ned på lista. Vi har der igjen fokusert mye på hvile og ro i mellom dette. Generelt sett, så har hun vel fulgt vår hverdag - en dag kanskje litt mer å gjøre enn den andre. Samtidig føler jeg at det er dager som kanskje er litt for stille..

 

Dette var litt helheten av vår tidligere situasjon - Her kommer det som dessverre har ødelagt veldig. Vi har en katt i huset, og hun har hatt en tendens til å løpe helt villt og ukontrollert etter pus. La meg bare punktere at vi har prøvd alt: rolig tilvenning, gitt de mat ved siden av hverandre, gjøre det positivt, la pus ha sin space, prøve å lære valpen at hun ikke skal løpe etter, lære henne stopp signal, stoppe fysisk & regulere ved å ha bånd inne for å lære henne at hun ikke skal løpe etter. Ofte er situasjonen helt grei og rolig, men den kan å være VELDIG dramatisk. Vi blir ofte veldig frustert og fortvilet; da vi kun ønsker at begge skal ha det greit. Det som skjedde her om dagen var at valpen seriøst sprang etter pus mot et hjørne og hoppet henne ned, BOKSTAVELIG talt. Jeg merket at det kokte over for meg, så jeg kjeftet veldig høyt verbalt. Jeg så at valpen ble skremt, og jeg ble så utrolig lei meg etterpå. Vi har tidligere også vært litt småstrenge, fjernet henne fysisk og latt henne roe seg ned i buret hennes. Når jeg nå så at hun ble redd, så fikk jeg helt sammenbrudd, satt meg ned og begynte å gråte.. hun skjønte nok dette og kom da løpende med logrende hale for å gi meg kos. Men jeg føler tilliten nå er brutt mellom oss. Dagen før hadde jeg også vært uheldig å klippet kloen hennes for langt, og jeg føler alt bare har rast :(( 

 

føler hun ikke liker oss lengre, ikke trives og synes vi er kjedelige. Også å merke ute på turer, at hun lukker ørene mye mer, men vet ikke om dette har litt med trassalder å gjøre? Samboeren min mener jeg er overdramatisk, men jeg ønsker kun å gjøre ting bra - det å heve stemmen på hunden gjør ingenting bra, det er jeg 100% klar over. Samtidig er det vel helt menneskelig å bli sinna av og til… kanskje har hun i tillegg havnet i en liten trassalder, der hun lukker ørene helt… jeg prøver å se etter tegn på om hun faktisk liker meg… foreløpig så blir hun glad av å se meg etter jeg har vært borte, hun kommer bort til meg for å legge seg ved siden av for å for eks tygge på bein og hun oppsøker meg for å leke hvis jeg har startet leken for eks, hun slikker meg i øret ved kos og viser magen til meg når jeg koser eller hun leker.  Jeg føler bare det at hun kanskje unnviker meg også litt og er litt skeptisk… kanskje også stresset? Hun tygger ekstremt mye på tyggebeinet sitt føler jeg… hvordan kan jeg redde forholdet vårt og danne gode assosiasjoner igjen ? Og hvordan kan jeg balansere det med at hun er for seg selv og leker uten min oppmerksomhet, og tid der vi henger sammen? Hun synes det er gøy å leke, men har skjønt det at å jage etter ball og pinne også øker stresset mer. Vil ikke gjøre henne mer stresset enn jeg føler hun er.. Jeg vil jo bare være gøy å være med, men føler jeg bare er et mas egt… 

 

Vi skal melde oss på lydighetsskurs ved anledning, men ønsker gjerne noen råd herfra..

 

 

takk på forhånd 🥹

Anonymkode: 23e0e...afa

Herregud! 

Anonymkode: 938bc...040

[AnonymBruker]

Veldig mye følerier  

 

vær en tydelig og rolig eier med klare krav. Dette er nå en unghund og du må grensesette uønsket adferd. Har hun ikke lov å jage katt så korrigerer du adferden.

enkelt og greit. 
 

og ikke lek og stress opp valpen. Husk at alt du gjør er læring. Vil du ha en stresset og urolig valp så fortsetter du med ball og kasting. Det eneste du øver på er manglende impuls kontroll, jakt og urolighet.

vil du ha en skikkelig og god hund med selvtillit gjør du kravene tydelig. Gjør den feil gir man en lett korrigering, gjør den riktig så roser man. 
 

 

Anonymkode: db6b9...e74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Veldig mye følerier  

 

vær en tydelig og rolig eier med klare krav. Dette er nå en unghund og du må grensesette uønsket adferd. Har hun ikke lov å jage katt så korrigerer du adferden.

enkelt og greit. 
 

og ikke lek og stress opp valpen. Husk at alt du gjør er læring. Vil du ha en stresset og urolig valp så fortsetter du med ball og kasting. Det eneste du øver på er manglende impuls kontroll, jakt og urolighet.

vil du ha en skikkelig og god hund med selvtillit gjør du kravene tydelig. Gjør den feil gir man en lett korrigering, gjør den riktig så roser man. 
 

 

Anonymkode: db6b9...e74

Ball og lek er ikke et problem i seg selv. Lek er positivt og knytter bånd mellom eier og hund. Men, lek uten regler kan føre til en urolig valp. 

Lek med regler, derimot, kan være utmerket for impulakontroll, tålmodighet osv. Valpen lærer å stoppe og lytte selv når den er gira. Den lærer å vente med å løpe etter ballen eller plukke opp leken man nettopp kastet. Den lærer å skru seg av og på. 

Leker man på riktig måte, så kan det være utrolig positivt for å knytte bånd, for impulakontroll, av- og på knapp osv. 

Anonymkode: f57c0...16a