Endret atferd etter skolestart

[AnonymBruker]

Skolestarteren later til å trives på både skole og AKS. Det har ikke vært tilbakemeldinger fra lærer /aks om noe annet og når vi henter vil h*n alltid være lenger. Det har også vært vennebesøk og h*n har fritidsaktiviteter med mange i klasse/parallellklasse.
 

 Likevel er atferden endret. Det er mye «si i mot», og ja det blir krangling, man må diskutere alt fra hvilke klær til hvilken mat, og det har også låst seg når vi skal ut av døra.. (vil ikke ha på jakke , hvis må ha på jakke , så vil jeg ikke være med).. spiser også dårligere i form av at h*n ofte ikke orker frokost på morgenen.. dette har forsåvidt vært litt vanlig men før kunne h•n ta en skive eller knekkebrød av vane.

Lurer på om atferdsendring alltid handler om mistrivsel? I form av at h*n blir ertet eller mobbet? Eller kan det også handle om generelt overganger og kanskje litt for mye aktivitet og lite ro?

Er usikker på hvordan jeg kan gå frem . Barnet selv sier ikke så mye når jeg spør hvordan h*n har det

Anonymkode: 8574b...c58

[AnonymBruker]

Vil tro at det er vanskelig når alt blir forandret. Skolen krever jo at de er store og selvstendige,  mens mange er jo fortsatt små. Det er hardt på skolen i forhold til bhg, uten at det betyr at han blir mobbet. 

Jeg vil tro han tester grenser og prøver seg frem i trygge omgivelser. Feks det med jakken.. Tipper han ser mange store barn uten jakke og derfor prøver han og. 

Jeg ville fortsatt hatt samme grenser, men ikke vært for streng. Han prøver nok bare å finne sin plass i den nye hverdagen. Det med maten og si imot kan jo og være ting han prøver ut for å se hva som skjer.  

Anonymkode: beb2b...802

[AnonymBruker]

Er barnet 1.klassing, sånn at barnet har startet på skolen typ forrige uke?

Anonymkode: 03928...7e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skolestarteren later til å trives på både skole og AKS. Det har ikke vært tilbakemeldinger fra lærer /aks om noe annet og når vi henter vil h*n alltid være lenger. Det har også vært vennebesøk og h*n har fritidsaktiviteter med mange i klasse/parallellklasse.
 

 Likevel er atferden endret. Det er mye «si i mot», og ja det blir krangling, man må diskutere alt fra hvilke klær til hvilken mat, og det har også låst seg når vi skal ut av døra.. (vil ikke ha på jakke , hvis må ha på jakke , så vil jeg ikke være med).. spiser også dårligere i form av at h*n ofte ikke orker frokost på morgenen.. dette har forsåvidt vært litt vanlig men før kunne h•n ta en skive eller knekkebrød av vane.

Lurer på om atferdsendring alltid handler om mistrivsel? I form av at h*n blir ertet eller mobbet? Eller kan det også handle om generelt overganger og kanskje litt for mye aktivitet og lite ro?

Er usikker på hvordan jeg kan gå frem . Barnet selv sier ikke så mye når jeg spør hvordan h*n har det

Anonymkode: 8574b...c58

Nå vet ikke jeg hvor gammelt barnet er, men virker å være tidlig barndom beskrevet her. Som oftest vil det være tydligere tegn om årsaken til atferden skyldes mobbing, men man vet aldri 100% sikkert. 
Det at barnet ønsker å være lengre på skolen når du henter h*n og henger med venner på fritiden er sannsynligvis klare bevis på at personen ikke er et mobbeoffer. 
Barn kan derimot opptre slik når de ikke føler seg forstått i tilstrekkelig grad. Som en person som i voksen alder fikk diagnosen ADD (ADHD uten ytre hyperaktiviteten), kjenner jeg meg igjen i det du beskriver. Det betyr ikke at noe av dette har noe med ADD å gjøre, ikke misforstå meg. 
men dette er vanlige responser når man ikke føler seg hørt eller forstått. Barn kan være veldig gode på å skjule psykiske problemer som tvangstanker, fobier, angst, søvnproblemer og lignende enn man skulle tro. Problemet er at barn ikke forstår at det de sliter med har et navn i psykriatrien. De kjenner at de har psykisk vondt men klarer ikke kommunisere dette til deg, om du ikke virkelig lytter og stiller de rette spørsmålene. 

Anonymkode: 4042f...8ce

[AnonymBruker]

Man må følge med hele tiden. Jeg står mye å ser på hva som skjer blant barna og jeg er ikke imponert. Rundt står det mange voksene som ikke følger med. Ja det er trist, men det er sånn det har blitt for mange. Skolen er ikke lenger en arena for god læring. Syns barna har lært og sett mye fælt siden de startet. Nå viser også de nasjonale prøvene at barna våre verken kan regne eller skrive heller, så jeg må si jeg lurer på hva de egentlig skal være der for, bortsett fra barnepass. 

Anonymkode: d0cdc...0c9

[AnonymBruker]

Da min begynte å på skolen for 6 år siden. Så var det det første de lærte, at de bestemmer over seg selv. Det ble en liten utfordring hjemme. 

For det brukte min mot meg hver gang det var noe vi var uenige om. Jeg måtte forklare at det betyr ikke at hn kan gjøre akkurat som hn vil. 

Det er ikke sikkert at din har hørt det samme. Men uansett så blir barna større, de tester mer grenser. På skolen ser de eldre barn og hvordan de oppfører seg og går kledd. 

Men du må være konsekvent, det du gjør er jo for barnets beste selv om kanskje ikke barnet forstår det selv. 

Det er foreldrene som fortsatt er sjefen. 

Anonymkode: 4d985...316

[AnonymBruker]

Ja det er 1 klasse:) Er nok en stor overgang mtp selvstendighet. H*n er eldste barnet så vi har nok gjort mye for h*n.. sånn at det skal bli gjort , vi ser jo nå at aks og skolen ikke gjør noe ekstra (og sånn skal det være - barna skal bli selvstendig og det er ikke mulig å skulle gi ekstra service til 200 barn..) og mulig h*n føler på det. H*n er ellers moden og «på» for alderen. 
 

Jeg prøver å sette grenser og være konsekvent.. men når det kommer på sutrestemme og at h*n løper bort , så blir det kjefting.. og syns jo dette er så synd.. at det i det siste alltid skal være sånn. 
 

Far er mer konfliktsky, og akkurat i forhold til vår eldste så er det litt dumt.. for h*n tester grenser og bruker far som «det svakeste ledd».

 

Anonymkode: 8574b...c58

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut.  Barn kler seg litt annerledes på skolen enn i barnehagen og det er helt naturlig at han har sterkere meninger. Selvstendighet oppmuntres på skolen. Forbigående dårligere appetitt om morgenen er også helt vanlig i den store overgangen mellom barnehage og skole. 

Anonymkode: ad385...4f2

[AnonymBruker]

Første klasse? Det er en kjempeovergang! 

Min er mer sliten og lettere frustrert hjemme. Skjønner det godt jeg. Mye nytt som skjer, og det er kun andre skoleuke.

Gi han slack! 

Anonymkode: 900d6...aba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Første klasse? Det er en kjempeovergang! 

Min er mer sliten og lettere frustrert hjemme. Skjønner det godt jeg. Mye nytt som skjer, og det er kun andre skoleuke.

Gi han slack! 

Anonymkode: 900d6...aba

Ja det er sant

Er nok veldig sliten.Mye som skjer med fritidsaktiviteter, lange dager på aks . Vi tilbyr å få hentet tidligere men da sier h*n at h*n ikke ønsker det og heller vil bli hentet av den av oss som jobber lengst. Mulig h*n ikke vet sitt eget beste, mtp hvile og mer ro. Gøy å leke , men samtidig burde h*n nok hatt mer ro

Anonymkode: 8574b...c58

[Arkana]

Jeg tror ikke det nødvendigvis handler om mistrivsel, men om at han går gjennom en stor overgang. Det er nye omgivelser, mange nye folk å forholde seg til, travlere dager og større forventninger utenfra. Han er kanskje bare sliten og har derfor kortere lunte? Det kan ta litt tid for en del å finne roen på skolen. Jeg foreslår å ta deg tid til en liten samtale med ham hver dag, prate litt om skolen og livet og alt han måtte ha lyst til å snakke om og utover det så går det seg nok til etter hvert.  Pass også på at han får nok søvn og så ville jeg vært litt på tilbudssiden hva gjelder mat slik at han får i seg nok energi.

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Skolestarteren later til å trives på både skole og AKS. Det har ikke vært tilbakemeldinger fra lærer /aks om noe annet og når vi henter vil h*n alltid være lenger. Det har også vært vennebesøk og h*n har fritidsaktiviteter med mange i klasse/parallellklasse.
 

 Likevel er atferden endret. Det er mye «si i mot», og ja det blir krangling, man må diskutere alt fra hvilke klær til hvilken mat, og det har også låst seg når vi skal ut av døra.. (vil ikke ha på jakke , hvis må ha på jakke , så vil jeg ikke være med).. spiser også dårligere i form av at h*n ofte ikke orker frokost på morgenen.. dette har forsåvidt vært litt vanlig men før kunne h•n ta en skive eller knekkebrød av vane.

Lurer på om atferdsendring alltid handler om mistrivsel? I form av at h*n blir ertet eller mobbet? Eller kan det også handle om generelt overganger og kanskje litt for mye aktivitet og lite ro?

Er usikker på hvordan jeg kan gå frem . Barnet selv sier ikke så mye når jeg spør hvordan h*n har det

Anonymkode: 8574b...c58

Men kjære vene. 
Dette er ikke endret atferd, dette er en naturlig reaksjon på store forandringer i livet.

Min unge var pissesur hele første måneden med skolestart. Han trivdes, men det var en stor overgang å starte på skolen. 
Tenk selv hvor sliten du er i hodet når du starter i en ny jobb?

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja det er sant

Er nok veldig sliten.Mye som skjer med fritidsaktiviteter, lange dager på aks . Vi tilbyr å få hentet tidligere men da sier h*n at h*n ikke ønsker det og heller vil bli hentet av den av oss som jobber lengst. Mulig h*n ikke vet sitt eget beste, mtp hvile og mer ro. Gøy å leke , men samtidig burde h*n nok hatt mer ro

Anonymkode: 8574b...c58

Her er det ikke barnet som bestemmer......................... Barn på 5 år har ikke oversikt på den måten over hvilke konsekvenser det får å bli hentet senere. Dere henter tidligere fordi dere som foreldre ser at barnet trenger å hentes tidligere. 

Endret 28. august 2024 av lajlaj

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (26 minutter siden):

Her er det ikke barnet som bestemmer......................... Barn på 5 år har ikke oversikt på den måten over hvilke konsekvenser det får å bli hentet senere. Dere henter tidligere fordi dere som foreldre ser at barnet trenger å hentes tidligere. 

Godt poeng faktisk

 

ts

Anonymkode: 8574b...c58

[AnonymBruker]

lajlaj skrev (27 minutter siden):

Men kjære vene. 
Dette er ikke endret atferd, dette er en naturlig reaksjon på store forandringer i livet.

Min unge var pissesur hele første måneden med skolestart. Han trivdes, men det var en stor overgang å starte på skolen. 
Tenk selv hvor sliten du er i hodet når du starter i en ny jobb?

Det er første barnet vårt. Mulig jeg blir mer rutinert på å gjenkjenne dette når 2 barn begynner på skolen 

Anonymkode: 8574b...c58

[AnonymBruker]

Arkana skrev (28 minutter siden):

Jeg tror ikke det nødvendigvis handler om mistrivsel, men om at han går gjennom en stor overgang. Det er nye omgivelser, mange nye folk å forholde seg til, travlere dager og større forventninger utenfra. Han er kanskje bare sliten og har derfor kortere lunte? Det kan ta litt tid for en del å finne roen på skolen. Jeg foreslår å ta deg tid til en liten samtale med ham hver dag, prate litt om skolen og livet og alt han måtte ha lyst til å snakke om og utover det så går det seg nok til etter hvert.  Pass også på at han får nok søvn og så ville jeg vært litt på tilbudssiden hva gjelder mat slik at han får i seg nok energi.

Ja prøver å få til samtale , funker best ved legging. 
 

og får tilbud om yougjurt , frokostblanding til frokost , noe h*n ikke vanligvis får

Anonymkode: 8574b...c58

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja det er sant

Er nok veldig sliten.Mye som skjer med fritidsaktiviteter, lange dager på aks . Vi tilbyr å få hentet tidligere men da sier h*n at h*n ikke ønsker det og heller vil bli hentet av den av oss som jobber lengst. Mulig h*n ikke vet sitt eget beste, mtp hvile og mer ro. Gøy å leke , men samtidig burde h*n nok hatt mer ro

Anonymkode: 8574b...c58

Det må han da få bestemme selv. Konflikter skal forekomme i en familie, det er hvordan de håndteres som er viktig. Høres ut som om han har vært overbeskyttet i en boble og desperat trenger sin nyvunne frihet.   

Anonymkode: 279b6...44d

[AnonymBruker]

Du må IKKE KJEFTE. Det er som å helle bensin på et bål. Og viser seg ved enda mere trassing etterpå!!!! VÆR rolig men bestemt. 

Anonymkode: f160a...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du må IKKE KJEFTE. Det er som å helle bensin på et bål. Og viser seg ved enda mere trassing etterpå!!!! VÆR rolig men bestemt. 

Anonymkode: f160a...f3b

Snakke rolig.. da bare overdøver h*n og gjør det han vil .. det instinktive med å kjefte er å få h*n til å høre etter

Anonymkode: 8574b...c58

[KatteLatte]

Sånn blir min datter når hun er sliten. Og skolestart for førsteklassinger er kjempeslitsomt, i tillegg kommer SFO, vennebesøk og fritidsaktivitetene. Etter min mening burde ikke aktiviteter starte opp før september for å gi barna litt ro. Ikke stress med vennebesøk i ukedagene. Legg barnet minst en halvtime tidligere hver dag, og prøv å gjør ettermiddagene så rolige som mulig. Det bedrer seg når de får henta seg litt inn igjen.