Lære mer om å leve med en kvinne med ADHD

[AnonymBruker]

En annen ting som jeg synes er viktig her til deg som startet tråden:

Har du møtt en med ADHD, så har du møtt én med ADHD. Noen fellestrekk er det, samtidig som alle er unike og ADHD’en kommer til uttrykk på forskjellig måte.

Dere må sette dere sammen og prate om dette, hvordan er det for henne. Hva er det som kjennetegner hennes ADHD. Vi alle har så ulik bagasje, ulikt hvordan vi har blitt møtt av miljø, ulik personlighet. Alt dette gjør at ingen av oss er like. Så prat sammen, så får du faktisk bedre svar på det du lurer på enn å spørre andre her inne ☺️👌🏻

Anonymkode: df7de...364

[AnonymBruker]

Adhd er forskjellig og påvirker forhold forskjellig. Men jeg hadde ikke likt at en partner skulle lest seg opp og satt seg mer inn i dette enn det jeg selv har gjort. Jeg er mer enn adhd diagnosen så å skulle defineres etter dette ville jeg ikke likt. Selvsagt helt ok å ha en viss basis kunnskap om hva adhd er men det viktigste du kan gjøre er å bli kjent med henne personlig og ikke gjennom å gjøre omfattende research av adhd.

Ikke alle med adhd er impulsive men jeg er det, og det er jo ikke slik at man impulsivt blir med fremmede menn mann ser på bussen hjem osv. Men ja mange ting jeg har gjort og valg jeg har tatt er svært impulsive. Dette har aldri resultert i noe problem for min del. Alle impulsive valg har fungert i lengden så aldri opplevd dette som et problem.

Jeg fader iblandt ut. Jeg har også opplevd andre mennesker som gjør dette og du får det til å virke svært dramatisk. Å forvente at noen med adhd alltid er på er urealistisk. Jeg ser ikke helt problemet her. Selvsagt ugreit viss hun aldri får med seg noe eller zoner ut vær gang du åpnet munnen men ar hun innimellom faller ut det er rett og slett adhd og ikke akkurat verdens undergang. Jeg kjenner flere med adhd så opplever ikke selv at dette er et problem. De fleste legger merke til det ettervært selv og henter seg inn igjen.

Jeg elsker trygghet i alle relasjoner. Gode forhold, om det så er med en partner, venner, familie osv er gull vært for personer med adhd. Forutsigbarhet i relasjoner er viktig. Jeg kjenner ingen med adhd som forsvinner når et forhold er trygt. Har mann adhd er et stabilt og trygt forhold virkelig å foretrekke. Jeg som har adhd har aldri fått med meg at jeg som kvinne ned adhd forsvinner slik ut av forhold som du har lest et eller annet sted. Jeg tenker at du burde slutte med denne jakten på å definere henne gjennom diagnosen og heller gå inn i dette forholdet slik du normal sett ville gått inn i et forhold før du selv saboterer dette forholdet. Når mann blir kjent med noen over tid vil mann ettervært få en bedre forståelse av denne personen. Jeg hadde virkelig ikke klart å slappe av i et forhold hvor adhd hadde fått så mye fokus som det virker som du har viet dette.

Anonymkode: 94b91...1b3

[AnonymBruker]

Kan bare snakke for meg selv for ADHD finnes i ulike kombinasjoner og størrelser, hvis jeg kan si det.

 

Jeg kan også falle helt ut i en samtale og det er ikke med vilje. Men hvis vi har en samtale om at han var i butikken da f.eks. Han forteller at han gikk dit. Møtte Hansen og Jensen få veien. Jensen skal skilles fordi kona har vært på vift. De pratet om været og at Hansen vurderte en ny tesla. Derfor tok det lengre tid. Han skulle bare ha et brød, men de var tomme så måtte lete etter et alternativ. Han som jobbet der snakket tegnspråk og det var fult av folk. Lang kø.. Her falt jeg av når han nevnte Hansen fordi sist jeg møtte Hansen så hadde han hatt. Gikk han med hatten nå? Kan ikke spørre om det. Det blir for teit. Gul hatt.. hvem går med det liksom. Se for deg naken med hatt da. Haha!! Hva er greia med hatt? Har han flere hatter? Var det hans hatt? Har du hatt den hatten du har hatt har du hatt en hatt. Jeje.. *prøver å koble på samtalen igjen* Tom for brød? Bra du fant et alternativ da! Halve samtalen ble borte litt fordi det var uinteressant eller at jeg hadde for mye tanker i hodet eller fordi jeg ble opphengt i Hansen. Skal ikke så mye til, desverre.. 

 

Å ha adhd er slitsomt. Jeg tar ikke medisiner av personlige grunner, men i hodet er det et evig mas. Jeg kan også sitte å reperere for meg selv en ting i hodet som jeg MÅ spørre om når taleren er ferdig å snakke for å ikke glemme det. Har vært i et forhold i 20år. Vær flink til å gi hverandre litt space og gjør stas på hverandre er mitt tips. Vær tålvmodig og lær deg å sette pris på det hun er god på. Hun vil nok helst vært uten den diagnosen selv også. Jeg har masse energi, eller ingenting så ingen mellomting her.

Anonymkode: 7c5eb...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva sier damen selv da? 

Har selv adhd og både vært sammen med en som leste alt han kom over. Med han følte jeg meg veldig eksotifisert. Alt jeg gjorde, kunne han hekte på en eller annen ADHD-knagg han hadde lest om. Helt reelle naturlige reaksjoner og overveide avgjørelser ble bortforklart som impulsivitet han ikke kunne feste lit til. Følelser jeg kjente på ble jeg bedt om å vente litt med å kjenne på i tilfelle det gikk over, istedenfor å støtte meg. Han forstod aldri hvor kjipt det var at han diagnoseforklarte HELE personligheten min så det ikke var annet enn diagnose igjen. Selv mente han at dette ikke var problematisk i det hele tatt og at jeg måtte tåle at han hadde et mer rasjonelt perspektiv. Selv da jeg gjorde det slutt mente han at dette måtte være impulsivitet og at jeg ikke mente det. Aldri vært så sikker på et brudd noensinne. 

Pass deg for å gå i den fella. 

Anonymkode: 0d2ba...814

Han der er ikke bra. 

Men det er mange mennesker som har masse aggressivitet. De tar det utover andre. Vi som har adhd kan lett bli ofre fordi det er så enkelt og greit å finne noe å ta oss på. Jeg sliter masse med en kollega som er sjalu og usikker på seg selv og har hakket på meg i et år nå. Og prøver å overbevise min leder om at jeg er lost case. Leit for henne at jeg er ekstremt produktiv. 

Anonymkode: 8105b...67e

[Mann 53]

Tusen takk alle sammen for at dere deler. Startet tråden for å høre med dere der ute (etter å ha lest om ADHD på bla ADHD-foreningen sine sider). Virkelig flott at dere er så rause med delingen. Har lært masse, og viktigst er selvsagt at ingen er like og at diagnosen ikke er det viktige. Det blir ikke slik at jeg skal bruke diagnosen til å grave og forklare noe som helst med henne - eller mellom oss, men for meg er feedbacken deres viktig. 

Hun er en helt utrolig flott kvinne, og jeg håper jeg kan være god nok til å få leve resten av livet med henne. Og, så er jo selvsagt kommunikasjon mellom oss det viktigste - helt uavhengig av diagnose. Med en del forhold bak seg (korte og lengre) som ikke fungerte så er det sikkert også vanskelig å lene seg hele veien inn i frykt for å bli avvist eller at det ikke funker. Kjærligheten er ikke så enkel, og vi har begge to "bagasje" (kan godt hende at hun har en tråd her inne om meg også med tittelen "Kjekk, solid og snill mann, men for intens - hva gjør jeg?" 😆).

Så - da har vel tråden oppnådd sin hensikt - jeg avslutter å snakke om alt annet enn en diagnose. Jeg er iallefall all-in og satser alt - så får det enten bli lykke - eller bunnløs fortvilelse og kjærlighetssorg.

Endret 29. august 2024 av Mann 53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva sier damen selv da? 

Har selv adhd og både vært sammen med en som leste alt han kom over. Med han følte jeg meg veldig eksotifisert. Alt jeg gjorde, kunne han hekte på en eller annen ADHD-knagg han hadde lest om. Helt reelle naturlige reaksjoner og overveide avgjørelser ble bortforklart som impulsivitet han ikke kunne feste lit til. Følelser jeg kjente på ble jeg bedt om å vente litt med å kjenne på i tilfelle det gikk over, istedenfor å støtte meg. Han forstod aldri hvor kjipt det var at han diagnoseforklarte HELE personligheten min så det ikke var annet enn diagnose igjen. Selv mente han at dette ikke var problematisk i det hele tatt og at jeg måtte tåle at han hadde et mer rasjonelt perspektiv. Selv da jeg gjorde det slutt mente han at dette måtte være impulsivitet og at jeg ikke mente det. Aldri vært så sikker på et brudd noensinne. 

Pass deg for å gå i den fella. 

Anonymkode: 0d2ba...814

Litt annen diagnose og historie, men ellers så lett å kjenne seg igjen i ❤💔

Anonymkode: f7cc7...d66

[AnonymBruker]

Jeg ville helt ærlig aldri orket å være med noen som hadde ADHD de er altfor slitsomme

Anonymkode: 19f9c...0c1

[AnonymBruker]

Mann 53 skrev (På 29.8.2024 den 7.36):

Tusen takk alle sammen for at dere deler. Startet tråden for å høre med dere der ute (etter å ha lest om ADHD på bla ADHD-foreningen sine sider). Virkelig flott at dere er så rause med delingen. Har lært masse, og viktigst er selvsagt at ingen er like og at diagnosen ikke er det viktige. Det blir ikke slik at jeg skal bruke diagnosen til å grave og forklare noe som helst med henne - eller mellom oss, men for meg er feedbacken deres viktig. 

Hun er en helt utrolig flott kvinne, og jeg håper jeg kan være god nok til å få leve resten av livet med henne. Og, så er jo selvsagt kommunikasjon mellom oss det viktigste - helt uavhengig av diagnose. Med en del forhold bak seg (korte og lengre) som ikke fungerte så er det sikkert også vanskelig å lene seg hele veien inn i frykt for å bli avvist eller at det ikke funker. Kjærligheten er ikke så enkel, og vi har begge to "bagasje" (kan godt hende at hun har en tråd her inne om meg også med tittelen "Kjekk, solid og snill mann, men for intens - hva gjør jeg?" 😆).

Så - da har vel tråden oppnådd sin hensikt - jeg avslutter å snakke om alt annet enn en diagnose. Jeg er iallefall all-in og satser alt - så får det enten bli lykke - eller bunnløs fortvilelse og kjærlighetssorg.

Alltid vær 100 % ærlig, oppriktig, troverdig og stødig!! Da når du langt i et forhold med en med adhd, ferdig snakket. 

Anonymkode: 1205b...536