Mitt livs kjærlighet, bare å glemme?

[MilaNO]

Hei,

Hva hadde dere gjort i min situasjon?

Jeg datet en fyr for over 10år siden og måtte gjøre det slutt pga familien ikke ville jeg skulle ha en etnisk norsk kjæreste.

Var ung den gangen og følte meg tvunget til å ta det valget da faren min kom med trusler at jeg ikke ville få se familien min mer da. Jeg hadde det ikke bra psykisk og og det ble for mye press så det endte opp med at jeg gjorde det slutt.

Han ble selvfølgelig helt ødelagt og veldig lei seg. Han tok det veldig tungt da han var ekstremt glad i meg. Det ble selvfølgelig jeg også men følte at jeg ikke hadde noe annet valg den tiden, hadde det vært nå så hadde jeg håndtert det på en helt annen måte.

Men jeg klarer ikke å glemme han. Han er det beste som har skjedd meg og jeg savner han så mye, har ikke klart å investere i et annet forhold heller de 10 årene fordi jeg har tenkt på han og derfor har de andre forholdene gått til helvete.

Har skrevet litt til hverandre i løpet av de 10 årene men veldig lite. Når det ble slutt så flyttet han langt vekk, typ 16timer unna.

Nå så jeg også at han har giftet seg og det er så utrolig tungt. Men jeg elsker han så høyt at jeg vil bare at han skal ha det bra selvom det ikke er med meg.

Men jeg føler ikke at jeg kommer meg noe videre før jeg har skrevet til han og forklarer hvorfor det ble som det ble og at jeg angrer meg, men kanskje det ikke er noe vits? Men jeg føler det er så mye usagt. Men samtidig så vil jeg ikke ødelegge noe for han.

Hva er eventuelt sjansen for at han i det heletatt bryr seg om det jeg skriver?

  💔

 

 

 

 

 

 

Endret 27. august 2024 av MilaNO

[AnonymBruker]

Du lever på minnene, mye kan ha forandret seg siden den gang.

Nå har han familie, og du må tenke på den nye dama i livet hans, og at det ikke er bra om du kommer mellom dem. Kanskje de har barn også?

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, du kunne jo ha skrevet til ham, eller bedt om at dere møttes, men jeg er redd at det ikke kommer noe godt ut av det så lenge etterpå. Det hadde vært noe annet om han var single, nå har han kone.

Anonymkode: ab687...a66

[miSs.]

Skjønner..Men, 10 år er lenge og han har nå kommet seg videre. Da er det ingen vits i å ripe opp i gamle sår, kanskje best å prøve å glemme han å komme seg videre for deg også? Mye usagt, og mye du sikkert kunne gjort annerledes..Men den gangen ble det sånn pga press fra familie. Jeg vet veldig godt hvordan det er å måtte velge en side, ingen lett valg å ta. La han være, og som sagt..Prøv å komme deg videre du også. Ønsker deg alt godt❤️

[TomSawyer]

MilaNO skrev (22 minutter siden):

Hei,

Hva hadde dere gjort i min situasjon?

Jeg datet en fyr for over 10år siden og måtte gjøre det slutt pga familien ikke ville jeg skulle ha en etnisk norsk kjæreste.

Var ung den gangen og følte meg tvunget til å ta det valget da faren min kom med trusler at jeg ikke ville få se familien min mer da. Jeg hadde det ikke bra psykisk og og det ble for mye press så det endte opp med at jeg gjorde det slutt.

Han ble selvfølgelig helt ødelagt og veldig lei seg. Han tok det veldig tungt da han var ekstremt glad i meg. Det ble selvfølgelig jeg også men følte at jeg ikke hadde noe annet valg den tiden, hadde det vært nå så hadde jeg håndtert det på en helt annen måte.

Men jeg klarer ikke å glemme han. Han er det beste som har skjedd meg og jeg savner han så mye, har ikke klart å investere i et annet forhold heller de 10 årene fordi jeg har tenkt på han og derfor har de andre forholdene gått til helvete.

Har skrevet litt til hverandre i løpet av de 10 årene men veldig lite. Når det ble slutt så flyttet han langt vekk, typ 16timer unna.

Nå så jeg også at han har giftet seg og det er så utrolig tungt. Men jeg elsker han så høyt at jeg vil bare at han skal ha det bra selvom det ikke er med meg.

Men jeg føler ikke at jeg kommer meg noe videre før jeg har skrevet til han og forklarer hvorfor det ble som det ble og at jeg angrer meg, men kanskje det ikke er noe vits? Men jeg føler det er så mye usagt. Men samtidig så vil jeg ikke ødelegge noe for han.

Hva er eventuelt sjansen for at han i det heletatt bryr seg om det jeg skriver?

  💔

 

 

 

 

 

 

Han bryr seg..skriv du.

[miSs.]

TomSawyer skrev (5 minutter siden):

Han bryr seg..skriv du.

Han bryr seg sikkert, men fyren har jo gifta seg nå. Hva er vitsen med at en ungdomskjæreste prøver å komme på banen igjen?

[AnonymBruker]

MilaNO skrev (33 minutter siden):

Hei,

Hva hadde dere gjort i min situasjon?

Jeg datet en fyr for over 10år siden og måtte gjøre det slutt pga familien ikke ville jeg skulle ha en etnisk norsk kjæreste.

Var ung den gangen og følte meg tvunget til å ta det valget da faren min kom med trusler at jeg ikke ville få se familien min mer da. Jeg hadde det ikke bra psykisk og og det ble for mye press så det endte opp med at jeg gjorde det slutt.

Han ble selvfølgelig helt ødelagt og veldig lei seg. Han tok det veldig tungt da han var ekstremt glad i meg. Det ble selvfølgelig jeg også men følte at jeg ikke hadde noe annet valg den tiden, hadde det vært nå så hadde jeg håndtert det på en helt annen måte.

Men jeg klarer ikke å glemme han. Han er det beste som har skjedd meg og jeg savner han så mye, har ikke klart å investere i et annet forhold heller de 10 årene fordi jeg har tenkt på han og derfor har de andre forholdene gått til helvete.

Har skrevet litt til hverandre i løpet av de 10 årene men veldig lite. Når det ble slutt så flyttet han langt vekk, typ 16timer unna.

Nå så jeg også at han har giftet seg og det er så utrolig tungt. Men jeg elsker han så høyt at jeg vil bare at han skal ha det bra selvom det ikke er med meg.

Men jeg føler ikke at jeg kommer meg noe videre før jeg har skrevet til han og forklarer hvorfor det ble som det ble og at jeg angrer meg, men kanskje det ikke er noe vits? Men jeg føler det er så mye usagt. Men samtidig så vil jeg ikke ødelegge noe for han.

Hva er eventuelt sjansen for at han i det heletatt bryr seg om det jeg skriver?

  💔

 

 

 

 

 

 

Hvis du var mor, ville du noen gang truet ditt eget barn til å gjøre dette? Handler dette om relegion? Kultur? Eller bare fremmedhat? Du fortjener verdens størte unnskyldning uansett. Tenker du det er greit selv å bli truet ut av et forhold med «din livs kjærlighet» av din egen far?

Dette er ikke ekte kjærlighet og en hver mentalt frisk forelder ville kalt dette galskap. Ikke ha noe uoppsakt hvis du føler en trengsel for å snakke med exen. Man angrer aldri på det man gjorde 10 år senere, men du glemmer aldri det du ikke gjore. Det følger meg det resten av livet. 

Anonymkode: 07ae8...f77

[AnonymBruker]

TomSawyer skrev (19 minutter siden):

Han bryr seg..skriv du.

Hva med konen hans?

Det er flere mennesker med i denne historien, og kanskje det er greit å komme seg videre i stedet for å bryte opp en familie.

 

Anonymkode: ab687...a66

[kommodevaran]

Det er mange tilfeller i livet hvor man bare må akseptere at det ikke ble en ordentlig avslutning, at ikke alle spørsmål ble besvart, og gå videre.

Siden fyren nå er gift, syns jeg du skal la være. Han har gått videre i livet og funnet kjærligheten. Han er sannsynligvis lykkelig nå, og det har du ingen rett i å rote med. Andre folks forhold holder man seg uansett langt unna.

Skriv gjerne et brev som du aldri sender. Så får du tankene ut av hodet og ned på papiret. Og så slår du en strek over det hele, og tillater deg ikke å tenke mer på det. Det kommer uansett ikke til å føre noe godt med deg. Han er ferdig med det som har skjedd. Det er det på tide at du også blir.

[miSs.]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvis du var mor, ville du noen gang truet ditt eget barn til å gjøre dette? Handler dette om relegion? Kultur? Eller bare fremmedhat? Du fortjener verdens størte unnskyldning uansett. Tenker du det er greit selv å bli truet ut av et forhold med «din livs kjærlighet» av din egen far?

Dette er ikke ekte kjærlighet og en hver mentalt frisk forelder ville kalt dette galskap. Ikke ha noe uoppsakt hvis du føler en trengsel for å snakke med exen. Man angrer aldri på det man gjorde 10 år senere, men du glemmer aldri det du ikke gjore. Det følger meg det resten av livet. 

Anonymkode: 07ae8...f77

Lett å si når du ikke kjenner til bakgrunn av menneskene som er nevnt i denne historien, og jo det er nok av foreldre som nekter sitt eget barn å være sammen med den man er forelsket i. Hardt å høre, men dessverre sant.

[AnonymBruker]

Fikk dere vært samboere?

Fikk dere delt økonomi, husarbeid. 

Fikk dere delt sykdom, fikk dere kranglet?

Eller møttes dere unge og nyforelska uten noe ansvar?

Husk at det godt kunne tenkes at forholdet ikke hadde vart.

Det er skummelt å sette ett menneske på en pidestall i 10 år.

Anonymkode: 70abe...065

[AnonymBruker]

En ting er nå denne ekskjæresten. Han vet jo at du var i et dilemma og valgte ham vekk, å skrive det til ham forandrer ingenting. 

Men hva med forholdet til familien som ville diktere alt du skal gjøre? Som har truet deg,?

Anonymkode: dec16...82e

[AnonymBruker]

Skriv du. Han tenker nok mye på deg og.

Anonymkode: 03672...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Skriv du. Han tenker nok mye på deg og.

Anonymkode: 03672...04c

Han er nygift og har helt andre enn eksen å tenke på.

Egoistisk og dårlig gjort å dra fram fortiden på den måten. 

Anonymkode: e454b...b83

[AnonymBruker]

Jeg synes man holder seg unna, og lar ham leve sitt liv. Jeg synes det er egoistisk å ta kontakt nå. Å bli avvist av din familie fordi han er norsk er kanskje et svik han ikke ønsker å bli minnet om. Dette har vi opplevd i min familie også, med et av barna våre, og ingen ønsker det mennesket inn i livene våre igjen etter å ha såret hen så dypt. 

Anonymkode: 639de...d36

[AnonymBruker]

Du gjorde en feil for 10 år siden, ta følgene av det og la ham leve sitt nye liv uten innblanding fra deg. Det vil være egoistisk av deg å ta kontakt.

Anonymkode: 24405...7b5

[AnonymBruker]

MilaNO skrev (5 timer siden):

Jeg datet en fyr for over 10år siden og måtte gjøre det slutt pga familien ikke ville jeg skulle ha en etnisk norsk kjæreste.

 

Jeg vill heller brukt kreftene på å ta et oppgjør med din rasistiske familie.

Anonymkode: 24405...7b5

[MilaNO]

TS her.

Tusen takk for svar❤️

Har bestemt meg for å ikke ta kontakt men skrive et brev som jeg aldri sender. 

Kanskje en gang i fremtiden hvis han blir singel…

Ang det oppgjøret med familien har jeg tatt og har ikke kontakt med faren min og nei jeg ville aldri diktert hva min datter skal gjøre og hvem hun skal være med.

Er ikke først nå jeg har tenkt det med å ta kontakt, har tenkt det ofte gjennom de 10 årene men nå som han er gift så føler jeg at han har det bra og det er det viktigste for meg nå. Da har han kommet over det.

Jeg må bare leve med sorgen og håpe på at  jeg en dag møter en som får meg til å glemme de minnene…

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikk dere vært samboere?

Fikk dere delt økonomi, husarbeid. 

Fikk dere delt sykdom, fikk dere kranglet?

Eller møttes dere unge og nyforelska uten noe ansvar?

Husk at det godt kunne tenkes at forholdet ikke hadde vart.

Det er skummelt å sette ett menneske på en pidestall i 10 år.

Anonymkode: 70abe...065

Synest det var en god vinkling her. Dessuten så er 10 år lenge og han har åpenbart funnet kjærligheten i en ny kvinne. Har du vært i andre forhold ts?

Anonymkode: 669e0...695

[MilaNO]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synest det var en god vinkling her. Dessuten så er 10 år lenge og han har åpenbart funnet kjærligheten i en ny kvinne. Har du vært i andre forhold ts?

Anonymkode: 669e0...695

Ja jeg har det, men det har ikke fungert.

Har sammenlignet han med alle og har ikke følt jeg har elsket de på samme måte..

[MilaNO]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikk dere vært samboere?

Fikk dere delt økonomi, husarbeid. 

Fikk dere delt sykdom, fikk dere kranglet?

Eller møttes dere unge og nyforelska uten noe ansvar?

Husk at det godt kunne tenkes at forholdet ikke hadde vart.

Det er skummelt å sette ett menneske på en pidestall i 10 år.

Anonymkode: 70abe...065

Nei, vi fikk ikke bodd sammen og alle disse tingene der.

Ja det kan tenkes, men skulle uansett ønske at jeg kunne opplevd og erfart de tingene med han. Når det blir sånn som dette så sitter man igjen med masse gode minner og det blir så vanskelig å komme seg videre fordi man alltid tenker hva og hvis..