Ville dere fortalt barn om selvmord i familien eller kun sagt at de var død?

[AnonymBruker]

Har hatt mye selvmord i familien, flere av nær familie har prøvd. For 2 år siden tok min søster livet sitt, barna mine var da 1 og 2 år. Nå begynner største å spørre om henne, da jeg ofte ser på bilder slik at hun ikke blir glemt og de vet at det er deres tante. 
 

Burde jeg forklare senere hva som har skjedd, at hun har tatt livet sitt, eller si at hun eksempel ble veldig syk?

Helt fra jeg var barn har min mor fortalt om sin mor som også tok livet sitt. Jeg er redd for at alt snakket om dette fører til mer tanker om selvmord. Redd barna blir å tenke at dette er en «løsning» om ting er vanskelig. Råd eller flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 1d866...f0f

[AnonymBruker]

Synes det er en veldig vanskelig situasjon. Og jeg vet rett og slett ikke hva jeg hadde gjort. Jeg tror ikke at det smitter på den måten at de tenker at det er en mulig løsning, men er jo mulig. Det jeg derimot tenker er at kanskje det er for vanskelig å ha de emosjonelle evnene til å fatte hvordan noen gjør det mot seg selv, at det er veldig vanskelig å ta inn når de er så små. 

Hvis det var mine barn tror jeg at jeg ville sagt at hun var veldig syk og døde av sykdommen. Og så når de var litt eldre delt litt mer. 

Da jeg var 4 år var jeg kognitivt for sterk for alderen, voksne oppfattet meg som eldre enn jeg var, jeg var svært intelligent, emosjonelt derimot var jeg veldig redd, og dette ble for meg en veldig dårlig kombo siden jeg spurte og grov om ting, og fikk svar, om jeg ikke hadde kapasitet til å tåle emosjonelt. 

Veldig leit å høre om din søster. ❤️ 

Anonymkode: a42fd...5c5

[AnonymBruker]

Aldersadvekat. På alderen de er nå ville jeg ha sagt at hun var veldig syk og døde av sykdommen. Men åpnet mer om årsak hvor eldre de ble, og forstår hva selvmord innebærer. Jeg tror nok det å snakke OM selvmord, redder flere liv enn det å tie om det. Men det spørs hvor sårbare de er. Hvis de i utgangspunktet er robuste, tror jeg det skal gå fint. Men det baserer seg på at de lærer seg å regulere og snakke om følelser, håndtere vanskelige situasjoner osv.

Jeg har selv mistet en bror i selvmord, og har både tenkt og tenker ofte at det er en løsning. Om det er en reell årsak vet jeg ikke, for jeg har slitt med selvmordstanker i hele ungdomsårene. Men da jeg mistet min bror ønsket jeg å følge etter. Er 5 år siden nå, og jeg er i slutten av 20-årene.

Klem til deg❤️

Anonymkode: 35e47...3e2

[AnonymBruker]

Jeg var vel rundt 8-9 år gammel da bestemoren min fortalte at broren hennes og en nevø, hadde tatt selvmord. Da jeg ble eldre så var jeg veldig takknemlig for at hun delte sannheten, ettersom at jeg da ble mer bevisst på «svakheter» i familien, da jeg selv slet med depresjon. 

Anonymkode: ef94d...2e9

[AnonymBruker]

Ikke før barna har blitt myndig

Anonymkode: 1bf1f...cf0

[AnonymBruker]

Da min bror tok livet sitt for noen år siden og etterlot seg flere små barn, var rådet fra kriseteamet å si sannheten. Yngste barnet var baby og eldste var vel rundt 8 år da. Dette ble formidlet som at han var syk i tankene sine. Så snakket mor med barna om det på en aldersadekvat måte. 

Anonymkode: 8bad9...215

[Fighter83]

Det skader ikke barn å snakke med dem om selvmord! Men man må tilpasse informasjonen man gir barna og NÅR man gir dem. Beste er å kunne få mulighet til å ta tak i spørsmål som kommer i ettertid så vær obs ang dette. 

Ellers så kan man sjekke ut disse linkene for å føle seg tryggere på dette. Selv føler jeg den siste linken fra RTVS er noe dårlig på å greie ut om temaet og nevner flere ting som er blitt sinnsykt mye bedre fulgt opp de siste årene men de nevner flere viktige og bra ting selvfølgelig(ellers så hadde jeg ikke gitt fra meg linken).

https://vfb.no/rad-og-tips/arkiv/hvordan-snakke-med-barn-om-selvmord/

 

https://www.snakkomselvmord.no/barn-som-parorende/

 

Endret 28. august 2024 av Fighter83

[Hensatt]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ikke før barna har blitt myndig

Anonymkode: 1bf1f...cf0

Så du vil lyve for barna i 18 år, mens alle rundt de vet sannheten?

[Meowmere]

Det går an å si at personen var veldig syk, og heller si hele sannheten når de blir eldre. Å si at personen var syke er ikke å lyve. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har hatt mye selvmord i familien, flere av nær familie har prøvd. For 2 år siden tok min søster livet sitt, barna mine var da 1 og 2 år. Nå begynner største å spørre om henne, da jeg ofte ser på bilder slik at hun ikke blir glemt og de vet at det er deres tante. 
 

Burde jeg forklare senere hva som har skjedd, at hun har tatt livet sitt, eller si at hun eksempel ble veldig syk?

Helt fra jeg var barn har min mor fortalt om sin mor som også tok livet sitt. Jeg er redd for at alt snakket om dette fører til mer tanker om selvmord. Redd barna blir å tenke at dette er en «løsning» om ting er vanskelig. Råd eller flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 1d866...f0f

Jeg hadde bare sagt sagt at hun er dø. Ingen vits å tynge små barn ned slikt. Hun var jo og syk på en måte... var sikkert depresjon eller noe. Men nei, jeg synes ikke at så små barn trenger å vite alt

Anonymkode: 7bcba...b19

[AnonymBruker]

Det er vist i forskning at dersom det er mye skriving om selvmord i avisene - blir det flere selvmord. Barn trenger ikke å vite slike detaljer på lenge. 

Anonymkode: fde2e...3a1

[AnonymBruker]

Vi har sagt til barna på 6 og 3 år at deres farfar var veldig syk inne i hodet sitt og at det er derfor han døde tidlig. Har ikke fortalt hvordan han døde.

Spesielt eldste er veldig opptatt av døden for tiden og kan ligge lenge og gruble på om noen han er glade i kan dø snart, så vi holder oss til å fortelle at de aller fleste dør når de er gamle, men at det er noen som blir syke eller dør i ulykker (men at det ikke kommer til å skje oss, jeg ser ingen grunn til å kjøre full realisme her på samme måte som jeg «garanterer» at det ikke blir krig i Norge noen gang igjen (veldig opptatt av 2.verdenskrig plutselig)).

 

 

 

Anonymkode: b433f...64a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da min bror tok livet sitt for noen år siden og etterlot seg flere små barn, var rådet fra kriseteamet å si sannheten. Yngste barnet var baby og eldste var vel rundt 8 år da. Dette ble formidlet som at han var syk i tankene sine. Så snakket mor med barna om det på en aldersadekvat måte. 

Anonymkode: 8bad9...215

Det er noe annet når barna opplever at en av deres nærmeste dør.

[AnonymBruker]

Det er antakelig litt tidlig å forklare hva selvmord er for barn under 8-9 år. Noen barn kan bli veldig redde for at det skal skje med foreldrene, eller dem selv. Samtidig viktig å ikke lyve, det er ille for barn å skjønne at de har blitt lurt. Så jeg tror det er best å si at de døde, og kort om hva det betyr å være død, og betrygge dem samtidig at det vanligvis skjer når vi er blitt veldig gamle. Har opplevd selvmord i nær familie og å fortelle det til barnet mitt er det verst jeg har måttet gjøre noen gang.

Anonymkode: fa165...7a8

[Brunello]

Hensatt skrev (7 timer siden):

Så du vil lyve for barna i 18 år, mens alle rundt de vet sannheten?

Har det så fryktelig mye å si? Det vil være en person som ikke har vært i barnas liv. De vil neppe spørre etter henne i særlig stor grad.

[AnonymBruker]

Har skjedd 2 selvmord i barnas familie når de var små. Nå er de tenåringer og de vet fortsatt ikke hva dødsårsaken var. Vi fortalte at de var syke den gangen. Ingen poeng å plage unger unødvendig. 

Anonymkode: ef695...deb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har hatt mye selvmord i familien, flere av nær familie har prøvd. For 2 år siden tok min søster livet sitt, barna mine var da 1 og 2 år. Nå begynner største å spørre om henne, da jeg ofte ser på bilder slik at hun ikke blir glemt og de vet at det er deres tante. 
 

Burde jeg forklare senere hva som har skjedd, at hun har tatt livet sitt, eller si at hun eksempel ble veldig syk?

Helt fra jeg var barn har min mor fortalt om sin mor som også tok livet sitt. Jeg er redd for at alt snakket om dette fører til mer tanker om selvmord. Redd barna blir å tenke at dette er en «løsning» om ting er vanskelig. Råd eller flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 1d866...f0f

For tidlig for en 4 åring og forstå hva selvmord er. 

Ville absolutt 100% fortalt dem om det på et senere stadie i livet hvis de spør eller det kommer opp, men ikke til en 4 åring. 

Hva informasjon barn får må være alderstilpasset. For en 4 åring er døden generelt ganske abstrakt og uvirkelig. 

Åpenhet fører ikke til mer selvmord. Åpenhet fører til kunnskap, kunnskap fører til trygghet. 

Anonymkode: ad75f...425

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har hatt mye selvmord i familien, flere av nær familie har prøvd. For 2 år siden tok min søster livet sitt, barna mine var da 1 og 2 år. Nå begynner største å spørre om henne, da jeg ofte ser på bilder slik at hun ikke blir glemt og de vet at det er deres tante. 
 

Burde jeg forklare senere hva som har skjedd, at hun har tatt livet sitt, eller si at hun eksempel ble veldig syk?

Helt fra jeg var barn har min mor fortalt om sin mor som også tok livet sitt. Jeg er redd for at alt snakket om dette fører til mer tanker om selvmord. Redd barna blir å tenke at dette er en «løsning» om ting er vanskelig. Råd eller flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 1d866...f0f

Kondolerer så mye med søster ❤️ 

Hemmelighold skaper utrygghet og en fantasi som løper løpsk.  

Barn skjønner når noe holdes tilbake.

Jeg ville sagt at " tante hadde en sykdom som gjorde at hun ble veldig lei seg. Av og til kan man bli så lei seg at man ikke klarer å tenke at man gjør noe bra og bare vil sove. Tante ble så syk, og døde fordi hun ikke orket å leve. Dette er ikke noe som smitter eller noe som skjer ofte. Det tante glemte var at det var mange som kunne hjelpe henne, Og sånn som du lærer at du skal gå til meg (mamma) eller en annen voksen når ting er vanskelig, det lærte ikke tante da hun var barn" 

Før du er kommet halvveis i fortellingen, kommer barna dine til å forlate temaet, med å f.eks snakke om Roger som puttet bleia full av småstein, og le hjertelig av det. Og det er helt greit.

Følg barnet i det den er i og ikke tving på historien om søster fordi du har behov for å minnes henne. 

[AnonymBruker]

Være ærlig med barn, men tilpasset til alder. 
Det er sant at selvmord "smitter" når avisene skriver om hvordan selvmordet ble utført. De menneskene som da følger etter er jo allerede veldig syke, de fikk da en ide om hvordan man kan gjøre det. Skrive om selvmord, psykiskhelse, pårørende osv er vel ikke forsket på at det smitter. Åpenhet om psykiskhelse, selvmord vil forebygge. 
Spesielt i familier med opphopning av selvmord, det er ofte en psykisk sykdom som er arvelig og det er viktig å vite slik at man kan søke hjelp. 
 

Anonymkode: 1c1ed...eca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har hatt mye selvmord i familien, flere av nær familie har prøvd. For 2 år siden tok min søster livet sitt, barna mine var da 1 og 2 år. Nå begynner største å spørre om henne, da jeg ofte ser på bilder slik at hun ikke blir glemt og de vet at det er deres tante. 
 

Burde jeg forklare senere hva som har skjedd, at hun har tatt livet sitt, eller si at hun eksempel ble veldig syk?

Helt fra jeg var barn har min mor fortalt om sin mor som også tok livet sitt. Jeg er redd for at alt snakket om dette fører til mer tanker om selvmord. Redd barna blir å tenke at dette er en «løsning» om ting er vanskelig. Råd eller flere som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: 1d866...f0f

Hun var syk om hun tok selvmord. 

Anonymkode: 0cd05...75e