Medisin - er jeg for gammel?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er kvinne, 34 år gammel, singel. Har ingen barn (skal ikke ha). Har noe studielån fra tidligere utdanning (har en helsefaglig bachelor fra før av).  Har vel 4 år igjen hos Lånekassen. Jeg er ganske sikker på at jeg vil jobbe innen helse. Tok opp fag forrige skoleår for å komme inn på paramedisin. Kom inn, og har nettopp begynt (studerer uten lån). Føler ikke at jeg har valgt feil, det er veldig spennende. Men jeg har en gnagende følelse at det egentlig er medisin jeg vil gå. Jeg vil gå dypere inn i faget enn vi gjør på paramedisin. Samtidig er jeg veldig interessert i akuttmedisin, men det kan man jo jobbe med som lege også. Jeg har tenkt på å bli lege siden etter vgs, men aldri hatt "guts" til å gå for det. Har alltid tenkt at jeg ikke kommer til å klare å ta opp så mange fag og få gode karakterer. Gjorde det ikke så bra på vgs, da var jeg ung og dum.

Jeg har for øyeblikket 60 studiepoeng, men må ta opp kjemi 1, 2, R1 og fysikk 1 (har fysikk fra realfagskurs på universitet, vurderte ingeniør en stund, der fikk jeg B, er det noe som kan telle?). Og selv med bare 6ere i realfagene vil jeg fortsatt ikke ha høyt nok snitt. Vurderer å ta biologi 1 dette semesteret ved siden av fagene på universitetet. Men neste semester er det praksis i nesten hele mai, så da er det jo risky å melde seg opp til eksamen.

Jeg føler jeg må fullføre i hvert fall første året nå, og teste ut praksis i ambulanse. Kanskje elsker jeg det? Kanskje den gnagende følelsen forsvinner? I 2027 forsvinner jo også alderspoengene, da må jeg kanskje ha 6er I absolutt alt for å komme inn?!

Klarer liksom ikke helt å gi slipp på tanken. Jeg vet at legeyrket er vanvittig tøft. Skulle jeg begynt i høst 2027/vår 2028 (med forbehold om at jeg har klart å ta opp så mange eksamener til da), vil jeg være 37/38. 44 år når jeg starter LIS1, evt. spesialisering nærmere 50? Usikker på om det blir verdt det, men kjipt å kjenne på at det er en jobb jeg tror jeg hadde passet godt til og vært god i. Vi har anatomi og fysiologi i høst, og jeg elsker virkelig det faget.  Jeg syns det er kjipt vi ikke skal mer i dybden.

Ja, tenker litt høyt her. Noen som har tatt steget? Var det verdt det? Eller er jeg for gammel?

Det spiller ingen rolle om jeg må flytte på meg for både studie og LIS1.

Anonymkode: 11c98...614

[AnonymBruker]

Har ikke gått medisin

Gå for det 😊 Livet er hva vi gjør det til, å det er trist om du ikke skal kjenne mer på flammen som er tent i deg. 

Anonymkode: 8e33a...c5a

[AnonymBruker]

Hmm... Jeg tenker ikke at du er for gammel, selv om de fleste jo vil være yngre. Og kommer du inn vil du sannsynligvis ikke angre på å bli lege:)

Men er/blir karakterene dine bra nok? Eller er det sånn at du må slite for å få høyt nok snitt når du tar opp fag?

Og husk at å jobbe som paramedisiner eller sykepleier er noe helt annet enn å jobbe som lege. 

Anonymkode: 8d173...af8

[AnonymBruker]

Fortsett på det du har begynt på. Jeg ville gå medisin. Tok opp fag for å komme inn. Jeg endte med å søke på og få en helt annen type jobb. Har blitt flink på mitt fagfelt og tar nå en master ved siden av jobb. Har god lønn og veldig gode betingelser ellers ift fleksitid, mye frihet, fine reiser og et trygt og godt arbeidsmiljø. Har venner som er leger som ikke tjener noe særlig mer enn meg, som har mye mer press og dårligere arbeidsvilkår. 

Anonymkode: d7f1c...3d1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hmm... Jeg tenker ikke at du er for gammel, selv om de fleste jo vil være yngre. Og kommer du inn vil du sannsynligvis ikke angre på å bli lege:)

Men er/blir karakterene dine bra nok? Eller er det sånn at du må slite for å få høyt nok snitt når du tar opp fag?

Og husk at å jobbe som paramedisiner eller sykepleier er noe helt annet enn å jobbe som lege. 

Anonymkode: 8d173...af8

Ganske sikker på at jeg skal klare 6 i kjemi 1, biologi 1 og fysikk 1 (fikk f.eks. B på skriftlig fysikk eksamen på et realfagskurs jeg tok da jeg vurderte ingeniørstudier). R1 skal jeg nok klare 5, men kjemi 2 tror jeg 6eren henger litt høyt på den skriftlige delen altså. 

Veldig klar over at legejobben er noe helt annet ja. Litt av grunnen til at jeg vurderer det.

 

Anonymkode: 11c98...614

[AnonymBruker]

Du har ikke så mye å tape på å prøve?😊 Koster litt å ta det som.privatist, men er vel ikke store summer.

Anonymkode: 8d173...af8

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel, legeyrket er jo også et yrke der det gjerne er en fordel å være litt eldre. Siden du ikke har partner og barn, har du heller ingen du må ta hensyn til der. 

Ta opp fag og prøv å søke?

 

Anonymkode: 91784...55d

[Stormur]

Kjør på. Arbeidslivet er langt. Ein treng legar med livserfaring.

[AnonymBruker]

Enda en middelaldrende kvinne som "drømmer" om å studere medisin. Man trenger ikke akkurat bli lege for å lese medisinsk litteratur, vet du.

Anonymkode: d6345...ef7

[Majer]

Bare å studere det. Jeg har studert i langt flere år enn det, men hadde jeg vært 20 år om igjen hadde jeg heller lært ting på egenhånd enn å studere. Vi har bøker og nettvideoer. Så personlig hadde jeg aldri giddet å starte på et 6 årig studie igjen- særlig ikke når man ikke engang får lov til å korte ned tiden, ta det på deltid etc. Jeg bruker ikke 6 år til av livet mitt på et diplom jeg kan lage noe lignende av i photoshop på en time. Men jeg er ikke deg.

Dersom du vil studere medisin så gjør du det. Men anbefaler deg å finne ut hvilken spesialisering du brenner for før du begynner. Da er det lettere å få den riktige motivasjonen.

Endret 27. august 2024 av Majer

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt paramedisin en ærlig sjanse, for seks år er lenge, du må ta opp mange fag, og legeyrket er tøft. Du vil nok ha en bedre work-life-balance med paramedisin. Tenker du anestesilege, da eller? Det er tøft. 

Anonymkode: 13ad9...fe6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei! Jeg er kvinne, 34 år gammel, singel. Har ingen barn (skal ikke ha). Har noe studielån fra tidligere utdanning (har en helsefaglig bachelor fra før av).  Har vel 4 år igjen hos Lånekassen. Jeg er ganske sikker på at jeg vil jobbe innen helse. Tok opp fag forrige skoleår for å komme inn på paramedisin. Kom inn, og har nettopp begynt (studerer uten lån). Føler ikke at jeg har valgt feil, det er veldig spennende. Men jeg har en gnagende følelse at det egentlig er medisin jeg vil gå. Jeg vil gå dypere inn i faget enn vi gjør på paramedisin. Samtidig er jeg veldig interessert i akuttmedisin, men det kan man jo jobbe med som lege også. Jeg har tenkt på å bli lege siden etter vgs, men aldri hatt "guts" til å gå for det. Har alltid tenkt at jeg ikke kommer til å klare å ta opp så mange fag og få gode karakterer. Gjorde det ikke så bra på vgs, da var jeg ung og dum.

Jeg har for øyeblikket 60 studiepoeng, men må ta opp kjemi 1, 2, R1 og fysikk 1 (har fysikk fra realfagskurs på universitet, vurderte ingeniør en stund, der fikk jeg B, er det noe som kan telle?). Og selv med bare 6ere i realfagene vil jeg fortsatt ikke ha høyt nok snitt. Vurderer å ta biologi 1 dette semesteret ved siden av fagene på universitetet. Men neste semester er det praksis i nesten hele mai, så da er det jo risky å melde seg opp til eksamen.

Jeg føler jeg må fullføre i hvert fall første året nå, og teste ut praksis i ambulanse. Kanskje elsker jeg det? Kanskje den gnagende følelsen forsvinner? I 2027 forsvinner jo også alderspoengene, da må jeg kanskje ha 6er I absolutt alt for å komme inn?!

Klarer liksom ikke helt å gi slipp på tanken. Jeg vet at legeyrket er vanvittig tøft. Skulle jeg begynt i høst 2027/vår 2028 (med forbehold om at jeg har klart å ta opp så mange eksamener til da), vil jeg være 37/38. 44 år når jeg starter LIS1, evt. spesialisering nærmere 50? Usikker på om det blir verdt det, men kjipt å kjenne på at det er en jobb jeg tror jeg hadde passet godt til og vært god i. Vi har anatomi og fysiologi i høst, og jeg elsker virkelig det faget.  Jeg syns det er kjipt vi ikke skal mer i dybden.

Ja, tenker litt høyt her. Noen som har tatt steget? Var det verdt det? Eller er jeg for gammel?

Det spiller ingen rolle om jeg må flytte på meg for både studie og LIS1.

Anonymkode: 11c98...614

Gå for det, det er ikke for sent. https://viover60.no/artikler/dagrun-fikk-ny-karriere-som-voksen/#:~:text=Dagrun var 49 år da,Avgjørelsen hun tok ble livsendrende.&text=På ungdomsskolen tenkte Dagrun Waag,men slo det fra seg.

 

Anonymkode: 2a503...fe6

[AnonymBruker]

Du er ikke for gammel! Jeg jobbet med en lege som jobbet som sykepleier i mange år, før hun startet på medisinstudiet. Hun var allerede godt over 40 år og hadde barn. En av de beste legene jeg har jobbet med, for hun hadde en mye bedre forståelse for at vi på "gulvet" også kan ha det hektisk med mange arbeidsoppgaver og krevende situasjoner. 

Anonymkode: d06e1...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 21.04):

Jeg ville gitt paramedisin en ærlig sjanse, for seks år er lenge, du må ta opp mange fag, og legeyrket er tøft. Du vil nok ha en bedre work-life-balance med paramedisin. Tenker du anestesilege, da eller? Det er tøft. 

Anonymkode: 13ad9...fe6

Enig i dette. Ville gått for paramedisin. 

Anonymkode: e0237...2af