AnonymBruker Skrevet 27. august 2024 #1 Skrevet 27. august 2024 Har lest og hørt så mye om ADHD i det siste, og tenker at det er nok en del overdiagnostisering ute å går. Ønsker derfor litt innspill fra dere før jeg evt begynner med en utredning. Bakgrunnen for mistanken er at barnet mitt fikk diagnostisert ADHD nylig, og har fått et helt nytt liv med medisiner. Vi er ganske like, selv om jeg nok eventuelt ikke har det like kraftig. Litt bakgrunns historikk; Var ekstremt energisk som barn, snakket hull i hodet på de rundt meg, turnet og hoppet fra bord og benker. Var ekstremt distre og glemte tid og ting, nøkler ble stående i låsen fordi jeg glemte å ta dem ut etter at jeg låste opp. Måtte alltid ha med alle bøkene frem og tilbake fra skolen fordi jeg ikke klarte å få med meg hva jeg trengte til enhver tid. Var allikevel konsentrert ved skolearbeid på skolen, slet en del mer hjemme av en eller annen grunn. Var mye engstelig og brukte ofte skolearbeid som flukt på skolen. Når jeg ble eldre og etter en del mobbing tok all hyperaktiven slutt og jeg ble ekstremt passiv kroppslig sett. Som om all hyperaktiviteten flyttet inn i hodet mitt i stedet. Sliter fortsatt mye med konsentrasjon og å komme i gang med arbeid, men gjør det veldig godt under press (som eks eksamen), må ha 1000 alarmer for hver minste ting som skal gjøres, har mistet ting for flere tusen kr, ble nesten nektet nytt bankkort pga jeg hadde mistet det så mange ganger. Kan også oppleve det å bli hyperfokusert på enkelte ting, og begynt å lure på om jeg slet med mani, men fant ut at dette også kunne være vanlig med ADHD. Da blir jeg gjerne totalt hektet i flere uker, og snakker og tenker bare på dette emnet før det plutselig går over. Det å se film er også utfordrende da jeg ofte faller ut og begynner å tenke på ting i stedet for, så blir jeg nødt til å spørre de rundt hva som har skjedd, noe som nok er irriterende. Samt at jeg sliter med å "skru av hodet" når jeg skal sove så blir ofte liggende i timevis. Jeg sliter allikevel ikke med å følge med når andre snakker, og avbryter heller aldri, noe jeg regner med jeg hadde gjort om jeg hadde ADHD? Lurer på om dette høres ut som noe som burde utredes eller om det er bare meg som har begynt å overtenke? Er det vanlig at hyperaktiviteten går over når man blir voksen om man har ADHD eller har man det hele livet? Anonymkode: c1865...f37 2
AnonymBruker Skrevet 27. august 2024 #2 Skrevet 27. august 2024 Ja, dette er typisk for ADHD. Mtp at du i tillegg har et barn som har fått dignosen (arvelig), og du har hatt slike symptomer, så ville jeg vurdert utredning - hvis du har behov. For min del var jeg veldig utagerende som yngre. "Drittunge", kan man kalle det. Men var god på å maskere for å blende inn, så jeg kom meg gjennom både skole og arbeidsliv helt ok. Men jeg var "mye" i mange situasjoner, og manglet sosiale antenner. Hadde tvangstanker og mye indre uro fra jeg var veldig liten. Så lenge jeg var i studier/jobb, så hadde jeg lettere for å få til andre prosjekter. Var helt avhengig av rutiner for å få ut finger´n. Men jeg sluttførte aldri noe, bare mange ting som ble halvveis påbegynt. Store problemer med følelsesregulering, mye sint. Mye konflikter. Ekstremt var for kritikk og avvisning. Var alltid med på ting, mye festing. Nå er jeg helt motsatt. Har blitt høysensitiv og takler ikke for mye sanseinntrykk og mennesker. Nei, ikke alle med adhd avbryter. Ingen tilfeller med adhd er likt. Hyperfokusering som du nevner, er veldig vanlig. Anonymkode: 20c2d...55f 1
AnonymBruker Skrevet 27. august 2024 #3 Skrevet 27. august 2024 Ganske lik meg. Men jeg avbryter og får ikke med meg hva som blir sagt. Men jeg mister ingenting. Sliter enormt med paralyser, får ingenting gjort. Har ikke fiagnosen men jobbet med saken. Anonymkode: e2a6b...b8a
AnonymBruker Skrevet 27. august 2024 #4 Skrevet 27. august 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Har lest og hørt så mye om ADHD i det siste, og tenker at det er nok en del overdiagnostisering ute å går. Ønsker derfor litt innspill fra dere før jeg evt begynner med en utredning. Bakgrunnen for mistanken er at barnet mitt fikk diagnostisert ADHD nylig, og har fått et helt nytt liv med medisiner. Vi er ganske like, selv om jeg nok eventuelt ikke har det like kraftig. Litt bakgrunns historikk; Var ekstremt energisk som barn, snakket hull i hodet på de rundt meg, turnet og hoppet fra bord og benker. Var ekstremt distre og glemte tid og ting, nøkler ble stående i låsen fordi jeg glemte å ta dem ut etter at jeg låste opp. Måtte alltid ha med alle bøkene frem og tilbake fra skolen fordi jeg ikke klarte å få med meg hva jeg trengte til enhver tid. Var allikevel konsentrert ved skolearbeid på skolen, slet en del mer hjemme av en eller annen grunn. Var mye engstelig og brukte ofte skolearbeid som flukt på skolen. Når jeg ble eldre og etter en del mobbing tok all hyperaktiven slutt og jeg ble ekstremt passiv kroppslig sett. Som om all hyperaktiviteten flyttet inn i hodet mitt i stedet. Sliter fortsatt mye med konsentrasjon og å komme i gang med arbeid, men gjør det veldig godt under press (som eks eksamen), må ha 1000 alarmer for hver minste ting som skal gjøres, har mistet ting for flere tusen kr, ble nesten nektet nytt bankkort pga jeg hadde mistet det så mange ganger. Kan også oppleve det å bli hyperfokusert på enkelte ting, og begynt å lure på om jeg slet med mani, men fant ut at dette også kunne være vanlig med ADHD. Da blir jeg gjerne totalt hektet i flere uker, og snakker og tenker bare på dette emnet før det plutselig går over. Det å se film er også utfordrende da jeg ofte faller ut og begynner å tenke på ting i stedet for, så blir jeg nødt til å spørre de rundt hva som har skjedd, noe som nok er irriterende. Samt at jeg sliter med å "skru av hodet" når jeg skal sove så blir ofte liggende i timevis. Jeg sliter allikevel ikke med å følge med når andre snakker, og avbryter heller aldri, noe jeg regner med jeg hadde gjort om jeg hadde ADHD? Lurer på om dette høres ut som noe som burde utredes eller om det er bare meg som har begynt å overtenke? Er det vanlig at hyperaktiviteten går over når man blir voksen om man har ADHD eller har man det hele livet? Anonymkode: c1865...f37 Om du har store utfordringer i hverdagen, bør du snakke med fastlegen din om evt utredning. Men har du utdannelse utover videregående, skal det virkelig store problemer til for å få offentlig utredning via dps. Det private markedet blir da alternativet, med priser deretter (20-30.000) Så samle all info om hvordan du sliter med symptomer, og konkret hvilke utfordringer dette gir deg, og snakk med legen din. Jeg fikk diagnose 46 år gammel, etter å ha vært syk med den ene stresslidelsen etter den andre (legene kalte dem det, fordi ingen skjønte hva det skyldtes). Samt tidvis ekstrem utmattelse, gjerne daglig. Adhd er en merkelig greie. Utredning for oss kvinner kan være viktig IKKE MINST fordi det pleier å bli verre for oss i de store endringene i livet. Å få barn, f.eks. Barn OG jobb. Overgangsalder (som kan starte fra slutten av 30-åra) kan sette en adhd-hjerne helt ut. Så det er nok lurt å få det gjort ❤️ Anonymkode: 19082...18c
AnonymBruker Skrevet 27. august 2024 #5 Skrevet 27. august 2024 AnonymBruker skrev (1 time siden): Om du har store utfordringer i hverdagen, bør du snakke med fastlegen din om evt utredning. Men har du utdannelse utover videregående, skal det virkelig store problemer til for å få offentlig utredning via dps. Det private markedet blir da alternativet, med priser deretter (20-30.000) Så samle all info om hvordan du sliter med symptomer, og konkret hvilke utfordringer dette gir deg, og snakk med legen din. Jeg fikk diagnose 46 år gammel, etter å ha vært syk med den ene stresslidelsen etter den andre (legene kalte dem det, fordi ingen skjønte hva det skyldtes). Samt tidvis ekstrem utmattelse, gjerne daglig. Adhd er en merkelig greie. Utredning for oss kvinner kan være viktig IKKE MINST fordi det pleier å bli verre for oss i de store endringene i livet. Å få barn, f.eks. Barn OG jobb. Overgangsalder (som kan starte fra slutten av 30-åra) kan sette en adhd-hjerne helt ut. Så det er nok lurt å få det gjort ❤️ Anonymkode: 19082...18c Tusen takk for svar! Hvordan var det disse "stresslidelsene" uttartet seg, og hvordan har det blitt etter diagnosen? Anonymkode: c1865...f37
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå