Hvordan løser man legeproblemet ute i distriktene?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror nok ikke det er noe i veien med kompetanseutviklingen i utkantstrøk, det er nok heller sånn at du i større grad må ta deg av situasjoner og behandle sykdommer selv, uten å ha så mange kollegaer/spesialister å lene deg på. De legene jeg kjenner som har arbeidet noen år på mindre steder, enten som turnuslege i sin tid, eller som allmennlege, sier i hvert fall at de lærte mye mer enn de ville gjort i en større by.

 

Anonymkode: 91d51...3b9

Det er i hvert fall et problem på mindre sykehus. Mannen min jobbet som sykehuslege på et av Norges minste sykehus, og han var mildt sagt kritisk. Svært små fagmiljø, mangel på spesialister, vikarer, og hele avdelinger hang på én person. Da var det helt krise hvis denne personen ble syk eller skulle gå av med pensjon. Denne personen fikk også i realiteten mye makt, noe som ikke alltid trenger være så heldig…

Det var også faglige problemer. De fikk for eksempel inn barn på voksenavdelinga på vakt, som de ikke er kvalifisert til. Kunne ikke ta keisersnitt hvis en fødsel gikk skeis… Da var det å ringe helikopteret og krysse fingrene for at været var ok, helikopteret ikke var opptatt, og at det ikke var for sent. Turnusleger (LiS1) alene på vakt med svært mye ansvar, der de på et større sykehus ville hatt en LIS2 eller 3 til stede på sykehuset sammen med seg. Legene var generalister i mye større grad, det er noen fordeler med det, for all del, men ulemper også - som at pasientene ikke kommer til en grenspesialist for lidelsen sin. Realiteten er at det er et dårligere helsetilbud. 

Anonymkode: 017e7...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er i hvert fall et problem på mindre sykehus. Mannen min jobbet som sykehuslege på et av Norges minste sykehus, og han var mildt sagt kritisk. Svært små fagmiljø, mangel på spesialister, vikarer, og hele avdelinger hang på én person. Da var det helt krise hvis denne personen ble syk eller skulle gå av med pensjon. Denne personen fikk også i realiteten mye makt, noe som ikke alltid trenger være så heldig…

Det var også faglige problemer. De fikk for eksempel inn barn på voksenavdelinga på vakt, som de ikke er kvalifisert til. Kunne ikke ta keisersnitt hvis en fødsel gikk skeis… Da var det å ringe helikopteret og krysse fingrene for at været var ok, helikopteret ikke var opptatt, og at det ikke var for sent. Turnusleger (LiS1) alene på vakt med svært mye ansvar, der de på et større sykehus ville hatt en LIS2 eller 3 til stede på sykehuset sammen med seg. Legene var generalister i mye større grad, det er noen fordeler med det, for all del, men ulemper også - som at pasientene ikke kommer til en grenspesialist for lidelsen sin. Realiteten er at det er et dårligere helsetilbud. 

Anonymkode: 017e7...091

Men nå tenkte jeg ikke på sykehus i distriktene, men fastleger.

Anonymkode: 91d51...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men nå tenkte jeg ikke på sykehus i distriktene, men fastleger.

Anonymkode: 91d51...3b9

Men man kan ikke snakke om legemangel i distriktene uten også å diskutere sykehusene. 
Fastlegene har de samme grunnleggende problemene som på sykehusene: Høy vaktbelastning, mange vikarer, gjennomtrekk, små fagmiljø, mange ønsker ikke å bo «i gokk». 

Anonymkode: 017e7...091

[AnonymBruker]

Vi har allerede en form for plikttjeneste, nemlig LIS1. Der er det et års tjeneste på sykehus og et halvt år i allmennpraksis i distrikt, før man kan begynne på sin egentlige spesialisering. Siden det har blitt en skikkelig flaskehals, ender man gjerne opp med å flytte ut i distriktet for å få den plassen som gjør at man kan begynne på yrkeskarrieren. Og for å fullføre den spesialiseringen er det ofte 5-10 år med 2-4 runder med flytting før man er ferdig spesialist. De fleste jeg kjenner har jobbet inntil flere år på småsteder tidlig i karrieren. Ikke at det er noe uvanlig eller nytt med å måtte flytte rundt for å få den jobben man vil ha til slutt, eller for å samle erfaring.

Jeg kommer aldri til å ta en fastlegestilling ute i distrikt igjen. Der jeg jobbet var standard arbeidsbelastning full arbeidsuke mandag til fredag, og i tillegg legevakt hvert 3.døgn og hver 3.hele helg. Da er man rimelig låst. Kan aldri være alene med barna i tilfelle man må rykke ut, er det travelt må man bare jobbe på hele helgen, og er man syk eller borte så må de andre jobbe enda mer. Med mindre man bor i nærheten av familien ser man den aldri, siden det er så mye jobb. Ferieavvikling betyr masse ekstra jobb, slik at man i praksis jobber inn sin egen ferie. Det er en grunn til at Nordsjøturnus har slått an så godt. Da har man i det minste skikkelig fri og kan gjøre andre ting, man er ikke helt låst.

 

 

Anonymkode: b3e92...ffe

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at faste stillinger, i stedet for fastlegehjemmel, ville hjulpet på. Iallfall ser det sånn ut her, siden nabokommunen har fastleger, mens vi har vikarer. To helt like kommuner tett på hverandre hvor dette er eneste forskjell. Men så var det dette med pengene, da... 

Anonymkode: 478d4...0a8

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Gi dem 500 k i startlønn pluss pliktarbeid i distriktene, så blir nok prestisjen mer på nivå med sykepleiere og hjemmehjelp. Tror ikke det er noen løsning på fremtidens problemer å gi folk dårligere vilkår i helsevesenet.

Anonymkode: 4a124...bbd

Folk tar opp fag i årevis for å komme inn  på medisin og de tar opp stor gjeld i utlandet for  bli leger. Kan godt være folk blir leger selv med lang plikttjeneste i distriktene.  Mange vil kanskje også gamble på at de ikke blir blant de som blir sendt til distriktene. 

Anonymkode: 8c513...62c

[AnonymBruker]

Få inn flere AKS (spesialist i allmennsykepleie), oppgaveglidning. AKS kan gjøre mange fastlegeoppgaver.

Anonymkode: c917e...7f6

[AnonymBruker]

Gjøre distriktene bedre å leve i? Bor i en liten by ig det er uutholdelig lite å finne på her. Misunner de i store byer.

Anonymkode: 39de1...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi har allerede en form for plikttjeneste, nemlig LIS1. Der er det et års tjeneste på sykehus og et halvt år i allmennpraksis i distrikt, før man kan begynne på sin egentlige spesialisering. Siden det har blitt en skikkelig flaskehals, ender man gjerne opp med å flytte ut i distriktet for å få den plassen som gjør at man kan begynne på yrkeskarrieren. Og for å fullføre den spesialiseringen er det ofte 5-10 år med 2-4 runder med flytting før man er ferdig spesialist. De fleste jeg kjenner har jobbet inntil flere år på småsteder tidlig i karrieren. Ikke at det er noe uvanlig eller nytt med å måtte flytte rundt for å få den jobben man vil ha til slutt, eller for å samle erfaring.

Jeg kommer aldri til å ta en fastlegestilling ute i distrikt igjen. Der jeg jobbet var standard arbeidsbelastning full arbeidsuke mandag til fredag, og i tillegg legevakt hvert 3.døgn og hver 3.hele helg. Da er man rimelig låst. Kan aldri være alene med barna i tilfelle man må rykke ut, er det travelt må man bare jobbe på hele helgen, og er man syk eller borte så må de andre jobbe enda mer. Med mindre man bor i nærheten av familien ser man den aldri, siden det er så mye jobb. Ferieavvikling betyr masse ekstra jobb, slik at man i praksis jobber inn sin egen ferie. Det er en grunn til at Nordsjøturnus har slått an så godt. Da har man i det minste skikkelig fri og kan gjøre andre ting, man er ikke helt låst.

 

 

Anonymkode: b3e92...ffe

Høres helt forferdelig ut

Anonymkode: 39de1...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Men man kan ikke snakke om legemangel i distriktene uten også å diskutere sykehusene. 
Fastlegene har de samme grunnleggende problemene som på sykehusene: Høy vaktbelastning, mange vikarer, gjennomtrekk, små fagmiljø, mange ønsker ikke å bo «i gokk». 

Anonymkode: 017e7...091

Nettopp. Og med rekrutteringssvikten ender man opp som gissel for at avdelingen skal kunne fungere. Er det syv overlegestillinger, hvorav fire dekkes av vikarer, og det kommer sykdom på toppen, så er det vanskelig å si nei til jobb når man vet at da er det ikke overlege på jobb og avdelingen må stenges.

Og har man ikke nettverk på stedet er man helt avhengig av at partner tar alt med hus og hjem, og er stedet litt ukurant å komme seg til sitter man låst fast.

Anonymkode: b3e92...ffe

[Cordelia]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2024 den 7.19):

Såvidt meg bekjent, så er legeproblemene tilstede i byene også, ikke bare i distriktene. Så der forsvinner jo litt av poenget med å tvinge noen ut i distriktet. 

Anonymkode: 1987b...631

Så absolutt. Som andre her sier, så har fastlegenes arbeidstyngde/ansvar økt veldig de siste årene. Dette vet politikerne, løsningen ligger der. De ønsker bare ikke bruke ressurser på problemet.

Uansett trenger man både fastleger og sykehus i nærhet til distriktene også. Kan ikke sitte å skylde på kompetansemangel. Det kan skaffes hvis man virkelig vil.