Skulle ønske jeg hadde fulgt rådene her på KG om å ikke flytte sammen med dine og mine barn…

[AnonymBruker]

Men nå er det for sent. Om jeg flytter med mine barn vil jeg ødelegge forholdet til samboer og til barna hans. 
Nå må jeg bare leve med valget jeg har tatt, men angrer bittert.

Til andre som vurderer det samme; ikke flytt sammen før barna er flyttet ut!

Anonymkode: ac248...786

[rosererrøde]

Så trist å høre. Er det noen grunn til at du angrer på valget? Er det noe dere kan snakke om og løse sammen? Jeg bor med mine og dine barn, og det fungerer veldig greit. 

[AnonymBruker]

Bor også med mine og dine barn og det fungerer også veldig greit her. 

Anonymkode: 31413...62d

[AnonymBruker]

rosererrøde skrev (7 minutter siden):

Så trist å høre. Er det noen grunn til at du angrer på valget? Er det noe dere kan snakke om og løse sammen? Jeg bor med mine og dine barn, og det fungerer veldig greit. 

Jeg kan aldri være alene lenger.

Samboers barn bor her 100% nå, og det vil ikke endre seg før de flytter ut. 

Jeg føler meg kvalt.

Anonymkode: ac248...786

[Snublefot62]

Det er flere råd her om å flytte sammen og, så det kunne like godt vært motsatt.

Poenget som du kanskje fikk erfare på den dyre måten er at det er individuelt og må tas OVER TID...

Og er da barna rundt 16-17 år er de flyttet ut innen man bør tenke på å flytte sammen uansett, og problemet løst. Er de yngre har dere mer enn nok tid på å bestemme dere og sørge for at prosessen går bra. Hastverk er det verste en kan ha når det gjelder sånt.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men nå er det for sent. Om jeg flytter med mine barn vil jeg ødelegge forholdet til samboer og til barna hans. 
Nå må jeg bare leve med valget jeg har tatt, men angrer bittert.

Til andre som vurderer det samme; ikke flytt sammen før barna er flyttet ut!

Anonymkode: ac248...786

Du kan jo ombestemme deg

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Du kan jo ombestemme deg

Jo, men da vil det spesielt mye gå ut over barna hans. Jeg klarer ikke gjøre det mot dem. De har allerede mistet kontakten med sin egen mor, det er derfor de bor her 100%.

Min samboer hadde blitt knust om jeg sa at jeg ville flytte.

Hadde aldri trodd dette skulle skje, og at jeg skulle føle det så overveldende kvelende å ikke kunne komme hjem til ro i mitt eget hjem. Nå må jeg bare tåle det, og gjøre det jeg kan for å holde hodet over vannet.

Anonymkode: ac248...786

[rosererrøde]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, men da vil det spesielt mye gå ut over barna hans. Jeg klarer ikke gjøre det mot dem. De har allerede mistet kontakten med sin egen mor, det er derfor de bor her 100%.

Min samboer hadde blitt knust om jeg sa at jeg ville flytte.

Hadde aldri trodd dette skulle skje, og at jeg skulle føle det så overveldende kvelende å ikke kunne komme hjem til ro i mitt eget hjem. Nå må jeg bare tåle det, og gjøre det jeg kan for å holde hodet over vannet.

Anonymkode: ac248...786

Kan du ikke avtale tider hvor du kan trekke deg unna? Forklare at du trenger å være alene litt? Skjønner det ikke er lett, og samtidig er det jo ikke lett for hans barn når de bare har faren. Men er de hjemme 24/7 om de er større? Barn er jo normalt ute på aktiviteter og leker med venner når de kommer i skolealder. 

[AnonymBruker]

Så leit å høre, det er vondt å ikke være bekvem i sitt eget hjem. Men det er ingen fasitsvar på dette, for mange fungerer det veldig bra, så gi det litt tid 😊 og selvfølgelig går det ann bryte opp igjen, dersom dette absolutt ikke fungerer. Jeg kjenner også til flere som overså alle potensielle problemer, og for de ble jo møtet med virkeligheten brutal…. Men snakk litt med partneren din, sørg for at du får litt egentid dersom du trenger det? Kanskje du bare har kalde føtter nå, og så går det bedre etterhvert 😊

Anonymkode: b81ad...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jo, men da vil det spesielt mye gå ut over barna hans. Jeg klarer ikke gjøre det mot dem. De har allerede mistet kontakten med sin egen mor, det er derfor de bor her 100%.

Min samboer hadde blitt knust om jeg sa at jeg ville flytte.

Hadde aldri trodd dette skulle skje, og at jeg skulle føle det så overveldende kvelende å ikke kunne komme hjem til ro i mitt eget hjem. Nå må jeg bare tåle det, og gjøre det jeg kan for å holde hodet over vannet.

Anonymkode: ac248...786

Du må prioritere egne barn over barna til kjæresten din.

Anonymkode: 9927a...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jo, men da vil det spesielt mye gå ut over barna hans. Jeg klarer ikke gjøre det mot dem. De har allerede mistet kontakten med sin egen mor, det er derfor de bor her 100%.

Min samboer hadde blitt knust om jeg sa at jeg ville flytte.

Hadde aldri trodd dette skulle skje, og at jeg skulle føle det så overveldende kvelende å ikke kunne komme hjem til ro i mitt eget hjem. Nå må jeg bare tåle det, og gjøre det jeg kan for å holde hodet over vannet.

Anonymkode: ac248...786

Hva hvis det gjaldt egne barn og din samboer flyttet ut fordi de flyttet inn 100 %? Hadde du blitt skuffet om han flyttet ut fordi han ikke fikk nok egentid? 

Har dere plass, lag et rom som tilhører bare deg? Innred soverommet koselig og trekk deg tilbake når du kan? 

Anonymkode: 31413...62d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jo, men da vil det spesielt mye gå ut over barna hans. Jeg klarer ikke gjøre det mot dem. De har allerede mistet kontakten med sin egen mor, det er derfor de bor her 100%.

Min samboer hadde blitt knust om jeg sa at jeg ville flytte.

Hadde aldri trodd dette skulle skje, og at jeg skulle føle det så overveldende kvelende å ikke kunne komme hjem til ro i mitt eget hjem. Nå må jeg bare tåle det, og gjøre det jeg kan for å holde hodet over vannet.

Anonymkode: ac248...786

Hva med dine barn da?

[AnonymBruker]

Det krever litt jobb og en åpen dialog. Ingenting kommer av seg selv. 
Her bor barna motsatte uker, de møtes bare når de selv tar initiativ til det. Da får de litt med luft rundt seg og relasjonene blir ikke så tvangspreget. 

Anonymkode: b5b06...970

[fru Alving]

Er det ingen sjanse for at barna hans kan være litt hos mor?

Kan du få deg en hobby som gjør at du får pusterom, få deg hund eller begynne med noe som gir deg noe?

Innred soverommet så du kan oppholde deg der, sett inn tv osv. Har dere hytte, den kan du jo dra til alene noen ganger.

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men nå er det for sent. Om jeg flytter med mine barn vil jeg ødelegge forholdet til samboer og til barna hans. 
Nå må jeg bare leve med valget jeg har tatt, men angrer bittert.

Til andre som vurderer det samme; ikke flytt sammen før barna er flyttet ut!

Anonymkode: ac248...786

Trist å høre.

Men ett råd passer jo ikke alle. Hadde du latt være, vet du ikke hvordan situasjonen din ville vært. Vi sammenligner bare med tenkte alternative virkeligheter. Og gjør alt verre for oss selv. 

[Fjaselina]

Eg er nysgjerrig på kor gamle barna er. For det er ganske intenst nokre år, men det vil jo roe seg når dei er litt eldre og er meir ute saman med vener og på ulike aktivitetar. Eg forstår godt behovet for å vere åleine, det kjenner eg også gjer veldig godt. 

Og avhengig av hus, vil det kanskje vere mulig å lage ulike soner, slik at det er attraktivt å vere i eit anna rom? Enten for deg eller dei andre;)

[AnonymBruker]

Mine barn har det fint, de merker ikke noe til at de andre er her 100%, for de hadde samme uker før og var her sammen.

Hans barn kan ikke være hos mor på mange år, kanskje aldri. Ingen kontakt dessverre.

Barna er mellom 8-14 år.

Jeg er ofte borte fra hjemmet når mine barn ikke er hjemme, men kan aldri få hjemmet for meg selv lenger. Vet det ikke er deres feil, og skylder ikke på noen andre enn meg selv.

Syntes det er vanskelig å trekke meg tilbake når jeg er hjemme, for de lurer jo på hvorfor jeg «burer meg inne» på soverommet hele kvelden. Kan ikke ha besøk av venninner på vin feks lenger heller, må alltid til dem, eller ut.

ts

Anonymkode: ac248...786

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine barn har det fint, de merker ikke noe til at de andre er her 100%, for de hadde samme uker før og var her sammen.

Hans barn kan ikke være hos mor på mange år, kanskje aldri. Ingen kontakt dessverre.

Barna er mellom 8-14 år.

Jeg er ofte borte fra hjemmet når mine barn ikke er hjemme, men kan aldri få hjemmet for meg selv lenger. Vet det ikke er deres feil, og skylder ikke på noen andre enn meg selv.

Syntes det er vanskelig å trekke meg tilbake når jeg er hjemme, for de lurer jo på hvorfor jeg «burer meg inne» på soverommet hele kvelden. Kan ikke ha besøk av venninner på vin feks lenger heller, må alltid til dem, eller ut.

ts

Anonymkode: ac248...786

Da må du sørge for at far kommer på banen og tømmer huset av og til.

Anonymkode: 9927a...592

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine barn har det fint, de merker ikke noe til at de andre er her 100%, for de hadde samme uker før og var her sammen.

Hans barn kan ikke være hos mor på mange år, kanskje aldri. Ingen kontakt dessverre.

Barna er mellom 8-14 år.

Jeg er ofte borte fra hjemmet når mine barn ikke er hjemme, men kan aldri få hjemmet for meg selv lenger. Vet det ikke er deres feil, og skylder ikke på noen andre enn meg selv.

Syntes det er vanskelig å trekke meg tilbake når jeg er hjemme, for de lurer jo på hvorfor jeg «burer meg inne» på soverommet hele kvelden. Kan ikke ha besøk av venninner på vin feks lenger heller, må alltid til dem, eller ut.

ts

Anonymkode: ac248...786

Barna hans blir eldre og mer selvgående for hver dag, dine også. Du må om du ikke vil flytte, finne løsninger. Kjøp dere ei hytte, finn deg en hobby som gir deg pusterom, kan du dra på skauen på kveldene? Gå deg en tur alene eller dra på kino eller hva som helst som gir deg rom. Du er ikke den eneste som bruker slike "løsninger" for å overleve.

Jeg synes og at det er innafor at du kan inviterer venninner og barna får beskjed om å være på rommene sine, av og til. Når foreldrene mine hadde venner over på kortspill så var ikke jeg i stua samtidig, da var jeg på rommet mitt.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 minutter siden):

Når foreldrene mine hadde venner over på kortspill så var ikke jeg i stua samtidig, da var jeg på rommet mitt.

Dette. Foreldre må dille litt mindre med barna. Husk hvem som faktisk betaler for huset.

Noen ganger ser jeg på fotball i hovedstua, og da kan barna finne på å klage. Da sier jeg at ingen tvinger dem til å se på kampen, og at det er mamma og jeg som betaler for boligen.

Anonymkode: 9927a...592