Hvis man har psykose, men ikke noen pårørende så blir man bare overlatt til å seile sin egen sjø

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt psykoser som har vart i årevis. Jeg har virkelig vært en fare for meg selv og andre pga psykosene da jeg på ekte har trodd at diverse har skadet meg. Jeg fikk aldri noen hjelp den gangen/e. Det er dette som gjør meg så sint nå i ettertid det med at når man ikke har noen foreldre, søsken eller andre pårørende som også da er littegrann ressurssterke så blir man bare overlatt til å seile sin egen sjø og i sin egen psykoseverden, noe som kan pågå i årevis. 

Fordi for å få hjelp eller bli innlagt nå for tiden så må nesten noen andre legge inn bekymringsmeldinger eller ringe inn til pasientens fastlege eller ringe inn til legevakt/politi med bekymring. Så om man får hjelp handler mye om tilfeldigheter og hvor heldig man er, om man har pårørerende. Det burde ikke være sånn. Men jeg kan forstå at det er sånn. 

Anonymkode: d50d8...4ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har tidligere hatt psykoser som har vart i årevis. Jeg har virkelig vært en fare for meg selv og andre pga psykosene da jeg på ekte har trodd at diverse har skadet meg. Jeg fikk aldri noen hjelp den gangen/e. Det er dette som gjør meg så sint nå i ettertid det med at når man ikke har noen foreldre, søsken eller andre pårørende som også da er littegrann ressurssterke så blir man bare overlatt til å seile sin egen sjø og i sin egen psykoseverden, noe som kan pågå i årevis. 

Fordi for å få hjelp eller bli innlagt nå for tiden så må nesten noen andre legge inn bekymringsmeldinger eller ringe inn til pasientens fastlege eller ringe inn til legevakt/politi med bekymring. Så om man får hjelp handler mye om tilfeldigheter og hvor heldig man er, om man har pårørerende. Det burde ikke være sånn. Men jeg kan forstå at det er sånn. 

Anonymkode: d50d8...4ac

Så leit, føler med deg! Er det ikke nok å gå til legen og fortelle og be om hjelp selv? Skjønner jo da at folk går amok på en eller annen måte...

Anonymkode: bf9f3...96e

[tøydokka]

Er det sånn at du ikke blir tatt på alvor om du oppsøker hjelp for psykose? Eller er det sånn at du ikke tør å oppsøke hjelp?

Om det siste er tilfellet; Hvordan tenker du at du skal få hjelp om hverken du eller noen som kjenner deg skal varsle det inn? Er det synlig for utenforstående når du er psykotisk? Om man ser en person som har psykose, så er det ikke alltid så lett å se det om man ikke kjenner personen, da den ofte kan være tildekkende for å skjule symptomene sine. Personer med psykose går ofte stillferdig rundt, gjør kanskje noen merkelige ting, men ingen ringer politi eller legevakt for det om det ikke utarter seg dramatisk.  Du bør få på plass et team av hjelpere som du har jevnlig kontakt med, noen som du stoler på og som kan reagere om de ser at du blir dårlig. Og så må du lære deg tidlige tegn på at ting ikke går så bra og søke hjelp selv. Det beste for alle parter er at du får behandling frivillig og selv ønsker hjelp. Skjønner godt at det er vanskelig når man i psykosen gjerne tror at folk ikke vil deg vel. Derfor viktig å etablere en god kontakt med et team som du stoler på når du er "klar". Dette ble litt rotete, men håper du skjønner at det kommer fra et godt sted. Jeg vil deg bare alt vel og håper du får gode folk som hjelper deg💖 Klem💖

[AnonymBruker]

Jeg har dessverre hørt liknende historier ja. Når man er klar nok til å spørre om hjelp får man det ikke, for man er for frisk eller det er ikke akutt. Når det har bikket over, forstår man ikke lenger at man trenger hjelp og ingen andre reagerer heller før det evt skjer noe. 

Anonymkode: af808...99c