Er det flere enn meg som synes barna sine kan være ganske "psyko" til tider?

[AnonymBruker]

Beklager uttrykket "psyko" i mangel på noe bedre.

Det er min tenåringssønn. Han lyver, manipulerer og holder et helvetes liv med meg til tider, skjeller meg ut, finner på ting å beskylde meg for, sier stadig ting som framstiller meg som en dårlig mor, dårlig menneske.

Og så er han gulle god, vil bli kilt på ryggen i senga mi og ligger og purrer, før det braker løs igjen med beskyldninger tatt fra løse lufta: Du har aldri brydd det om skolegangen min noensinne, aldri har du brydd deg! Du har aldri spurt meg om hva jeg har lært eller hvordan dagen har vært!"

Dette stemmer overhodet ikke; vi har snakket masse og jeg har vært støttende i hans valg, vekker ham om morgenen, gått på foreldremøter, alt. Jeg er mye til stede for ham; middagen klar etter skolen. Snill og god mamma.

 

Og så er han et monster innimellom, helt voldsomt urimelig. Og jeg tar meg selv i å tenke hvordan han kunne bli sån her;verbalt og fysisk voldelig ( dytting, lårhøner, dytter meg i senga hardt). 

Og så angrer han; rydder rommet av egen vilje, går med søpla uten å bli bedt, lister seg rundt meg.

Hva tenker dere? Hva kan jeg gjøre?

 

Anonymkode: 326de...4c2

[miSs.]

Hormonene løper løpsk + psykiske utfordringer. Søke hjelp hos fastlegen kan funke.

[AnonymBruker]

Nei ikke psyko, men jeg har en datter som liksom har vært tenåring siden hun var 11 år, og nå er 20 år og fremdeles er så ustabil i seg selv at det er stressende. Så nettopp Innside out, eller hva nå den filmen heter, hvor hovedpersonen nå er blitt tenåring, og det var VELDIG gjenkjennelig. 

Gleder meg litt til hjernen er modnet ferdig og hormoner har roet seg. 

Voksne menn som påstår at jenter 16 + er både lovlige og modne burde for pokker tilbringe to dager med en slik. Da hadde de nok tenkt seg bedre om. 

Anonymkode: be4cb...6c5