Dating i 40-årene vanskeligere?

[AnonymBruker]

Kvinne, 40+ 🤗 Nå har jeg ikke datet kjempemye i 20-og 30-årene grunnet langt forhold, men opplever at det er så utrolig mye som må klaffe i 40-årene. Blir kjent med hyggelige menn, men ofte etter uker eller måneder blir det klart at enten jobbsituasjon, omsorg for barn, eller lignende, kommer i veien selv om begge vil. Passer barneukenr sammen? Har man nok tid til hverandre? Føler også at begge kjønn har klare krav og forventninger. 40-årene er liksom tiden til å finne ut av seg selv på nytt, og da vil man være mer sikker? Føler at 40-årene er for prøving og feiling.

Blir dette litt bedre i 50-årene? 😅😕

Anonymkode: 20a7f...d1a

[AnonymBruker]

Jeg opplever at enslige folk i 40-årene oftest er ute etter en kjærest, ikke nødvendigvis en ny samboer - nettopp fordi det er så mye som skal klaffe i forhold til hus og halvstore/store barn og jobb etc. Det å skulle flette alt det sammen er et stessmoment både for foreldre og barn/ungdom, mens en kjærest er noe som gir glede og overskudd. Men helt klart viktig at begge er ute etter det samme 😊

Anonymkode: 9b2af...781

[Andro]

Logistikken er i veien for å gjøre det enkelt ja. Mye kommer an på familie- og arbeidssituasjon, jobb osv.  I ungdommen kan man jo bare dra dit den andre er, men når man er etablert med hus, barn og jobb så er det ikke bare å pakke bagen og hive seg avgårde.
Tror mange opplever "en ny ungdom" når ungene er voksne, og ikke trenger foreldrene på basen hele tida.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært veldig aktiv, men synes dating er vanskelig i førtiårene. Har så langt møtt to typer menn.
1) Menn som er et par år yngre enn meg og som ikke har fått barn ennå. De ser etter noen som er yngre enn meg.

2) Menn som nærmer seg seksti. Det synes jeg er for stor aldersforskjell, spesielt i «vår» alder.

Og så synes jeg at det høres vanskelig ut å møte noen med barn når jeg har barn selv. Ønsker meg egentlig en å bo sammen med, men ikke på bekostning av barnet mitt og vår tid sammen. Så da er det lettere å «bare» være kjærester, men det ønsker jeg egentlig ikke. Og sånn kvernet tankene rundt uten at jeg finner noen…

Anonymkode: c9cd7...004

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke vært veldig aktiv, men synes dating er vanskelig i førtiårene. Har så langt møtt to typer menn.
1) Menn som er et par år yngre enn meg og som ikke har fått barn ennå. De ser etter noen som er yngre enn meg.

2) Menn som nærmer seg seksti. Det synes jeg er for stor aldersforskjell, spesielt i «vår» alder.

Og så synes jeg at det høres vanskelig ut å møte noen med barn når jeg har barn selv. Ønsker meg egentlig en å bo sammen med, men ikke på bekostning av barnet mitt og vår tid sammen. Så da er det lettere å «bare» være kjærester, men det ønsker jeg egentlig ikke. Og sånn kvernet tankene rundt uten at jeg finner noen…

Anonymkode: c9cd7...004

Men om man «bare» er kjærester nå mens barna bor hjemme, så kan jo det endres seinere. Men helt klart enklere for barn/ungdom å ha hjemmet sitt «i fred» i stedet for å plutselig bo med en annen familie også. Når man er i 40-årene er jo ofte ikke barna bittesmå heller lengre, så de har også et eget sosialt liv også. 

Anonymkode: 9b2af...781

[Fjellmannover190]

Mann i midten av 40-årene her!

Min erfaring er som din, vi har spesifikke krav og det kan ta lang tid å finne tid til å møtes, men at det blir lettere når man har blitt litt kjent, og jeg har to kortere forhold bak meg også, og da har begge parter investert godt inn i forholdet!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men om man «bare» er kjærester nå mens barna bor hjemme, så kan jo det endres seinere. Men helt klart enklere for barn/ungdom å ha hjemmet sitt «i fred» i stedet for å plutselig bo med en annen familie også. Når man er i 40-årene er jo ofte ikke barna bittesmå heller lengre, så de har også et eget sosialt liv også. 

Anonymkode: 9b2af...781

Jeg fikk barn sent og har mange år igjen, men kommer nok ikke til å dra inn noen i hjemmet vårt nei.
Dette er første gangen jeg er singel med barn, og det er uvant å date uten å ha et felles liv (i samme bolig) som «mål». Og tidsklemma gjør det uansett ikke lett å møte noen 😅

Anonymkode: c9cd7...004

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kvinne, 40+ 🤗 Nå har jeg ikke datet kjempemye i 20-og 30-årene grunnet langt forhold, men opplever at det er så utrolig mye som må klaffe i 40-årene. Blir kjent med hyggelige menn, men ofte etter uker eller måneder blir det klart at enten jobbsituasjon, omsorg for barn, eller lignende, kommer i veien selv om begge vil. Passer barneukenr sammen? Har man nok tid til hverandre? Føler også at begge kjønn har klare krav og forventninger. 40-årene er liksom tiden til å finne ut av seg selv på nytt, og da vil man være mer sikker? Føler at 40-årene er for prøving og feiling.

Blir dette litt bedre i 50-årene? 😅😕

Anonymkode: 20a7f...d1a

Det spørs om du vil bo sammen med kjæresten, eller vil leve alene i særbo..

Vil bo sammen: At voksne mennensker i 40 årene har barn, er jo helt normalt. Og de fleste har jo bare nok soverom til sine egne barn..

Eks.: Du har to barn, jeg har også to barn.. til felles har vi barn som bor hjemme, og er avhengig av det. Da har jo ikke boligen nok soverom? Boligen er da uegnet for to familier, og desverre kan vi ikke bo sammen.
Ok, men en weekend går bra, men det går jo ikke i lengden. For ungene føler seg ikke helt tilfreds, og forresten er gutten din litt slem med dattera mi. Lignende konflikter kan skje. Så det er viktig at barna våre kommer overens, men også at barna kommer overens med kjæresten. Jeg la på litt ekstra konflikter i eksemplet mitt.. innrømmer gjerne å være litt pessismistisk, men det er jo den tidligere erfaring som har fått meg slik😅

Vil ha særbo: Da løses iallefall plassmangelen, for nå har vi frihet til å besøke hverandre når det passer oss. Og ikke på ungenes premisser eller barnas ønske om å kobles sammen med våre barn.

Eks.: Det kan gå bra det også.. for vi har muligheter til å dra på turer der alle er inkludert. Eks. hytteturer, hotelweekend, sydenturer eller andre opplevelsesturer for barn. Blir det koselige turer, vil barna knytte sterke bånd. Da bør du ikke kaste meg ut av forholdet, for å sette det på spissen som en konflikt😅

 

[AnonymBruker]

Defintivt utfordrende mht mine, dine, tidsklemmen etc.

Men da jeg traff kjæresten så hadde vi ikke noe valg. Vi falt hardt for hverandre og vi kan ikke se for oss en fremtid uten hverandre.

Nå planlegger vi å kjøpe hus sammen. Vi har testet familiedynamikken og vært mye sammen som en familie og vi funker godt sammen. 
 

Men hadde det ikke vært han så hadde jeg ikke vurdert å flytte sammen med noen til ungen var ute av huset.

Anonymkode: b692d...9c2

[AnonymBruker]

Dating er jo gøy og en aktivitet. Det høres ut som du egentlig spør etter det å finne noen til et langvarig forhold. Som virker totalt poengløst om man er 40 og spesielt om man allerede har barn. 

Dating i 40-åra er vanskelig for menn fordi man er for gammel for å date de attraktive og spennende jentene (20-årene), og man kanskje ikke er så gira på å starte familien med de i starten av 30-årene. Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

Dette stemmer sletts ikke alltid, det handler mer om de er i samme livssituasjon eller ikke. Dersom de ikke har barn og ønsker det, så trenger de jo ofte noen yngre ja. Men dersom de selv er 50/50 foreldre , (eller ikke ønsker egne barn) så  trives de aller fleste vanlige folk med noen på noenlunde samme alder, med samme referanser etc. 

Anonymkode: 9b2af...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg har ikke vært veldig aktiv, men synes dating er vanskelig i førtiårene. Har så langt møtt to typer menn.
1) Menn som er et par år yngre enn meg og som ikke har fått barn ennå. De ser etter noen som er yngre enn meg.

2) Menn som nærmer seg seksti. Det synes jeg er for stor aldersforskjell, spesielt i «vår» alder.

Og så synes jeg at det høres vanskelig ut å møte noen med barn når jeg har barn selv. Ønsker meg egentlig en å bo sammen med, men ikke på bekostning av barnet mitt og vår tid sammen. Så da er det lettere å «bare» være kjærester, men det ønsker jeg egentlig ikke. Og sånn kvernet tankene rundt uten at jeg finner noen…

Anonymkode: c9cd7...004

Hvis du er i førtiårene, er jo ikke 50 + så langt unna? Mange av dem har voksne eller så å si voksne barn, som stort sett klarer seg selv.

Anonymkode: 51c67...b9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dating er jo gøy og en aktivitet. Det høres ut som du egentlig spør etter det å finne noen til et langvarig forhold. Som virker totalt poengløst om man er 40 og spesielt om man allerede har barn. 

Dating i 40-åra er vanskelig for menn fordi man er for gammel for å date de attraktive og spennende jentene (20-årene), og man kanskje ikke er så gira på å starte familien med de i starten av 30-årene. Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

Ikke min erfaring. Og å date menn på 50 er da ikke så galt hvis man er 45?

Anonymkode: 51c67...b9d

[Trolltunge]

Hadde det ikke vært litt rart om det var enklere eller like enkelt å date når man er godt voksen, blitt mindre formbar og rund i kantene selv (samme med dem man dater) og har en mer omfattende livspakke å ta hensyn til enn å kun måtte ta hensyn til seg selv? 

[AnonymBruker]

Etter å kommet ut av en langt ekteskap begynte jeg å date igjen. Fant en fantastisk fyr som jeg er sammen med enda. Klart det er en del logistikkutfordringer mtp barn, jobb osv, og kjenner at det å være særboer er fornuftig, iallefall de første årene. Da får barna ha sitt hjem i fred, og vi kan treffes hovedsaklig når vi har barnefri. The best of both worlds spør du meg 🙂 

Anonymkode: 06b4b...06c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dating er jo gøy og en aktivitet. Det høres ut som du egentlig spør etter det å finne noen til et langvarig forhold. Som virker totalt poengløst om man er 40 og spesielt om man allerede har barn. 

Dating i 40-åra er vanskelig for menn fordi man er for gammel for å date de attraktive og spennende jentene (20-årene), og man kanskje ikke er så gira på å starte familien med de i starten av 30-årene. Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

Vi er oss selv hver dag, du slipper ikke unna med å lyve til oss om noe vi får motbevist av å finnes. 

Anonymkode: 4571a...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dating er jo gøy og en aktivitet. Det høres ut som du egentlig spør etter det å finne noen til et langvarig forhold. Som virker totalt poengløst om man er 40 og spesielt om man allerede har barn. 

Dating i 40-åra er vanskelig for menn fordi man er for gammel for å date de attraktive og spennende jentene (20-årene), og man kanskje ikke er så gira på å starte familien med de i starten av 30-årene. Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

Man møter jo og dater noen man faller for og passer sammen med? 
 

Jeg synes ikke det var vanskelig å date da jeg ble singel med barn i starten av 30 årene. Datet flere menn fra alt mellom 30-45.

ble etterhvert samboer med en på 45, og nå har vi kjøpt hus sammen. 
 

Anonymkode: 1bc7c...1b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dating er jo gøy og en aktivitet. Det høres ut som du egentlig spør etter det å finne noen til et langvarig forhold. Som virker totalt poengløst om man er 40 og spesielt om man allerede har barn. 

Dating i 40-åra er vanskelig for menn fordi man er for gammel for å date de attraktive og spennende jentene (20-årene), og man kanskje ikke er så gira på å starte familien med de i starten av 30-årene. Og for kvinner er det vanskelig fordi man er urelevant for menn på egen alder. 

Anonymkode: dd3e9...e44

Stemmer godt det, jeg finner bare yngre menn som vil ha et forhold eller "situationship", flere vil ha barn selv om jeg har barn fra før. Klager ikke, de er jo mye penere å se på og morsommere å være sammen med enn menn på min alder 🙈

Anonymkode: 452e6...f79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis du er i førtiårene, er jo ikke 50 + så langt unna? Mange av dem har voksne eller så å si voksne barn, som stort sett klarer seg selv.

Starten av femtiårene er helt fint, tenker at 5-7 år opp er uproblematisk. Men å gå opp 12 år, og bli sammen med noen som om få år kan velge å førtidspensjonere seg, det sitter langt inne merker jeg. 

Anonymkode: c9cd7...004

[AnonymBruker]

Det er vanskeligere fordi man med erfaring utelukker mange fler som uaktuelle, men enklere fordi ungene blir eldre og man får mer frihet (jeg er i siste halvdel av 40 årene). Og så er det så utrolig spenn på mannfolk i 40-årene, fra de som ikke har barn og ønsker seg det eller har barnehagebarn, til de som har blitt bestefedre allerede... (orker virkelig ikke å begynne å forholde meg til småbarn igjen!) Og en god del av mennene er skremt av tidligere brudd og ekstremt konfliktsky, de forventer å finne et fullstendig uproblematisk forhold uten konflikter. Og sånt varer jo aldri i lengen... Men det er også gull å finne innimellom.

Anonymkode: 799cb...af6