Misunnelse & Ansvar

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg ser at tråden min “Den Blå Bølge” ble stengt fordi det skled ut i en persondebatt om mine personlige valg. Det er ikke så lett å holde seg på matta når man snakker om slike sensitive ting som barnefødsler og graviditet men man forsøker da.

Uansett så ser jeg helt klart at ordet ”misunnelse” stadig dukker opp når vi snakker om de som vil ha barn og de som ikke vil. Det virker som om det er de gravide kvinnenes eneste forsvar og stadig inprente oss barnløse om at det er misunnelse som gjør at vi stiller endel kritiske spørsmål. Innbitt forsvarer de sine valg og uttrykker ”livsvisdom” om at det er barn som er det viktigste her i livet- og ikke penger til strømregningen eller utdannelse.

Forestillingen om at ”Hvis du ikke har født barn så er du ikke en ekte kvinne”- synes jeg regjerer her inne og jeg synes det er urovekkende. Det er urovekkende at såpass mange kvinner her inne velger å stadig få flere barn enten fordi de;

1.11Bare må ha en til for det er jo så koselig

2.11De vil redde/styrke forholdet til samboer/ektemann

3.11Det forventes av ektemann, familie- eller venner

De fleste faste brukerne her inne vet at jeg aldri kan få egne barn, og de som har lest flere av mine innlegg om emnet vet også at det faktumet lever jeg helt fint med. Jeg plages ikke av å være barnløs, jeg drømmer ikke om babyer og jeg gråter heller ikke hver gang jeg ser en barnevogn. Men jeg blir fornærmet av dette unisone kravet om at er du kvinne skal du ha barn, mange barn.

Jeg synes at det er ett klart tegn på sykelighet når jeg leser om kvinner som vil stikke av fra mennene sine og få barn med en annen fordi ens ektemann ikke vil ha flere barn, eller at de bare må ha en til for nå har barna blitt så store. Praktiske ting som økonomi, livssituasjon og tid tillegges liten eller ingen vekt og skulle noen utenforstående våge og spørre om slikt blir det raskt bitt av med argumenter som” du vet ikke noe om mitt liv for vi prioriterer annerledes, for oss er det ikke viktig og ha dyre ting”.

Tanken på barn er stor og skremmende, så masse forpliktelser og så mye ansvar. Derfor blir jeg enda mer forbauset når jeg stadig leser at så få er opptatt av det økonomiske.

Er lykken god økonomi og 2 barn eller er lykken dårlig økonomi og 4 barn? Er det lykke og oppdage at vaskemaskinen er ødelagt og at man ikke har råd til å reparere den? Er vi villige til å risikere vår egen sosiale sikkerhet?

Mange sier at ”for oss er ikke penger det viktigste”- men hvem har sagt at vi som ikke har barn kun er opptatt av penger. Og vil ikke selv den sterkeste kjærlighet mellom to mennesker slå sprekker når regningene flommer over og alt bare er rot?

Det kalles uansvarlighet.

Milla

[Gjest Janna]

Uansett så ser jeg helt klart at ordet ”misunnelse” stadig dukker opp når vi snakker om de som vil ha barn og de som ikke vil. Det virker som om det er de gravide kvinnenes eneste forsvar og stadig inprente oss barnløse om at det er misunnelse som gjør at vi stiller endel kritiske spørsmål.  

Delvis enig med deg. Mange av dem som kritiserer verst er kanskje kvinner som egentlig angrer på at de fikk barn, og først etterpå ser alle mulighetene som gikk tapt. Andre igjen bryr seg ikke om hva andre mener om deres valg- det er en personlig sak. De som ikke passer under noen av disse- de er bare intolerante overfor andres valg!

Altfor mange tar altfor lett på det med økonomi, og/eller lener seg på trygdekassa eller andre statlige instanser. (Jeg gjør det nå pga bekkenet, men jeg trives ikke med det.)

Joda, barn er viktige de. Det er min personlige mening. Men jeg tror ikke det er så mange som gir opp å ha et eget liv fordi om de får barn. Jeg skal iallefall ikke det, og man ser jo utallige eksempler på sterke jenter som faktisk kombinerer barn og karriere med glans. Vi har flere av dem her inne.

Jeg og samboeren min vil ha max to barn. Vi føler at det er det antallet småknøtt vi kan sette til verden og likevel ha fremgang og trivsel med våre egne liv og karrierer, samt å kunne pleie forholdet vårt slik vi vil. Kanskje det er egoistisk, men vi vil ha det sånn. Andre igjen gjør andre valg, og det er forsåvidt greit.

Kanskje denne debatten hadde passet bedre under Generell Debatt? Den angår jo ikke bare de gravide.

[Kristian (71)]

Jeg er enig med deg Milla, jeg blir også sjokkert noen ganger over "motivet" som legges frem her noen ganger når det gjelder å få barn. Da er det liksom ingen andre ting her i verden som betyr noe enn hva JEG vil, og følelsene til den andre betyr liksom ingenting lenger da.

Og jeg har også reagert på en del utsagn om hvor "forferdelig trist" liv de må ha de som er uten barn, og som velger å prioritere annerledes. Så feil kan man ta.

Lykken måles rett og slett ikke i antall barn hos alle mennesker, og det er rart at vi ikke er i stand til å akseptere at noen velger forskjellig fra oss selv hvordan andre ønsker å leve livet.

Jeg forstår de som ønsker å sette barn til verden, jeg ønsker det selv om jeg finner den rette, og jeg kan forstå de som ikke ønsker seg barn også. De som fult og helt mener i ramme alvor at det er mulig å leve et fullverdig liv uten å få barn, selvfølgelig kan man det.

Det som derimot skaper reaksjoner er jo at noen ikke klarer å unngå å slenge en del bemerkninger som virker sårende på den person som har tatt et annet valg enn man selv har, og da går man i forsvarsposisjon også er "krigen" i gang. Når krigen først har startet synker saklighetsnivået til et minimum der skylappene styrer.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Kanskje denne debatten hadde passet bedre under Generell Debatt? Den angår jo ikke bare de gravide.

Jeg vurderte og legge den under Generell debatt men den passer jo her også. Spiller vel egentlig ikke så stor rolle.

Synes Kristian71 har mye fornuftig og si, særlig når han skriver om den uhorvelig egoismen mange viser og hvor lite hensyn de tar til sin partner når det gjelder spørsmålet om flere barn.

Milla

[Gjest Cruella]

Selvfølgelig kan man leve et fullverdig liv uten barn!

Jeg er selv mor til 3 og kan av og til tenke tilbake til de barnløse årene med lengsel... :-?

For det er en mulighet jeg har som allerede har barn; et sammenligningsgrunnlag. Jeg vet hvordan det er å bo for meg selv, studere, jobbe, treffe venner, reise på opplevelsesferier... Det var også et godt liv.

Men, det er ikke bare en klisje at livet får en annen mening når man får barn. Det er noe som vanskelig kan beskrives og som jeg tror, må oppleves.

(Det er ikke slik at man trenger å mått prioritere barn eller utdanning, det går an å få til begge ting, selv samtidig...)

Milla, jeg er lei for at du ikke kan få barn, men har du vurdert adopsjon?

Lisa-Beth

[Kristian (71)]

Men, det er ikke bare en klisje at livet får en annen mening når man får barn. Det er noe som vanskelig kan beskrives og som jeg tror, må oppleves.

Men det er jo en like stor klisje:"du har ikke opplevd det så da vet du ikke hva du snakker om liksom" sier ikke at du mente det slik, for i ditt tilfelle stemmer det jo med de erfaringene du har gjort deg..... men for en som overhodet IKKE ønsker seg barn vil det sannsynligvis ikke føles slik.

[Gjest Lea]

Er det ikke fint at folk prioriterer forskjellig da?

Hadde blitt litt mange karrierekvinner / mødre / rørleggere om alle skulle valgt den samme veien.

Noen ønsker seg barn tidlig og for enhver pris.

Andre opplever å bli gravide uten å ha planlagt eller ønsket det.

Så har vi de som venter eller som ikke kan få barn.

Noen mennesker velger feil. De får barn i et dårlig forhold, dumper en perfekt kjæreste til fordel for en jobb i utlandet.. you name it.

Men vi trenger da ikke å kritisere folk som ser tingene på en annen måte enn oss selv? Det er rett og slett ikke vårt problem!

Det er klart at det er stort for mange å få barn og det kan jeg skjønne. Barn er en gave og en stor del av manges liv. Tror slettes ikke at folk får barn fordi det er "ventet" av dem.

Om folk er egoistiske? Tja.. hvem er vel ikke det. Vi tar alle valg og de fleste valgene er egoistiske. Det er bare sånn det er! Vi velger hele tiden ting som er til vårt eget beste. Både når det gjelder barn, jobb eller andre viktige eller mindre viktige ting!

[Gjest Anonymous]

Om folk er egoistiske? Tja.. hvem er vel ikke det. Vi tar alle valg og de fleste valgene er egoistiske. Det er bare sånn det er! Vi velger hele tiden ting som er til vårt eget beste. Både når det gjelder barn' date=' jobb eller andre viktige eller mindre viktige ting![/quote']

Jo de fleste valg er egoistiske, men noen valg gir så store konskvenser for partneren at det er horribelt å påtvinge personen dette fordi man ønsker det selv, som det å sette et barn til verden gjennom å tukle med prevensjonsmidler f.eks.

[Usikker]

Jeg er frivillig barnløs - men er VELDIG glad i barn. Har barnetekke i massevis......og har bestandig kommunisert veldig godt med barn! 8)

Og jeg må innrømme at jeg har møtt mange "dumme" mennesker i så måte......... de vet liksom bedre enn meg at jeg burde hatt barn!!!!!!

Det er veldig sårende mange ganger.

Skulle ønsker vi var flinkere til å respektere hverandre - respektere hverandres valg. Ikke bare "himle-med-øynene" når noen hevder sin meging.

Også får jeg høre "det har du ikke noe greie på - du har da ikke barn selv".......... det er såååå sårende å få høre. Vel, jeg har ikke egne barn, men jeg har vært barn selv. Jeg har hatt kontakt med såå mange barn at jeg faktisk føler meg "litt kvalifisert" - jeg er hvertfall kvalifisert til å ha egne meninger.

Sitat: fra Milla: "Forestillingen om at ”Hvis du ikke har født barn så er du ikke en ekte kvinne”- synes jeg regjerer her inne og jeg synes det er urovekkende. "

...det er nok ikke bare her inne dette "regjerer" - det gjelder IRL også!

"Den eneste lykken" er ikke mann, 2 barn, eget hus og hund" :-?

Livet her på KG gjenspeiler nok IRL!

[Gjest Lea]

Da snakker vi om LØGN og det er noe helt annet.

Jeg nekter å tro at det er mange som gjør dette mot partneren sin, selv om det alltid vil være noen

Kan sammenlignes med spillegale menn som spiller familien sin fra gård og grunn. De gjør nøyaktig det samme, gir ikke familien noe valg. Det finnes mengder av eksempler på folk som gjør sånne ting og det er ikke bare når det gjelder barn (selv om det er barn det handler om her).

[Silfen]

Mange får barn når de ikke skal, eller ikke har tenkt til, bl.a. jeg.

Mange får barn etter mange års planlegging og med gode jobber å støtte seg på.

Mange får barn ung, selv om de burde ventet.

Flere lar vær å få barn fordi de ikke vil.

En del kan ikke få barn og benytter seg av alternative metoder for å få, eller lar vær å få, fordi de ikke vil.

Noen får barn om igjen og om igjen, som de må sende fra seg, fordi de ikke kan ta vare på dem.

Uansett grunn, barn fødes og sånn er det.

Milla; du virker enormt oppghengt i dette med å få barn og hvem som får dem. Mener du kanskje at du ville vært en mye bedre mor enn alle de som får barn uten å ha god nok bakgrunn, jobb, sosiale forhold osv osv?

Noe må det jo være som får deg til å ta opp temaet om igjen og om igjen.

Dessuten, respektløst å legge det her. Blant gravide som gleder seg og andre som sliter med å få barn.

[Gjest sexysadie]

.

Milla; du virker enormt oppghengt i dette med å få barn og hvem som får dem. Mener du kanskje at du ville vært en mye bedre mor enn alle de som får barn uten å ha god nok bakgrunn, jobb, sosiale forhold osv osv?

Noe må det jo være som får deg til å ta opp temaet om igjen og om igjen.

Dessuten, respektløst å legge det her. Blant gravide som gleder seg og andre som sliter med å få barn.

Jeg synes ikke Milla er respektløs her, og hvor skulle hun ellers tak opp graviditet som tema hvis ikke i graviditetsforumet???

Folk som ikke eier nåla i veggen burde kanskje tenke seg om to/tre ganger før de satte barn til verden for på trygder og kontantstøtte blir man ikke fet.

Tenåringer m romantiske forestillinger om en deilig baby å bør kanskje revurdere sine planer om å droppe prevensjonen til de har tatt seg utdannelse eller jobbet i noen år.

Når d kommer til holdningen om at man er ikke virkelig kvinne hvis man ikke har gått gravid og født (På gammelmåten vel å merke) barn: Hva skal en si om dette da; den diskriminerer kvinner som har blitt forløst m keisersnitt like mye som kvinner som ikke har disse erfaringene i d hele tatt.

Og d var sikkert også meningen.

[Silfen]

En ting.....

Det ER annerledes etter man får barn, som mye er annerledes etter andre situasjoner i livet som forandrer ens livsstil drastisk.

Klart barnløse skal få uttale seg, klart de skal få ha meninger på lik linje med alle andre. Klart en barnløs kan ta seg av et barn på en bedre måte enn en med barn.

Men, de VET ikke likevel. Sånn er det bare.

endret for å si at klart det vet...men likevel, vet ikke på en annen måte....aargh.... det hørtes så bra ut når jeg skrev det.

Om dere ikke forstår, feel free to ask.

[viwi]

Ok noe av det MIlla skriver kan jeg være enig i. Alle har faktisk ikke et stort ønske om familie og barn. MEN noen har det.

JEg dømmer aldri noen for de valgene de gjør- det er et personlig valg. Og selvsagt noenganger kan man ikke fra naturens side få f.eks barn.

Man skal da få like stor respekt fra andre likevel?

HVA er det med kvinner egentlig? Tror de at deres virkelighet er den hele og fulle sannhet? NEI fei for din egen dør sier jeg da!!!

Jeg syns det er leit når folk dømmer uten å vite- ser ned på andre pga de valg de tar i livet.

Jeg elsker barn og for meg så ville det vært fryktelig å ikke kunne få barn selv. MEN barn er ikke alt heller.

Jeg syns og det er viktig at man sikrer framtiden sin, at man har grei økonomi og ordnede forhold før man setter barn til verden.

Nå er jeg så heldig at jeg har vært i et stabilt forhold i mange år, vi har god økonomi, har gjort masse av det vi virkelig har ønsket, selvrealisert oss på mange måter.

NÅ er begge klare for barn. Ingen av oss tar lett på det, ser nærmest på det med ærefrykt. HVordan skal dette gå? Det er et stor ansvar, men vi skal vel klare det vi som andre har klart det før oss.

Men jeg ser ikke ned på andre fordi om de velger å ikke få barn. HEldigvis er jeg ikke så trangsynt at jeg ikke ser at det er flere måter å leve et godt liv på..

[Gjest sexysadie]

En ting.....

Det ER annerledes etter man får barn, som mye er annerledes etter andre situasjoner i livet som forandrer ens livsstil drastisk.

Klart barnløse skal få uttale seg, klart de skal få ha meninger på lik linje med alle andre. Klart en barnløs kan ta seg av et barn på en bedre måte enn en med barn.

Men, de VET ikke likevel. Sånn er det bare.

Og d er jo der cluet ligger ikke sant Løvemamma,at de ikke vet som du kaller d, men hva da de som har gått gravide og blitt forløst m keisersnitt?

Vet de heller ikke???

Vel folkens: Folk som bare har vært på charterturer kan bare glemme å uttale seg om reiser for de vet ikke.

D er d bare oss backpackere og folk som har bodd i fremmede land som kan......

[Silfen]

SexyS.

Det å reise til et annet land er mer trivielt enn å føde et barn. Jeg har selv reist litt og bodd utenlands, jeg kan ikke si at jeg ble forandret i sjelen fordet.

Det, derimot, hendte da jeg fikk barn. Måten du får barn på, tror jeg er ett fett.

Om du føder dem vaginalt, ved keisersnitt eller adopterer.

Det er akkurat dette jeg mener, barnløse har ikke den ekstra lille.

Derfor forstår dere heller ikke hva jeg mener, derimot tror jeg de med barn vil forstå meg.

[*Lillian*]

Folk velger forskjellig, og det synes jeg er helt riktig.

For min samboer og meg er vårt høyeste ønske å få barn. For andre er andre ting heller mer viktig. Dette synes jeg skal respekteres uansett, folk prioriterer forskjellig og folk har forskjellige verdier og "ting" de vil satse på her i livet.

Jeg er enig med noe av det Milla skriver, blant annet kan man vel fint være kvinne selv om man ikke har barn og ikke engang vil ha det! Jeg synes det er bra at de som ikke ønsker seg barn ikke lager barn bare fordi "det forventes av dem." Jeg tror at barna får det mye bedre hos de som virkelig ønsker barn enn hos noen som barna kommer til "ved uhell" midt i karrieren.

Jeg har et lite eksempel, vi hadde en mor i barnehagen, en skikkelig karrierekvinne. Det var helt tydelig at hennes sønn egentlig skulle vært en flekk på lakenet, men de hadde nå valgt å få barnet siden hun først var gravid. I starten av sønnens barnehagetid var ikke mor interessert i noe som helst som hadde med hennes sønn å gjøre, ikke virket det som hun var glad for å se sønnen heller.

Vel, vi syntes dette var vondt å se på, sønnen ville jo rett som det var ikke være med mamma'n sin hjem. Etter ca. et halvt års tid i barnehagen snudde moren totalt om. Da hadde det tydeligvis gått opp for henne noe, jeg vet ikke hva. Nå er hun en sååå god mamma, og sønnen er helt i hundre når mamma kommer og henter, og ikke minst når mamma faktisk ikke bryr seg om hun blir møkkete av de møkkete uteklærne til sønnen.

Vet ikke helt hvor jeg ville med dette eksemplet, men kanskje bare vise at det meste går an!! Det går an å ikke ønske seg barn, men få dem ved "et uhell" og så finne ut at de ville ha barnet likevel. Det går an å leve et deilig liv som frivillig barnløs, det går an å leve som unge foreldre, det går an å leve som gamle foreldre... Så lenge folk gjør som de selv ønsker og ikke følger hva andre mener, tror jeg folk vil være fornøyd og at barna som kommer til verden vil få et bedre liv med foreldre som virkelig ønsker dem.

Ha et fint liv alle sammen, uansett hvilken vei dere velger å gå!

[Usikker]

Løvemamma sier: "Det ER annerledes etter man får barn, som mye er annerledes etter andre situasjoner i livet som forandrer ens livsstil drastisk.

Klart barnløse skal få uttale seg, klart de skal få ha meninger på lik linje med alle andre. Klart en barnløs kan ta seg av et barn på en bedre måte enn en med barn.

Men, de VET ikke likevel. Sånn er det bare. "

Jada - enig der. MEN - dere som har barn VET IKKE hvordan det føles når du stadig får hint/bemerkninger om barnløsheten. Dere VET IKKE hvor mye det sårer. Dere VET IKKE ...... men, joda dere kan få lov å ha en mening om det!

Jeg er frivillig barnløs - men det betyr ikke at beslutningen min var enkel og ta...........jeg har grått mine modige tårer jeg over denne beslutningen.

Og jeg savner barn .......... ingen vil noen gang kalle meg for MAMMA!

Og det sårer meg når jeg får tankeløse kommentarer om dette!

[Gjest Anonymous]

Det er akkurat dette jeg mener, barnløse har ikke den ekstra lille.

Derfor forstår dere heller ikke hva jeg mener, derimot tror jeg de med barn vil forstå meg.

Den ekstra lille HVA DA???? Tror det nettopp er det Sexsadie prøver å sette fokus på: de som har barn setter seg selv litt over de som er barnløse.

"Dette kan dere ikke forstå"

"du har ikke opplevd det så da vet du ikke hva du snakker om"

"det har du ikke noe greie på - du har da ikke barn selv" osv.

Slike holdninger virker rett og slett arrogante og er en nedvurdering av andre mennesker og deres valg.

[Silfen]

Det skjønner jeg godt.

Jeg er heller ikke en av de mødre som mener at alle på død og liv SKAL ha barn.

På samme måte som jeg ikke helt vet hvordan du, Milla eller andre har det, vet dere ikke helt hvordan jeg har det som mor. Det var bare det jeg ville frem til.

Å uttale seg kan alle gjøre, men ikke vite i hjertet.