Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2024 den 21.35):

Så fin tråd!❤️

 

kvinne 37, med samboer og ett barn. 
vi har vært sammen lenge, men har alltid følt vi «står fast». Dvs vi utvikler oss veldig sakte, og gjør veldig lite sammen som par. Feks drar vi aldri på ferie såfremst vi ikke blir invitert med av andre. Vi fikk fingern ut og fikk barn pga at alle andre rundt oss begynte å produsere. Jeg vet ikke om det er jeg eller han som er årsaken, men føler ofte at vi er sammen bare fordi det er tungt å måtte starte på nytt. Vet ikke hva samboer føler, hva han EGENTLIG føler, fordi jeg mistenker at han ikke er fullstendig ærlig med meg ang slike ting når jeg prøver å ta det opp.

1. ønsker han en framtid med meg, eller kaster jeg bort tiden min?

2. Har han noen andre?

Anonymkode: 2f88d...ff5

Kjennes som om du er litt såret på et vis, jeg vet ikke hva det handler om, men noe som har skjedd mellom dere som du ikke helt klarer slippe. Han har det litt på samme måten - og begge kjenner på litt for mye rutine i forholdet. At du sier 1) du vet ikke hva han føler og 2)du mistenker at han ikke er ærlig med deg - får meg til å kjenne på litt vondt i magen. For bør man ikke vite hva den andre kjenner på og hvordan den andre har det i forholdet? Og du mistenker uærlighet, hva kommer det av tror du? Har du grunn til å mistenke han eller er dette i ditt hode? Ja jeg forstår at det er derfor du spør meg, jeg ønsker bare å få deg til å tenke  - for her ser jeg en stor mangel hos dere: kommunikasjon. Dere MÅ prioritere hverandre, tid sammen, gå på date, reis av gårde, gjør noe hyggelig sammen bare dere to - og snakk sammen om dere er der dere vil være eller om det er på tide å gjøre noe annerledes for at dere begge kan få det bedre sammen. 

For å svare på det du lurer på - 1: ja han ønsker det, men han har det ikke helt bra i forholdet. han syns det har stagnert, er litt for lite nærhet og litt for rutinepreget. Han kjenner også på at du mistenker han og det stresser han. 

2. nei, men han kan leke litt med tanken og det er ikke et godt tegn. 

Jeg har tro på at dere kan finne ut av dette og at forholdet kan bli solid og veldig godt igjen, men kommunikasjon er et must for at forholdet skal overleve. Ønsker deg alt godt. ❤️ 

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skrev til deg tidligere, og synes du traff så fint at jeg håper jeg kan skrive igjen. 💗

Kvinne 28: Føler jeg står ved et veiskille. Ønsker egentlig å gå fra partneren min, men er redd for det ukjente. Vi har et lite barn sammen. Vi har ikke hatt det bra sammen med han på flere år, og jeg har vurdert å dra fra han lenge. Han vet godt om dette. Sier han skal endre seg, men det skjer aldri. Men så har jeg liksom lært meg å leve med at vi ikke har det så bra, og har akseptert det. Innimellom så lurer jeg på om det er et annet liv der ute som venter på meg? Kommer jeg til å finne kjærligheten med en annen etter hvert? Hvis jeg drar fra han, er jeg veldig bekymret for hvordan jeg skal klare meg på egen hånd (med tanke på jobb, økonomi og ta vare på barnet vårt - jeg er i en ustabil situasjon på mange områder). Burde jeg heller slå meg til ro med at dette er livet mitt, og prøve å legge til rette for en god fremtid med familien min? 

Anonymkode: f113c...1ae

[Oppreist]

Margeritt skrev (På 26.8.2024 den 21.36):

Kvinne 45, mann 46

Han ønsket en pause i forholdet før påske. Var mye krangling når vi drakk, men eller var det rolig.  Jobber i samme firma. Må ikke sees daglig på jobb, siden vi jobber med forskjellige ting, men han oppsøker meg for å prate minst en gang hver dag på jobb. Vi står også fortsatt som i et forhold på Facebook. Jeg har ikke ønsket å forandre det, og kanskje han bare har glemt det (eller kanskje ikke han ønsker å forandre det heller, jeg vet ikke) Har lite kontakt utenom jobb. Jeg elsker han fortatt. Vil han komme tilbake?

han sneier innom sjekker på deg daglig, hvorfor tror du han gjør det? fordi han kjenner på et bånd til deg fortsatt, og fordi han ved å se deg får kjent etter på følelsene sine. Og følelser for deg, det har han. Men han så på en pause som uunngåelig grunnet konfliktfylte perioder. Jeg er usikker på om han kommer tilbake, men jeg vet han føler mye for deg fortsatt og han tenker mye på det fine dere hadde sammen. Det vonde begynner å blekne for han og det er ikke det han tenker på.  Han er for tiden ambivalent og trenger litt lenger tid. Høsten blir avgjørende. Og det er også avgjørende at du sier noe til han om at du ønsker prøve igjen - og at du fortsatt elsker han. han trenger vite det. forøvrig - flott av deg at du gir han den tiden og den spacen han ber om. Det er raust, og du kjenner kanskje at du ikke har noe valg, og det er jo sant, men du kunne blitt masete og tatt mye kontakt. et står stor respekt av at du gir han rom. jeg heier. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2024 den 21.55):

Hei, takk for at du stiller deg til rådighet for andre og bruker av din tid. Jeg er en kvinne på 47 år som opplevde et stort svik for noen år siden med utroskap og brudd med mannen min. Har ny kjæreste nå som er en helt annen mennesketype. Gir meg noen ganger en tvil, selv om vi har det veldig fint sammen og jeg føler meg elsket. Et lite tillitsbrudd skjedde mellom oss da vi begynte å treffe hverandre, noe han la seg flat for og beklaget. Han gir meg  mye kjærlighet, bekreftelser og godhet. Men, er han en jeg bør holde på, satse på videre? Kan jeg stole på han? Vet jo jeg er brent fra tidligere forhold og ikke vil oppleve det igjen. Takk❤❤

Anonymkode: c9f1c...ca2

Vondt å høre hva du har vært gjennom. Men se hva du selv skriver: han er en helt annen type enn eksen din. Hod fast på det og vit at det er sant. Han har også evne til å legge seg flat og beklage, det er en god ting. Og du nevner godhet, kjærlighet og bekreftelse - noe du trenger. Noen ganger er det lett for deg å falle inn i frykten for at det samme skal skje igjen, naturlig nok. Men det jeg ser er en oppriktig kjærlighet mellom dere og han ville ikke gjort deg så vondt. Hold på han og vis han den tilliten han fortjener. Jeg tror dette vil gå bra . Alt godt ❤️ 

[Oppreist]

Ariadne# skrev (På 26.8.2024 den 22.06):

Hei, kjære deg ❤️

dame på 43 år. Voksenlivet har vært tøft fram til nå, men føler ting detter på plass nå. Jeg lurer på om forholdet jeg er i nå er like bra for meg som jeg føler? Er det rett å satse alt på det, sånn jeg tenker? Får du inn noe ang. Jobb? Sykepleier som snart knekker under presset..  Lurer også veldig på om ting ordner seg for min eldste datter som strever med livet sitt. Dette ble mye, men tusen takk på forhånd for svar 🙏❤️

Du har vært gjennom mye, og følelsen av at ting nå faller på plass har du helt rett i. Du har visst innerst inne at du kom til å komme hit - og nå er du her. Kjenner at du fortsatt har et stykke å gå ift  å leges ift noe. Jeg vet ikke om det er svik, sorg eller en form for tap du bærer på, men noe er det og du er ikke heeelt ferdig med det, men du nærmer deg. Men det du har opplevd gjør at du av og til stiller spørsmål ved ting som skjer i livet og lurer på om dette kan stemme, er det bra for deg, skal du stå i det, slik spørsmål. Og nå - om du skal satse på forholdet. Ja, det kjennes som trygt, uten at jeg kan vite sikkert. Men jeg får ikke opp noe uro. 

Ang jobb er jeg redd du er på vei til å bli utbrent eller i allefall komme til et punkt der du kjenner det er for mye. Kan hende du burde redusere for en tid eller få en gradert sykemelding, nettopp fordi jeg merker dette tærer på kroppen din. Sover du godt nok syns du? 

Når du spør om din datter kan jeg ikke si annet enn at ha håp. Det er det grunn til. Hun strever, men stormen vil gå over. 

Alt godt - og husk å ta vare på deg selv, ikke bare alle andre. ❤️ 

[Oppreist]

Melissa30 skrev (På 26.8.2024 den 22.21):

Vil det bli bryllup i år?😊

Det kan vi jo håpe på, men du gir meg absolutt ingenting av info så dette klarer jeg ikke koble meg på, beklager....

Alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2024 den 22.21):

Jeg lurer rett og slett om du ser noe angående bosituasjonen min. 

Jeg er en kvinne på 50 år, for få år siden nærmest rømte jeg ut av et voldelig forhold og sliter veldig etter det. Jeg virkelig hater stedet jeg bor på nå, men vet ikke om det er meg som er problemet («nissen på lasset») eller om jeg kan få det bedre et annet sted. Det føles som jeg har gitt opp håpet om å finne et sted å bo som føles trygt. 
 

Alle gode råd og innspill er svært velkomne.

🍀

Anonymkode: 0f7c7...88f

Ikke gi opp håpet, for det er alltid der. Og jeg tror tiden er inne for å flytte på deg. Jeg vet det krever mye av deg og jeg forstår tanken om at det kan være deg som er problemet (for å bruke dine ord), men det er det IKKE. Du har opplevd ekstremt tøffe ting, som ingen skal oppleve, men du har det og du har stått i det,lidd deg gjennom dagene - og du klarte å komme deg ut og bort. At du nå strever forstår jeg veldig godt. Jeg vet ikke om du får den hjelpen du trenger, men du har symptomer på ptsd som kommer til overflaten i spesielle situasjoner og du trenger å få hjelp til dette. Traumene sitter hardt i kroppen din - og du sier nå at du hater stedet du bor. Slikt gjør deg ikke godt. Det finnes steder hvor du vil oppleve at det er trygt å være, og det er viktig for deg at du kjenner på trivsel og at det du har rundt deg er vakkert, fint, godt og fredelig. Og det finnes. Du trenger denne freden jeg beskriver for å komme deg videre - og slik er det ikke nå. Jeg vil anbefale deg å lete på finn eller via kjente etter et nytt sted å bo. ikke gi opp håpet - for det finnes et fint sted for deg, tro meg på det - og du kommer til å klare å finne det. jeg vet det er mye å tenke på, at det krever mye, også økonomisk - men dette skal gå. gi deg selv litt slækk, du er litt for hard med deg selv noen ganger. du har en enorm styrke i deg og den har fått deg dit du er nå, ute av det grusomme forholdet. nå skal du videre, så du kan kjenne at livet igjen kan være trygt og godt,. ett skritt om gangen, du kommer dit. 

ønsker deg alt godt ❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2024 den 0.32):

Hei.

Hvis du har mulighet til å se på meg og det som skjer rundt meg så hadde jeg satt pris på det. 

Jeg er 44 år gammel. Jeg søker etter et nytt spor. Hva tror du at er sporet for meg?

Jeg har familie, mann og to barn men også noen fler. Ser du noe ang det?  

Ser du hvordan veien vil være videre?

 

Anonymkode: 514b9...732

Hei igjen. 

Jeg kan ikke se at du har svart meg, noe som er ok om du ikke vil. 

Eller har jeg gitt deg for lite å gå på kanskje? 

 

Anonymkode: 514b9...732

[AnonymBruker]

1 hour ago, Oppreist said:

Jeg liker ikke komme med nedslående tilbakemeldinger, men jeg kan ikke annet enn å være ærlig. Så dette svaret blir du ikke helt fornøyd med tror jeg, men jeg håper det likevel kan gi deg noe klarhet. Jeg ser en mur mellom dere, den er pr nå ikke særlig høy - den er lav nok til å kunne gå over den, så dere lett kommer over til hverandre. Men jeg ser denne vokse med tiden. Jo lenger tid det tar for mannen å få seg jobb (noe som dessverre kan ta litt tid og jeg er redd det ikke skjer i år) - jo mer kan han klandre deg, og ta det ut på deg, fordi det var "din skyld" (slik han ser det) at dere flyttet. Han klandrer deg og ser ikke at han selv har tatt dette valget sammen med deg. Muren mellom dere vil da vokse seg større og dersom dere ikke allerede nå tar tak i dette, kommunikasjonen mellom dere, vanskelighetene - så vil dere ende opp i et litt kjølig forhold og det ønsker dere ikke. 

En mann kjenner på et stort ansvar når det gjelder å forsørge, være den som mestrer og gir økonomisk sett. Når dette ikke er på plass kan han kjenne på stor frustrasjon, på sinne og på en følelse av nedstemthet og å ikke være god nok. Jeg ser at han allerede strever med dette og det er det han tar ut på deg. Det har lite med deg å gjøre, men det forstår han ikke. Jeg tror dere trenger snakke godt sammen om hvordan dere kan legge en plan og en tanke om å klare dette, til tross for utfordringer. Og spør han rett ut "hva gjør vi dersom du ikke finner en jobb de neste 4 månedene? Hva gjør vi for å ta vare på forholdet vårt?". Jeg tenker kommunikasjon er alfa og omega her. 

Beklager så veldig at jeg ikke kunne gi deg bare positive ord, men det er altså håp - hold fast på det - men ta tak i dette, ikke skyv det foran dere. Alt godt til deg ❤️ 

Jeg føler jeg må legge til: Vi valgte å bli sammen fordi vi hadde snakket en del sammen på nett her inne, og fant ut at det var såpass bra at vi ville prøve å være mer sammen. Dessverre så er intimiteten null, han har aldri funnet meg bra nok til det. Muren mellom oss der er skyhøy og av is. Jeg har stengt av noen følelser så jeg kjenner ingenting lenger. Han har et sinneproblem som blant annet førte til en periode der jeg bedrev selvskading. Selvskadingn var en måte for meg å kjenne at jeg hadde følelser likevel. Sinneproblemene hans oppstår når han føler jeg ikke er på «hans nivå», som er hele tiden. Jeg har blitt kalt de styggeste ord, og  han kan trekke frem ting jeg har sagt og gjort for lenge siden og vel, trykke meg ned. Ingenting fysisk. Om jeg har blitt sint og såret så blir han svart i øynene og jeg må gå vekk fordi jeg blir redd ham. Jeg går ofte på eggeskall fordi han skifter humør så fort, han er aldri stabil en stund av gangen. Om ting ikke går knirkefritt blir han sint og glefser. Ofte sier han at han skal bli nazi/som Hitler på alt av ting, men det glir bort i intet.
Min svigermor snakker av og til med ham når jeg synes det blir veldig tungt, og det ser ut til å hjelpe, for i følge henne er han glad i meg. Jeg er hans første langvarige forhold, hans tidligere varte knapt 1 år hver. Vi har heller ingen barn. Jeg ønsket meg, men har blitt altfor gammel og det er en sykt tung bør siden mine foreldre og jeg er enebarn. 

 Hans foreldre mener han bør ta seg en jobb et sted bare for å få en jobb, men det vil han ikke.

Han skal ha et intervju denne uken, og jeg håper, selv om du sa det kan ta tid, at det blir noe positivt ut av det.

Dessverre er han ekstremt negativ til alt. Ikke vil han ha hjelp, ikke tror han noe skjer, magefølelsen hans har alltid rett osv. 
Om jeg stiller spørsmål, så stiller han det samme rett tilbake, og blir sint om jeg ikke har et svar. Om jeg har et svar er det ikke godt nok og han kommer med at han bare visste at jeg ikke hadde noe å si, og så kommer en tirade om hvor udugelig jeg er, i tillegg til latterliggjøring. 


Jeg håper riktignok fremdeles at det er håp etter det jeg skrev over.  

Anonymkode: cb863...f1e

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2024 den 19.58):

Hei Oppreist! 

Setter veldig stor pris på om du får tid til meg, men ser det er mange her i tråden så har forståelse om det blir for mye å gape over.❤️

Jeg er en kvinne på 34 år, gift, glad i dyr og natur. Liker kreative hobbyer. Hatt en spesiell barndom som har preget meg mye, og som fortsatt gir meg utfordringer.

Lurer egentlig på hvordan de neste årene blir? Både med tanke på familie, vennskap, økonomi, og generell tilfredshet med livet. Lurer også på om vi kommer til å flytte, og om vi evt kommer til å trives når vi flytter? 

Anonymkode: c17d9...90e

Det kjennes som om du har mange gode år foran deg. Harmoni, er et ord som kommer opp, og jeg tror du vil kjenne mer og mer på en fred inni deg. Har du tatt tak i barndommen din i form av terapi? Det oppleves som om du er i en prosess, noe som er litt uferdig, men at dette er noe du kommer til å klare lande og på den måten få det bedre med deg selv og dem rundt. Du er kreativ og det gir deg mye glede - fortsett med det. Er ikke sikker på om det er barn i bildet pr i dag men jeg hører barnelatter - i flertall. Vet ikke om det gir mening, men mulig det er noe som kommer, evt om dere har en, så blir det flere. Om dere kommer til å flytte er jeg usikker på. Jeg kjenner på ambivalens, som om dere kommer til å være litt usikre på om det er det rette å gjøre, litt frem og tilbake,men dere vil være stort sett enige og lande på det som er best for dere der og da. Det betyr ikke at det ikke kan gjøres på et senere tidspunkt. Pr nå tror jeg ikke dere flytter med det første og jeg tror heller ikke det er tiden for det. Men når/om det skjer, så vil det også bli fint, men dere vil savne noe av det som er der dere nå er. Ønsker deg alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hei igjen. 

Jeg kan ikke se at du har svart meg, noe som er ok om du ikke vil. 

Eller har jeg gitt deg for lite å gå på kanskje? 

 

Anonymkode: 514b9...732

Det stemmer, jeg har ikke svart deg. Hvorfor? fordi jeg ikke er kommet så langt. Jeg tar for meg melding for melding, en etter en - og nå skal jeg til på side 4. Jeg setter et hjerte på alle dem jeg har valgt å svare, (og som en respons på at jeg har lest tilbakemeldinger jeg får) så langt har jeg svart alle. Noen ganger sier jeg kort og tydelig i fra at vedkommende har gitt meg for lite å gå på. 

Merk det jeg skrev som et punkt i mine retningslinjer: "* 😉 IKKE mas på meg, jeg svarer når jeg kan og vil. "

Jeg liker ikke å bli mast på, da jeg faktisk bruker enormt mye energi på dette - og gjør det ene og alene fordi jeg har en gave jeg ønsker hjelpe andre med. Da nytter det fint lite å komme med krav/mas. 

Når det er sagt, så skjønner jeg ikke hva du mener med at du er på jakt etter et spor og at jeg skal se hva det sporet er. Så ønsker du svar, må du 1) være tålmodig og 2) utdype hva du mener. 

 

Endret 27. august av Oppreist

[Lorieen]

Kvinne, 42. Hva kan du se om jobbsituasjonen min framover? 

[Margeritt]

Oppreist skrev (5 timer siden):

han sneier innom sjekker på deg daglig, hvorfor tror du han gjør det? fordi han kjenner på et bånd til deg fortsatt, og fordi han ved å se deg får kjent etter på følelsene sine. Og følelser for deg, det har han. Men han så på en pause som uunngåelig grunnet konfliktfylte perioder. Jeg er usikker på om han kommer tilbake, men jeg vet han føler mye for deg fortsatt og han tenker mye på det fine dere hadde sammen. Det vonde begynner å blekne for han og det er ikke det han tenker på.  Han er for tiden ambivalent og trenger litt lenger tid. Høsten blir avgjørende. Og det er også avgjørende at du sier noe til han om at du ønsker prøve igjen - og at du fortsatt elsker han. han trenger vite det. forøvrig - flott av deg at du gir han den tiden og den spacen han ber om. Det er raust, og du kjenner kanskje at du ikke har noe valg, og det er jo sant, men du kunne blitt masete og tatt mye kontakt. et står stor respekt av at du gir han rom. jeg heier. alt godt ❤️ 

Tusen takk ❤️ Det er ikke lett, men dette gir meg mot til å fortsette ❤️

[Calaska]

Oppreist skrev (På 26.8.2024 den 15.18):

Da oppretter jeg en ny tråd. Les mine retningslinjer her,  FØR DU SPØR:

* 💡Det kan være krevende å koble seg på mennesker jeg ikke har rett overfor meg. Vennligst gi meg noe info om deg selv/situasjonen. Trenger I det minste kjønn, alder... Og jeg trenger IKKE stjernetegnet ditt, da jeg ikke interesserer meg for/tror på astrologi. Dersom du feks bare spør "hva skjer i morgen" eller "liker hun meg?", så velger jeg å ikke svare. Jeg trenger noe mer info. Bruk din egen magefølelse ift hvor mye du ønsker dele. 

* ⛔ Spørsmål eller kommentarer som er utenfor det jeg er komfortabel med, blir ikke besvart. 

* ❓ Jeg kommer IKKE til å bruke tid på oppfølgingsspørsmål med mindre noe er svært uklart for deg og jeg ser at klargjøring er nødvendig. Vennligst spør om det du lurer på i ditt innlegg, innenfor rimelighetens grenser. Max 3 spørsmål ! Stiller du flere, velger jeg ut hvilke 3 jeg ønsker svare på. 

* ☝️Hva kan du IKKE spørre om? Graviditet, sykdom, død, juridiske saker, vinnertall i Lotto o.l, noe som har som formål å skade et annet menneske. 

* ❤️ Jeg bruker mye tid og krefter på dette. Forventer derfor en tilbakemelding av deg på om jeg treffer noe hos deg. Det holder med et hjerte eller en tommel opp, altså, da vet jeg at det falt i god jord. Når du svarer, kopier gjerne inn svaret mitt i meldingen, slik at jeg vet hvilken situasjon det er jeg får tilbakemelding om (så slipper jeg lete etter tallkoder for å se hvem som responderte) 

* 😉 IKKE mas på meg, jeg svarer når jeg kan og vil. 

*🥴 Jeg kan ta feil! Vis forståelse. 

* 🫴 IKKE styr livet ditt etter det svaret du får. Jeg vil ikke holdes ansvarlig dersom utfallet ikke blir slik jeg antok. Husk at vi er ansvarlige for eget liv og kan i stor grad påvirke (rote til) utfallet selv. 

* ✉️ Vennligst ikke send meg pm med spørsmål. Disse besvares ikke. Jeg har mer enn nok med å jobbe med her. 

 

🔍Lurer du på hvordan jeg jobber og hvem jeg er? Et helt vanlig menneske. Kvinne eller mann betyr ikke noe. Jeg opplever at jeg har blitt gitt en gave fra Gud som jeg bruker for å hjelpe og veilede andre. Det er en svært krevende gave å ha, vennligst ha respekt for det. Og jeg tar feil mange ganger. Bær over med meg. Jeg bruker aldri tarot, andre kort, pendler, osv. Er ikke interessert i astrologi. 

Jeg blir gitt bilder, "ser" ting, fornemmer og føler på ting. Noen ganger er alt veldig klart, andre ganger er det litt vagt. Da pleier jeg si fra. 

Endret 28. august av Calaska
Slettet eget innlegg

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (5 timer siden):

Ikke gi opp håpet, for det er alltid der. Og jeg tror tiden er inne for å flytte på deg. Jeg vet det krever mye av deg og jeg forstår tanken om at det kan være deg som er problemet (for å bruke dine ord), men det er det IKKE. Du har opplevd ekstremt tøffe ting, som ingen skal oppleve, men du har det og du har stått i det,lidd deg gjennom dagene - og du klarte å komme deg ut og bort. At du nå strever forstår jeg veldig godt. Jeg vet ikke om du får den hjelpen du trenger, men du har symptomer på ptsd som kommer til overflaten i spesielle situasjoner og du trenger å få hjelp til dette. Traumene sitter hardt i kroppen din - og du sier nå at du hater stedet du bor. Slikt gjør deg ikke godt. Det finnes steder hvor du vil oppleve at det er trygt å være, og det er viktig for deg at du kjenner på trivsel og at det du har rundt deg er vakkert, fint, godt og fredelig. Og det finnes. Du trenger denne freden jeg beskriver for å komme deg videre - og slik er det ikke nå. Jeg vil anbefale deg å lete på finn eller via kjente etter et nytt sted å bo. ikke gi opp håpet - for det finnes et fint sted for deg, tro meg på det - og du kommer til å klare å finne det. jeg vet det er mye å tenke på, at det krever mye, også økonomisk - men dette skal gå. gi deg selv litt slækk, du er litt for hard med deg selv noen ganger. du har en enorm styrke i deg og den har fått deg dit du er nå, ute av det grusomme forholdet. nå skal du videre, så du kan kjenne at livet igjen kan være trygt og godt,. ett skritt om gangen, du kommer dit. 

ønsker deg alt godt ❤️ 

Tusen takk for tilbakemelding!

Du skriver veldig mye som stemmer, så jeg stoler på deg (og magefølelsen) og leter etter noe nytt. Takk for at du skriver fine ting om meg, også, selv om jeg ikke klarer å anerkjenne at de kan stemme, setter jeg veldig stor pris på dem. 
Jeg føler meg jo ikke sterk, bare svak og ødelagt. Men ja, jeg har ptsd og ting henger jo sammen.

🍀

Anonymkode: 0f7c7...88f

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (6 timer siden):

Jeg har bare lyst til å si et rungende: JA! ❤️ 

Kjenner på mye kjærlighet, godhet, tillit. Dette er ekte. Ønsker deg alt godt gjennom terapien - og det du trenger for å leges - og på vei mot et nytt liv med denne mannen. Dette blir så bra  så stol på hjertet ditt, du! 

Tusen takk Oppreist❤️

Setter virkelig pris på at du tar deg tid til å svare! 

Jeg overtenker mye og kjenner denne relasjonen trigger mye i meg av hva som jeg sliter med. Ikke fordi han gjør noe galt, men fordi jeg tolker helt vanlige ting negativt. 

Jeg har vert i ett hekt før, med lovebombing, manipulasjon og svik. Nå som jeg er med han som ikke kommer med store fagre ord og lovnader så føles det hult og tomt. Liker han meg ikke? Jeg higer sånn etter den bekreftelsen på at han faktisk liker meg på ordentlig. At jeg ikke er tidsfordriv. 

Han har selv sagt at han sliter med å sette ord på følelsene sine og sammen med den fysiske avstanden så begynner jeg fort å tvile den tiden vi ikke er sammen. 

Det som er så godt er at han prøver. Det er ikke alltid jeg oppfatter det, når jeg overtenker og er trist, men han prøver helt klart på sin måte! Jeg får ikke lange romantiske meldinger, men han lager små omtenksomme gaver til meg, det er alltid en melding fra han med oppmuntrende ord etter jeg er ferdig med terapien og han laget alltid tid til meg om jeg knekker sammen helt. 

Han er så positiv, stødig og god. 

Han ønsker å ta ting sakte. Det er jo det som er fornuftig her, det er ikke egentlig noe annet og gjøre heller, det er bare noe inni meg som vil kaste meg inn i det med hud og hår som blir så skuffet når det ikke går. 

Derfor var det så godt når du ikke var i tvil❤️ Tusen takk! Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: decfc...df2

[Ariadne#]

Oppreist skrev (7 timer siden):

Du har vært gjennom mye, og følelsen av at ting nå faller på plass har du helt rett i. Du har visst innerst inne at du kom til å komme hit - og nå er du her. Kjenner at du fortsatt har et stykke å gå ift  å leges ift noe. Jeg vet ikke om det er svik, sorg eller en form for tap du bærer på, men noe er det og du er ikke heeelt ferdig med det, men du nærmer deg. Men det du har opplevd gjør at du av og til stiller spørsmål ved ting som skjer i livet og lurer på om dette kan stemme, er det bra for deg, skal du stå i det, slik spørsmål. Og nå - om du skal satse på forholdet. Ja, det kjennes som trygt, uten at jeg kan vite sikkert. Men jeg får ikke opp noe uro. 

Ang jobb er jeg redd du er på vei til å bli utbrent eller i allefall komme til et punkt der du kjenner det er for mye. Kan hende du burde redusere for en tid eller få en gradert sykemelding, nettopp fordi jeg merker dette tærer på kroppen din. Sover du godt nok syns du? 

Når du spør om din datter kan jeg ikke si annet enn at ha håp. Det er det grunn til. Hun strever, men stormen vil gå over. 

Alt godt - og husk å ta vare på deg selv, ikke bare alle andre. ❤️ 

Tusen hjertelig takk for tiden din, vakre menneske ❤️🙏 sitter med tårer i øynene og leser svaret ditt. Kjennes ut som du kjenner meg. Litt rar opplevelse.
Nei, jeg sover ikke godt nok. Mye oppvåkninger og urolig søvn. og du har helt rett; jeg brenner lyset mitt i begge ender. gir altfor mye av meg selv.
Og takk for håpet du gir meg ang datteren min. Kjenner jo på det håpet; så godt å få det bekreftet ❤️

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (8 timer siden):

Det kjennes som om du har mange gode år foran deg. Harmoni, er et ord som kommer opp, og jeg tror du vil kjenne mer og mer på en fred inni deg. Har du tatt tak i barndommen din i form av terapi? Det oppleves som om du er i en prosess, noe som er litt uferdig, men at dette er noe du kommer til å klare lande og på den måten få det bedre med deg selv og dem rundt. Du er kreativ og det gir deg mye glede - fortsett med det. Er ikke sikker på om det er barn i bildet pr i dag men jeg hører barnelatter - i flertall. Vet ikke om det gir mening, men mulig det er noe som kommer, evt om dere har en, så blir det flere. Om dere kommer til å flytte er jeg usikker på. Jeg kjenner på ambivalens, som om dere kommer til å være litt usikre på om det er det rette å gjøre, litt frem og tilbake,men dere vil være stort sett enige og lande på det som er best for dere der og da. Det betyr ikke at det ikke kan gjøres på et senere tidspunkt. Pr nå tror jeg ikke dere flytter med det første og jeg tror heller ikke det er tiden for det. Men når/om det skjer, så vil det også bli fint, men dere vil savne noe av det som er der dere nå er. Ønsker deg alt godt ❤️ 

Tusen takk for svar Oppreist❤️

Harmoni er et ord som beskriver tilværelsen min godt, og jeg jobber mye med det i hverdagen. Har tidligere gått i terapi, men føler jeg har kommet lenger på egenhånd. Jeg har en liten vei igjen å gå kjenner jeg. ❤️ Usikker på hva barnelatter i flertall kan bety? Vi har et barn som snart er tenåring, tror(håper) egentlig ikke vi får fler da vi har det veldig fint slik det er nå. 🥰 Godt å høre at det blir fint når vi endelig flytter, tror det blir en stund frem i tid, men jeg har vært engstelig for hvordan det vil kunne påvirke oss. 

Tusen takk for at du tok deg tid❤️

Anonymkode: c17d9...90e

[AnonymBruker]

Hei, kjære Oppreist! 

Jeg ser du har fått mange spørsmål i tråden, så det blir kanskje ikke til at du kommer helt hit før du må stoppe. Jeg vet hvor krevende dette er, da jeg har gjort lignende selv. Syns du virker varm og klok, så jeg prøver med et spørsmål:

Jeg er kvinne, 36 år, og de siste fem årene har jeg vært gjennom en veldig mørk og samtidig fantastisk periode der jeg har rydda opp i mye traumer og funnet kontakt med meg selv. Jeg opplever at jeg er ute av dette nå, noe jeg har tvilt på at jeg skulle klare. Men nå lurer jeg på hva i alle dager jeg bør drive med. Det er som at jeg har en stor oppgave i livet, men jeg vet liksom ikke helt hva. Kan du kjenne litt på hva det er? Tenker det er noe slags talent eller noe i meg som jeg skal uttrykke i verden.  Får du opp noe? 
 

Varm klem og masse kjærlighet til deg ❤️

Anonymkode: 0e6c5...bb4

[Oppreist]

---------------STOPPER MIDLERTIDIG HER--------------------

Dette har tatt helt av - og jeg har veldig mye å holde på med nå. Før dere kommer med nye spørsmål, må jeg komme hit først - og det vil ta tid. Jeg sier i fra når eller om jeg gjenåpner  Ha tålmodighet, gode dere. 

Minner om at jeg ikke besvarer PM dersom det ikke handler om noe jeg selv har oppfordret til å ta kontakt for  

------------------------