Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei! Takk for at du laget ny tråd. Jeg skrev i den forrige tråden din og ønsker gjerne å stille oppfølgingsspørsmål. Kopierer litt tekst fra den andre tråden. 
 

M 33, K 30 

Vi har nært vennskap. Det har vært en romantisk interesse omtrent hele veien for min del, tror også det har vært slik for han, men usikker på hva han føler nå. Jeg har utviklet følelser for han. Vi har hatt en samtale. Han er klar over mine følelser, men han er usikker på hva han egentlig føler og sier selv han er forvirret.  Jeg har gjort et par ting i den tiden vi har kjent hverandre som han har reagert på. Jeg har ikke gjort det med vond intensjon, men vi kjente ikke hverandre så godt da og jeg visste ikke at han ville reagere som han gjorde. Bare for å poengtere så har jeg ikke rotet med andre eller lignende, men han har følt seg avvist og mistet tillit. Jeg vet ikke om han tidligere har hatt følelser for meg på denne måten, men har en følelse av at han har hatt en interesse romantisk sett uten at jeg vet hvor dypt der har vært. Men nå er han som sagt usikker og vet ikke om han kan komme «over» det som har skjedd. Klarer du å se noe angående dette? Er det mulighet for at han vil klare å komme over det og at han får bygget opp tillit igjen? Er det noe annet du klarer å «plukke opp» angående vår fremtid sammen? Vil vi ende opp som kjærester eller er det håpløst? 

 

Anonymkode: 0cdaf...535

Kjære deg dette er ikke håpløst men litt utfordrende. Det betyr ikke at dere ikke kommer i mål, men som du selv sier (du har god intuisjon forresten) så har det vært mer fra hans side før du visste om det. Så skjedde det noen hendelser som gjorde at han ble usikker på om dette er rett. Innerst inne vet han at dere er bra for hverandre men han bærer noen sår med seg og når du gjorde som du gjorde så trigget det frykten I han. I bunn og grunn er han redd for avvisning og du å bli forlatt og hvis han ikke kan kjenne seg trygg med deg og vite at du er til å stole på, så vil han rygge litt. For en stund. 

Han signaliserer nå at han trenger tid og rom. Gi han det. Gradvis vil han våge å komme nærmere deg igjen men dette vil ta tid. Av en eller annen grunn kjenner jeg på at dette har gjort mer med han enn han helt klarer uttrykke med ord, han oppleves sårbar og ambivalent. Vær klok i dette. Jeg vet ikke om det vært vært flere hendelser her men det føles som om det har det, som om noe "toppet seg" for han. 

Det er likevel ikke håpløst men jeg kan ikke love deg at det blir dere. Jeg tror vel og merke at dersom du gir han rom, godhet, viser han at du virkelig er lei deg for dette og vil kjempe for dere to, at han kan begynne få tillit igjen. Vær forsiktig med hvem du snakker med og hva du sier. Han er obs på det. 

Jeg heier og håper og håpe skal du også gjøre. Vis han hvem du er og at du vil ha han! 

Alt godt ! 😊

[AnonymBruker]

Kvinne 32 år. Har snill mann, barn, god økonomi. Likevel blitt forelsket i en annen. Mange er såret, voksne, barn og øvrig familie. Får angst, ekstremt dårlig samvittighet, vondt i magen og vondt i hjerte. Nok fortjent. Forelskelsen er sterk, og jeg tror forlater mannen for han andre. Jeg er livredd for å gjøre feil og så utrolig lei meg for mann og barn, men lykkefølelsen med han andre er unik. Gjør jeg feil? Blir det bedre for oss alle eller vil jeg angre ulykkelig resten av mitt liv?

Anonymkode: 35b2b...b73

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kvinne 28 år

Jeg lurer på om det kommer til å ordne seg for meg med jobb snart? Jeg jobber småjobber, tilkalling her og der. Har søkt på faste stillinger en periode nå, men har ikke fått noe fast enda. Er bekymret for økonomien framover om det ikke løser seg 😕

Anonymkode: f113c...1ae

Forstår bekymringen din. Slik jeg ser det vil dette løse seg. Mulig du vil oppleve det som om det er i siste liten, og det kan komme til å tære på deg å ikke vite... Men prøv så godt du kan å vær optimist og ha tro på at du ordner seg. For det tror jeg det gjør. Hold håpet høyt. Alt godt ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei Oppreist 😊

K49. Lurer først og fremst på om det blir noe mer med M33. Kommer han på banen igjen og er det noe håp om å bli bedre kjent eller at det kan bli et forhold. Det var en tilttekning jeg ikke har opplevd før så har lyst til å utforske det videre, men vet ikke om han tør/vil. 

Om det ser helt håpløst ut med M33 så lurer jeg på om du kan se når eller om det evt dukker opp en ny mann snart som er mer enn "grei å ha". Vil gjerne oppleve tiltrekningen som jeg har/hadde med M33 en gang til med en mann ❤️

Takk 🥰

Anonymkode: 7ebae...d8f

Tiltrekningen var gjensidig men av en eller annen grunn kjennes det som om det var litt "der og da" for han. Som om han ikke er helt innstilt på noe mer pr nå. Om det kommer i fremtiden, ja kanskje, men jeg tror ikke det er han du skal ha og bli gammel med. Jeg tror det venter en annen du ikke har møtt enda. Ja jeg vet dette er kjipt å høre men gled deg over at det er gjensidig tiltrekning mellom dere og at det KAN skje med dere igjen men det er ikke tiden nå... Og son sagt tror jeg du møter en annen du vil oppleve det minst like sterkt med OG som er klar når du er klar. Skjønner du? Han finnes der ute for deg. Vær litt obs på en handy litt "rufsete" (håret) fyr. 

Og du? For å bli sikker ift han du nevner her så skader det absolutt ikke å ta en prat med han om han vil noe mer. Så får du bekreftet eller avkreftet og slipper gå og lure. Ha håp, for kjærligheten kommer ! 

Ønsker deg alt godt! ❤️

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (7 minutter siden):

Forstår bekymringen din. Slik jeg ser det vil dette løse seg. Mulig du vil oppleve det som om det er i siste liten, og det kan komme til å tære på deg å ikke vite... Men prøv så godt du kan å vær optimist og ha tro på at du ordner seg. For det tror jeg det gjør. Hold håpet høyt. Alt godt ❤️

Tusen takk, jeg setter stor pris på tilbakemeldingen 🫶🏻🥰

Anonymkode: f113c...1ae

[AnonymBruker]

Dame 49 år i forhold med Mann 45 år. Vi flyttet til en ny plass der jeg kjøpte hus. Han har slitt med å få seg jobb her. Han søker bare jobber han har utdanning i eller som han har jobbet som, men det har bare vært avslag så langt og han blir sint og aggressiv overfor meg pga dette. Av og til har han fortalt meg at hodet hans ikke er med, han har ikke egentlig lyst til å jobbe særlig langt unna. Han har derfor uttrykt ønske om å flytte tilbake der vi bodde (Oslo), men det har jeg ikke råd til. 
For min del har det heller ikke vært lett, jeg er introvert og sjenert så jobb har jeg ikke fått så jeg har da resignert på det området. 

Mitt ene spørsmål er for ham, om han kommer til å finne en jobb innen året er gått og veien videre? 
 

Mitt andre spørsmål er hvordan det generelt sett går for meg og gjerne oss to fremover? 
 

På forhånd takk ❤️

Anonymkode: cb863...f1e

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

 

Hei Oppreist❤️ Jeg er Anonymkode: 661bb...35a fra den forrige tråden din. Svaret du ga meg der stemte så godt! Jeg glemte å nevne at jeg også har tenkt på det at han må ha en unnvikende tilknytningsstil, og det rare er at etter at jeg tenkte den tanken for en stund siden, har jeg sett utrolig mange Instagram-reels ang dette temaet, og det stemmer så veldig det de sier! Jeg må finne en måte å nærme meg han på, på en god måte som gjør at han vil forstå at han er trygg sammen med meg. Ut fra disse Instagram-reelsene, har jeg skjønt at jeg kanskje har en litt «anxious» tilknytningsstil (egentlig bare i dette forholdet, fordi han skaper litt usikkerhet i meg) og han har en«aviodant» tilknytningsstil. Ingen av oss i voldsom grad, men forskjellene er der, så det leste du veldig godt❤️

 

Jeg vil gjerne spørre et par spørsmål i samme forbindelse:

Ser du om vi noen gang kommer til å flytte sammen? Han er litt unnvikende når temaet kommer opp, selv om jeg bare har tatt det opp et par ganger på hypotetisk vis. Jeg er dessuten usikker på om vi finner en felles bolig og bosted vi begge vil bli fornøyde med, for vi har litt ulike tanker om dette, har jeg skjønt. Får du opp noe om dette?

Jeg lurer også på om han vil bli flinkere til å gi meg bekreftelser, bedre på å vise kjærlighet, bedre på å validere følelser? For det har han ikke vært så flink til, og spesielt det å validere følelser ser jeg på som et stort og viktig behov i et forhold. Får du opp hva han ser i meg og liker ved meg? Pr nå føler jeg meg ikke trygg på at det er plass til hele meg og alle mine følelser som måtte oppstå, føler ofte jeg møter en vegg når jeg deler noe sårbart. Jeg skjønner at han ikke mener å gi meg den følelsen, men at det dreier seg om at han ikke vet bedre. Men vil han vokse og bli bedre på disse tingene? 

Alt godt til deg, og tusen takk for at du kom tilbake og startet denne tråden🥰❤️

 

Anonymkode: 79b80...d4f

At du får opp disse reelsene om avoidant og anxious attachment kan du ta som bekreftelse på det jeg skrev. Jeg tenkte også, da jeg svarte I den andre tråden, at du har en litt engstelig tilknytning men tror ikke jeg skrev det. Nå bekreftet du det for meg 😊

Du spør om å flytte sammen og jeg kjenner ja men her må du være klok. Du vet nå at han har en unnvikende tilknytning, da vil det være helt naturlig for ham å være unnvikende og bli redd. Alt som har med forpliktelse å gjøre er skummelt for det kan føre til avvisning og det å bli forlatt, noe som er hans største frykt i bunn og grunn. Så vær forsiktig med hvordan du presenterer dette. 

Å finne en bolig dere begge liker vil ikke være et problem. En dag er dere på visning og det stemmer med ett for begge. La den bekymringen gå for den er ikke reell. 

Så spør du om han vil endre seg. Ja hvis han går med på å jobbe med det. Har dere snakket om hvilken tilknytningsstil dere begge har? Det er forresten vanlig at en som i utg pkt er trygg kan bli noe engstelig når man er i møte med en unnvikende person. Jeg tror I utg pkt du er tryggere enn du er sammen med han og det kan være frustrerende. Men han får angsten frem i deg dessverre men slik er det å være med en unnvikende. Jeg tenker dette er noe dere må snakke om og jeg set at dette kan bli veldig bra dersom dere begge Er villige til å jobbe med det. Særlig han må ta tak i det han har med seg fra barndom og som gjør at han lukker litt av og ikke møter deg så godt som du trenger når du er sårbar. Han elsker sårbarheten din men den skremmer han også, for det betyr at han også må være sårbar og det er veldig skummelt for han. 

Jeg tror ikke dere kommer utenom en god samtale rundt dette og sett ord på hva de forskjellige tilknytningsstilene deres gjør med hverandre. Jeg ser det er all grunn til håp her så hold det høyt. 

Alt godt ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei😊

Jeg er en kvinne på 46 år. Jeg eksen har et barn sammen og vi gikk fra hverandre for 3 år siden. Vi samarbeider godt og snakkes ofte. Tror du det er noen mulighet for at vi finner sammen igjen?

Anonymkode: 4dc3e...a21

Ja det er det absolutt en mulighet for. Jeg kjenner på en forsoning som har vært og er tilstede mellom dere, at det fortsatt er en tiltrekning der og at dere er på et annet sted nå enn da det ble brudd. Dere har begge vokst og reflektert og har respekt for hverandre. 

Dersom du ønsker dette kan du jo foreslå å gjøre noe hyggelig sammen en kveld? Jeg tror svaret blir positivt. Lykke til. 

Alt godt 😊

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

K42. Jeg har en kollega som hater meg i så stor grad at jeg blir helt satt ut. Jeg vet selv ikke helt hva jeg har gjort.  Men hun har liksom sett seg ut meg, mobber meg og hakker på meg. Hun kan være krass mot alle, men aller mest meg, som om hun har bestemt seg for at jeg er null verdt. Hvorfor er hun sånn mot meg, hva gjør det med meg, hvordan kan jeg løse det om jeg blir? ( Ja jeg ser etter ny jobb, men det er vanskelig for tiden )

Anonymkode: d18a0...19c

Dette handler ikke om deg men om henne og jeg trenger å få deg til å forstå dette. For hvis du skal få rundt og tro at det er deg det er noe galt med  så vil det ta alt for mye av gnisten din - og det vil vi ikke ha noe av for do som er et så bra menneske fortjener å blomstre. 

Det er ikke noe du har gjort men hun har noe i mot deg fordi du trigger noe i henne. Du representerer noe som gjør henne usikker, enten er du for Pen, for flink, for klok. Eller det kan være du trigger henne fordi du minner henne om noen. Jeg får ikke helt tak i hva det er hos henne men jeg får tak i din usikkerhet og hvordan dette tynger deg ned. Hold avstand til henne, minst mulig kommunikasjon. Har du snakket med en leder om dette? Om du ikke ønsker det så kan jeg berolige deg med at du vil finne ny jobb om ikke altfor lenge men det skal ikke være slik at du må slutte grunnet en annen person. 

Dersom du velger bli værende: lederen på banen, hold avstand, ta evt en prat med henne - men vær forberedt på motstand. Se henne som sårbar, redd og med sine triggere. Ikke se på henne som farlig eller stygg. Om du virkelig ønsker forandring, så begynn å behandle henne med kjærlighet. Det er krevende det men en måte å snu situasjonen på. 

Lykke til. Alt godt ❤️

[AnonymBruker]

Hei 🌷 

K33 her. Er lykkelig gift, 2 små barn, fast jobb, hus og ett harmonisk A4 liv. 

Men jeg føler at jeg står i ett veiskille i forhold til karrieren min. Jeg er usikker om jeg trives på jobben lengre. Utdanningen jeg har er veldig "spesifikk" så det er ikke jobbmuligheter overalt. Hvis jeg fortsetter i jobben min, er jeg redd for at jeg blir sittende fast i en stilling jeg ikke ønsker. Har lenge prøvd å lande "drømmejobben" men jeg får aldri sjansen. Vurderer sterkt å ta mer utdanning for å gå en annen vei. Men jeg er redd for å angre på valget og feile på skolebenken. 

Burde jeg holde på jobben jeg har og satse på at jeg vil få den stillingen jeg ønsker etterhvert? Selv om det kan ta mange år. Eller bør jeg satse på en videreutdanning som åpner nye dører i en annen retning? Vil jeg greie dette? 

 

Anonymkode: 62677...031

[AnonymBruker]

Kvinne 39. Går i terapi for å lære å regulere følelsene mine. Jeg har opplevd mye svik, traumer og vanskelige ting opp igjennom. 

Jeg har forelsket meg i en flott mann. Vi har en kjemi som slår pusten ut av meg når vi er sammen, men det som er finest er at vi er bestevenner i tillegg. En nærhet som er så god å ha at jeg får tårer i øynene bare av å skrive det. 

Vi kan ikke bo sammen på grunn av barn og avstand enda, det vil nok ta minst 3 år før det er aktuelt. Vi treffes ca en gang i uka og må regne med det ikke blir mer enn det i snitt fremover også.

Det er egentlig bra for meg at det går så sent framover da jeg også virkelig må fokusere på terapien fremover, men tror du vi holder? Gjennom tid og avstand? 

Er det virkelig så godt som det føles? Kan jeg stole på hjertet mitt? 

Anonymkode: decfc...df2

[AnonymBruker]

Så fin tråd!❤️

 

kvinne 37, med samboer og ett barn. 
vi har vært sammen lenge, men har alltid følt vi «står fast». Dvs vi utvikler oss veldig sakte, og gjør veldig lite sammen som par. Feks drar vi aldri på ferie såfremst vi ikke blir invitert med av andre. Vi fikk fingern ut og fikk barn pga at alle andre rundt oss begynte å produsere. Jeg vet ikke om det er jeg eller han som er årsaken, men føler ofte at vi er sammen bare fordi det er tungt å måtte starte på nytt. Vet ikke hva samboer føler, hva han EGENTLIG føler, fordi jeg mistenker at han ikke er fullstendig ærlig med meg ang slike ting når jeg prøver å ta det opp.

1. ønsker han en framtid med meg, eller kaster jeg bort tiden min?

2. Har han noen andre?

Anonymkode: 2f88d...ff5

[Margeritt]

Kvinne 45, mann 46

Han ønsket en pause i forholdet før påske. Var mye krangling når vi drakk, men eller var det rolig.  Jobber i samme firma. Må ikke sees daglig på jobb, siden vi jobber med forskjellige ting, men han oppsøker meg for å prate minst en gang hver dag på jobb. Vi står også fortsatt som i et forhold på Facebook. Jeg har ikke ønsket å forandre det, og kanskje han bare har glemt det (eller kanskje ikke han ønsker å forandre det heller, jeg vet ikke) Har lite kontakt utenom jobb. Jeg elsker han fortatt. Vil han komme tilbake?

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (3 minutter siden):

Dette handler ikke om deg men om henne og jeg trenger å få deg til å forstå dette. For hvis du skal få rundt og tro at det er deg det er noe galt med  så vil det ta alt for mye av gnisten din - og det vil vi ikke ha noe av for do som er et så bra menneske fortjener å blomstre. 

Det er ikke noe du har gjort men hun har noe i mot deg fordi du trigger noe i henne. Du representerer noe som gjør henne usikker, enten er du for Pen, for flink, for klok. Eller det kan være du trigger henne fordi du minner henne om noen. Jeg får ikke helt tak i hva det er hos henne men jeg får tak i din usikkerhet og hvordan dette tynger deg ned. Hold avstand til henne, minst mulig kommunikasjon. Har du snakket med en leder om dette? Om du ikke ønsker det så kan jeg berolige deg med at du vil finne ny jobb om ikke altfor lenge men det skal ikke være slik at du må slutte grunnet en annen person. 

Dersom du velger bli værende: lederen på banen, hold avstand, ta evt en prat med henne - men vær forberedt på motstand. Se henne som sårbar, redd og med sine triggere. Ikke se på henne som farlig eller stygg. Om du virkelig ønsker forandring, så begynn å behandle henne med kjærlighet. Det er krevende det men en måte å snu situasjonen på. 

Lykke til. Alt godt ❤️

Hei tusen takk. Det var godt å lese, da jeg ikke har så mange å snakke med om det. Hun er sint og redd og stresset og aggressiv og manipulerende. Hun er veldig sint på meg uten at jeg egentlig vet hva det stammer fra, og hun snakker minst mulig med meg, noe som egentlig er greit. Jeg er nok litt som deg og merker mer enn hun vet. Jeg har adhd og hun bruker det mot meg så godt hun kan. Aller helst er det som om at hun ikke vil jeg skal lykkes. Min leder greier ikke å hjelpe meg med det, jeg har spurt, men han ser en annen vei. Så jeg tror ikke han er intressert i å utfordre henne på å jobbe med å slutte å hakke, kjefte osv. Det er rene huskestuen hver uke. 🤷🙈 Takk. 

Anonymkode: d18a0...19c

[AnonymBruker]

Hei, takk for at du stiller deg til rådighet for andre og bruker av din tid. Jeg er en kvinne på 47 år som opplevde et stort svik for noen år siden med utroskap og brudd med mannen min. Har ny kjæreste nå som er en helt annen mennesketype. Gir meg noen ganger en tvil, selv om vi har det veldig fint sammen og jeg føler meg elsket. Et lite tillitsbrudd skjedde mellom oss da vi begynte å treffe hverandre, noe han la seg flat for og beklaget. Han gir meg  mye kjærlighet, bekreftelser og godhet. Men, er han en jeg bør holde på, satse på videre? Kan jeg stole på han? Vet jo jeg er brent fra tidligere forhold og ikke vil oppleve det igjen. Takk❤❤

Anonymkode: c9f1c...ca2

[Ariadne#]

Hei, kjære deg ❤️

dame på 43 år. Voksenlivet har vært tøft fram til nå, men føler ting detter på plass nå. Jeg lurer på om forholdet jeg er i nå er like bra for meg som jeg føler? Er det rett å satse alt på det, sånn jeg tenker? Får du inn noe ang. Jobb? Sykepleier som snart knekker under presset..  Lurer også veldig på om ting ordner seg for min eldste datter som strever med livet sitt. Dette ble mye, men tusen takk på forhånd for svar 🙏❤️

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (48 minutter siden):

At du får opp disse reelsene om avoidant og anxious attachment kan du ta som bekreftelse på det jeg skrev. Jeg tenkte også, da jeg svarte I den andre tråden, at du har en litt engstelig tilknytning men tror ikke jeg skrev det. Nå bekreftet du det for meg 😊

Du spør om å flytte sammen og jeg kjenner ja men her må du være klok. Du vet nå at han har en unnvikende tilknytning, da vil det være helt naturlig for ham å være unnvikende og bli redd. Alt som har med forpliktelse å gjøre er skummelt for det kan føre til avvisning og det å bli forlatt, noe som er hans største frykt i bunn og grunn. Så vær forsiktig med hvordan du presenterer dette. 

Å finne en bolig dere begge liker vil ikke være et problem. En dag er dere på visning og det stemmer med ett for begge. La den bekymringen gå for den er ikke reell. 

Så spør du om han vil endre seg. Ja hvis han går med på å jobbe med det. Har dere snakket om hvilken tilknytningsstil dere begge har? Det er forresten vanlig at en som i utg pkt er trygg kan bli noe engstelig når man er i møte med en unnvikende person. Jeg tror I utg pkt du er tryggere enn du er sammen med han og det kan være frustrerende. Men han får angsten frem i deg dessverre men slik er det å være med en unnvikende. Jeg tenker dette er noe dere må snakke om og jeg set at dette kan bli veldig bra dersom dere begge Er villige til å jobbe med det. Særlig han må ta tak i det han har med seg fra barndom og som gjør at han lukker litt av og ikke møter deg så godt som du trenger når du er sårbar. Han elsker sårbarheten din men den skremmer han også, for det betyr at han også må være sårbar og det er veldig skummelt for han. 

Jeg tror ikke dere kommer utenom en god samtale rundt dette og sett ord på hva de forskjellige tilknytningsstilene deres gjør med hverandre. Jeg ser det er all grunn til håp her så hold det høyt. 

Alt godt ❤️

Tusen hjertelig takk for langt og fint svar, med mange gode råd❤️ Setter stor pris på hjelpen din! Han har lyst å jobbe med åpne opp, og han har lyst å jobbe med forholdet (hans ord), men jeg tror ikke han vet hvordan, så her må nok jeg prøve å vise litt vei, på en forsiktig måte.  Vi har ikke snakket om tillnytningsstiler, men vi har såvidt snakket litt om ulike kjærlighetsspråk, noe han ikke kjente til fra før. Godt tips å ta opp dette med tilknytningsstiler også, det skal jeg prøve når det rette øyeblikket dukker opp. Jeg skjønner at jeg må gå forsiktig fram, og vi må nok ha mange av disse samtalene, hvor vi lirker litt mer for hver gang😊

Når jeg skrev at jeg var usikker på om vi kom til å finne rette boligen som begge vil ønske, så mente jeg helst område, og ikke selve boligen egentlig. Eller kanskje begge deler, men det er er området jeg stusser på, utfra hva han hittil har nevnt. Helt i andre enden av byen enn jeg ønsker. Men dette får vi ta når den tid kommer, som du sier😊 Det blir nok uansett flere år til.

Du har rett i at jeg er mer trygg i utgangspunktet enn jeg er i dette forholdet. I mitt forrige forhold visste jeg alltid hvor jeg hadde kjæresten (eksen), jeg var 100% overbevist om at han elsket meg. Den følelsen har jeg ikke helt i dette forholdet enda, men håper den kommer.

Tusen hjertelig takk for god hjelp, Oppreist❤️

Anonymkode: 79b80...d4f

[Melissa30]

Oppreist skrev (7 timer siden):

Da oppretter jeg en ny tråd. Les mine retningslinjer her,  FØR DU SPØR:

* 💡Det kan være krevende å koble seg på mennesker jeg ikke har rett overfor meg. Vennligst gi meg noe info om deg selv/situasjonen. Trenger I det minste kjønn, alder... Og jeg trenger IKKE stjernetegnet ditt, da jeg ikke interesserer meg for/tror på astrologi. Dersom du feks bare spør "hva skjer i morgen" eller "liker hun meg?", så velger jeg å ikke svare. Jeg trenger noe mer info. Bruk din egen magefølelse ift hvor mye du ønsker dele. 

* ⛔ Spørsmål eller kommentarer som er utenfor det jeg er komfortabel med, blir ikke besvart. 

* ❓ Jeg kommer IKKE til å bruke tid på oppfølgingsspørsmål med mindre noe er svært uklart for deg og jeg ser at klargjøring er nødvendig. Vennligst spør om det du lurer på i ditt innlegg, innenfor rimelighetens grenser. Max 3 spørsmål ! Stiller du flere, velger jeg ut hvilke 3 jeg ønsker svare på. 

* ☝️Hva kan du IKKE spørre om? Graviditet, sykdom, død, juridiske saker, vinnertall i Lotto o.l, noe som har som formål å skade et annet menneske. 

* ❤️ Jeg bruker mye tid og krefter på dette. Forventer derfor en tilbakemelding av deg på om jeg treffer noe hos deg. Det holder med et hjerte eller en tommel opp, altså, da vet jeg at det falt i god jord. Når du svarer, kopier gjerne inn svaret mitt i meldingen, slik at jeg vet hvilken situasjon det er jeg får tilbakemelding om (så slipper jeg lete etter tallkoder for å se hvem som responderte) 

* 😉 IKKE mas på meg, jeg svarer når jeg kan og vil. 

*🥴 Jeg kan ta feil! Vis forståelse. 

* 🫴 IKKE styr livet ditt etter det svaret du får. Jeg vil ikke holdes ansvarlig dersom utfallet ikke blir slik jeg antok. Husk at vi er ansvarlige for eget liv og kan i stor grad påvirke (rote til) utfallet selv. 

* ✉️ Vennligst ikke send meg pm med spørsmål. Disse besvares ikke. Jeg har mer enn nok med å jobbe med her. 

 

🔍Lurer du på hvordan jeg jobber og hvem jeg er? Et helt vanlig menneske. Kvinne eller mann betyr ikke noe. Jeg opplever at jeg har blitt gitt en gave fra Gud som jeg bruker for å hjelpe og veilede andre. Det er en svært krevende gave å ha, vennligst ha respekt for det. Og jeg tar feil mange ganger. Bær over med meg. Jeg bruker aldri tarot, andre kort, pendler, osv. Er ikke interessert i astrologi. 

Jeg blir gitt bilder, "ser" ting, fornemmer og føler på ting. Noen ganger er alt veldig klart, andre ganger er det litt vagt. Da pleier jeg si fra. Har en ekstrem intuisjon, innlevelse og har dyp respekt for mennesker. 

Jeg gjør dette ene og alene for å hjelpe da jeg er nokså trygg på min gave og har fått den for å bruke den. 

 

Vil det bli bryllup i år?😊

[AnonymBruker]

Jeg lurer rett og slett om du ser noe angående bosituasjonen min. 

Jeg er en kvinne på 50 år, for få år siden nærmest rømte jeg ut av et voldelig forhold og sliter veldig etter det. Jeg virkelig hater stedet jeg bor på nå, men vet ikke om det er meg som er problemet («nissen på lasset») eller om jeg kan få det bedre et annet sted. Det føles som jeg har gitt opp håpet om å finne et sted å bo som føles trygt. 
 

Alle gode råd og innspill er svært velkomne.

🍀

Anonymkode: 0f7c7...88f

[Oppreist]

Belsebubba skrev (4 timer siden):

Jeg har et nabopar som jeg lurer på om du kan se om blir boende lenge eller om de kommer til å flytte? Jeg har prøvd å hilse på de, men særlig hun, ser helst en annen vei når jeg møter henne. De breier seg, tar seg veldig tilrette og det føles veldig innvaderende sel om det er et gjerde mellom eiendommene. De kan spille høy musikk men gjør jeg det samme eskalerer det bare. Nå har de valgt å flytte uteplassen sin nærmest mulig min terasse selv om det ikke er naturlig at den der da huset deres ligger lenger unna. Orker snart ikke å være ute 🤷‍♀️.

Hjelp! 😩

K49

Dette var leit å høre om og dessverre er det en del slike mennesker rundt oss. Jeg tror dessverre disse gjør det helt bevisst for å irritere. Det er dessverre ikke så mye oppløftende jeg har å komme med her, da jeg ikke kjenner på noe som inkluderer flytting med det første. Det kan selvsagt likevel skje! Og det må vi håpe på. Men slik som dette skal det jo ikke være. Hvis dette er et borettslag så går det an å ta det videre til et styre. Det skal ikke være slik at du kjenner det er belastende å være ute på sin egen tomt. Hadde du våget ta det opp med dem? Jeg tror ikke de blir værende i årevis, bare så det er sagt, for jeg ser huset tømmes og møbler tas ut., men det skjer ikke på en god stund. Jeg kan ikke annet enn å ønske deg lykke til og alt godt - og ikke nøl med å ta det videre dersom det fortsetter å være uholdbart. Alt godt til deg!