Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Belsebubba]

Hei! Har vært singel et par år og lurer på om det snart dukker opp en mann jeg vil gå inn i et forhold med snart? Hadde vært hyggelig å være stormende forelsket igjen ☺️ Hvor og når og hvordan er han? Hvis det finnes noen som vil ha meg da 😅

K49

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 16.9.2024 den 0.04):

Hei  og takk for det! Nei i utgangspunktet gjør jeg ikke det, det er derfor det kan se ut som jeg hopper over spørsmål her. Jeg skriver det i HI - har dessverre erfaring med at enkelte spør igjen og igjen og igjen og det kommer litt i veien for nye som også ønsker svar. Derfor gjør jeg altså ikke det. Gjør noen unntak av og til, dersom jeg selv er enig i at noe må klargjøres eller besvares bedre. alt godt ❤️ 

 

Det forstår jeg ♥️

Anonymkode: 1a818...23f

[Fønixa]

Så spennende ☺️ Håper du kan hjelpe meg litt på veien❤️ Føler det var meningen jeg skulle se ditt innlegg, og er grunnen til jeg meldte meg inn på Kg.

Kvinne i 40 årene. Gift,barn og jobber ikke nå pga.helseutfordringer. Ekteskapet mitt går det dårlig med, hatt noen tøffe år med dødsfall, sorg og strev. Føler jeg har mistet gnisten i meg selv og bare eksisterer. Blir livet mitt bedre? Jeg elsket gå tur, være aktiv, utforske,reise før. Men nå får jeg liksom ikke til å prioritere meg selv. Har vurdert å skilles, flytte, osv. Men elsker han og håper han snart kan "se meg" igjen og ting blir bra. Og ikke gi opp. Men kanskje vi ikke er ment for hverandre? Hva om vi angrer og gjorde feil? Har lyst å sette sunne grenser, stå opp for meg selv og bli respektert/elsket igjen. Jeg var egentlig glad i livet før. Nå vet jeg ikke lenger hvem jeg er, hva jeg skal, burde, vil osv. Står rett og slett fast.

 

Endret 18. september av Fønixa

[AnonymBruker]

Om meg

Kvinne på 32 år har 3 barn. Flyttet ut som 16 åring å gått på skole og jobbet  siden. Oppveksten min besto av en del utrygghet å uromomenter. Tross med god mor (gjor så godt hun kunne)  å gode støttespillere, var det også en del feil i min oppvekst. Likevel har jeg skapt meg et trygt å behagelig liv.  Har egentlig levd livet mitt etter å bare passe inn å ikke turt å ta plass før fylte 30 år. Mistet min far for noen år siden å da løsnet en del ting. Sa opp gamle jobben å følte meg friere. 

Lurer på hva utsikten sier om fremtiden. 

Hva får du opp av meg ? Setter enormt pris på at det finnes en slik tråd. Tusen takk ❤️

Anonymkode: dbe28...a77

[Oppreist]

Er syk, derfor litt fraværende i tråden. Kommer tilbake ❤️

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (6 timer siden):

Er syk, derfor litt fraværende i tråden. Kommer tilbake ❤️

God bedring! Og ikke stress med oss. Det er viktig du tar vare på deg selv og den gode energien din ❤️

Anonymkode: 73fe5...513

[AnonymBruker]

Kvinne 30 år, godt ekteskap med kvinne 31. Ett barn. Har en utdanning jeg liker, men sliter med helsen. Vil jeg til slutt klare å finne en jobb jeg kan stå i? Og får vi de barna vi ønsker oss? ❤️

Anonymkode: 28567...6eb

[AnonymBruker]

Hei Oppreist😊 Jeg har spurt deg tidligere i tråden, og lurer på om du kan hjelpe med en liten ting til? Har kjæresten min generelt problemer med å uttrykke kjærlighet, omtanke og empati med ord? Er hans manglende evner på å uttrykke kjærlighet og empati et tegn på at han generelt ikke er så empatisk og ikke føler på så mye kjærlighet, eller har han både genuin empati, omtanke og kjærlighet for meg, som han bare ikke klarer å uttrykke med ord? Hver gang jeg forteller om noe jeg er lei meg for, eller forteller at jeg er i dårlig form o.l, så svarer han nemlig distansert, som om han aldri har lært hvordan man kommuniserer empati, forståelse og kjærlighet. Dette er vondt for meg, og er faktisk med på å revurdere om han er rett for meg. Hadde du kunnet se om du får opp noe om hans personlighet ang dette? Er han lei og frustrert over at jeg er mye dårlig? Eller hva tenker han? Dette er en av de store problemene vi har i forholdet, fra mitt ståsted, som jeg har brukt enormt mye energi og tankevirksomhet på😕

Anonymkode: 79b80...d4f

[AnonymBruker]

Hei.

Er i en livssituasjon der jeg må reise bort i lengre perioder pga helsen.

Har en katt som er viktig selskap i et ellers trist liv, og lurer på om jeg har mulighet til å beholde katten eller må omplassere den?

Takk🤗

Anonymkode: 7857f...3cc

[AnonymBruker]

Håper du er klar over at du betyr myr for mange, selv om dette bare er digitalt. Og at formen er tilbake!

Anonymkode: 73fe5...513

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 20.9.2024 den 11.45):

Er syk, derfor litt fraværende i tråden. Kommer tilbake ❤️

God bedring, håper formen er stigende 🩷

Anonymkode: 970d5...3a7

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 20.9.2024 den 11.45):

Er syk, derfor litt fraværende i tråden. Kommer tilbake ❤️

God bedring ❤️

Anonymkode: 4cb78...8e8

[AnonymBruker]

Spoiler

 

Spoiler

 

Hei oppreist, jeg lagde meg en bruker i håp om å finne svar på et merkelig problem jeg har, som jeg ikke finner hjelp til i psykologien. Jeg jobber som hjelper i helsevesenet, og kan her nyttegjøre meg av en evne jeg har til å kjenne andres følelser i egen kropp. Jeg forsøker å begrense de daglige menneskemøtene, slik at det ikke blir overveldende for meg å jobbe med det jeg gjør.

 

Problemet mitt er hjemme. Jeg lever sammen med en veldig fin og god mann, som dessverre har hatt en tøff barndom. Hans emosjonelle sår er mange, og han jobber iherdig med å ta innover seg sin egen traumehistorie, og har kommet langt. Problemet er at jeg har vært med på denne reisen i så stor grad at det har brent meg helt ut, nettopp fordi jeg føler alt som om det var mitt eget. Ingen av oss ønsker at min kropp skal suge til seg hans undertrykte følelser, men uansett hva jeg gjør så skjer det like fullt. Jeg våkner ca kl fire mange ganger i uka, med hans følelser i kroppen, til tross for at vi ikke deler rom.
 

Jeg er redd den eneste løsningen er å gå fra hverandre, i håp om at «forbindelsen» skal kuttes. Men jeg ønsker ikke det, jeg ønsker å kunne mestre eller kvitte meg med denne evnen, og få det bedre. Jeg har prøvd mye, men ser ikke ut til å lykkes. 
 

Har du noen råd til meg om hvor jeg skal gå for å finne ut av dette? Takker for svar, jeg er takknemlig for alle tilbakemeldinger.

Anonymkode: 30c16...ade

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 27.8.2024 den 17.24):

Tusen takk for gode ord 🙏

Vær ikke bekymret for noe. Dette kommer til å gå bra. Men det vil ta lenger tid enn du håpte på, slik du selv sier. Salg kommer men gi det tid og bli ikke redd. Jeg ser deg med barnebarn og familie og jeg kjenner på fred. Jeg blir ikke bekymret I dette og det skal ikke du være heller. Tid, tro og tålmodighet er nøkkelord her. 

Alt godt ønskes deg ❤️

Hei igjen Oppreist 🌸

Tusen takk for at du tok deg tid til meg. Jeg vil bare fortelle at du fikk helt rett. Jeg har nå solgt og prosessen med å flytte nærmere mine kjære kan begynne på alvor. Jeg følte stor fred når jeg leste svaret ditt, og engstelsen og uroen jeg følte forsvant.

Ønsker deg en velsignet høst - og takk igjen ❤️

Anonymkode: 85ca6...44a

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 18.23):

K46 her. 

Har mye bra i livet mitt, en god familie og ellers en livssituasjon jeg trives med. 

Hadde noen år med mye motgang, og har av og til lurt på om noen vil meg vondt. Det som er bra med situasjonen, er at tunge tider viste at både jeg og flere av mine nærmeste stod stødig i det og fremdeles beholdt et positivt livssyn. (Ble skuffet over andre, men bestemte meg bare for å heller fokusere og legge energien i å bevare de oppbyggende relasjonene.

Ser du noe på jobbfronten? Er det på tide å bytte beite? Og ser du noe på forholdsfronten?

Anonymkode: 73fe5...513

Ser at du av og til har lurt på om noen vil deg vondt, nærmest som en forbannelse - men du vet, som meg, at slik er det ikke. Mennesker får ulike mengder motgang og det er langt i fra rettferdig, og det har så definitivt ikke vært rettferdig overfor deg. Men hadde din beste venn taklet dette så godt som deg? hadde din søster eller bror taklet dette som deg? jeg kjenner at du er en veldig sterk kvinne, og du har blitt det nettopp grunnet motgang og du har fått det fordi du har klart takle det - som mange andre ikke ville klart. Gir det en mening? jeg strever litt med å ordlegge meg, for jeg tror ikke vi blir påført smerte, men jeg er av den oppfatning at ikke alle ville håndtert samme type smerte. Noen blir sterkere på sikt, andre går under. Du er i første kategori. 

Høres ut som du har tenkt veldig fornuftig om det du har vært gjennom. 

Så spør du om jobb og relasjoner. Når det gjelder jobb, så virker det som om du står litt på valg. Ikke sikkert det er et konkret tilbud eller mulighet pr nå, men i tankene dine så rives du litt mellom forskjellige retninger. Jeg tror du innerst inne vet hva som er rett og at du faktisk lengter etter noe "mer" og hvis det er hva hjertet sier, så følg det. Det kan være tiden for det nå - evt i 2025. 

Forhold - kjenner på en slags ensomhet her. Jeg får ikke tak i om du er i et forhold eller ikke, men hvis du er det, tror jeg du kan kjenne deg litt alene i det. Om du ikke er det, så håper og lengter du, av samme grunn. Uansett så kjennes det som om noe snur rundt våren - 25. Det er som om en blomst, som pr nå henger litt med hode, blir gitt livgivende vann og strekker seg, kvikner til og gløder igjen. Blomstrer. Det er hva jeg kjenner og ser for deg  og det er mye håp og mye du skal gå i forventning til nå fremover. Alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 16.9.2024 den 19.19):

K36 Oslo. 

Etter vi fikk barn (2 år) har det oppstått store gnisninger mellom meg og mannen min (M37). Vi er uenig om det meste og klarer ikke være rause eller omsorgsfulle med hverandre.

Vil det bli bedre? Finner vi tilbake til kjærligheten som egentlig er mellom oss? Vi er begge enig i at vi vil være sammen, men vi er ikke noe snille med hverandre.

Anonymkode: 6f90d...e36

Kjenner på et fastlåst mønster og mye stahet hos dere begge. En av dere mer enn den andre og det kjennes som om noe står i veien for tilgivelse. Ydmykheten er noe fraværende. Jeg vet ikke hva som har skjedd underveis, men at det har vært noe som har tæret på dere og skapt avstand? ja.  jeg tenker at det må forsoning til her og en av dere må våge å ydmyke seg og si noe om det - kunne du feks tatt initiativ til en helg borte fra hjemmet, feks på et spahotell e.l, noe dere liker, om det så er hyttetur, telttur, hva som helst, bare noe som er litt fredelig og hvor dere kan få snakket sammen. Ta første skritt for at dere skal kunne lege dette - og det må snakkes om, ikke ties i hjel. Dere går begge med spenninger og en del smerte som dere bærer på. Jeg har stor tro på at dere kan finne sammen igjen og jeg tror det vil skje, men ikke uten forsoning og en slik samtale. Ta det første skrittet. Lykke til - alt godt. 

[Oppreist]

Trillylilly skrev (På 17.9.2024 den 10.51):

K 44 år. Ufør. Gift. Barn. Hunder

1. Familiær konflikt

2. Bosted, varig eller endring

3. Frivillig arbeid

Jeg forstår det som om dette er de punktene du ønsker jeg skal koble meg på? Du gir meg bittelitt lite å gå på, men jeg skal prøve. 

1.Familiær konflikt er pågående. Usikker på om dette kan ha med arv å gjøre, i alle fall kjennes det som om økonomi kommer opp - mulig som en bi-konflikt. Kjennes også som om det er noe veldig sårt her mellom familiemedlemmer som tidligere sto veldig nært. Søsken kanskje evt barn vs foreldre. Noe ties i hjel og noe har vært kranglet om. Det oppleves som noe bitterhet her. Er det advokat i bildet eller en tredjeperson som har forsøkt mekle/hjelpe til på noe vis? oppleves som om en utenfra har tatt affære, uten veldig hell, men det har fått noen til å åpne øynene sine. Veldig usikker på hva dette handler om, jeg er ikke sikker på det jeg skriver om arv - men det er hvertfall noe der noen står mot hverandre og slik har det ikke alltid vært. 

Jeg ser en slags konfrontasjon komme - der det kan gå begge veier. Du oppleves litt redd i dette, redd for at noe skal bli ødelagt for alltid. det tror jeg ikke skjer, men jeg tenker det er lurt å kjenne etter hvem du vil være i dette. raus og forsonende eller en som blir sint og bitter. 

2. Der du bor nå er ikke ditt varige sted. det ligger an til en endring her, ikke nå - men litt frem i tid. 

3. Frvillig arbeid - kjennes som dette er noe du brenner for men ikke helt får til å prioritere. kjennes også som det er noe du ønsker drive med og som du vet du har evner/gave til å holde på med, særlig i form av å møte andre mennesker. jeg tror du skal prøve få til dette litt mer, da det vil være tilfredsstillende for deg og din utvikling , rent menneskelig sett, å gjøre dette. 

alt godt. 

[Oppreist]

Belsebubba skrev (På 17.9.2024 den 14.04):

Hei! Har vært singel et par år og lurer på om det snart dukker opp en mann jeg vil gå inn i et forhold med snart? Hadde vært hyggelig å være stormende forelsket igjen ☺️ Hvor og når og hvordan er han? Hvis det finnes noen som vil ha meg da 😅

K49

Jeg får opp at 2025 blir ditt år. Føles som du møter en du vil oppleve som en sjelevenn, en som du connecter med veldig raskt. Det er aldri uproblematisk, for du vil også lære mye om deg selv i den relasjonen og det vil gjøre deg til en bedre versjon av deg selv, men så vil du også kjenne at dette er det rette - du vil vite det. Så når du sier "snart", så nei, ikke dette året - men det går fort likevel. begynn å forvent at det dukker opp en flott fyr neste år- som du altså vil kjenne er rett for deg. Jeg ser at du vil legge merke til klesstilen hans, den vil du like og trekkes mot, mer enn du har vært tidligere - du vil legge merke til den. Han er ellers godt utdannet, snill og har barn. Jeg har veldig tro for dette for deg - og du skal gå med håpet høyt. I mellomtiden, forbered deg på at han kommer . alt godt. 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (8 timer siden):

Kjenner på et fastlåst mønster og mye stahet hos dere begge. En av dere mer enn den andre og det kjennes som om noe står i veien for tilgivelse. Ydmykheten er noe fraværende. Jeg vet ikke hva som har skjedd underveis, men at det har vært noe som har tæret på dere og skapt avstand? ja.  jeg tenker at det må forsoning til her og en av dere må våge å ydmyke seg og si noe om det - kunne du feks tatt initiativ til en helg borte fra hjemmet, feks på et spahotell e.l, noe dere liker, om det så er hyttetur, telttur, hva som helst, bare noe som er litt fredelig og hvor dere kan få snakket sammen. Ta første skritt for at dere skal kunne lege dette - og det må snakkes om, ikke ties i hjel. Dere går begge med spenninger og en del smerte som dere bærer på. Jeg har stor tro på at dere kan finne sammen igjen og jeg tror det vil skje, men ikke uten forsoning og en slik samtale. Ta det første skrittet. Lykke til - alt godt. 

Tusen takk for gode ord! ❤️ Du har helt rett i at det ligger mye under overflaten som må snakkes ut om!

Anonymkode: 6f90d...e36

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (15 timer siden):

Jeg forstår det som om dette er de punktene du ønsker jeg skal koble meg på? Du gir meg bittelitt lite å gå på, men jeg skal prøve. 

1.Familiær konflikt er pågående. Usikker på om dette kan ha med arv å gjøre, i alle fall kjennes det som om økonomi kommer opp - mulig som en bi-konflikt. Kjennes også som om det er noe veldig sårt her mellom familiemedlemmer som tidligere sto veldig nært. Søsken kanskje evt barn vs foreldre. Noe ties i hjel og noe har vært kranglet om. Det oppleves som noe bitterhet her. Er det advokat i bildet eller en tredjeperson som har forsøkt mekle/hjelpe til på noe vis? oppleves som om en utenfra har tatt affære, uten veldig hell, men det har fått noen til å åpne øynene sine. Veldig usikker på hva dette handler om, jeg er ikke sikker på det jeg skriver om arv - men det er hvertfall noe der noen står mot hverandre og slik har det ikke alltid vært. 

Jeg ser en slags konfrontasjon komme - der det kan gå begge veier. Du oppleves litt redd i dette, redd for at noe skal bli ødelagt for alltid. det tror jeg ikke skjer, men jeg tenker det er lurt å kjenne etter hvem du vil være i dette. raus og forsonende eller en som blir sint og bitter. 

2. Der du bor nå er ikke ditt varige sted. det ligger an til en endring her, ikke nå - men litt frem i tid. 

3. Frvillig arbeid - kjennes som dette er noe du brenner for men ikke helt får til å prioritere. kjennes også som det er noe du ønsker drive med og som du vet du har evner/gave til å holde på med, særlig i form av å møte andre mennesker. jeg tror du skal prøve få til dette litt mer, da det vil være tilfredsstillende for deg og din utvikling , rent menneskelig sett, å gjøre dette. 

alt godt. 

Oiii, her traff du veldig🙃❤️

Anonymkode: 5fcc8...943