Spør - og jeg vil prøve å veilede/lese situasjonen ❤️

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 11.18):

Hei igjen,

Jeg har vært gift i mange år og ekteskapet går i rykk og napp, naturligvis. Av og til funderer jeg på om jeg burde gått videre eller om vi skal gå alderdommen i møte sammen. 
For fremtiden så har jeg en litt uvanlig drøm, og spørsmålet er vel egentlig om jeg klarer å få den oppfylt eller om det bare blir en drøm.

Tusen takk for svar💜💜💜

Anonymkode: 2ed67...27d

Dere har potensiale til å klare alderdommen sammen, det er helt sikkert, så om du ønsker å gå, så tror jeg det er av kjedsomhet eller til dels noe mistrivsel innimellom men jeg får ikke opp de store konfliktene eller utfordringene her. Jeg tror dere har et stabilt og godt forhold, mange år til tross. Det kjennes som om dere har en grunnleggende kjærlighet for hverandre. 

Drømmen du har tenker jeg du skal prøve å realisere. Noen drømmer skal man realisere og jeg tror dette er en av dem. jeg er ikke helt sikker på at du lykkes 100% men har en god følelse. 

Ønsker deg alt godt. 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 12.9.2024 den 17.31):

Hei🧡 Vil du lese meg?

 jeg føler jeg er full av stagnasjoner men vet ikke hvor jeg skal ta tak for å komme videre. Jeg er dønn sliten i sjela.

Takk🧡

Enka

Anonymkode: 43623...4f2

Vondt å være sliten i sjelen. Kjennes som om du har plaster over hele hjertet ditt og jeg vet ikke hvorfor. Opplevd mange skuffelser og stått i noe over tid som har tæret på deg? jeg skulle ønske, om du ikke har det, at du finner en å snakke med jevnlig. Om psykolog blir for dyrt, så kanskje en prest, sosionom, terapeut av noe slag, for du trenger sortere alle disse tingene du bærer på og som gjør deg så sliten. Føles som du kan bære på en slags livssorg? Du trenger også å leges på dypet, for det oppleves som om du har noen mørke hull i hjertet ditt, som om noen eller noe har skikkelig skadet deg. Mulig jeg bommer her nå, men jeg sier det jeg kjenner på. 

Hva er dine inetresser? tror det er viktig at du prøver dyrke noe av det nå. er du gla i musikk ja så spill musikk. er du gla i å trene, så tren. gla i å strikke, så strikk. jeg tror du trenger flytte fokus, men først og fremst trenger du hjelp til å sortere - så let etter den personen du kan få hjelp og støtte av, dersom du enda ikke har funnet vedkommende. og begynn der. lykke til og alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (På 11.9.2024 den 18.42):

Jeg har fulgt med og lest dine lesninger og tilbakemeldingene du har fått. 
Jeg er imponert over hvor godt du tar de inn! 
 
Jeg prøver meg frempå  og spør om du har tid til å lese meg også ❤️ 

Jeg er en skilt dame som nærmer meg 60 . 
Jeg er i full jobb og trives godt etter mange år på samme arbplass. 
Jeg har voksne barn , og et par barnebarn.  
Etter mange krevende år som skilt omsorgsperson så bor jeg omsider alene. 
Det trives jeg forsåvidt med, men jeg hadde vel ikke ventet at jeg skulle være singel når jeg nærmet meg pensjonsalderen? 
Jeg har prøvd meg frem gjennom flere år i denne datingverden .  
Hatt et par forhold, men begge gangene endte det opp med at jeg ga mere enn jeg fikk. 
Nå har jeg omtrent gitt opp og slått meg til ro. 
Derimot så har jeg på et vis tenkt at jeg ikke passer sammen med noen fordi jeg har vanskelig for å like og stole på de. 
Jeg har blitt selvstendig og står opp mye mere for meg sjøl nå enn tidligere i livet .  
Det jeg lurer på er rett og slett om jeg har blitt uattraktiv og skremmer menn bort fordi jeg er redd for å bli skuffet ? 
Jeg er vel mere kresen og markedet er fullt av slitne , eldre menn ?  
 

Sender deg alle gode tanker ❤️

Anonymkode: 84208...55a

Det er aldri for sent å forelske seg og å finne kjærligheten på ny - og selv om du har blitt skuffet før, så betyr det ikke at det skjer igjen. ja du er en giver og har vært litt uheldig med dem du har møtt på - men kjærligheten er for deg. du nevner datingverden og mange slitne eldre menn. jeg tror faktisk ikke du finner en eldre mann, men en yngre. og hvem sier at det ikke er ok? og du er ikke utgått på dato, hvis det var det du trodde  prøv igjen, ikke gi deg og ikke la kjipe tanker holde deg nede. på hesten igjen - for det er det verdt, den dagen du sitter der med en fin fyr som gir like mye som han får - og kanskje mer. han finnes. det er mye som er bra i livet ditt men du savner en å være med. han kommer. og om du skremmer dem vekk? nei, du skremmer deg selv vekk. ja du kan dytte noen menn vekk fordi du er redd og nesten overbevist om at du blir skuffet, så da dytter du dem bort - men det du egentlig gjør er å dytte bort deg selv. og slik kan du ikke fortsette for da kan potensielt miste han jeg nå snakker om og som er der ute og venter på deg. kanskje trenger du noen å snakke med, for å lege de sårene du har med deg?

men kom igjen, ikke gi deg. det kommer. 

alt  godt ❤️ 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (10 timer siden):

Et samlivsbrudd er alltid tøft , selv når det er ønsket fra en selv. Det tar tid å reise seg igjen og du kjenner på dette nå . Halvannet år er ikke så lenge i den store sammenheng, men du er på vei mot et nytt og bedre liv, selv om det ikke kjennes slik nå. Kanskje du kan klare å stå opp hver morgen med forventning til hva denne dagen vil bringe? for du skjønner det at en dag, rett rundt hjørnet, vil det skje noe du har lengtet etter. Noe som vil gjøre at du kjenner deg gladere igjen. Jeg klarer pr nå ikke få fatt i om det er et menneske - altså en ny relasjon(forhold) eller om det har noe med karriere/jobb å gjøre, men jeg senser at det er enten eller. Noe du har ventet på eller håpt på - det kommer. Og jeg tror du vil få noen indikasjoner på dette før jul. 

Det er lyspunkter hele tiden. Let etter dem. og det kommer flere - hold fast på den troen. alt godt ❤️ 

Tusen takk for svar. ❤️ Vi er ikke enige om hvem som skal få beholde felles bolig, jeg bor i den nå. Så jeg håper det er det jeg vil få svar på snart. 😊

Anonymkode: 44304...880

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (13 timer siden):

Du er ikke hans andrevalg men jeg kan forstå hvorfor du opplever det slik. Men slå det fra deg...og jeg skal fortelle deg hvorfor. Ja, han var interessert i hun andre, ja, han prøvde og håpet - men det ble ikke noe av. Han ser henne fortsatt og kan fortsatt synes hun er flott, men følelsene er ikke der som før. Han innså da han møtte deg, at det fantes noe enda bedre for han - deg. Du er en bedre match og han er ærlig når han sier han vil være med deg og elsker deg. 

Hun er ikke interessert og jeg får heller ikke opp at hun har vært det. Jeg tror ikke det har vært noe intimt mellom dem, men noe flørting - uten hensikt fra hennes side. Og når han skjønte tegningen, ga han seg og lot henne være. Ikke bekymre deg, jeg kjenner ikke på at han skjuler noe for deg eller at det er grunn til sjalusi her. Du er IKKE et andrevalg men hans førstevalg, ok? jeg skulle ønske du klarte tro på det, men igjen, jeg forstår hva du sier. Jeg tror du skal prøve jobbe litt med selvbildet ditt, som ofte kan være litt preget av tidligere skuffelser og ting du har opplevd, men det er tiden for å reise seg, være stolt over den du er og har blitt - og vær stolt over at han valgte deg og tro han på at han har innsett at hun ikke var noe for han, når alt kom til alt. det har endret seg, han innser at han fant noe så mye bedre. Jeg vet ikke om dette hjalp men det var det jeg fikk opp nå. alt godt ❤️ 

Tusen tusen takk❤️ Dette hjalp mye mer enn du tror❤️ Det var dette som skulle til for at jeg skal klare å legge dette fra meg, så hjertelig takk! Du skjønner, han er ikke så flink til å uttrykke kjærlighet med ord, og han var heller ikke noe flink til å berolige meg den ene gangen jeg tok opp dette (på en veldig fin og forsikring måte). Da svarte han bare at «hun er en flott dame, men jeg vet jo ikke om det kunne blitt bra eller ei sammen med henne, for det fikk vi jo aldri testet ut.» Dette syns jeg var et sånt klønete svar, og også klønete av han å ikke bruke anledningen til å si at han er så glad for at vi to har funnet sammen, at han er så glad i meg og føler vi har det så godt sammen. Et eller annet sånt, men sånt sier han aldri. Eller jo, han sier «glad i deg», men mer på en sånn måte man sier til familiemedlemmer og nære venner😄 Han har heller aldri sagt «jeg elsker deg», selv etter et år sammen. Jeg har heller ikke sagt det, men jeg har nok ventet litt på å bli sikker på hans følelser, siden jeg til stadighet lurer litt på det, siden han er litt dårlig på å uttrykke det, og litt dårlig på de nære samtalene osv. Jeg vet han er glad i meg, og glad for at vi er sammen, men det har vært mye usikkerhet rundt det hele fra min side, i forhold til hans følelser. Ved din hjelp her i tråden, og det du ser, kan jeg nå stole mer på hvor jeg har han❤️ Du føler ekte kjærlighet mellom oss, du følte at han har en unnvikende tilknytningsstil, noe som stemmer. Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal nærme meg emosjonelt, for han sa senest i dag, litt i en bisetning på grunn av noe vi snakket om, at han ikke jobber med seg selv. Det kom fram fordi jeg mente alle bør jobbe med seg selv, og stadig være i utvikling, etterhvert som man lærer mer om livet og om seg selv, at man aldri blir utlært på disse tingene. Det bekymrer meg at han sa at han aldri jobber med seg selv på den måten. Det er nok derfor veldig vanskelig å få ham til å åpne seg, sånn som jeg så inderlig ønsker at han skal gjøre. Jeg skulle også ønske at han kunne være åpen for å lære litt om nær kommunikasjon, både hvordan dele, men også hvordan validere mine følelser og tanker som jeg deler. Der har vi en stor jobb å gjøre, men jeg lurer veldig på om det er mulig å komme dit, hvis han ikke skjønner selv hvor viktig dette er å jobbe med. Om du, eller noen andre her, har noen gode tips og råd til meg angående dette, tar jeg gledelig imot❤️

Hjertelig takk for all den gode hjelpen, Oppreist❤️ Du er helt nydelig som gir så masse av deg selv i disse trådene! Og evnene dine er fantastiske!! ❤️

Anonymkode: 79b80...d4f

[AnonymBruker]

Hei, og takk for at du ønsker å hjelpe! Det betyr mye, især for oss som er på søken. 

 

Jeg er en kvinne, 37 og ønsker egentlig bare å vite at det blir bedre.

 

Det siste året, har jeg blitt forsøkt voldtatt, diagnosert med ptsd, anmeldt og hatt rettsak om overgrepene som foregikk når jeg var barn, hatt rettsak om foreldreomsorg,  og hatt flere bistre kriger med en eks som ikke lar meg være i fred, selv om han har ny samboer og barn.

 

Jeg ønsker kjærlighet, flere barn og et liv med latter og trygghet. Kan du gi meg noen svar? 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 970d5...3a7

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 26.8.2024 den 15.18):

 

Da oppretter jeg en ny tråd. Les mine retningslinjer her,  FØR DU SPØR:

* 💡Det kan være krevende å koble seg på mennesker jeg ikke har rett overfor meg. Vennligst gi meg noe info om deg selv/situasjonen. Trenger I det minste kjønn, alder... Og jeg trenger IKKE stjernetegnet ditt, da jeg ikke interesserer meg for/tror på astrologi. Dersom du feks bare spør "hva skjer i morgen" eller "liker hun meg?", så velger jeg å ikke svare. Jeg trenger noe mer info. Bruk din egen magefølelse ift hvor mye du ønsker dele. 

* ⛔ Spørsmål eller kommentarer som er utenfor det jeg er komfortabel med, blir ikke besvart. 

* ❓ Jeg kommer IKKE til å bruke tid på oppfølgingsspørsmål med mindre noe er svært uklart for deg og jeg ser at klargjøring er nødvendig. Vennligst spør om det du lurer på i ditt innlegg, innenfor rimelighetens grenser. Max 3 spørsmål ! Stiller du flere, velger jeg ut hvilke 3 jeg ønsker svare på. 

* ☝️Hva kan du IKKE spørre om? Graviditet, sykdom, død, juridiske saker, vinnertall i Lotto o.l, noe som har som formål å skade et annet menneske. 

* ❤️ Jeg bruker mye tid og krefter på dette. Forventer derfor en tilbakemelding av deg på om jeg treffer noe hos deg. Det holder med et hjerte eller en tommel opp, altså, da vet jeg at det falt i god jord. Når du svarer, kopier gjerne inn svaret mitt i meldingen, slik at jeg vet hvilken situasjon det er jeg får tilbakemelding om (så slipper jeg lete etter tallkoder for å se hvem som responderte) 

* 😉 IKKE mas på meg, jeg svarer når jeg kan og vil. 

*🥴 Jeg kan ta feil! Vis forståelse. 

* 🫴 IKKE styr livet ditt etter det svaret du får. Jeg vil ikke holdes ansvarlig dersom utfallet ikke blir slik jeg antok. Husk at vi er ansvarlige for eget liv og kan i stor grad påvirke (rote til) utfallet selv. 

* ✉️ Vennligst ikke send meg pm med spørsmål. Disse besvares ikke. Jeg har mer enn nok med å jobbe med her. 

 

🔍Lurer du på hvordan jeg jobber og hvem jeg er? Et helt vanlig menneske. Kvinne eller mann betyr ikke noe. Jeg opplever at jeg har blitt gitt en gave fra Gud som jeg bruker for å hjelpe og veilede andre. Det er en svært krevende gave å ha, vennligst ha respekt for det. Og jeg tar feil mange ganger. Bær over med meg. Jeg bruker aldri tarot, andre kort, pendler, osv. Er ikke interessert i astrologi. 

Jeg blir gitt bilder, "ser" ting, fornemmer og føler på ting. Noen ganger er alt veldig klart, andre ganger er det litt vagt. Da pleier jeg si fra. Har en ekstrem intuisjon, innlevelse og har dyp respekt for mennesker. 

Jeg gjør dette ene og alene for å hjelpe da jeg er nokså trygg på min gave og har fått den for å bruke den. 

 

Takk for at du gjør dette! 

Jeg er 35 år gammel kvinne, med samboer og barn. Livet har vært godt, utfordrende og spennende de siste årene. Men jeg føler at "noe" holder meg tilbake. Nesten som en sabotasje. Eller er det innbilning? Vært mye syk, f.eks. Er det noe som foregår?

 

Takk dersom du finner tid til å svare ⭐️🌟

Anonymkode: e8d96...071

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (18 timer siden):

Jeg er usikker men det kjennes som om du ikke får levd livet "til fulle" i det forholdet du er i nå, som om du blir holdt litt tilbake, prøver kjenne etter her, føles som om jeg kjenner en slags sorg. Jeg klarer ikke helt få opp hva som har skjedd eller om dette handler om at du ikke kjenner du er din beste versjon av deg selv i dette forholdet, det er bare som om kommunikasjonen kunne vært bedre, at muligens din partner er noe selvsentrert? jeg ser ikke så mye mer enn dette, men kjenner på en slags utilfredshet og sorg hos deg. lurer også på om dere ikke er helt på nett når det gjelder intimitet? det ER vanskelig å bryte opp og du skal bruke tiden på å kjenne godt etter, men du sier til meg at du "egentlig burde" og da tenker jeg - hvor kommer de tankene fra? hva er det intuisjonen din forteller deg, siden du egentlig bør gå? du klarer dette, det kjennes skummelt, men livet tar ikke slutt fordi man evt bryter opp. for deg vil det bli et helt annet liv og en ny begynnelse. dette er ditt valg. kjenn etter. alt godt! 

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, Oppreist. Du treffer godt når du sier det er en slags sorg hos meg. Dette er en person jeg har delt mange år med, men jeg føler at vi ikke er en match når det gjelder kommunikasjon (som selvsagt er utrolig viktig, og kanskje spesielt viktig for meg). Jeg føler meg mye alene i forholdet, selv om jeg ikke er fysisk alene. Og tro meg, jeg har virkelig prøvd over lang tid å kommunisere til min partner hvordan jeg føler det.

For å gjøre situasjonen mer komplisert, så er det en annen jeg ikke klarer å slippe helt taket på, mentalt.  Jeg har aldri vært utro eller noe, men det er en person jeg har kjent i lang lang tid, som jeg virkelig lurer på hvordan jeg og ham kunne fungert sammen hvis vi hadde sjansen. Jeg og denne personen er veldig like, og jeg klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at det kanskje burde vært oss.  

Ser du / føler du noe angående dette, Oppreist? Tusen takk for hjelpen ❤️

Anonymkode: 51ab0...aa6

[Forundret..]

Oppreist skrev (20 timer siden):

Hei, det var en ny vri....  men nei, det kan jeg ikke - nettopp av den grunn at jeg ikke får nok å koble meg på - og av den grunn at jeg ikke helt ser hensikten, for dette har du allerede svar på  alt godt til deg. 

Ja, jeg tenkte det ville være forfriskende med en ny vri 😁

Det var tidligere liv jeg hadde i tankene, for det har jeg selv ikke kontroll på, jeg liker dog å påstå at jeg har kontroll på meg selv i dette liv 🤭. 

Ikke glem å klappe deg selv på ryggen, slappe av og lade opp. Du er verdifull! 

 

 

[Oppreist]

Forundret.. skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg tenkte det ville være forfriskende med en ny vri 😁

Det var tidligere liv jeg hadde i tankene, for det har jeg selv ikke kontroll på, jeg liker dog å påstå at jeg har kontroll på meg selv i dette liv 🤭. 

Ikke glem å klappe deg selv på ryggen, slappe av og lade opp. Du er verdifull! 

 

 

Aha! jeg forsto ikke at det var "tidligere liv" du siktet til. Du vet, eller kanskje ikke du vet og derfor sier jeg det, at jeg ikke tror på at vi har hatt et liv før dette - så uansett er jeg dessverre "feil person" for deg i dette  godt å høre du ellers har rimelig bra oversikt over dette livet  fortsett med det!  Og tusen takk for gode ord, det varmet ❤️ alt godt til deg! 

[AnonymBruker]

Hei Oppreist ♥️  k 35 Rogaland her.

Du tar ikke oppfølgingsspørsmål? 

Håper du har hatt en fin helg!

Anonymkode: 1a818...23f

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei Oppreist ♥️  k 35 Rogaland her.

Du tar ikke oppfølgingsspørsmål? 

Håper du har hatt en fin helg!

Anonymkode: 1a818...23f

Hei  og takk for det! Nei i utgangspunktet gjør jeg ikke det, det er derfor det kan se ut som jeg hopper over spørsmål her. Jeg skriver det i HI - har dessverre erfaring med at enkelte spør igjen og igjen og igjen og det kommer litt i veien for nye som også ønsker svar. Derfor gjør jeg altså ikke det. Gjør noen unntak av og til, dersom jeg selv er enig i at noe må klargjøres eller besvares bedre. alt godt ❤️ 

 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei, og takk for at du ønsker å hjelpe! Det betyr mye, især for oss som er på søken. 

 

Jeg er en kvinne, 37 og ønsker egentlig bare å vite at det blir bedre.

 

Det siste året, har jeg blitt forsøkt voldtatt, diagnosert med ptsd, anmeldt og hatt rettsak om overgrepene som foregikk når jeg var barn, hatt rettsak om foreldreomsorg,  og hatt flere bistre kriger med en eks som ikke lar meg være i fred, selv om han har ny samboer og barn.

 

Jeg ønsker kjærlighet, flere barn og et liv med latter og trygghet. Kan du gi meg noen svar? 

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 970d5...3a7

Kjenner på en maktesøshet og en slags utmattelse når jeg leser dette. Du har vært gjennom mye og midt i det jeg kjenner på, er det som om noe i meg også kjennes som en enorm styrke. DU har en enorm styrke i deg - og den skal du ta godt vare på, det er en gave. Du har ikke kastet inn håndkleet, men stått i det, vært så enormt modig og tøff. Hver eneste dag har vært en kamp for deg over tid og nå er du sliten. Det er det jeg kjenner på. Jeg håper forresten du får profesjonell hjelp og ikke går med ubehandlet ptsd og traumer. 

Livet ditt vil snu og det skal du tro på med hele ditt hjerte. Noen ganger har du lett for å tenke at "hvorfor skjer dette meg" eller "når skal det ta slutt"? Fordi du har styrken i deg og fordi ditt liv vil bli en veiviser for noen andre der fremme. Du ønsker deg et liv med latter og trygghet  og det kommer. Det kan jeg si deg, og du vil sakte men sikkert kjenne på at presset, alt kaoset ptsd gir deg, i form av tankekjør, dårlig konsentrasjon og hvordan du trigges av situasjoner, vil avta. Sakte men sikkert, men det er viktig at du får hjelp i dette. 

Jeg ser en mann, han er ganske høy, har brunt - mot mørkt hår, milde vennlige øyne og 3 dagers skjegg. Relativt slank. Jeg får en følelse av at han venter på at du skal bli klar. Jeg antar du kjenner han eller så er han en bekjent, litt mer perifer. Men det er hvertfall en som har blikket på deg - og han er en god mann. Om det ikke blir noe med han, så vil andre komme seilende og jeg får en fornemmelse av at du er ganske attraktiv og har lett for å få beilere. men vær forsiktig, du har en sårbarhet i deg nå som lett kan utnyttes og du ser ikke alltid så klart som du tror. du må kjenne etter med hjerte og mage når du møter en neste gang, som du syns er interessant. lytt til signalene kroppen gir deg, det er avgjørende. 

men ja, det vil bli bedre, ting vil roe seg, du vil falle til ro inni deg og livet ditt vil bli gladere. bare vit at ting tar tid, dette vil skje gradvis. sakte men sikkert. alt godt ❤️ 

[Oppreist]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for at du gjør dette! 

Jeg er 35 år gammel kvinne, med samboer og barn. Livet har vært godt, utfordrende og spennende de siste årene. Men jeg føler at "noe" holder meg tilbake. Nesten som en sabotasje. Eller er det innbilning? Vært mye syk, f.eks. Er det noe som foregår?

 

Takk dersom du finner tid til å svare ⭐️🌟

Anonymkode: e8d96...071

Når du spør om noe foregår, som i om dette er noe overnaturlig, spooky, noe eller noen i det åndelige som prøver sabotere for deg - så nei. Det er det ikke. Nå ville kanskje en annen person svart at joda, det foregår mye mellom himmel og jord som vi ikke vet om, og det er helt sant. Likevel kjenner jeg ikke på noe som helst uro ift deg her. kan det tenkes at du selv-saboterer litt, i form av tankene dine? som om du ikke helt "tillater" deg selv å ha det så godt som du beskriver, når livet er godt vel og merke? for så snakker du også om utfordringer, i form av sykdom - og det har vært mye av det. Jeg ser ikke på det som en form for sabotasje, det kan være mange naturlige grunner til sykdom, selv om man skulle gjerne vært foruten. har ikke noe godt svar her annet enn at jeg tror det kan være innbilt hos deg - eller at tankene dine kan rote det litt til for deg. Er du en overtenker/grubler?

uansett så vil jeg si til deg at du har mye godt i vente. jeg ser en blomstereng, og for meg betyr det at det er mye fint i vente som vil gi deg farge og glede i tilværelsen fremover. tro på det, og vent og se...alt godt ❤️ 

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (22 timer siden):

Tusen takk for gode ord ❤️ 

Kjenner på din bekymring, både for dette familiemedlemmet men også for situasjonen du og samboer står i. Det har vært svik og brutt tillit. Så fint at dere likevel ønsker å jobbe med dette og finne tilbake til hverandre. Er dere i terapi? hvis ikke anbefaler jeg dere å gjøre det, slik at dere kan ta skikkelig tak i ting og gå rett til kjernen av det som er smertefullt. Det krever mye å gjenopprette det som en gang var og kanskje skal du heller tenke på det som en ny start. Men for å komme dit må et kapittel lukkes, det kapittelet som heter svik, løgn, mistillit. Og dere er helt nødt til å sette dere ned og snakke gjennom alt det vonde, høre hverandre ut, og deretter velge å la dette ligge i ro i fortiden. For tar dere det med inn i morgendagen og et nytt kapittel, vil det alltid herje med dere. At du er i tvil forstår jeg, for mye er ødelagt. Men der det er vilje......og har dere den, da kommer dere gjennom, men begge må være bestemte på å gjennomføre dette. 

Jeg heier og tror dette kan gå, men pr nå føles det som om en av dere jobber mer med dette enn den andre. Hei på hverandre, snakk godt om hverandre og si at dette skal dere gjennom. 

Vær deg selv overfor familiemedlemmet og si at du er her for vedkommende. Kanskje spør om en kaffe en dag og komme i dialog. Du sier du senser andre mennesker og kan ta det inn, da vil du mest sannsynlig også vite/kjenne noe på hva du kan /bør gjøre her. Men gå feks på et besøk el ta en tlf, og kjenn litt etter da. Hvor leder magefølelsen din deg? du vil få svar. 

Ønsker deg alt godt ❤️ 

Tusen takk for svar Oppreist ❤️

 

Du treffer godt. Vet det innerst inne, at for å starte et nytt kapittel må vi lukke det gamle. Men veien er for vond til å gå. Vi har snakket igjen og igjen om ting, men kommer oss aldri til roten av det vonde. 
Jeg har hatt et ønske om terapi i mange år. Samboer har sagt seg villig, men samtidig så ønsker han det ikke. Tror han er redd, redd for å åpne seg, og redd for evt følelser fra meg og mulig oss begge som skal komme av etterspillet. Jeg kjenner også redsel på det. Redd for å snakke om ting. Jeg vet med meg selv at jeg har godtatt ting som går over min egen etiske grense og mine verdier for dette forholdet. Dersom vi skal snakke om alt det vonde så blir det også vonde følelser. 
Jeg har faktisk vært i tvil siste året om jeg ønsker og komme oss videre. 
Jeg har gått igjennom mye alene siste årene, og jeg kjenner at det har vært greit. Jeg føler meg ensom i forholdet. Og det er ikke en fin følelse. 
Samtidig har vi kommunisert bedre siste året. Vi har snakket og kommet litt på vei. 
Du treffer veldig godt på at du føler det er en av oss som jobber mer enn den andre. 
Det rare er at jeg tror det gjelder både meg og samboer. Jeg vet at jeg holder tilbake og er usikker. Og jeg tror samboer dessverre aldri vil klare å prate om ting på en ærlig måte, eller se seg selv i dette. 
Takk for innsikten Oppreist, det hjalp på å klarne tankene litt ❤️

 

Takk for råd angående familiemedlemmet. Jeg prøver meg frem. Og jeg har fortalt at jeg er her. Jeg tenker at både jeg, og alle vi andre må være forsiktige fremover.

Ønsker deg alt godt Oppreist ❤️

Anonymkode: c3aa3...0ef

[AnonymBruker]

K46 her. 

Har mye bra i livet mitt, en god familie og ellers en livssituasjon jeg trives med. 

Hadde noen år med mye motgang, og har av og til lurt på om noen vil meg vondt. Det som er bra med situasjonen, er at tunge tider viste at både jeg og flere av mine nærmeste stod stødig i det og fremdeles beholdt et positivt livssyn. (Ble skuffet over andre, men bestemte meg bare for å heller fokusere og legge energien i å bevare de oppbyggende relasjonene.

Ser du noe på jobbfronten? Er det på tide å bytte beite? Og ser du noe på forholdsfronten?

Anonymkode: 73fe5...513

[AnonymBruker]

K36 Oslo. 

Etter vi fikk barn (2 år) har det oppstått store gnisninger mellom meg og mannen min (M37). Vi er uenig om det meste og klarer ikke være rause eller omsorgsfulle med hverandre.

Vil det bli bedre? Finner vi tilbake til kjærligheten som egentlig er mellom oss? Vi er begge enig i at vi vil være sammen, men vi er ikke noe snille med hverandre.

Anonymkode: 6f90d...e36

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (22 timer siden):

Kjenner på en maktesøshet og en slags utmattelse når jeg leser dette. Du har vært gjennom mye og midt i det jeg kjenner på, er det som om noe i meg også kjennes som en enorm styrke. DU har en enorm styrke i deg - og den skal du ta godt vare på, det er en gave. Du har ikke kastet inn håndkleet, men stått i det, vært så enormt modig og tøff. Hver eneste dag har vært en kamp for deg over tid og nå er du sliten. Det er det jeg kjenner på. Jeg håper forresten du får profesjonell hjelp og ikke går med ubehandlet ptsd og traumer. 

Livet ditt vil snu og det skal du tro på med hele ditt hjerte. Noen ganger har du lett for å tenke at "hvorfor skjer dette meg" eller "når skal det ta slutt"? Fordi du har styrken i deg og fordi ditt liv vil bli en veiviser for noen andre der fremme. Du ønsker deg et liv med latter og trygghet  og det kommer. Det kan jeg si deg, og du vil sakte men sikkert kjenne på at presset, alt kaoset ptsd gir deg, i form av tankekjør, dårlig konsentrasjon og hvordan du trigges av situasjoner, vil avta. Sakte men sikkert, men det er viktig at du får hjelp i dette. 

Jeg ser en mann, han er ganske høy, har brunt - mot mørkt hår, milde vennlige øyne og 3 dagers skjegg. Relativt slank. Jeg får en følelse av at han venter på at du skal bli klar. Jeg antar du kjenner han eller så er han en bekjent, litt mer perifer. Men det er hvertfall en som har blikket på deg - og han er en god mann. Om det ikke blir noe med han, så vil andre komme seilende og jeg får en fornemmelse av at du er ganske attraktiv og har lett for å få beilere. men vær forsiktig, du har en sårbarhet i deg nå som lett kan utnyttes og du ser ikke alltid så klart som du tror. du må kjenne etter med hjerte og mage når du møter en neste gang, som du syns er interessant. lytt til signalene kroppen gir deg, det er avgjørende. 

men ja, det vil bli bedre, ting vil roe seg, du vil falle til ro inni deg og livet ditt vil bli gladere. bare vit at ting tar tid, dette vil skje gradvis. sakte men sikkert. alt godt ❤️ 

Du traff meg midt i hjertet med dette 🩷 tusen takk for dine svar og din tid!

 

Du har helt rett i det du kjenner, tankene om hvorfor skjer dette meg, skjer nok et par ganger i timen. For hvis jeg forstår deg rett, jeg er helt tom for energi. Jeg er ikke i jobb pga ptsd og utredning akkurat nå, men føler meg som jeg har gått i hi. Lav energi, treffer lite folk, sover når jeg kan.. Men det er kanskje riktig på dette tidspunktet? Håper du kan svare meg på dette også, men jeg er evig takknemmelig, jeg fikk mye ro med å lese det du har skrevet. Tusen takk, Oppreist 🩷

Anonymkode: 970d5...3a7

[AnonymBruker]

Oppreist skrev (På 15.9.2024 den 3.42):

Det er aldri for sent å forelske seg og å finne kjærligheten på ny - og selv om du har blitt skuffet før, så betyr det ikke at det skjer igjen. ja du er en giver og har vært litt uheldig med dem du har møtt på - men kjærligheten er for deg. du nevner datingverden og mange slitne eldre menn. jeg tror faktisk ikke du finner en eldre mann, men en yngre. og hvem sier at det ikke er ok? og du er ikke utgått på dato, hvis det var det du trodde  prøv igjen, ikke gi deg og ikke la kjipe tanker holde deg nede. på hesten igjen - for det er det verdt, den dagen du sitter der med en fin fyr som gir like mye som han får - og kanskje mer. han finnes. det er mye som er bra i livet ditt men du savner en å være med. han kommer. og om du skremmer dem vekk? nei, du skremmer deg selv vekk. ja du kan dytte noen menn vekk fordi du er redd og nesten overbevist om at du blir skuffet, så da dytter du dem bort - men det du egentlig gjør er å dytte bort deg selv. og slik kan du ikke fortsette for da kan potensielt miste han jeg nå snakker om og som er der ute og venter på deg. kanskje trenger du noen å snakke med, for å lege de sårene du har med deg?

men kom igjen, ikke gi deg. det kommer. 

alt  godt ❤️ 

Tusen takk for en fin lesning! 
Måtte tenke et par dager for å at det skulle få sette seg det du tilbakemelder. 
Du har nok rett i at jeg skyver lett fra meg de jeg ikke umiddelbart føler jeg kan ta sjansen på.  Det føles trygt å krype inn igjen i» hulen» når jeg har avvist de, enten frivillig eller ufrivillig. 
Jeg har faktisk for en tid tilbake gått i gruppeterapi for å bearbeide den totalbelastningen jeg var gjennom i mange år med å være aleneforelder til flere barn, noen med ekstra behov.
 Jeg lærte å ta bedre vare på meg selv og ikke gå i samme fellen som tidligere. 
Det har nok resultert i at jeg følte meg tryggere alene for en periode , men så har årene gått.  
Ja, tenk om jeg kunne møte på en kar som ikke er utgått på dato 😃. 
Jeg har jo erfaring med å være sammen med noen som er litt yngre enn meg, og det fungerer i grunn bedre enn en som er eldre enn meg .  
Men denne datingverden er ikke enkel. 
Hadde vært enklere om jeg traff noen i omgivelsene mine istedenfor . 
Det er en lettere setting . 
Takk igjen for  oppløftende ord, og jeg håper de går i oppfyllelse ❤️❤️

Anonymkode: 84208...55a

[Trillylilly]

K 44 år. Ufør. Gift. Barn. Hunder

1. Familiær konflikt

2. Bosted, varig eller endring

3. Frivillig arbeid